Sliten av å være bestemor på fulltid

[AnonymBruker]

1 time siden, Ludo12 skrev:

Jeg foreslår at du skriver ned følelsene dine i et brev til datteren din ❤️

 

Ja, du må ihvertfall ha ryggrad til å si fra på en eller annen måte. Jeg er nå av den oppfatning at folk som bare lar ting skure og gå uten å si fra, har et lite ansvar selv også. Uansett hva det gjelder.

Anonymkode: fa811...126

[Gjest gjest- silje]

Som resten skriver: sett grenser nå!

Det er veldig trist å lese at dere ikke styrer deres eget liv, men også dette med hvordan dere behandler resten av barn/barnebarn, for det om datteren din styrer og presser på, så er det faktisk deres valg å bruke all deres tid på henne og hennes barn. Hvordan føler de andre barna/barnebarna seg tro? Hva tenker og kanskje snakker de om? For helt ærlig så er jo dere helt supre foreldre og besteforeldre, men kun for deres datter og  hennes barn... Og dette mekes nok helt sikkert veldig godt. 

Jeg skjønner at du er sliten, men dette burde stoppes fordi det er så ekstrem forskjellsbehandling av resten av familien, og ikke kun fordi dere er slitne. 

Lag en plan, hvor ofte dere skal hente/bringe, være barnevakt, og også hvor ofte dere skal ha de på middag, deretter sier du nei når de spør om mer, enn det du har planlagt. Hvis hun lurer på hvorfor dere ikke kan så ofte lengre, så er det bare å forklare at det ble veldig urettferdig for de andre barna og barnabarna, og at dere ikke har all verdens energi lengre, så derfor må du fordele tiden din, slik at du har kapasitet til å ta deg av alle.

 

Endret 23. februar 2019 av gjest- silje

[AnonymBruker]

At du må spørre datteren din å få lov å gjøre ting ....herlighet, trodde jeg hadde lest alt. 

Det er deres egen skyld dessverre at du har oppdratt et ekstremt bortskjemt, egoistisk datter her. Tipper med at siden hun er felles barn så har du behandlet henne helt annerledes en dine egne og hans egne.  Ta deg sammen og slut å være slaven hennes.  Og hvis de blir sur og holde barnebarna fra deg som straff, da har du flere barnebarn du kan endelig være sammen med.  

Anonymkode: 49fca...6ea

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette med at vi rett og slett ser lite, og hører lite, fra andre barn og barnebarn er jo noe vi synes er vanskelig. Vi vil jo veldig gjerne være der for alle, men tid og krefter strekker bare ikke til. Vi snakker sjeldent med de andre alene, og jeg er redd for at de trekker seg tilbake fordi vi alltid er «opptatt».

TS

Anonymkode: 3bcad...0fc

Du skal ikke se bort ifra at dette er riktig. Min bestemor var alltid med tante og barna, var for sliten til å ha oss etterhvert fordi de tok opp så mye av tiden. Det endte opp med at vi ikke lengre tok kontakt med de for de hadde aldri mulighet, eller barna til tante var der. De siste årene bestemor levde snakket jeg vel med hun kanskje en gang i året, eller sjeldnere. Jeg var i begravelsen hennes, men følte ikke stort savn. Pass på at det  ikke går så langt for dere som det gikk her. Det er trist for alle parter!

Anonymkode: d3494...9a4

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette med at vi rett og slett ser lite, og hører lite, fra andre barn og barnebarn er jo noe vi synes er vanskelig. Vi vil jo veldig gjerne være der for alle, men tid og krefter strekker bare ikke til. Vi snakker sjeldent med de andre alene, og jeg er redd for at de trekker seg tilbake fordi vi alltid er «opptatt».

Om vi ikke har planlagt i god tid så føles det egentlig som om vår datter styrer våre dager. Det høres kanskje fælt ut, men vi trives jo selvsagt godt sammen med henne, barnebarnet og hennes mann. Bare så jeg har fått sagt det. De er fantastiske hele gjengen, men tør vi virkelig å la dem stå på egne ben...? De gir veldig uttrykk for at det klarer de ikke, og det gjør ikke de andre barna og ste-barna.

TS

Anonymkode: 3bcad...0fc

Det er nok ganske stor sannsynlighet for at dette er tilfellet. Jeg ville tatt en ærlig samtale med hvert av de andre barna om hvordan de opplever situasjonen. Bruk dette som en anledning til å ta styring på deres egne liv igjen og rydde opp før det blir for sent.

Anonymkode: 96d45...d42

[AnonymBruker]

Det er jo noen som tar hele hånden, om de får lillefingeren heter det...🙄

Dette hørtes slitsomt ut. Sett dere ned og ta en prat. Hvis det er slik at de er avhengig av dere, for at hverdagen skal gå i hop så må de ta noen grep. De har valgt å få barn og ha de jobbene de har. Det skal ikke gå på bekostning av deres tid. 

Anonymkode: 7a8b7...a6c

[AnonymBruker]

Jeg tenker datteren din har forståelse for dette og ønsker du sier i fra når det er noe du ikke kan følge opp lenger. 

Tenker ut i fra meg selv som har en mor som gjerne bringer og henter barna i bhg flere ganger i uka. Grunnen er at jeg jobber turnus og det er lettere sånn. Men den største grunnen er at hun gjerne vil hjelpe til. Hun har lyst og jeg har sagt flere ganger at hun ikke trenger, vi kan ordne det selv. 

Vi har ikke barnevakt noen gang da vi begge ikke er på jobb. Hun kan ha de da vi er på jobb for å korte ned bhg dagene. Men det er ikke nødvendig. Vi hadde klart oss uten. Og jeg hadde vært veldig glad om hun hadde det som deg at hun gav tydelig beskjed om hva hun ønsket. Og da mener jeg tydelig, for jeg ønsker heller ikke ta fra henne tid fra barnebarna om hun vil være med de. Tydelig klare grenser tror jeg er lurt. Det er deres barn og de skal klare og gjøre alt alene uten å bli misfornøyde med det. 

 

Lykke til 🙂

Anonymkode: 68ff0...2df

[visp]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Merker at alderen begynner å ta på. Er tappet for energi, men vil veldig gjerne stille opp for alle barn og barnebarn.

Vi har flere barn og barnebarn, både mine og hans og felles. Det betyr at det er mange som ønsker noe av oss i form av å gjøre ting, pass osv. Dette går gjerne greit, men nå merker vi at vi gruer oss til vår eldste felles datter får sitt neste barn.

Vår datter krever mye av oss. Hun vil vi skal være med på alt, at vi passer ofte og hun og mannen er her på besøk flere ganger i uken og spiser ofte middag her. Vi henter og bringer i barnehagen for dem ofte, og vi har barnebarnet her på overnatting når de spør. Og de spør veldig ofte, og de tar ikke nei for et svar og kan være krevende å ha med å gjør om vi ikke lar dem «få viljen» sin når det gjelder pass o.l.

Hadde de andre, halvsøsken og søskenet, vært likedan hadde vi ikke hatt et våkent øyeblikk for oss selv utenom på jobb. Vår datter, som har fullført høyskole og har en ansvarlig stilling, og hennes mann, som er sivilingeniør, virker rett og slett helt avhengig av oss for å få hverdagen til å gå opp.

Ikke føler vi at vi har tid eller ork til å følge opp andre barnebarn eller barn og ste-barn heller fordi de legger så mye beslag på tiden vår.

Nå har altså vår felles datter fortalt oss at de venter barn igjen, og vi re slitt mellom lykke over nytt barnebarn og å grue oss til å ha en bitteliten en å passe i tillegg til barnebarnet som er eldre. 

Vi tenker at vi bør sette foten ned nå, men vi vil jo ikke ødelegge lykken over nytt barn. Vi vil si ifra og tenker at vi har mulighet til å endre dynamikken siden det kommer et nytt barn, men er i tvil om hvordan vi tar dette opp?

Anonymkode: 3bcad...0fc

Dere er i jobb begge to, så det er vel ikke noe alternativ å flytte noen timer unna? At to høytlønnede, ressurssterke mennesker trenger så mye hjelp til ETT barn og trenger å spise middag hjemme hos noen andre flere ganger i uka er bare helt bak mål og det blir vanskelig å snu denne skuta uten at datteren deres lager veeeeldig sur stemning. Hun ser jo tydeligvis ikke situasjonen i det hele tatt.

Som en annen her sa, ville jeg nok sagt at legen har bedt deg ta det veldig med ro for du begynner å vise tegn på utbrenthet, eller noe lignende. Dere kan jo ikke fortsette sånn. Dere blir spist opp.

Jeg har sett andre som blir tatt så veldig for gitt av barna sine og sliter seg helt ut. Framover får du ha noen "unnskyldinger" klare for hvorfor dere ikke kan hente i barnehagen, eller passe ungen, så foreldrene lærer seg hvordan de håndterer uventede situasjoner. Hvorfor trenger de så mye barnepass til ett barn? Fordi de fremdeles skal leve som de gjorde før barn? Det kan de faktisk ikke.

[Mollie]

Jeg syns det er trist å lese at de andre barna og barnebarna sjelden tar kontakt/trekker seg tilbake. Det er veldig sårt når foreldre/besteforeldre helt tydelig prioriterer et av barna og hennes/hans familie. 

Og dere vet ikke om de "klarer å stå på egne ben"?! Er det ikke voksne velutdannede mennesker det er snakk om her? 

Jeg tenker at dere er nok litt ansvarlige for denne situasjonen selv. Dere har sydd puter oppunder armene på datteren deres. 

Men det er jo ikke for sent å ta grep. Sikkert lurt å ta den praten før den nye babyen kommer. 

[AnonymBruker]

Min svigermor har en datter som krever mye, alltid besøk, være med på butikker, turer, sove over, får ting til barna hele tiden, ringer og klager så hun slipper alt hun har i hendene og kommer dit og  osv. Dette har gjort at vi har trukket oss unna. Ikke fordi vi ikke vil møte dem, men rett og slett fordi vi ikke føler at svigermor har kapasitet og vil ikke slite hun ut.. Det er veldig trist og spesielt for våre to barn som får veldig lite tid sammen med farmor og farfar som egentlig kun bor noen minutter unna..

Anonymkode: 69164...e20

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere må sette ned foten, det er dårlig gjort overfor de andre barna og barnebarna at en familie blir så prioritert. Dere får heller tåle at de blir sure. All ære for hvordan dere har stilt opp! 

Anonymkode: 5dd43...f3f

Dette!

Anonymkode: 04db7...602

[AnonymBruker]

Så flott at dere har stilt opp på denne måten, det er mer enn hva man skulle forvente.

Jeg tror ikke jeg ville skrevet brev eller tatt det opp. Det kan fort tas ille opp. Jeg ville rett og slett heller begynt å fylle opp kalenderen med andre ting for en periode, slik at de ser at de ikke kan basere seg på dere. I alle fall som et første steg. Om det ikke fungerer, ville jeg sett på en annen måte å gjøre det på. 

Anonymkode: 64fc2...eff

[AnonymBruker]

Synes datteren din tenker mest sitt eget velbefinnende. Du må sette foten ned, ikke si ja hele tiden. Du må sette standarden for hvordan du vil ha det. 

Anonymkode: 44258...08e

[AnonymBruker]

Kjære ts

Fra en bestemor til en annen. Jeg sliter med  noe av det samme som deg, og jeg klarer ikke å sette grenser. Problemet her er at de ikke bor så nærme at det er naturlig med besøk noen timer. 
Så her blir det overnatting ganske ofte. Barnebarna er ganske små så jeg blir helt utslitt av å skulle fly etter småbarn i flere dager.  Jeg er rett og slett for gammel til å orke det. Jeg sa forsiktig dette til  mine, resultatet ble at de var her like ofte, men da hele familien. Og ha en hel familie i et lite hus over flere dager en gang eller 2 i mnd sliter veldig på. 

Problemet er jo at jeg har flere barn, som også ønsker hjelp med barn, og som også ønsker å besøke, og jeg er veldig glad i dem alle sammen. Men skulle jeg ha hatt like mye besøk av de andre barnebarna og familien, så hadde jeg ikke hatt tid igjen. Ingen helger alene osv.

Jeg vil som deg så gjerne ha et godt forhold til barnebarna, men må ærlig si at jeg synes dagene er mer slitsomme enn da jeg hadde egne barn og de var små.

Jeg merker at for meg er grensen nådd etter en overnatting, etter to eller tre dager etter hverandre er jeg helt utslitt. 

Jeg kommer nok aldri til å klare å fortelle hvordan jeg føler det, det er så vanskelig når man så inderlig gjerne vil hjelpe til og være der.

Anonymkode: 34ec2...af9

[AnonymBruker]

Mine svigerforeldre har flere barn og mange barnebarn og var sånn, gav alt av tid til ett av svigersøsken-barnebarna. Vi sluttet å prøve å få oppmerksomhet. Etterhvert flyttet de til et annet land og besøker veldig sjeldent pga kostnad/avstand. Våre barn har nesten ingen tilknytning til de besteforeldrene pga de ikke fikk noen tid sammen og er ikke interesserte i å besøke der. 

Anonymkode: 3230a...a14

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du skal ikke se bort ifra at dette er riktig. Min bestemor var alltid med tante og barna, var for sliten til å ha oss etterhvert fordi de tok opp så mye av tiden. Det endte opp med at vi ikke lengre tok kontakt med de for de hadde aldri mulighet, eller barna til tante var der. De siste årene bestemor levde snakket jeg vel med hun kanskje en gang i året, eller sjeldnere. Jeg var i begravelsen hennes, men følte ikke stort savn. Pass på at det  ikke går så langt for dere som det gikk her. Det er trist for alle parter!

Anonymkode: d3494...9a4

Dette var veldig trist å lese om, og jeg vil virkelig ikke at andre i familien skal sitte igjen slik eller at vi skal få slike forhold til barn eller barnebarn.

Vi er veldig klar over at det kan ikke være lett for andre å komme innpå oss når vi alltid er opptatt. Vi prøver også å legge planer og å spørre, men det passer ikke alltid og om vi ikke får planlagt noe ser vi at det kan gå veldig lang tid.

Vi har vel også vært så dumme tidligere at vi har brukt andre i familien for å få hjelp med barnet til fellesdatter. Både fått andre eldre barnebarn som lekekamerat så vi kan slappe av litt, og prøvd å få fellesdatter til å spørre om pass og hjelp av andre i familien.

Det er ikke alltid så lett å se det da man er midt oppi det, og vi har nok gjort mye dumt og gjør vel mye dumt fortsatt. Det er ikke så lett når vi føler at vi må og må stille opp. 

TS

Anonymkode: 3bcad...0fc

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Synes datteren din tenker mest sitt eget velbefinnende. Du må sette foten ned, ikke si ja hele tiden. Du må sette standarden for hvordan du vil ha det. 

Anonymkode: 44258...08e

Hun og mannen gjør nok det, men samtidig unner vi jo våre å skulle tenke på nettopp seg selv og vi vil være der slik at de får det godt. Det er jo kanskje også vår feil at de har gjort en del tanker om dette, og er ikke vi da bare egoistiske om vi bare skal plutselig snu livene deres på hodet? Huff.. det er ikke lett dette.

TS

Anonymkode: 3bcad...0fc

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjære ts

Fra en bestemor til en annen. Jeg sliter med  noe av det samme som deg, og jeg klarer ikke å sette grenser. Problemet her er at de ikke bor så nærme at det er naturlig med besøk noen timer. 
Så her blir det overnatting ganske ofte. Barnebarna er ganske små så jeg blir helt utslitt av å skulle fly etter småbarn i flere dager.  Jeg er rett og slett for gammel til å orke det. Jeg sa forsiktig dette til  mine, resultatet ble at de var her like ofte, men da hele familien. Og ha en hel familie i et lite hus over flere dager en gang eller 2 i mnd sliter veldig på. 

Problemet er jo at jeg har flere barn, som også ønsker hjelp med barn, og som også ønsker å besøke, og jeg er veldig glad i dem alle sammen. Men skulle jeg ha hatt like mye besøk av de andre barnebarna og familien, så hadde jeg ikke hatt tid igjen. Ingen helger alene osv.

Jeg vil som deg så gjerne ha et godt forhold til barnebarna, men må ærlig si at jeg synes dagene er mer slitsomme enn da jeg hadde egne barn og de var små.

Jeg merker at for meg er grensen nådd etter en overnatting, etter to eller tre dager etter hverandre er jeg helt utslitt. 

Jeg kommer nok aldri til å klare å fortelle hvordan jeg føler det, det er så vanskelig når man så inderlig gjerne vil hjelpe til og være der.

Anonymkode: 34ec2...af9

Det var godt å høre at man ikke er alene, men trist å høre at det er flere. 

Hos oss er det også overnattingene som er mest krevende, gjerne i flere dager... og på kort varsel og tur og avtaler er gjerne alt gjort så vi får jo oss ikke til å si nei...

Det verste er vel egentlig at vi føler vi har kommet i en situasjon hvor vi er egentlig litt avvisende til andre når vi er slitne. Vi håper jo bare at ikke andre også skal spørre når vi alt er utslitt! Jeg tror jo andre merker det...

Jeg må, dessverre, innrømme at det er jo mye lettere å begrense alle andre som ikke har noe forventninger og som ikke krever sin plass for å komme til enn fellesdatteren.

Jeg føler også på det at vi klarer vel ikke å begrense dette. Vi føler oss ansvarlige, vi er glade i dem, og alle våre barn og barnebarn. Men vi føler oss mer slitne, mye mer nå enn når vi hadde barn. Merker at hele lasset og hodet velter om andre barn og ste-barn kommer på besøk eller trenger noe...

 

TS

 

Anonymkode: 3bcad...0fc

[AnonymBruker]

Hei TS. 

Kunne du avholdt ett kurs for min far? Verdens mest håpløse besteforelder? 

Du er en KJEMPEGOD bestemor, barna og barnebarna er bare kjempeheldige som har deg. Men det er absolutt på sin plass at du får litt mer egentid og at alle roer seg litt med med å utnytte deg så gæli... 

Det skulle bare mangle at du får mer hviletid. Du er ikke forelder, men besteforelder. Du må bare si ifra til alle og er de litt realistiske så må de jo forstå deg. 

Anonymkode: bad85...33e

[AnonymBruker]

Vi har ikke tid til å fungere som fulltidsbarnehage, men vi passer gjerne en gang i blandt. 

Anonymkode: a5b99...f2f