Gå til innhold

Sliten av å være bestemor på fulltid


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Merker at alderen begynner å ta på. Er tappet for energi, men vil veldig gjerne stille opp for alle barn og barnebarn.

Vi har flere barn og barnebarn, både mine og hans og felles. Det betyr at det er mange som ønsker noe av oss i form av å gjøre ting, pass osv. Dette går gjerne greit, men nå merker vi at vi gruer oss til vår eldste felles datter får sitt neste barn.

Vår datter krever mye av oss. Hun vil vi skal være med på alt, at vi passer ofte og hun og mannen er her på besøk flere ganger i uken og spiser ofte middag her. Vi henter og bringer i barnehagen for dem ofte, og vi har barnebarnet her på overnatting når de spør. Og de spør veldig ofte, og de tar ikke nei for et svar og kan være krevende å ha med å gjør om vi ikke lar dem «få viljen» sin når det gjelder pass o.l.

Hadde de andre, halvsøsken og søskenet, vært likedan hadde vi ikke hatt et våkent øyeblikk for oss selv utenom på jobb. Vår datter, som har fullført høyskole og har en ansvarlig stilling, og hennes mann, som er sivilingeniør, virker rett og slett helt avhengig av oss for å få hverdagen til å gå opp.

Ikke føler vi at vi har tid eller ork til å følge opp andre barnebarn eller barn og ste-barn heller fordi de legger så mye beslag på tiden vår.

Nå har altså vår felles datter fortalt oss at de venter barn igjen, og vi re slitt mellom lykke over nytt barnebarn og å grue oss til å ha en bitteliten en å passe i tillegg til barnebarnet som er eldre. 

Vi tenker at vi bør sette foten ned nå, men vi vil jo ikke ødelegge lykken over nytt barn. Vi vil si ifra og tenker at vi har mulighet til å endre dynamikken siden det kommer et nytt barn, men er i tvil om hvordan vi tar dette opp?

Anonymkode: 3bcad...0fc

  • Liker 23
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg synes dere har gjort deres jobb med å oppdra deres egne barn. Nå er dere i en ny fase i livet, og jeg synes dere skal konsentrere dere mer om dere selv. Man blir som du skriver mer sliten jo eldre man blir, og det er ikke meningen at man skal passe små barn hele tiden da. Vi har aldri barnevakt, men vi drar på hyggelig besøk til eller får hyggelig besøk av besteforeldrene ca en gang i måneden.

Anonymkode: 7199f...14f

  • Liker 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere er fantastiske besteforeldre som stiller så mye opp for barn og barnebarn! 

Det er fullt forståelig at den situasjonen du beskriver er slitsom for dere. Ta dere en prat med datteren deres, og vær ærlig om at dere føler det blir for mye. 

Det skal ikke være slik at man er avhengig av hjelp for at hverdagen skal fungere. Deres barn er deres ansvar. 

Jeg og mannen min har begge foreldre som er fantastiske til å stille opp for oss og barna våre, og vi er veldig bevisste på å ikke "bruke dem opp". Vi ber om hjelp når det virkelig trengs, og ellers passer de barna når de selv tilbyr. 

  • Liker 32
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Fantastisk! Dere er flotte, men å være besteforeldre skal ikke gå på bekostning av egentid og andre barn og barnebarn. Jeg ville tatt med meg mannen og dratt over til datteren din etter barnebarnet var lagt for å ta en prat. 

Hverdagen med barn er hektisk, tidsklemma er noe som blir brukt mye hos oss. Likevel er ikke besteforeldrene belastet. De hverken henter eller bringer i barnehagen, med mine noe ufortusett skjer, men ikke på fast basis. 

Dere må nok forvente at de blir sinte og frustrerte i starten, naturlig nok. De må jo nå finne sin egen rutine, som ikke involverer dere på fast basis. De må tilpasse seg det å være forelder når de har satt barn til verden.

Ta en prat, og stå på det dere ønsker. Ønsker dere mer tid for dere selv må de gi klar beskjed om det, og stå ved det. Det kan bety å avvise i døren feks.

  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så snille dere er som stiller så mye opp. Mine foreldre stiller aldri opp og måten de formidler det på er å si nei hvis vi spør eller tar rett og slett aldri initiativ. Dvs vi har sluttet å spørre. 

Så dere bør for det første si nei oftere og ta mindre initiativ. Det føles sikkert sårt for alle involverte men de har rett og slett gått over stokk og stein og tar dere for gitt. 

Anonymkode: 83617...96f

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere må sette ned foten, det er dårlig gjort overfor de andre barna og barnebarna at en familie blir så prioritert. Dere får heller tåle at de blir sure. All ære for hvordan dere har stilt opp! 

Anonymkode: 5dd43...f3f

  • Liker 26
Lenke til kommentar
Del på andre sider

min mor sitter barnevakt også men da maks 1 gang annenhver uke. Hun har bare et barnebarn.

Men nå ringte jeg henne for å høre om det faktisk er for mye for henne det også. For det her var trist å lese, og det er fult mulig at din datter ikke mener noe vondt med det men at hun bare tror det gir dere mer glede av å ha barnebarna der ofte. Også har det vel blitt en liten vane for dem. 

Si nei når det ikke passer, så får du prate med din datter om dette hvis hun ikke tar et nei for et nei... best å gjøre det nå før de forventer det samme med nr 2.

ingen besteforeldre er dårlige om de prioriterer seg selv litt, dere har tross alt vært gjennom småbarnstiden. Og nå er det ungdommens tur.

Anonymkode: 319c6...765

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta praten, dere har virkelig gitt mer enn man kan forvente! Begynn å lev livet deres som dere vil leve det. Legg avtaler, planlegg middager med venner, bestill teaterbilletter, reis bort for en helg eller ta dere en chartertur og kos dere. Det gjør det kanskje lettere å si nei, hvis man faktisk har andre planer. 

Husk at dere er ferdig med å oppdra barn, den jobben må de faktisk ta selv som har valgt å stifte familie. 

Lykke til!

  • Liker 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere må sette ned foten, det er dårlig gjort overfor de andre barna og barnebarna at en familie blir så prioritert. Dere får heller tåle at de blir sure. All ære for hvordan dere har stilt opp! 

Anonymkode: 5dd43...f3f

Dette med at vi rett og slett ser lite, og hører lite, fra andre barn og barnebarn er jo noe vi synes er vanskelig. Vi vil jo veldig gjerne være der for alle, men tid og krefter strekker bare ikke til. Vi snakker sjeldent med de andre alene, og jeg er redd for at de trekker seg tilbake fordi vi alltid er «opptatt».

Om vi ikke har planlagt i god tid så føles det egentlig som om vår datter styrer våre dager. Det høres kanskje fælt ut, men vi trives jo selvsagt godt sammen med henne, barnebarnet og hennes mann. Bare så jeg har fått sagt det. De er fantastiske hele gjengen, men tør vi virkelig å la dem stå på egne ben...? De gir veldig uttrykk for at det klarer de ikke, og det gjør ikke de andre barna og ste-barna.

 

TS

Anonymkode: 3bcad...0fc

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

17 minutter siden, Miss.Wildfox skrev:

Ta praten, dere har virkelig gitt mer enn man kan forvente! Begynn å lev livet deres som dere vil leve det. Legg avtaler, planlegg middager med venner, bestill teaterbilletter, reis bort for en helg eller ta dere en chartertur og kos dere. Det gjør det kanskje lettere å si nei, hvis man faktisk har andre planer. 

Husk at dere er ferdig med å oppdra barn, den jobben må de faktisk ta selv som har valgt å stifte familie. 

Lykke til!

Dette er noe vi bør gjøre ja! Vi har lenge følt at vi må nesten sjekke om vi får lov først når vi ønsker å gjøre slikt. Når jeg skriver det må jeg nesten le. Godt voksne som spør om lov! 

Akkurat det med oppdragelse er noe vi har snakket om på alvor. Vi har jo ikke tatt noe oppdrageransvar, men vi er jo så mye med barnebarnet at vi lurer på hva slags rolle vi tar og bør ta i oppdragelsen når vi er så mye til stede i livet hans.

 

TS

Anonymkode: 3bcad...0fc

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De er fantastiske hele gjengen, men tør vi virkelig å la dem stå på egne ben...? De gir veldig uttrykk for at det klarer de ikke, og det gjør ikke de andre barna og ste-barna.

Nå har jo dere en gyllen anledning til å få endret dette, siden det kommer en ny baby og dermed en ny permisjonstid. Da ligger alt til rette for at de klarer hverdagslogistikken selv, og så har de jo en hel permisjon å områ seg på dersom jobb og ansvar for barn per i dag ikke lar seg kombinere. 

Om du synes det er vanskelig å holde på et nei overfor din datter, så la deg motivere av at de andre barna og barnebarna også fortjener kontakt. Din datter og mannen må bare lære seg å stå på egne ben. Klart de klarer det, de fremstår jo som normalt ressurssterke. De vil bare ikke prioritere å ta seg av sine egne barn, og det er noe annet enn å ikke ha evnen.  

Jeg regner med at dere ikke ble tatt med på råd da de planla barna, så da kan det ikke forventes at dere tar ansvaret for å få hverdagen til å gå i hop, heller. 

Endret av Hactar
  • Liker 39
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette med at vi rett og slett ser lite, og hører lite, fra andre barn og barnebarn er jo noe vi synes er vanskelig. Vi vil jo veldig gjerne være der for alle, men tid og krefter strekker bare ikke til. Vi snakker sjeldent med de andre alene, og jeg er redd for at de trekker seg tilbake fordi vi alltid er «opptatt».

Om vi ikke har planlagt i god tid så føles det egentlig som om vår datter styrer våre dager. Det høres kanskje fælt ut, men vi trives jo selvsagt godt sammen med henne, barnebarnet og hennes mann. Bare så jeg har fått sagt det. De er fantastiske hele gjengen, men tør vi virkelig å la dem stå på egne ben...? De gir veldig uttrykk for at det klarer de ikke, og det gjør ikke de andre barna og ste-barna.

 

TS

Anonymkode: 3bcad...0fc

De sier de ikke klarer seg på egne ben, men de har valgt å få enda et barn..

 GJETT hvem som skal passe de barna? De har jo gjort det klart at de ikke klarer seg selv, så de har fått all hjelp og støtte fra dere, og blitt såpass husvarme der at de nå velger å få enda et barn, ikke rart,  denne ordningen passer dem helt fantastisk. Utrolig frekt av de å først påstå at de ikke fikser hverdagen, gjøre seg avhengig av dere, og så dra et barn til inn i dette.

 

Du må stoppe dette på en ordentlig måte med fortest mulig, ellers sliter dere besteforeldre dere helt ut. 

Anonymkode: 2ac86...f06

  • Liker 39
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Du må sette foten ned fett og slett! I tillegg til at dere er slitne så er det jo ganske så urettferdig ovenfor de andre barna og barnebarna deres, de må jo føle at dere favoriserer datteren deres noe voldsomt som igjen kan skape gnisninger. De har ett barn og er de overveldet og ikke klarer seg uten deres hjelp så er det jo svært lite lurt å få ett barn til. De klarer seg selvfølgelig, som alle andre som ikke har hjelp, de har bare blitt vant til å legge opp livet sitt utifra all støtte fra dere. De er to foreldre med ett, snart to barn og klarer de ikke å organisere hverdagen sin så må de omprioritere rett og slett. Jeg hadde sagt det som det var, dere er slitne og sliter med svært dårlig samvittighet ovenfor den manglende tiden med andre barn og barnebarn og at det fremover blir en helt annen prioritering fra deres side og at dere legger opp til når dere  ønsker å stille opp og ber dem om å respektere dette og at de bør forstå hvor urettferdig dette har vært.

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er tydeligvis ikke helt ferdig å oppdra (den egoistiske og bortskjemte) dattera di.  Du må nesten bare spa inn med t-skje at det ikke er dere som har valgt å få barn denne gangen, men hun og mannen. De kan ikke forvente at familien skal fungere som ekstra-foreldre til barna deres. Hvis de trenger det: får de be om avlastningshjem. Dere skal kose dere med barnebar, ikke være foster-foreldre for et par av de. 

Anonymkode: e9b0c...81b

  • Liker 25
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest BearMama
16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Merker at alderen begynner å ta på. Er tappet for energi, men vil veldig gjerne stille opp for alle barn og barnebarn.

Vi har flere barn og barnebarn, både mine og hans og felles. Det betyr at det er mange som ønsker noe av oss i form av å gjøre ting, pass osv. Dette går gjerne greit, men nå merker vi at vi gruer oss til vår eldste felles datter får sitt neste barn.

Vår datter krever mye av oss. Hun vil vi skal være med på alt, at vi passer ofte og hun og mannen er her på besøk flere ganger i uken og spiser ofte middag her. Vi henter og bringer i barnehagen for dem ofte, og vi har barnebarnet her på overnatting når de spør. Og de spør veldig ofte, og de tar ikke nei for et svar og kan være krevende å ha med å gjør om vi ikke lar dem «få viljen» sin når det gjelder pass o.l.

Hadde de andre, halvsøsken og søskenet, vært likedan hadde vi ikke hatt et våkent øyeblikk for oss selv utenom på jobb. Vår datter, som har fullført høyskole og har en ansvarlig stilling, og hennes mann, som er sivilingeniør, virker rett og slett helt avhengig av oss for å få hverdagen til å gå opp.

Ikke føler vi at vi har tid eller ork til å følge opp andre barnebarn eller barn og ste-barn heller fordi de legger så mye beslag på tiden vår.

Nå har altså vår felles datter fortalt oss at de venter barn igjen, og vi re slitt mellom lykke over nytt barnebarn og å grue oss til å ha en bitteliten en å passe i tillegg til barnebarnet som er eldre. 

Vi tenker at vi bør sette foten ned nå, men vi vil jo ikke ødelegge lykken over nytt barn. Vi vil si ifra og tenker at vi har mulighet til å endre dynamikken siden det kommer et nytt barn, men er i tvil om hvordan vi tar dette opp?

Anonymkode: 3bcad...0fc

Å ha besteforeldre som dere er et privilegium!

Men dere har faktisk gjort deres jobb som foreldre og det er å oppdra barna deres. Dere er ferdig.

At man har besteforeldre som tilbringer tid med barnebarna er fantastisk, men det skal skje på deres premisser. Ikke barna deres.  At dere nærmest brukes som barnevakter synes jeg er ren utnytting. Om de er så avhengig av hjelp så høres det ut som om de har ressursene til å ansette noen til den jobben. Dere skal ikke slite dere ut fordi de har gjort seg avhengig av dere. 

Når man velger å få barn så må man også vite at barna er eget ansvar og at man ikke skal basere sin egen rolle som foreldre ved å overlate ansvaret på øvrig familie.

Sett foten ned og si at dere elsker barnebarna, men at besøk og pass skal skje på deres premisser fremover.

Endret av BearMama
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At det kommer et nytt barn er en passende anledning til å ta opp at det nå blir for mye å fortsette på det nivået dere har gjort. Det er ikke noe som heter å ikke ta nei for et svar, voksne folk må ta ansvar for sine egne unger.

Anonymkode: 86693...78a

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...