Venninne som dumpa meg da jeg ble gravid

[mangolassie]

Har en venninne som jeg ikke vet hvordan jeg skal forholde meg til om dagen.. 

Før har vi møttes ofte, gjerne i hvert fall en gang i uka, tatt noen øl eller funnet på noe sammen og snakka om livet, gitt hverandre råd osv. Noen ganger har jeg følt på at relasjonen har vært skjevt fordelt, med at hun tar mye plass og tåler lite motstand på sitt, men har latt det gå fordi hun ofte har støttet meg når jeg har trengt det.

I sommer ble jeg gravid, og siden det har hun bare blitt mer og mer fraværende. Vi begynte på samme skole, men der har vi ikke sett hverandre. Jeg har gang på gang tatt initiativ til å møtes, men hun har avlyst oftere og oftere. Før jul skulle vi møtes, og da ditchet hun meg flere ganger på rad samme dagene som vi hadde avtaler (jeg meldte og spurte "skal vi ses der og der om en halvtime da?" og fikk til svar noe som "å, nei, jeg har lagt andre planer isteden").

Nå er det et par måneder siden sist vi hadde kontakt, sist spurte jeg om vi snart skulle møtes og ta den kaffen, da sa hun at hun skulle ta kontakt når hun var over en forkjølelse, selv om jeg så på sosiale medier at hun var på skolen, på jobb og sosial med andre samme dag og helg. 

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Er egentlig skikkelig såra over at hun har omtrent kutta meg ut fra livet etter jeg ble gravid. Har kjent meg utrolig ensom i denne perioden og redd for framtida. Føler meg avvist og utfryst. 

Lurer på om jeg skal konfrontere henne, og i så fall hvor streng jeg skal være (bare tilgi det med en gang og late som før), ikke ta noe mer kontakt og la vennskapet bare ebbe ut?

Føder om bare et par uker nå og syns det er så trist at hun har kutta meg ut på den måten... Men vet ikke hvordan jeg skal takle det. Noen som kan bidra med råd eller tanker?

[AnonymBruker]

Kanskje hun er ufrivillig barnløs? For da er det ofte tungt når veninner blir gravide 

Anonymkode: 3fcad...5d9

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje hun er ufrivillig barnløs? For da er det ofte tungt når veninner blir gravide 

Anonymkode: 3fcad...5d9

Man oppfører seg uansett ikke sånn mot venner. 

Anonymkode: 6abcd...781

[mangolassie]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje hun er ufrivillig barnløs? For da er det ofte tungt når veninner blir gravide 

Anonymkode: 3fcad...5d9

Hun har nok et litt sårt forhold til dette med forhold, men vet at hun er ganske sikker på at hun ikke ønsker seg barn.

Hun har ikke oppført seg spesielt hyggelig mot min kjæreste, og han har påpekt at hun virker en del sjalu, at hun helst vil ha hele min oppmerksomhet når vi ses. Hun kan bli snurt når jeg er med ham eller snakker med andre venner når vi er ute. 

Kanskje hun er sjalu på babyen.. Huff, det virker jo så trist..

Endret 26. februar 2019 av mangolassie

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvordan venninnen din er, men de venninnene jeg har som er hypersosiale oppførerer seg litt likt som du skriver her. Foruten om det med å kansellere avtaler en halvtime før, det er bare dårlig gjort. Gjerne er det perioder der de elsker å være med meg og vil finne på ting rett som det er, også går det gjerne litt tid før man sees igjen. Å ringe og snakke med henne er nok det lureste, men jeg ville ikke ha åpnet med en konfronterende tone. I hennes verden så kan det godt være at det er masse uheldige tilfeldigheter og at det rett og slett ikke strekker til med tiden, men det får du gjøre opp deg meninger om selv. 

Anonymkode: 957d3...3a2

[Chiyo]

For å være helt ærlig så tror ikke jeg at jeg hadde giddet å konfrontere henne. Du har prøvd og blitt avvist, og da tenker jeg at du kan bare la det ligge. Det jo dumt hvis du trives i hennes selskap, men jeg håper du kan finne deg noen nye venninner som ikke er sånn. Kanskje du kan bli venn med noen som også venter barn? Dere kan hå på trilleturer og cafe og sånn når dere den i permisjon. 

Du sa jo at venninnen din tar opp mye plass. Kanskje hun føler seg truet av babyen. Kanskje hun ikke liker at babyen vil få all oppmerksomhet din nå. 

Endret 26. februar 2019 av Chiyo

[mangolassie]

12 minutter siden, Chiyo skrev:

For å være helt ærlig så tror ikke jeg at jeg hadde giddet å konfrontere henne. Du har prøvd og blitt avvist, og da tenker jeg at du kan bare la det ligge. Det jo dumt hvis du trives i hennes selskap, men jeg håper du kan finne deg noen nye venninner som ikke er sånn. Kanskje du kan bli venn med noen som også venter barn? Dere kan hå på trilleturer og cafe og sånn når dere den i permisjon. 

Du sa jo at venninnen din tar opp mye plass. Kanskje hun føler seg truet av babyen. Kanskje hun ikke liker at babyen vil få all oppmerksomhet din nå. 

Tror absolutt du er inne på noe her, at hun kanskje føler seg truet og sånt. 

Har vært mye konfliktsky før og prøver (går også til psykolog for å få hjelp til dette) å trene på å ta mer plass, si mer ifra og sette grenser med folk. Så fra det perspektivet føles det å ikke si noe, som at jeg bare repeterer tidligere mønstre. På en måte føler jeg også at hun fortjener å få høre hvordan jeg har opplevd det. Men er redd for å virke urimelig eller plutselig sint "ut av det blå" eller overreagere.. 

[mangolassie]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke hvordan venninnen din er, men de venninnene jeg har som er hypersosiale oppførerer seg litt likt som du skriver her. Foruten om det med å kansellere avtaler en halvtime før, det er bare dårlig gjort. Gjerne er det perioder der de elsker å være med meg og vil finne på ting rett som det er, også går det gjerne litt tid før man sees igjen. Å ringe og snakke med henne er nok det lureste, men jeg ville ikke ha åpnet med en konfronterende tone. I hennes verden så kan det godt være at det er masse uheldige tilfeldigheter og at det rett og slett ikke strekker til med tiden, men det får du gjøre opp deg meninger om selv. 

Anonymkode: 957d3...3a2

Ja, skjønner hva du mener. Vi har absolutt hatt perioder hvor vi har møttes mer eller mindre, uten at det har vært noe problem, men jeg merker at det har vært annerledes denne gangen.

Det virker liksom ikke som tilfeldigheter, men som at hun med overlegg vil være litt kjip, at hun vil jeg skal bli såret eller tester meg på en eller annen måte.. Jeg forstår ikke helt selv hva som er greia, men hun har hatt en endring i oppførsel og rett og slett virket en smule slem.

Vet ikke hva jeg skulle sagt om jeg ringte henne for å snakke..? 

[solmåneogstjerner]

La henne gå. Kan jo være at hun sliter med en slags misunnelse, eller at hun ikke ønsker å være venner med noen som ikke kan drikke øl og leve 'ungkarslivet'. Hun har hatt lang tid på seg, nå bør du fokusere på andre (potensielle) venner. 

Bli med på barselgruppe f eks, godt mulig at du treffer noen der. 

Men akkuray denne venninnen må du bare la gå. Kanskje hun kommer tilbake. Da får du vurdere om du gidder. 

[solmåneogstjerner]

3 minutter siden, mangolassie skrev:

Ja, skjønner hva du mener. Vi har absolutt hatt perioder hvor vi har møttes mer eller mindre, uten at det har vært noe problem, men jeg merker at det har vært annerledes denne gangen.

Det virker liksom ikke som tilfeldigheter, men som at hun med overlegg vil være litt kjip, at hun vil jeg skal bli såret eller tester meg på en eller annen måte.. Jeg forstår ikke helt selv hva som er greia, men hun har hatt en endring i oppførsel og rett og slett virket en smule slem.

Vet ikke hva jeg skulle sagt om jeg ringte henne for å snakke..? 

Ta gjerne en telefon. Si det du ønsker å si, det du ønsker svar på. 

Du har ikke noe å tape på det. 

[mangolassie]

13 minutter siden, solmåneogstjerner skrev:

La henne gå. Kan jo være at hun sliter med en slags misunnelse, eller at hun ikke ønsker å være venner med noen som ikke kan drikke øl og leve 'ungkarslivet'. Hun har hatt lang tid på seg, nå bør du fokusere på andre (potensielle) venner. 

Bli med på barselgruppe f eks, godt mulig at du treffer noen der. 

Men akkuray denne venninnen må du bare la gå. Kanskje hun kommer tilbake. Da får du vurdere om du gidder. 

Ja, jeg tenker jo den tanken.. Samtidig som jeg er usikker på om jeg bare lar det fade ut for fort. 

Har prøvd å ha fokus på de vennene som har vært bra, stilt opp og støttet, spurt hvordan det går og generelt brydd seg. Det føles jo mye mer konstruktivt. Men så har dette med denne venninnen gnagd på meg i flere måneder og jeg får det ikke ut av hodet.

 

11 minutter siden, solmåneogstjerner skrev:

Ta gjerne en telefon. Si det du ønsker å si, det du ønsker svar på. 

Du har ikke noe å tape på det. 

Nei, det er sant. Men jeg vet liksom ikke hva jeg skulle sagt.. Om du vil, er jeg interessert i å vite hvordan du ville formulert noe sånt? Hvordan starte en slik samtale liksom?

[AnonymBruker]

Noen ganger kan det være mest hensiktsmessig å la et vennskap dø ut.

hva tilfører hun vennskapet? Hva gav hun deg som du ikke kan få fra andre venninner? 

Noen ganger er man på forskjellige plasser i livet. Da jeg fikk barn ble det til at de vennene jeg pleide å være med i helger. Feks på fester osv sakte men sikkert forsvant ut av livet mitt. Vi vokste litt fra hverandre.. 

Livet er langt og nye bekjentskap stiftes stadig vekk. Halvparten av mine venninner består nå av foreldre til barn mitt barn gikk i barnehage og skole med. Resten er jobb/studie venner. Fra ulike studier og ulike jobber. 

Så mitt lille tips til deg; Så se deg ikke tilbake. Se heller fremover. Du har mye spennende i vente! 

 

Anonymkode: 3b218...3af

[mangolassie]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Noen ganger kan det være mest hensiktsmessig å la et vennskap dø ut.

hva tilfører hun vennskapet? Hva gav hun deg som du ikke kan få fra andre venninner? 

Noen ganger er man på forskjellige plasser i livet. Da jeg fikk barn ble det til at de vennene jeg pleide å være med i helger. Feks på fester osv sakte men sikkert forsvant ut av livet mitt. Vi vokste litt fra hverandre.. 

Livet er langt og nye bekjentskap stiftes stadig vekk. Halvparten av mine venninner består nå av foreldre til barn mitt barn gikk i barnehage og skole med. Resten er jobb/studie venner. Fra ulike studier og ulike jobber. 

Så mitt lille tips til deg; Så se deg ikke tilbake. Se heller fremover. Du har mye spennende i vente! 

 

Anonymkode: 3b218...3af

Tusen takk for fine og oppmuntrende ord ❤️ Du har sikkert helt rett. Har vel bare vært litt ekstra lei meg i dag av å tenke på denne relasjonen.. Det er jo en sorg også, denne venninnen har jeg gjort masse gøy med, vært på konserter og levd parklivet og hatt mange gøye kvelder ute på byen og sene balkongsommernetter. Men mye av det er jo også sånt som hører "ungkvinneslivet" (kvinnelig ungkar? hehe) til. Så det er nok en periode som går mot slutten ja..

[AnonymBruker]

3 minutter siden, mangolassie skrev:

Tusen takk for fine og oppmuntrende ord ❤️ Du har sikkert helt rett. Har vel bare vært litt ekstra lei meg i dag av å tenke på denne relasjonen.. Det er jo en sorg også, denne venninnen har jeg gjort masse gøy med, vært på konserter og levd parklivet og hatt mange gøye kvelder ute på byen og sene balkongsommernetter. Men mye av det er jo også sånt som hører "ungkvinneslivet" (kvinnelig ungkar? hehe) til. Så det er nok en periode som går mot slutten ja..

Du må nok bare la det dø ut, du har jo prøvd.

Vent heller å se om hun tar kontakt igjen, da får du vurdere selv om du vil svare. Ting forandrer seg alltid i livet, vi er alltid i forandring. Har selv 2 søsken med barn, er ikke så glad i barn selv. Så har svært lite kontakt med mine søsken etter de fikk barn. Helt naturlig for min del.

Anonymkode: 106ed...955

[AnonymBruker]

Noen ganger kan sånne ting vært litt aldersbetinget da. Tror det er flere som skygger banen når folk blir gravide og får unger tidlig, enn når det kommer senere. Folk er gjerne fryktelige rastløse i 20-årene, der det rett og slett blir litt kjedelig å være med par med barn/gravide.

Anonymkode: 428f0...c2f

[mangolassie]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen ganger kan sånne ting vært litt aldersbetinget da. Tror det er flere som skygger banen når folk blir gravide og får unger tidlig, enn når det kommer senere. Folk er gjerne fryktelige rastløse i 20-årene, der det rett og slett blir litt kjedelig å være med par med barn/gravide.

Anonymkode: 428f0...c2f

Ja, det skjønner jeg jo godt. Er ikke egentlig så vant med eller glad i barn selv (håper jo at jeg vil like min egen da). Men er såret for at denne venninnen ikke har vært noe hyggelig med meg, altså, vi har jo vært venner i mange år, og syns hun kunne brydd seg litt om hvordan jeg har det, jeg er jo fortsatt en person selv om jeg er gravid..

[solmåneogstjerner]

8 timer siden, mangolassie skrev:

Men jeg vet liksom ikke hva jeg skulle sagt.. Om du vil, er jeg interessert i å vite hvordan du ville formulert noe sånt? Hvordan starte en slik samtale liksom?

'Hei! Det kan være at jeg tar feil, men jeg føler at den siste tiden så ønsker du ikke å møte meg lenger. Har jeg gjort noe galt?'

[Skorstein]

På 26.2.2019 den 11.12, mangolassie skrev:

Har en venninne som jeg ikke vet hvordan jeg skal forholde meg til om dagen.. 

Før har vi møttes ofte, gjerne i hvert fall en gang i uka, tatt noen øl eller funnet på noe sammen og snakka om livet, gitt hverandre råd osv. Noen ganger har jeg følt på at relasjonen har vært skjevt fordelt, med at hun tar mye plass og tåler lite motstand på sitt, men har latt det gå fordi hun ofte har støttet meg når jeg har trengt det.

I sommer ble jeg gravid, og siden det har hun bare blitt mer og mer fraværende. Vi begynte på samme skole, men der har vi ikke sett hverandre. Jeg har gang på gang tatt initiativ til å møtes, men hun har avlyst oftere og oftere. Før jul skulle vi møtes, og da ditchet hun meg flere ganger på rad samme dagene som vi hadde avtaler (jeg meldte og spurte "skal vi ses der og der om en halvtime da?" og fikk til svar noe som "å, nei, jeg har lagt andre planer isteden").

Nå er det et par måneder siden sist vi hadde kontakt, sist spurte jeg om vi snart skulle møtes og ta den kaffen, da sa hun at hun skulle ta kontakt når hun var over en forkjølelse, selv om jeg så på sosiale medier at hun var på skolen, på jobb og sosial med andre samme dag og helg. 

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Er egentlig skikkelig såra over at hun har omtrent kutta meg ut fra livet etter jeg ble gravid. Har kjent meg utrolig ensom i denne perioden og redd for framtida. Føler meg avvist og utfryst. 

Lurer på om jeg skal konfrontere henne, og i så fall hvor streng jeg skal være (bare tilgi det med en gang og late som før), ikke ta noe mer kontakt og la vennskapet bare ebbe ut?

Føder om bare et par uker nå og syns det er så trist at hun har kutta meg ut på den måten... Men vet ikke hvordan jeg skal takle det. Noen som kan bidra med råd eller tanker?

Er du sikker på at det ikke er du som er avvisende? Har selv erfaring med at alle venner som får barn faktisk slutter å svare eller ta kontakt med meg. De viser liksom at de ikke vil ha deg i livet deres, sikker på at du ikke sender samme signaler? Fordi de aller fleste elsker barn og burde bli glad i venner og familie som får barn

[mangolassie]

2 timer siden, Skorstein skrev:

Er du sikker på at det ikke er du som er avvisende? Har selv erfaring med at alle venner som får barn faktisk slutter å svare eller ta kontakt med meg. De viser liksom at de ikke vil ha deg i livet deres, sikker på at du ikke sender samme signaler? Fordi de aller fleste elsker barn og burde bli glad i venner og familie som får barn

Hei,

Ja, det har jeg jo lurt på selv, men jeg er altså ganske sikker på at det ikke er tilfelle. Refererer til mitt opprinnelige innlegg som du siterte, der skrev jeg dette:

På 26.2.2019 den 11.12, mangolassie skrev:

Jeg har gang på gang tatt initiativ til å møtes, men hun har avlyst oftere og oftere. Før jul skulle vi møtes, og da ditchet hun meg flere ganger på rad samme dagene som vi hadde avtaler (jeg meldte og spurte "skal vi ses der og der om en halvtime da?" og fikk til svar noe som "å, nei, jeg har lagt andre planer isteden").

Nå er det et par måneder siden sist vi hadde kontakt, sist spurte jeg om vi snart skulle møtes og ta den kaffen, da sa hun at hun skulle ta kontakt når hun var over en forkjølelse, selv om jeg så på sosiale medier at hun var på skolen, på jobb og sosial med andre samme dag og helg. 

Jeg har altså tatt kontakt og spurt om å møtes fire-fem ganger på rad og ønsket at det skulle passe for henne, og hun har avlyst eller avvist det uten å selv prøve å lage en ny avtale. Så hvor mange ganger skal jeg fortsette å prøve før det blir pinlig?

Har hørt mye om disse vennene som slutter å svare når de får barn osv, men vil si at jeg i løpet av graviditeten har opplevd det helt motsatt faktisk. Har gjentatte ganger tatt kontakt med venner og folk jeg har pleid å møte relativt ofte, og ønsket å finne på noe, men opplevd å bli åpenbart ekskludert. Så jeg skjønner ikke helt hva du mener jeg burde gjøre?

[AnonymBruker]

Hva med å skrive noe sånt som at jeg skjønner at du er travelt opptatt for tiden, det hadde vært hyggelig med en kaffe en dag, så ta kontakt når du har tid og lyst. Så lar du det blir opptil henne. Ut fra det jeg leser så tenker jeg at du har gjort mer en nok. Jeg mistet også veninner når jeg ble gravid. Noen kommer tilbake etter en tid også. Selv om dere kanskje nå ikke vil ha så mye kontakt så kan det være det endrer seg etterhvert. Tenk heller på dette som en pause i venneforholde enn en avslutning.
Og det å finne noen i samme livssitusjon kan nok berike deg mer akkurat nå. Det du ønsker å snakke om utover vedr det du opplever ved å være gravid kan ikke en ikke-gravid respondere så lett eller sette seg inn i. Kanskje det er noen kurs for gravide av noe slag du kan melde deg på, kanskje du treffer noen der. Etterhvert barselgrupper, babysvømming, babysang etc.

Anonymkode: 88966...e36