Hva konsekvenser kommer av å være i et destruktivt forhold i 10+ år ?

[AnonymBruker]

Jeg er midt i et brudd. Det skremmer meg veldig mye som kommer opp nå. Hans syn på tidligere hendelser er helt forvridd og skremmer meg. Jeg føler at han har hatt meg rundt fingen sin de senere år hvertfall. Det er først nå jeg åpner opp for at det kan være tilfellet. Er redd for at det har vært tendenser her i alle år. Jeg er en konfliksky, pliktoppfyllende jente. Men han kan komme opp i fjeset og frese til meg. 

Han var utro for noen år tilbake. Jeg prøvde å blokkere han og komme meg over han men da krøp han tilbake til meg når han så at jeg trakk meg unna. Men nå påstår han at jeg har stjelt de beste årene hans ? Jeg føler meg som en opptygget forvirret filledukke. Klarer ikke skille lenger om det er jeg eller han som er gal. Jeg vet oppriktig ikke lenger. 

En gang han bodde i en annen by ba han meg om å ikke komme på besøk før han inviterte meg. 5uker gikk og han inviterte meg, jeg kom på besøk. Nå? Nå sier han ting som at jeg "ville heller kose meg på byen i ukesvis enn å besøke han" (jeg jobbet mye som bartender den tiden for å holde meg opptatt mens han ikke var i byen.) What ??

Er utrolig mye rart som dukker opp i hodet mitt nå når jeg prøver å få han ut av livet mitt en gang for alle. Hendelser som jeg ikke burde finnet meg i. Han har de siste årene slått meg når vi har kranglet som verst. Kuer meg. Når jeg prøvde å irettesette han på ting vi kranglet om skrek han ALLTID høyest og de få gangene jeg prøvde å få inn siste ordet kunne han slenge meg ned i sengen og banke ryggen min. Har også ristet meg og dyttet meg inn i veggen så gipsen har sprukket.. har hatt så mye blåveiser de siste 2 årene.

Jeg lurer rett og slett på om han har vært sånn kontrollerende i alle år. Det er utrolig skremmende å tenke på. At det først er nå når jeg har litt bein i nesen og vet at jeg skal vekk, at hans sanne natur vises for meg.

Han har tidlig måttet kjempe for seg selv. Burde vært barnevern inni bildet med han men dessverre..... Så jeg tror han har noen diagnoser.

Selv går jeg i behandling for dette er en veldig vanskelig tid for meg. Jeg klarer rett og slett ikke skille mellom hvem av oss som har rett. Jeg frykter at han har kontrollert meg . Det har vært disse små episodene helt fra start. Som har gitt meg en bitter smak i munnen, som gradvis skjedde oftere. 

Han kunne invitere meg ut på konsert og når jeg stod utenfor var det en unnskyldning om at en annen trengte billetten osv.... så jeg ble sittende i bilen og han kom ut innimellom. Altså HÆ?! satt jeg bare utenfor og ventet ?

jeg er redd for hvordan jeg kommer til å takle alt dette som kommer for en dag nå. Nå når vi endelig er enig om å skille lag. Hvordan har dette forholdet egentlig vært ? Når ble det dårlig? Hvordan kunne jeg kjempe for et slikt forhold? Jeg er så forvirret.

plis. Kan ikke noen skrive litt om hvordan slike ting foregår ? Hvordan gikk det opp for deg ? Hvordan taklet du det  ? Jeg tviler sånn på meg selv. Hva har egentlig skjedd disse årene ? Har andre sett det, bare ikke jeg ?

Anonymkode: 74a8f...1c3

[Tigertone]

Det beste du kan gjøre er å komme deg vekk fra ham. Håper du går til psykolog? Hvis ikke må du finne en ASAP! Om han har slått deg er det lovbrudd, og absolutt straffbart. Det høres også ut som alvorlig psykisk mishandling over flere år, noe som også er straffbart. Har du vurdert besøksforbud? Det burde du absolutt gjøre. Få så stor avstand fra ham som du kan. Snakk med politiet om hva de mener er beste løsning. Om du går til psykolog har du en lang vei foran deg, og det er helt normalt. Mitt beste råd er å prøve å ikke analysere det som har skjedd for mye, og å huske at det er IKKE din feil!!! Hvordan han har behandlet deg er ene og alene hans handlinger, og ingen fortjener en sånn behandling du har fått. Det å tenke fremover på et liv uten ham er det beste du kan gjøre nå. Det å komme seg unna ham er første prioritet, så kan du begynne å bygge opp deg selv uten ham. Dette kan psykologen hjelpe til med. Det finnes også krisesenter du kan henvende deg til, som har god informasjon til deg om hva du bør gjøre, hvordan du kan takle ting fremover og gi mye annen nyttig informasjon. 

Jeg ønsker deg masse lykke til videre!!! Husk at du er mye sterkere enn du tror! 

[AnonymBruker]

Høres ut som alle de manipulasjonsteknikkene en med cluster b, bruker. Disse kan du lese om.

Det som hjalp meg, var å lese meg opp om personlighetsforstyrrelser. Snevret inn og skjønte hva som hadde foregått.

Det hjalp at jeg flyttet såpass langt at han ikke kunne ta kontakt. Heldigvis var dette noe vi var " enige" om, og jeg spilte mer lei meg enn jeg egentlig var. Siden vi var enige om brudd, var det stille fra han en stund. Redningen ble at han hadde ny dame. Da hadde jeg god grunn til å aldri mer svare.

Problemet mitt var også at jeg var plitoppfyllende,flink pike som tier og aldri krever i frykt for ubehag i evt.konflikt. 

Lykke til. Livet ditt blir veldig mye bedre etterpå

Anonymkode: 2ad04...6eb

[OPIgirl]

Det heter hvilke konsekvenser. Grrrr. 

[AnonymBruker]

38 minutter siden, OPIgirl skrev:

Det heter hvilke konsekvenser. Grrrr. 

Og det feiler deg hva for no!?

Anonymkode: 7e6e7...19e

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er midt i et brudd. Det skremmer meg veldig mye som kommer opp nå. Hans syn på tidligere hendelser er helt forvridd og skremmer meg. Jeg føler at han har hatt meg rundt fingen sin de senere år hvertfall. Det er først nå jeg åpner opp for at det kan være tilfellet. Er redd for at det har vært tendenser her i alle år. Jeg er en konfliksky, pliktoppfyllende jente. Men han kan komme opp i fjeset og frese til meg. 

Han var utro for noen år tilbake. Jeg prøvde å blokkere han og komme meg over han men da krøp han tilbake til meg når han så at jeg trakk meg unna. Men nå påstår han at jeg har stjelt de beste årene hans ? Jeg føler meg som en opptygget forvirret filledukke. Klarer ikke skille lenger om det er jeg eller han som er gal. Jeg vet oppriktig ikke lenger. 

En gang han bodde i en annen by ba han meg om å ikke komme på besøk før han inviterte meg. 5uker gikk og han inviterte meg, jeg kom på besøk. Nå? Nå sier han ting som at jeg "ville heller kose meg på byen i ukesvis enn å besøke han" (jeg jobbet mye som bartender den tiden for å holde meg opptatt mens han ikke var i byen.) What ??

Er utrolig mye rart som dukker opp i hodet mitt nå når jeg prøver å få han ut av livet mitt en gang for alle. Hendelser som jeg ikke burde finnet meg i. Han har de siste årene slått meg når vi har kranglet som verst. Kuer meg. Når jeg prøvde å irettesette han på ting vi kranglet om skrek han ALLTID høyest og de få gangene jeg prøvde å få inn siste ordet kunne han slenge meg ned i sengen og banke ryggen min. Har også ristet meg og dyttet meg inn i veggen så gipsen har sprukket.. har hatt så mye blåveiser de siste 2 årene.

Jeg lurer rett og slett på om han har vært sånn kontrollerende i alle år. Det er utrolig skremmende å tenke på. At det først er nå når jeg har litt bein i nesen og vet at jeg skal vekk, at hans sanne natur vises for meg.

Han har tidlig måttet kjempe for seg selv. Burde vært barnevern inni bildet med han men dessverre..... Så jeg tror han har noen diagnoser.

Selv går jeg i behandling for dette er en veldig vanskelig tid for meg. Jeg klarer rett og slett ikke skille mellom hvem av oss som har rett. Jeg frykter at han har kontrollert meg . Det har vært disse små episodene helt fra start. Som har gitt meg en bitter smak i munnen, som gradvis skjedde oftere. 

Han kunne invitere meg ut på konsert og når jeg stod utenfor var det en unnskyldning om at en annen trengte billetten osv.... så jeg ble sittende i bilen og han kom ut innimellom. Altså HÆ?! satt jeg bare utenfor og ventet ?

jeg er redd for hvordan jeg kommer til å takle alt dette som kommer for en dag nå. Nå når vi endelig er enig om å skille lag. Hvordan har dette forholdet egentlig vært ? Når ble det dårlig? Hvordan kunne jeg kjempe for et slikt forhold? Jeg er så forvirret.

plis. Kan ikke noen skrive litt om hvordan slike ting foregår ? Hvordan gikk det opp for deg ? Hvordan taklet du det  ? Jeg tviler sånn på meg selv. Hva har egentlig skjedd disse årene ? Har andre sett det, bare ikke jeg ?

Anonymkode: 74a8f...1c3

Jeg blir alltid så imponert over slike som deg, som klarer å fortelle så detaljert om hva de har opplevd. Det klarer nemlig ikke jeg, alt som har skjedd er en forvirrende suppe. Men, jeg har altså opplevd noe lignende, i tillegg har han svindlet meg økonomisk (altså, ikke mer enn jeg greier å betale, er ikke slik at jeg er gjeldsoffer). 

For meg er det bagasje. Han plager meg fortsatt på forskjellige måter. Jeg er sint og bitter. Jeg klarer meg fint på de fleste måter, nå flere år etter at det er slutt. Har fantastisk mann, eier bolig, jobber, har venner og hobbier. Jeg har ikke hatt behov for psykolog. Det fins ingen fasit. Men, i ditt tilfelle: Husk at i voldelige forhold er risikoen ofte høyere i bruddfasen. Hvis han slår deg, og du har skader, skaff bevis. Enten kan du gå til politiet, hvis ikke du er klar for det, ta bilder, gå til f.eks fastlegen så han kan dokumentere. Sender han trakasserende meldinger behold dem som bevis. Hvis han trakasserer deg, anmeld. Den største feilen jeg gjorde selv var å slette alle meldingene. Jeg hadde regnet med at når det var slutt, så var det så enkelt at man ikke hadde kontakt mer. Så feil kan man ta.

Anonymkode: b9af8...6c8

[AnonymBruker]

23 timer siden, tigertone skrev:

Det beste du kan gjøre er å komme deg vekk fra ham. Håper du går til psykolog? Hvis ikke må du finne en ASAP! Om han har slått deg er det lovbrudd, og absolutt straffbart. Det høres også ut som alvorlig psykisk mishandling over flere år, noe som også er straffbart. Har du vurdert besøksforbud? Det burde du absolutt gjøre. Få så stor avstand fra ham som du kan. Snakk med politiet om hva de mener er beste løsning. Om du går til psykolog har du en lang vei foran deg, og det er helt normalt. Mitt beste råd er å prøve å ikke analysere det som har skjedd for mye, og å huske at det er IKKE din feil!!! Hvordan han har behandlet deg er ene og alene hans handlinger, og ingen fortjener en sånn behandling du har fått. Det å tenke fremover på et liv uten ham er det beste du kan gjøre nå. Det å komme seg unna ham er første prioritet, så kan du begynne å bygge opp deg selv uten ham. Dette kan psykologen hjelpe til med. Det finnes også krisesenter du kan henvende deg til, som har god informasjon til deg om hva du bør gjøre, hvordan du kan takle ting fremover og gi mye annen nyttig informasjon. 

Jeg ønsker deg masse lykke til videre!!! Husk at du er mye sterkere enn du tror! 

Jeg går til psykolog ja. Tusen takk for at du bryr deg. Jeg kommer ikke til å anmelde noe som har skjedd, men om det blir noe når vi er flyttet fra hverandre blir jeg nødt til å få til noe besøksforbud. Det er helt sykt å tenke på at det kansje blir en realitet ? Mot han jeg elsket så dypt i alle år? For når jeg er ute av denne døren så skal jeg aldri i verden se meg tilbake. Så jeg må få stoppet han om han prøver seg.

Jeg håper at det vil bli som en tung sky som forsvinner fra himmelen første dagen i mitt eget hjem. Det er nok noen uker til enda. Håper jeg ikke har dette behovet med å analysere for mye og at det bare blir lettelse. Jeg tenker mye fremover på mitt eget liv, og kjenner på at jeg gleder meg til å få ro i kropp og sjel.  Er bare så fryktelig traumatisk å innse hvordan jeg har hatt det i så mange år. Har jeg virkelig blitt utsatt for psykisk mishandling ?? Krisesenter ? Har alltid tenkt at det ikke kan være en realitet. Vansker med å innse at hele livet med han har vært en løgn. Fryktelig vanskelig å innrømme for seg selv at det har vært så dårlig.

 

ts

Anonymkode: 74a8f...1c3

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som alle de manipulasjonsteknikkene en med cluster b, bruker. Disse kan du lese om.

Det som hjalp meg, var å lese meg opp om personlighetsforstyrrelser. Snevret inn og skjønte hva som hadde foregått.

Det hjalp at jeg flyttet såpass langt at han ikke kunne ta kontakt. Heldigvis var dette noe vi var " enige" om, og jeg spilte mer lei meg enn jeg egentlig var. Siden vi var enige om brudd, var det stille fra han en stund. Redningen ble at han hadde ny dame. Da hadde jeg god grunn til å aldri mer svare.

Problemet mitt var også at jeg var plitoppfyllende,flink pike som tier og aldri krever i frykt for ubehag i evt.konflikt. 

Lykke til. Livet ditt blir veldig mye bedre etterpå

Anonymkode: 2ad04...6eb

Ja det er nok noe i den gaten .

Vi er også enige om å gå fra hverandre. Har grått masse denne uken(pms) og er veldig lei meg generelt. Jeg har ikke fortalt han at det er pga det jeg skriver om her. Han tenker nok at jeg sliter mer enn han med bruddet. Skal jeg kanskje la han tro det ? Sånn at han faktisk holder seg unna ? Det blir tøft for meg når han får seg et nytt forhold, tror jeg. Han har jo vært så viktig for meg i alle år? Hvorfor tygger han meg opp og former meg for så å avsky meg? Det kommer til å bli en sorgreaksjon fra meg uansett, jeg bare vet ikke hvorfor enda. Hva vil jeg sørge over ? Jeg vet 100% at han er en jeg ikke vil eller kan ha med meg videre i livet mitt. Det er veldig deilig å være ærlig med seg selv. Men dette er så tøft altså. Er det meg selv jeg sørger over kanskje ? At det gikk så langt og jeg klamret meg fast så lenge ?

Jeg skjønner bare ikke alle disse følelsene mine. Jeg håper det ikke blir verre når han er ute av bildet. Hvor ødelagt er jeg egentlig ?

Ts

Anonymkode: 74a8f...1c3

[AnonymBruker]

14 timer siden, OPIgirl skrev:

Det heter hvilke konsekvenser. Grrrr. 

Hvis du har lyst å lese hele innlegget finner du nok flere skrivefeil, det var ganske tøft å få det skrevet ned.

Anonymkode: 74a8f...1c3

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blir alltid så imponert over slike som deg, som klarer å fortelle så detaljert om hva de har opplevd. Det klarer nemlig ikke jeg, alt som har skjedd er en forvirrende suppe. Men, jeg har altså opplevd noe lignende, i tillegg har han svindlet meg økonomisk (altså, ikke mer enn jeg greier å betale, er ikke slik at jeg er gjeldsoffer). 

For meg er det bagasje. Han plager meg fortsatt på forskjellige måter. Jeg er sint og bitter. Jeg klarer meg fint på de fleste måter, nå flere år etter at det er slutt. Har fantastisk mann, eier bolig, jobber, har venner og hobbier. Jeg har ikke hatt behov for psykolog. Det fins ingen fasit. Men, i ditt tilfelle: Husk at i voldelige forhold er risikoen ofte høyere i bruddfasen. Hvis han slår deg, og du har skader, skaff bevis. Enten kan du gå til politiet, hvis ikke du er klar for det, ta bilder, gå til f.eks fastlegen så han kan dokumentere. Sender han trakasserende meldinger behold dem som bevis. Hvis han trakasserer deg, anmeld. Den største feilen jeg gjorde selv var å slette alle meldingene. Jeg hadde regnet med at når det var slutt, så var det så enkelt at man ikke hadde kontakt mer. Så feil kan man ta.

Anonymkode: b9af8...6c8

Takk for at du svarer ! Synes du har gitt meg mange gode tips. Det har vært mye dårlig økonomi i bildet her også. Og jeg har hjulpet og vært hjelpsom og betalt og fikset......

Jeg skal absolutt fra nå av behandle han som en hvilken som helst mann. Hvis jeg får et nytt blåmerke er det rett til legen for dokumentasjon. Jeg skal ikke slette eventuelle meldinger som kan komme, og forbereder meg på at det kan bli litt stygt når vi er kommet ut på andre siden og skal derfor spare på bevis.

Han har tryglet meg tilbake før. Så tusen takk for gode råd ! Veldig glad for at det har gått så bra med deg, jeg håper jeg er like heldig som deg. 

Ts 

Er det noen flere som vil dele erfaringer ?

Anonymkode: 74a8f...1c3

[Gjest Konditorfrue]

Vil bare si til deg ts, at jeg unner deg alt det beste i livet. Tenk på d e g nå og se fremover 💚♥️🧡❤️💜💛

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Konditorfrue skrev:

Vil bare si til deg ts, at jeg unner deg alt det beste i livet. Tenk på d e g nå og se fremover 💚♥️🧡❤️💜💛

❤️

Anonymkode: 74a8f...1c3

[AnonymBruker]

Høres ut som kognitiv dissonans, og er svært vanlig under oppvåkningen etter mishandling. Bra du går til psykolog❤

Anonymkode: 9916b...3fd

[AnonymBruker]

Jeg har veldig troa på deg TS. Du er reflektert og tydelig. Du ser ganske klart nå. Virker som du brått fikk opp øynene. 

Du vil ta med deg denne hendelsen senere i livet og tenke «Fyfaen så sterk og tøff jeg var som dro og bygde meg opp igjen etter dette forholdet». Så bare kjør på. 

Anonymkode: 588af...2da

[OPIgirl]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du har lyst å lese hele innlegget finner du nok flere skrivefeil, det var ganske tøft å få det skrevet ned.

Anonymkode: 74a8f...1c3

Gidder aldri å lese å lange innlegg. Når det er sagt, beklager jeg at du har det vanskelig. 

[AnonymBruker]

På 21.2.2019 den 8.38, AnonymBruker skrev:

Og det feiler deg hva for no!?

Anonymkode: 7e6e7...19e

Hva er det som feiler deg? Heter det.

Anonymkode: e6f1d...1c3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det som feiler deg? Heter det.

Anonymkode: e6f1d...1c3

Hva er det som feiler deg?, heter det.

Evt.: Det skrives «hva er det som feiler deg?» 

Evt.: Her ser vi et menneske i krise, så fokuset burde være på det.

Anonymkode: 9916b...3fd

[AnonymBruker]

Du sørger antagelig over den kjærligheten som aldri var der fra hans side. Det å bli kontrollert og bli psykisk mishandlet kan gå sakte, over år. Og tilslutt ser man det ikke selv. Jeg har vært i et slikt forhold, men kom meg heldigvis ut etter 1år. Jeg er helt sikker på at han ville blitt som din ex, voldelig. Jeg så sinnet hans og så ham også være voldelig mot eksen på en fest. Så jeg bare vet at det ville skjedd i vårt forhold. Du sørger nok over bildet av exen din som du hadde i hodet, illusjonen du bar på. Jeg tenkte at jeg skulle hjelpe ham, at han hadde det vondt. Ville prøve å hjelpe ham til å forandre seg. Noen mennesker er bare syke, noen rett ut onde. Han var en slik. Jeg er så glad jeg kom meg unna. Kan bare forestille meg hvordan det er etter 10år, jeg var ganske ødelagt etter bare 1år!! Slike folk er mestre i å få deg til å føle skyld, du kan aldri vinne en diskusjon og hele tiden forandres historien etter det som passer han. Tilslutt begynner man å tvile på sin egen psyke.

Blokker ham på alle sosiale media og skift til hemmelig tlfnr. Min facebookprofil er lukket, exen kan ikke finne meg. Vi har felles venner så jeg har endret innstillingene til at mine venners venner ikke kan se profilen min. 

Anonymkode: 0b481...c8c

[AnonymBruker]

På 20.2.2019 den 22.23, AnonymBruker skrev:

Jeg er midt i et brudd. Det skremmer meg veldig mye som kommer opp nå. Hans syn på tidligere hendelser er helt forvridd og skremmer meg. Jeg føler at han har hatt meg rundt fingen sin de senere år hvertfall. Det er først nå jeg åpner opp for at det kan være tilfellet. Er redd for at det har vært tendenser her i alle år. Jeg er en konfliksky, pliktoppfyllende jente. Men han kan komme opp i fjeset og frese til meg. 

Han var utro for noen år tilbake. Jeg prøvde å blokkere han og komme meg over han men da krøp han tilbake til meg når han så at jeg trakk meg unna. Men nå påstår han at jeg har stjelt de beste årene hans ? Jeg føler meg som en opptygget forvirret filledukke. Klarer ikke skille lenger om det er jeg eller han som er gal. Jeg vet oppriktig ikke lenger. 

En gang han bodde i en annen by ba han meg om å ikke komme på besøk før han inviterte meg. 5uker gikk og han inviterte meg, jeg kom på besøk. Nå? Nå sier han ting som at jeg "ville heller kose meg på byen i ukesvis enn å besøke han" (jeg jobbet mye som bartender den tiden for å holde meg opptatt mens han ikke var i byen.) What ??

Er utrolig mye rart som dukker opp i hodet mitt nå når jeg prøver å få han ut av livet mitt en gang for alle. Hendelser som jeg ikke burde finnet meg i. Han har de siste årene slått meg når vi har kranglet som verst. Kuer meg. Når jeg prøvde å irettesette han på ting vi kranglet om skrek han ALLTID høyest og de få gangene jeg prøvde å få inn siste ordet kunne han slenge meg ned i sengen og banke ryggen min. Har også ristet meg og dyttet meg inn i veggen så gipsen har sprukket.. har hatt så mye blåveiser de siste 2 årene.

Jeg lurer rett og slett på om han har vært sånn kontrollerende i alle år. Det er utrolig skremmende å tenke på. At det først er nå når jeg har litt bein i nesen og vet at jeg skal vekk, at hans sanne natur vises for meg.

Han har tidlig måttet kjempe for seg selv. Burde vært barnevern inni bildet med han men dessverre..... Så jeg tror han har noen diagnoser.

Selv går jeg i behandling for dette er en veldig vanskelig tid for meg. Jeg klarer rett og slett ikke skille mellom hvem av oss som har rett. Jeg frykter at han har kontrollert meg . Det har vært disse små episodene helt fra start. Som har gitt meg en bitter smak i munnen, som gradvis skjedde oftere. 

Han kunne invitere meg ut på konsert og når jeg stod utenfor var det en unnskyldning om at en annen trengte billetten osv.... så jeg ble sittende i bilen og han kom ut innimellom. Altså HÆ?! satt jeg bare utenfor og ventet ?

jeg er redd for hvordan jeg kommer til å takle alt dette som kommer for en dag nå. Nå når vi endelig er enig om å skille lag. Hvordan har dette forholdet egentlig vært ? Når ble det dårlig? Hvordan kunne jeg kjempe for et slikt forhold? Jeg er så forvirret.

plis. Kan ikke noen skrive litt om hvordan slike ting foregår ? Hvordan gikk det opp for deg ? Hvordan taklet du det  ? Jeg tviler sånn på meg selv. Hva har egentlig skjedd disse årene ? Har andre sett det, bare ikke jeg ?

Anonymkode: 74a8f...1c3

Jeg hadde også mye sånn rart med eksen etter bruddet.

Han kunne f.eks si at jeg "gjorde alt for å ikke være hjemme - eller slik jeg så det, takka ja til den eneste jobben jeg fikk på den tida, og dro rett hjem etter hver arbeidsøkt. Han ville jo heller ikke at jeg skulle være arbeidsledig og "være hjemme hele tida".

Han kunne si ting som at jeg ødela helsa hans, når sannheta er at jeg skaffa ham både lege og psykolog, og at han har problemer med søvn i flere år etter bruddet.

Han har aldri lagt hånd på meg, men har skreket til meg og sagt stygge ting, samtidig som han har trodd han var en slags mentor for meg. Iblant trodde jeg det også, at bare jeg tok til meg rådene hans ville alt bli bra. Men ofte førte min sjølforbedring bare til at han eskaperte og ble irritert av stadig mer småting. Han blei liksom til den bitchy mora si, som kunne bli rasende fordi noen kjøpte lettmelk og ikke skummamelk.

Jeg ser ofte tilbake på forholdet, særlig mot slutten, at det var en slags emosjonell mishandling av meg. Han ville ut av forholdet men visste ikke hvordan. Så han psyka meg ned så jeg skulle bli lei og slå opp. Jeg vil nesten kaste opp når jeg tenker på det. Dette skjedde mens mora mi blei syk og jeg prøvde å komme ut i arbeidslivet. 

Anonymkode: a6944...260

[AnonymBruker]

På 22.2.2019 den 14.04, AnonymBruker skrev:

Hva er det som feiler deg?, heter det.

Evt.: Det skrives «hva er det som feiler deg?» 

Evt.: Her ser vi et menneske i krise, så fokuset burde være på det.

Anonymkode: 9916b...3fd

Måten du har plassert kommaet på er helt feil

Anonymkode: e6f1d...1c3