Å gå fra et monogamt til åpent forhold

[AnonymBruker]

Jeg regner med å få mye tyn her, men det får bare være. Bare husk at ikke alle er like, og ikke alle passer inn i den typiske A4-ramma. 

Jeg er gift med en flott mann, og har vært det lenge. Jeg elsker ham virkelig, og ønsker ikke et liv uten ham. Men jeg kjenner også at jeg ønsker noe mer. Jeg savner følelsen av å være nyforelsket, sommerfuglene i magen før det første kysset. Jeg og min mann har fantastiske hverdagsstunder sammen, men jeg føler ikke det er nok. Jeg har tenkt på om kanskje et åpent forhold kan være rett for meg, men jeg vet ikke hvordan jeg skal legge det frem til mannen min uten å såre ham eller få ham til å tro at jeg ikke elsker ham lenger. 

Jeg kommer ikke til å være utro, og om min mann ikke er interessert i et åpent forhold, kommer jeg heller ikke til å gå bak ryggen på ham, eller gå fra ham. 

Jeg ønsker tips til hvordan jeg kan ta dette opp med ham? Noen som har gjort dette før?

Anonymkode: 76a2c...d46

[AnonymBruker]

Jeg synes dette er vanskelig jeg, TS. Hvis mannen min hadde kommet hjem og sagt at han ville ha et åpent forhold etter flere års samboerskap/ekteskap så... jeg vet ikke om forholdet vårt hadde overlevd det. Jeg hadde følt meg så utilstrekkelig fordi mannen min lengtet etter noe mer. 

Jeg kunne personlig aldri akseptert et åpent forhold, og jeg er usikker på om jeg hadde klart å «glemme» at han ikke synes det var nok. Jeg hadde nok grublet på dette masse, følt at jeg sto i vegen for ham og drømmene hans og ikke minst sørget over å «ikke være nok». Jeg er usikker på om forholdet vårt hadde tålt det, rett og slett. 

Anonymkode: d012c...84b

[stenalina]

Har du prøvd å snakke om åpent forhold med han bare som et tema uten at det handler om dere før? Der kan du jo få en slags indikasjon på hvor han står?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes dette er vanskelig jeg, TS. Hvis mannen min hadde kommet hjem og sagt at han ville ha et åpent forhold etter flere års samboerskap/ekteskap så... jeg vet ikke om forholdet vårt hadde overlevd det. Jeg hadde følt meg så utilstrekkelig fordi mannen min lengtet etter noe mer. 

Jeg kunne personlig aldri akseptert et åpent forhold, og jeg er usikker på om jeg hadde klart å «glemme» at han ikke synes det var nok. Jeg hadde nok grublet på dette masse, følt at jeg sto i vegen for ham og drømmene hans og ikke minst sørget over å «ikke være nok». Jeg er usikker på om forholdet vårt hadde tålt det, rett og slett. 

Anonymkode: d012c...84b

Er det jeg også tenker, og det er derfor jeg ikke har sagt noe til ham. Jeg er kjemperedd for å ødelegge det vi har. Men samtidig har jeg tenkt på dette i over ett år allerede. Uff, jeg vet ikke hvordan jeg skulle lagt det frem. Det er så vanskelig. 

Anonymkode: 76a2c...d46

[Rotemor]

3 minutter siden, stenalina skrev:

Har du prøvd å snakke om åpent forhold med han bare som et tema uten at det handler om dere før? Der kan du jo få en slags indikasjon på hvor han står?

Er det ikke slik man alltid gjør det da?

[stenalina]

Akkurat nå, Rotemor skrev:

Er det ikke slik man alltid gjør det da?

Tror det, er iallfall slik jeg ville gjort det..😋

[Carrot]

Hvordan tenker du at det blir da TS om han finner en annen som virkelig gir han noe du ikke gjør? Jeg mener, det kan jo slå tilbake med uante konsekvenser så jeg regner med du har vurdert begge sider liksom?

Personlig ville jeg nok bare sagt det, gjerne i bilen når man ikke kan "stikke av" eller behøver sitte "rett overfor hverandre" på en måte - litt sånn "du jeg har fundert på en ting - hva tenker du om de som har åpne forhold, driver med swingers og slikt"

[AnonymBruker]

Det er mye å tenke gjennom her. Blir egentlig de gode hverdagsstundene med mannen like gode om du har en annen du er forelsket i og får sommerfugler for? Lett å se for seg at mannen blir et irritasjonsmoment og en last når man egentlig vil bruke all sin ledige tid på den man er forelsket i. Og som brukeren over skriver, hva skjer når han finner seg en annen eller flere? 

Det blir mer og mer positive historier om åpent forhold mens de negative historiene når liksom ikke VG+ For ikke å snakke om non-starterne, de som avtaler åpent forhold, men aldri treffer noen - fordi single folk generelt ikke er så interessert i å bruke tiden sin på folk som er i forhold.

Men du har fått gode råd om hvordan du kan ta det opp.

Anonymkode: 37d34...b09

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Carrot skrev:

Hvordan tenker du at det blir da TS om han finner en annen som virkelig gir han noe du ikke gjør? Jeg mener, det kan jo slå tilbake med uante konsekvenser så jeg regner med du har vurdert begge sider liksom?

Personlig ville jeg nok bare sagt det, gjerne i bilen når man ikke kan "stikke av" eller behøver sitte "rett overfor hverandre" på en måte - litt sånn "du jeg har fundert på en ting - hva tenker du om de som har åpne forhold, driver med swingers og slikt"

Jeg er inneforstått med at om jeg ønsker meg et åpent forhold, så betyr det at han også kan finne seg noen andre. Men så lenge han er ærlig om det, og vi begge følger de reglene vi eventuelt setter, så tenker jeg at jeg kan godta det. Om han finner noen som kan gi ham noe jeg ikke kan, så synes jeg han fortjener å få det likevel. 

Men jeg tenker også at mine andre forhold utenfor ekteskapet ikke skal ha noe med meg og min mann å gjøre. Samme vil gjelde for ham og hans forhold. Og så lenge vi også passer på å bruke mye tid på hverandre, og ikke bare på eventuelle nye forhold, så tror jeg det kan bli bra. Kommunikasjon tenker jeg er viktig. 

Anonymkode: 76a2c...d46

[AnonymBruker]

Er ikke et åpent forhold egentlig først og fremst et forhold der man kan ha sex med flere, mens parforholddelen med forelskelse fremdeles er innad? 

Det du snakker om er polyamorøs livsstil, med flere kjærester? Siden du snakker om forelskelse? Kan fort bli komplisert, særlig i forhold til barn/omgivelser?

det er vel også sjeldent at noen som primært knytter seg til ett menneske om gangen klarer å gå over til flere...? Eller? Da vil vel partner nummer en ofte blekne interessemessig? Sånn funker ihvertfall jeg 🤷🏼‍♀️ Klarer bare å ha ett «forhold» gående om gangen..

Anonymkode: 9116f...2df

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er inneforstått med at om jeg ønsker meg et åpent forhold, så betyr det at han også kan finne seg noen andre. Men så lenge han er ærlig om det, og vi begge følger de reglene vi eventuelt setter, så tenker jeg at jeg kan godta det. Om han finner noen som kan gi ham noe jeg ikke kan, så synes jeg han fortjener å få det likevel. 

Men jeg tenker også at mine andre forhold utenfor ekteskapet ikke skal ha noe med meg og min mann å gjøre. Samme vil gjelde for ham og hans forhold. Og så lenge vi også passer på å bruke mye tid på hverandre, og ikke bare på eventuelle nye forhold, så tror jeg det kan bli bra. Kommunikasjon tenker jeg er viktig. 

Anonymkode: 76a2c...d46

Døgnet har bare 24 timer, hvordan skal dere bruke mye tid på hverandre samtidig som dere pleier nye forelskelser? 🤔 Er dere ikke i jobb? 🤷🏼‍♀️ Har dere barn? Hvor skal dere finne all denne tiden? Ser utopisk ut for meg..

Anonymkode: 9116f...2df

[AnonymBruker]

Men det et vanskelig for dokker å opprettholde "dei/den" andre, dersom de ikke bruker nok tid på dem. Den tiden blir tatt fra dere som par. Det kan fort gå utover parforholdet.

Anonymkode: fe2d1...345

[AnonymBruker]

Vi har ingen barn, og ingen av oss jobber 100%. Kan hende jeg tenker på polyamorøst forhold eller en blanding mellom det og et åpent forhold, jeg kan ikke terminologien. Men uansett hva det blir til, tenker jeg at det er noe vi kan finne ut av underveis? Om jeg finner ut at jeg ønsker meg et forhold til, eller om jeg finner ut at jeg bare vil ha sex med flere, så tenker jeg at kommunikasjonen likevel er det viktigste. Samme med tidsfordelingen. Det finnes jo mennesker med 5-6 forskjellige forhold på en gang, og med jobb og barn, som likevel får tiden til å strekke til, så det er jo ikke umulig. 

Uff, kjenner meg nesten litt uggen, for det er så vanskelig å foreslå for ham, og det er jo den risikoen at hele ekteskapet mitt skal falle sammen. Jeg vet ikke om det er verdt å ta sjansen?

Anonymkode: 76a2c...d46

[a l'orange]

⭐

Endret 18. oktober 2020 av a l'orange

[AnonymBruker]

Du vil altså ha i pose og sekk. Hva om du tar dette opp . Og han godtar det. Og han får forelskelsen og det du savner . Men du finner ikke noen . Mulig du finner sex partnere det er ikke vanskelig. Men du vil  ha forelskelse delen.   Mulig du kjeder deg og derfor vil ha  spenning.   Er det andre ting som du kan tenke deg. Reise på tur til nytt sted alene eller med mannen. Det kan være spennende det å. Er det så at du må ha denne følelsen av å være forelsket?

Anonymkode: a9b68...193

[a l'orange]

⭐

Endret 18. oktober 2020 av a l'orange

[AnonymBruker]

10 minutter siden, a l'orange skrev:

Du nevner gjentatte ganger at kommunikasjon er viktig. Hva mener du egentlig med det?

For meg, så er kommunikasjon innad i et parforhold, preget av at begge kommer til orde med tanker og idéer, før man i det hele tatt går videre. Men her spinner du ivei en hel masse om hvordan du selv ønsker å ha det og hva du selv ser for deg, før du i det hele tatt vil legge dette frem for han.

Jeg pleier normalt være veldig åpen når mennesker ønsker å utvikle seg - eller parforholdet - seksuelt. Men det du beskriver her, gir på mange måter en følelse at det ikke er det du ønsker. 

Min opplevelse, min følelse etter å ha lest det du skriver, er at du ønsker å bryte ut av selve forholdet, men at du ikke egentlig ønsker å erkjenne dette for deg selv. 

Veldig enig i denne skepsisen.

Om man skal gå fra monogamt til åpent forhold tenker jeg en viktig del av hensikten må være å videreutvikle forholdet. Helt OK at du ønsker å utfolde deg, men jeg tror det er å komme skjevt ut dersom det er eneste hensikt. Første spørsmål må være om å åpne opp forholdet vil gjøre forholdet i seg selv bedre. Hva tror du om det?

Anonymkode: 37d34...b09

[AnonymBruker]

4 minutter siden, a l'orange skrev:

Du nevner gjentatte ganger at kommunikasjon er viktig. Hva mener du egentlig med det?

For meg, så er kommunikasjon innad i et parforhold, preget av at begge kommer til orde med tanker og idéer, før man i det hele tatt går videre. Men her spinner du ivei en hel masse om hvordan du selv ønsker å ha det og hva du selv ser for deg, før du i det hele tatt vil legge dette frem for han.

Jeg pleier normalt være veldig åpen når mennesker ønsker å utvikle seg - eller parforholdet - seksuelt. Men det du beskriver her, gir på mange måter en følelse at det ikke er det du ønsker. 

Min opplevelse, min følelse etter å ha lest det du skriver, er at du ønsker å bryte ut av selve forholdet, men at du ikke egentlig ønsker å erkjenne dette for deg selv. 

Jeg skriver jo hva jeg vil ha fordi jeg ikke har snakket med min mann om det, så jeg vet jo ikke hva han vil ha enda. Når jeg eventuelt snakker med min mann om dette, så regner jeg med at vi finner noe som kan fungere for oss begge, men sånn som det er nå vet jeg jo ikke hva han tenker, og jeg kan dermed ikke skrive noe annet enn hva jeg selv vil. Jeg vet jeg ikke vil ut av forholdet. Jeg har tenkt på det også, og det er ikke det jeg ønsker. Jeg elsker min mann.

 

Anonymkode: 76a2c...d46

[AnonymBruker]

13 minutter siden, a l'orange skrev:

Arghhhh 😫😩

Jeg tror ikke jeg vet om noe verre uttrykk enn dette. Hva er det som et så ille med pose og sekk, egentlig, kan noen fortelle meg dette?

Det er helt i orden hvis man har et gyldig argument, det at pose og sekk til meg, medfører verken pose eller sekk til deg, f.eks., men ofte så gjør det jo aldeles ikke det. 

Ofte så dreier det seg kun om falsk beskjedenhet og jantelov og misunnelse. Og da er det ikke greit å slenge det ut.

«Jasså?! Så du vil ha brød OG smør? 🤔🙄😤»

«Jasså?! Så du vil ha kake OG kaffi? 🤔🙄😤»

«Jasså?! Så du vil ha bukse OG skjorte? 🤔🙄😤»

Ta deg en appelsin!

Anonymkode: 6f0e9...947

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:Jeg skriver jo hva jeg vil ha fordi jeg ikke har snakket med min mann om det, så jeg vet jo ikke hva han vil ha enda. Når jeg eventuelt snakker med min mann om dette, så regner jeg med at vi finner noe som kan fungere for oss begge, men sånn som det er nå vet jeg jo ikke hva han tenker, og jeg kan dermed ikke skrive noe annet enn hva jeg selv vil. Jeg vet jeg ikke vil ut av forholdet. Jeg har tenkt på det også, og det er ikke det jeg ønsker. Jeg elsker min mann.

 

Anonymkode: 76a2c...d46

Går det ann å spørre om dokker kan flørte og gjøre litt nye ting, fordi du savner spenningen? 

Jeg kjenner et par som hadde et bra forhold og godt sexliv. Så åpnet dei opp for andre. Endte med at det gikk til hode på kvinnen. Kjekt å kose seg hjemme en lørdag, mens kjæresten trykker på tlf og smiler til skjermen? går greit det, når det er snakk om en kveld. Men vanskelig det, å begrense seg når en et forelsket. 

Forholdet ble ødelagt. Når mannen sa at du drar det for lang, hadde hun tatt livet av en viktig del av forholdet. Etter et år med "reperasjon", gikk mannen ut av forholdet. 

Han er nå i et nytt forhold. Hun sitter bitter og forlatt alene. Vi er nesten ingen som orker å ha noe med henne lenger, da depresjonen hennes pga kjærlighetssorg aldri tar slutt.

Anonymkode: fe2d1...345