Å be familien om å ikke overbringe triste beskjeder via tlf

[AnonymBruker]

Da far min døde- fikk jeg tlf fra broren min..  

det var et sjokk.. 

nå er det slik at jeg blir livredd om mor eller andre i familien ringer.. 

vil det være urimelig å spørre  om at dersom det er en slik beskjed- der jeg ikke får gjort noe fra eller til ikke gis via tlf? 

Anonymkode: 05826...da5

[AnonymBruker]

Det er ikke urimelig.. forstår deg godt.

Anonymkode: 97e48...af7

[AnonymBruker]

Hvis noen i min nærmeste familie hadde sagt noe sånt: ville jeg bedt dem bli voksen, dra hodet ut av den selvsentrerte, egoistiske rævva si, få seg litt bakkekontakt og slutte å få selv andres dødsfall til å handle om dem selv. 

Anonymkode: de8e8...766

[Million]

Jeg hadde aldri bedt om noe sånt, men greit nok - hvis du absolutt vil. Du kan alltids spørre om dersom noe sånt skjer igjen (dødsfall eller alvorlige nyheter) om en i familien kan troppe opp på døren din istedet.

[AnonymBruker]

Jeg fikk panikk hver gang telefonen ringte i fjor da svigermor lå for døden, var så ille at jeg nesten begynte å gråte hver gang jeg hørte telefonen.. Men jeg tenker at det finnes ikke noen måte å gi en sånn beskjed på uten at man får sjokk.. Jeg var forberedt og alt, fikk likevel sjokk da beskjeden kom. 

 

Anonymkode: d352e...6ad

[SoWhat?]

Helt forferdelig å få en beskjed om at en av ens nærmeste er død pr telefon. Men om det er lengre avstander, så er det jo greit. Et sjokk blir det uansett om dødsfallene er uventet og kommer brått på. Grusomt.

Hvis de bor ikke så langt vekk, så er det helt i orden å gi en sånn beskjed om at de må komme hjem til deg. 

Endret 20. februar 2019 av SoWhat?

[AnonymBruker]

Jeg vil heller at de skal ringe meg enn at jeg brått skal få høre det fra noen andre fordi nyhetene har spredt seg før de har rukket å snakke med meg ansikt til ansikt. Bor et stykke unna slekten. Man kan være så forberedt man bare vil, men det vil være brutalt uansett hvordan man får høre det.

Anonymkode: 27d0c...d1d

[AnonymBruker]

Alle beskjeder om dødsfall i familien og omgangskrets har jeg fått via telefon. Om det har vært et ventet dødsfall har jeg jo kjent på at det har knyttet seg øitt i magen hver gang telefonen har ringt.

På den annen side: om det hadde vært sånn at disse dødsbudskapene hadde blitt overbragt ved at budbringeren kom på døra, så ville jeg vel følt det på samme måte som med telefonen hver gang det var et ventet dødsfall på gang: dårlig følelse hver gang det ringte på døra. 

Hva tror du, ts, ville ikke et uventet besøk hatt samme virkning på deg, sånn at du ble livredd hver gang din mor eller bror ringte på døra?

Anonymkode: 17de7...b65

[ekkoet]

Jeg ser ikke hva forskjellen blir. Om din bror da skulle troppe uventet opp på døren din vil du jo da være sikker på at noen har dødd, eller enda verre - hver gang det ringer på venter du at presten skal stå der.

Har tenkt samme tanken selv noen ganger - "hvorfor ringer hun, kan det være en trist beskjed?", men slik er det bare.

Jeg vet at før eller siden kommer det til å komme slike telefoner av en eller annen grad (skade/sykehus/anfall/død) på mine foreldre og svigerforeldre (og forhåpentligvis ingen andre), men den dagen kan man ikke gå og vente på.

Hva om det er en lege som skal gi beskjeden? Skal han og komme hjem til deg?

Du kan be dem om å prøve å gjøre det, dersom det passer i situasjonen. Men hvis din mor dør og din bror ikke kan ringe deg og ikke føler for å kjøre ens ærend hjem til deg akkurat da, må du finne deg i at det går en halv dag før du får nyheten. Mest sannsynlig vil resten av familien din få vite om hva som har skjedd lenge før deg.

[AnonymBruker]

Hvis du skal be om noe sånt, er du nødt til å komme med et (realistisk og gjennomførbart) forslag til hvordan de heller skal overbringe slike nyheter. Du kan ikke kreve at de skal forlate sin familie eller dra fra sykehus for å reise hjem til deg. 

Anonymkode: bc414...dfa

[AnonymBruker]

Tenk på det slik.
Nå er du livredd hver gang telefonen ringer. Fordi du fikk beskjeden over telefonen.
Om de kommer på døren uanmeldt med en dårlig beskjed, ja da vil du bli livredd hver gang det ringer på døren.
Om de ringer deg på facetime eller messenger med en dårlig beskjed, ja da vil du bli livredd hvergang de ringer deg der. 
Om de sender beskjeden i posten, så vil du bli livredd hver gang du ser postmannen. 

Du vinner ikke på dette, samme hvilken måte du vil få beskjeden på. 
 

Anonymkode: a8491...c6a

[AnonymBruker]

Det er brutalt uansett. 

Hva er alternativene? 

De ringer mannen/kjæresten. Og du får angst hver gang han ber deg sette deg ned og prate litt etterpå. 

De kommer på døra. Og du får angst hver gang det ringer på døra

De ringer og hører om de kan komme innom. Og du har angst fra øyeblikket de ringer, til de er der og begynner å prate. 

De venter til neste gang de ser deg. Og du får høre det alt for sent. 

Anonymkode: 151f4...ec9

[AnonymBruker]

Jeg foretrekker tekstmelding.

Anonymkode: 2da04...106

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis noen i min nærmeste familie hadde sagt noe sånt: ville jeg bedt dem bli voksen, dra hodet ut av den selvsentrerte, egoistiske rævva si, få seg litt bakkekontakt og slutte å få selv andres dødsfall til å handle om dem selv. 

Anonymkode: de8e8...766

Hva i alle dager? Usympatisk svar. 

Jeg forstår deg kjempegodt TS. Å få slike telefoner er forferdelige. 

Føler med deg i tapet av din far. ❤️❤️ 

Endret 20. februar 2019 av Kjærlighetsbarn98

[AnonymBruker]

Du har utviklet en type irrasjonell angst. Det er ikke telefonene du er redd for, det er å miste noen du frykter. Å begrense hva andre du kjenner gjør vil ikke være bra for angsten din, det vil bare la den eksistere der du alltid vil ha frykt de få gangene noen må ringe deg fordi det haster og er viktig

Anonymkode: 04fbe...268

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har utviklet en type irrasjonell angst. Det er ikke telefonene du er redd for, det er å miste noen du frykter. Å begrense hva andre du kjenner gjør vil ikke være bra for angsten din, det vil bare la den eksistere der du alltid vil ha frykt de få gangene noen må ringe deg fordi det haster og er viktig

Anonymkode: 04fbe...268

Dette. Å være redd for å miste noen er kanskje en av de vanskeligste fryktene å ha- det er en form for eksistensiell angst. Og den kan ikke unngås, det vil skje alle en gang, men man har ikke kontroll på det. Det er ikke en konkret frykt, noe som gjør at den også er vanskelig å jobbe med. 

Endret 20. februar 2019 av Kjærlighetsbarn98

[Gjest WoOoW]

Ja, det synes jeg at du kan. Din familie har nok stor forståelse for at dette kan være vanskelig. Det er nok nokså traumatisk å få en slik beskjed over telefon. 

[AnonymBruker]

Det høres heller ut som at du bør jobbe med disse følelsene. 

Anonymkode: f1d75...af2

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis noen i min nærmeste familie hadde sagt noe sånt: ville jeg bedt dem bli voksen, dra hodet ut av den selvsentrerte, egoistiske rævva si, få seg litt bakkekontakt og slutte å få selv andres dødsfall til å handle om dem selv. 

Anonymkode: de8e8...766

Anonymkode: aa622...901

[AnonymBruker]

Men om du snur på det - hva hadde skjedd dersom du ble ringt opp og bedt om å møte opp hos noen uten å få en forklaring om hvorfor?

Det ville jo vært like ille? Da ville du jo vært engstelig hver gang noen ringte uansett, og du ville vært engstelig for å bli invitert uten tydelig beskjed om at alt var greit. 

Anonymkode: d47d3...b7c