Gå til innhold

Dere overvektige som har gått ned, hva var din "wakeup call"?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Det er kanskje litt trist å si det, men min wake-up call kom da jeg avsluttet et vennskap med en venninne. På slutten var det et veldig giftig vennskap for min del, og jeg hadde bygget opp ekstremt mye frustrasjon som jeg kanaliserte inn i kosthold og trening. Jeg veide 96kg på mine 170cm, og startet et brutalt kosthold og treningsregime. Jeg kunne rette all fokus på dette omtrent siden jeg var arbeidsledig for tiden. I løpet av en uke trente jeg kondisjon 3 ganger i uka(mandag, onsdag, fredag), intervall og styrketrening 2 ganger i uka(tirsdag og torsdag), så gikk jeg lang tur hver søndag, kun lørdag hadde jeg fri. I tillegg gikk jeg en times tur hver dag. Så jeg trente både på formiddag og ettermiddag:P 6mnd senere hadde jeg pådratt meg så sterke kneplager at jeg måtte slutte :rolleyes: Gikk over til å svømme 3 ganger i uka etter det pga. kneplagene + at jeg fikk jobb. Gikk totalt ned 15kg. Og så har jeg nå fortsatt i rykk og napp og har totalt tatt av meg 30kg nå. Kunne tenkt meg å ta av 6 til, da vil jeg være 60kg:)

Anonymkode: ee520...80d

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Min wake-up call var når jeg ikke klarte å leke med barnet mitt lenger. Var da kommet opp i 148 kg.

Anonymkode: 7aa7d...9a3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg så et bilde som var tatt av meg, der jeg var i bakgrunn og bøyde meg ned. Kjente meg selv nesten ikke igjen. Pluss at mannen min jevnlig sier at jeg er feit. 

 

Fordeler med å gå ned i vekt:

-klærne vil passe bedre og stramme mindre

-kanskje noen gamle favoritt klær vil passe igjen

-morsommere å shoppe klær til slank kropp

-jeg vil føle meg bedre og være mer fornøyd med meg selv

-jeg vil like å se meg selv på bilder igjen

-jeg vil tilbake å være normalvektig med normalt hverdagskosthold så jeg kan spise litt snop i helgene uten dårlig samvittighet

-bra for tennene (og kanskje fremtidig økonomi) å spise sunnere

-bra for helsen, hjerteinnfark og andre sykdommer er større sannsynlighet som overvektig

-at mannen min skal slutte å si at jeg er feit. 

 

Dette motiverer meg. 

Anonymkode: 60a68...b73

Dette er jo bare jævli trist. Aner ikke hvem du er, men jeg er helt sikker på at du fortjener bedre enn en mann som kaller deg feit :hjerte: 

Jeg har ikke vært i din situasjon, men er gift med en som har gått ned 45 kg på egenhånd. Han var overvektig da vi ble kjærester, og hans motivasjon ble etterhvert barnet vi fikk. Han ønsket å leve lengst mulig, og ha alle muligheter til lek og moro med barnet. Jeg har støttet og stått ved siden av i mange opp og nedturer. Det minst motiverende jeg kan komme på er om jeg hadde kalt han feit. Hvem i alle dager går å kaller parteren sin sånn? :( Kan tenke meg hvor såra mannen min ville vært derfor jeg sa sånn til han. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste boken "the hidden plague". Handler om hvordan dårlig kosthold kan føre til autoimmune sykdommer! Denne boken handler ganske spesifikt om den autoimmune sykdommen "Hidradenitis suppurativa", men den er absolutt relevant for alle som ønsker å lese om hvordan dårlig livsstil kan påvirke oss negativt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, Malone said:

Dette er jo bare jævli trist. Aner ikke hvem du er, men jeg er helt sikker på at du fortjener bedre enn en mann som kaller deg feit :hjerte: 

Jeg har ikke vært i din situasjon, men er gift med en som har gått ned 45 kg på egenhånd. Han var overvektig da vi ble kjærester, og hans motivasjon ble etterhvert barnet vi fikk. Han ønsket å leve lengst mulig, og ha alle muligheter til lek og moro med barnet. Jeg har støttet og stått ved siden av i mange opp og nedturer. Det minst motiverende jeg kan komme på er om jeg hadde kalt han feit. Hvem i alle dager går å kaller parteren sin sånn? :( Kan tenke meg hvor såra mannen min ville vært derfor jeg sa sånn til han. 

Tull! Dette er ikke trist, og det har fungert for AB du svarte.

Av og til trenger man en vekker. På Skavlan for to uker siden var Sir Michael Parkinson gjest. Han fortalte at grunnen til at han sluttet å drikke var at kona kalte ham stygg. Det hjalp!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Sliten, svett og andpusten av å gå opp trapper. 

- Mislikte sommeren, fordi jeg skjemtes over å gå lettkledd. 

- Lite energi. 

- Sviktende sexliv. 

- Klær som aldri passet, eller som jeg vokste ut av. 

- Bitterhet mot venner som var i form og som levde livet. Alt virket enklere for dem. 

Jeg gikk ned ca. 25 kg på et år, og den absolutt største forskjellen er hvor mye bedre folk behandler deg. Tilfeldige folk smiler til deg, de som jobber i butikk snakker annerledes til deg, du blir faktisk sjekket opp av folk.

Og jeg var aldri "feit feit", men ganske overvektig - slik at du ikke kunne skjule det under klær. 

Anonymkode: 51d4d...24c

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Min bestefar fortalte til meg at jeg var tjukk og måtte ta grep. Keg såg det faktisk ikke selv. Eller jeg såg det, men tok det ikke til meg. 

Anonymkode: 9aab8...b7b

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hvor feit jeg var på noen bilder hvor jeg hadde følt meg skikkelig fin, og det var flere kilo siden..de kiloene sneik seg på hvor absurd det høres ut. Har alltid vært slank. Tror jeg ble blind for eget speilbilde.

Gått ned 16 kilo på noen måneder og har 9 igjen. Byttet brød med knekkebrød,  stoppet med take away junk, porsjonskontroll sånn ellers og kuttet ut sukker. Raser nedover. 

Anonymkode: bf5a3...709

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, xHenrik skrev:

Tull! Dette er ikke trist, og det har fungert for AB du svarte.

Av og til trenger man en vekker. På Skavlan for to uker siden var Sir Michael Parkinson gjest. Han fortalte at grunnen til at han sluttet å drikke var at kona kalte ham stygg. Det hjalp!

Jo, jeg syns det er jævla trist når «din kjære» er en som kaller deg stygge ting. Å bli kalt feit er det vell ingen som anser som noe positivt. Måten AB skrev på gav inntrykk av at dette var noe mannen hennes gjorde i negativ forstand. Hun var lei av å bli kalt feit av mannen min. Det er ikke greit, uansett om akkurat det var noe som fikk AB til å gå ned i vekt. På sikt tror jeg man mister all respekt for parteren sin. Kanskje får man økt selvfølelse ved vektnedgangen, og da vil man ikke godta mennesker som stadig trykker en ned. 

Endret av Malone
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min wake up call var å se bilder av meg selv. Wake up call nr 2 var å gå på vekten

Anonymkode: 58864...617

Signerer denne. Skulle ønske hovedmotivasjonen var å bli sunnere, men det var da jeg så bilder av meg selv etter å ha unngått det lenge at jeg innså hvor tjukk jeg hadde blitt. Gikk så på vekta for første gang på sikkert et år og gikk nesten i bakken av tallet haha uff. Var klar over at jeg var stor, men ikke så stor. Jeg var i fullstendig fornektelse og tenkte på meg selv som ganske lubben, ikke sykelig overvektig.
Nå har jeg 1,5 kg igjen før jeg har gått ned 30 kg fra høyeste (målte) vekt, ønsker å gå ned kanskje 10 kg til.

Merker tydelig på kroppen at det har gjort meg godt; blir ikke så andpusten av å gå og å gjøre dagligdagse ting, jeg har halvert insulindosen min (har diabetes type 1), har en hudsykdom som har kommet bedre under kontroll og kroniske smerter i en fot har blitt litt bedre ettersom det har blitt mindre belastning. Selv om det var overfladiskhet som starta prosessen for meg har helsegevinsten blitt en viktig del av hvorfor jeg ønsker å fortsette for så å holde meg der. Skal faktisk driste meg til å legge ved det bildet som virkelig fikk meg til å åpne øynene (øverst til venstre) samt hvordan jeg ser ut nå, håper det kanskje kan hjelpe litt på motivasjonen!🌻

52016044_594940577646036_4266252669372334080_n.jpg

Endret av temolitus
  • Liker 25
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, temolitus skrev:

Signerer denne. Skulle ønske hovedmotivasjonen var å bli sunnere, men det var da jeg så bilder av meg selv etter å ha unngått det lenge at jeg innså hvor tjukk jeg hadde blitt. Gikk så på vekta for første gang på sikkert et år og gikk nesten i bakken av tallet haha uff. Var klar over at jeg var stor, men ikke så stor. Jeg var i fullstendig fornektelse og tenkte på meg selv som ganske lubben, ikke sykelig overvektig.
Nå har jeg 1,5 kg igjen før jeg har gått ned 30 kg fra høyeste (målte) vekt, ønsker å gå ned kanskje 10 kg til.

Merker tydelig på kroppen at det har gjort meg godt; blir ikke så andpusten av å gå og å gjøre dagligdagse ting, jeg har halvert insulindosen min (har diabetes type 1), har en hudsykdom som har kommet bedre under kontroll og kroniske smerter i en fot har blitt litt bedre ettersom det har blitt mindre belastning. Selv om det var overfladiskhet som starta prosessen for meg, har helsegevinsten blitt en viktig del av hvorfor jeg ønsker å fortsette for så å holde meg der. Skal faktisk driste meg til å legge ved det bildet som virkelig fikk meg til å åpne øynene (øverst til venstre) samt hvordan jeg ser ut nå, håper det kanskje kan hjelpe litt på motivasjonen!🌻

52016044_594940577646036_4266252669372334080_n.jpg

Så sykt bra jobba 👏🏼🤩 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor vil du gå ned i vekt?  

Jeg er overvektig og har ingen motivasjon. Den vil jeg nok heller aldri finne.  Har ingen helseplager,  trener fire dager i uken.  Har sakte men sikkert gått ned i vekt ved å kutte ned på mat mengden. Sånn 17 kg på et år.  Jeg strever ikke etter å bli tynn heller og hater å trene. Følger bare maset til alle rundt meg. Heldigvis trives jeg med meg selv så får heller ta det som et pluss at de som maser ser resultater 😊

Anonymkode: b290e...94f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

For min del begynte jeg å forstå at jeg måtte ta tak i situasjonen når overvekten begynte å kontrollere livet mitt. Det at jeg var tjukk tok opp nesten hele hjernekapasiteten min. Enten tenkte jeg på hva jeg skulle spise, hvordan jeg skulle skjule hva jeg hadde spist for samboeren min, eller så tenkte jeg på hvor mye jeg hatet meg selv for å ha blitt så tjukk. Mat ble et evig tankekjør. Jeg unngikk også sosiale sammenkomster på grunn av selvtilliten og hvor mye jeg hadde lagt på meg på ganske kort tid. Lot blant annet som om jeg var syk på 17.mai, siden bunaden ikke passet lenger og jeg ville ikke innrømme hvorfor jeg ikke brukte den. 

Jeg er i midten av 20-årene og følte at overvekten hindret meg helt i å leve livet mitt. Nå har jeg gått ned en god del, og føler meg mye bedre. Alt er lettere fysisk, men den største forskjellen er egentlig psykisk. Nå klarer jeg å tenke på noe annet enn hvor dårlig jeg føler meg. Jeg pleide også å tro at folk stirrer på meg, at ingen ville sitte ved siden av meg på bussen etc. Deilig å kunne gå ute uten å være helt paranoid for hva andre tenker. 

Anonymkode: 1a957...d81

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, AnonymBruker said:

Du stiller feil spørsmål, tror jeg, du skjønner nok ikke hvordan motivasjon virker. Det er ikke så rart, for vi er alle opplært til å tro at frykt er nok til å gjøre det som er bra for oss eller la være å gjøre noe som ikke er bra for oss. Menneskesinnet fungerer dessverre ikke sånn. Det er fort gjort å tenke at enkelt er det samme som lett, men det er ikke det samme, teori er ikke det samme som praksis. 

Et ønske om å veie mindre, det har du sannsynligvis allerede. Du trenger ikke noen ytterligere "wakeup call". Men motivasjon til å spise mindre og bevege deg mer, det er det antakeligvis verre med. Og det er lett å skjønne. Du spiser ikke for mye fordi du ønsker å gå opp i vekt, du gjør det fordi det er lett og behagelig. Du sitter ikke i sofaen fordi du vil spare musklene dine, du gjør det fordi det er tungt, eller kjedelig, eller begge deler, å være i aktivitet. Hvis du tenker på det sånn, virker det sannsynlig at "men jeg går jo ned i vekt av det" er en tilstrekkelig motivasjon til å spise mindre og bevege seg mer, hver dag, resten av livet? Tenk litt på det.

Så hva er løsningen? Du kan tenke litt på det også. Jeg tipper du finner svaret selv. Hvis ikke, er det bare å spørre.

Anonymkode: c63ec...af5

Tror du tar feil om Ts og forståelsen av motivasjon, men at du misforstår spørsmålet. Og forstår heller ikke hvorfor folk spiser mer enn de behøver eller usunt; det er mye mer komplekst enn at de spiser fordi det er «lett og behagelig». 

 De andre i tråden kjenner igjen dette med wake up-call. Det sparket bak som gjør at vendepunktet kommer og du klarer å gjøre en varig endring. 

Anonymkode: c07f6...bcf

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For min del begynte jeg å forstå at jeg måtte ta tak i situasjonen når overvekten begynte å kontrollere livet mitt. Det at jeg var tjukk tok opp nesten hele hjernekapasiteten min. Enten tenkte jeg på hva jeg skulle spise, hvordan jeg skulle skjule hva jeg hadde spist for samboeren min, eller så tenkte jeg på hvor mye jeg hatet meg selv for å ha blitt så tjukk. Mat ble et evig tankekjør. Jeg unngikk også sosiale sammenkomster på grunn av selvtilliten og hvor mye jeg hadde lagt på meg på ganske kort tid. Lot blant annet som om jeg var syk på 17.mai, siden bunaden ikke passet lenger og jeg ville ikke innrømme hvorfor jeg ikke brukte den. 

Jeg er i midten av 20-årene og følte at overvekten hindret meg helt i å leve livet mitt. Nå har jeg gått ned en god del, og føler meg mye bedre. Alt er lettere fysisk, men den største forskjellen er egentlig psykisk. Nå klarer jeg å tenke på noe annet enn hvor dårlig jeg føler meg. Jeg pleide også å tro at folk stirrer på meg, at ingen ville sitte ved siden av meg på bussen etc. Deilig å kunne gå ute uten å være helt paranoid for hva andre tenker. 

Anonymkode: 1a957...d81

Huff, kjente jeg ble trist av å lese dette:( men veldig godt å høre at du er på et bedre sted nå! 

Anonymkode: ffc62...b60

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror du tar feil om Ts og forståelsen av motivasjon, men at du misforstår spørsmålet. Og forstår heller ikke hvorfor folk spiser mer enn de behøver eller usunt; det er mye mer komplekst enn at de spiser fordi det er «lett og behagelig». 

 De andre i tråden kjenner igjen dette med wake up-call. Det sparket bak som gjør at vendepunktet kommer og du klarer å gjøre en varig endring. 

Anonymkode: c07f6...bcf

Tror heller det er du som tar feil, misforstår osv. Det "sparket" har jeg fått mange ganger, men det har aldri ført til varig endring. Hele problemstillingen er mye mer sammensatt enn du gir inntrykk av.

Anonymkode: c63ec...af5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg brukte lærdom om motivasjon, fra denne boken, og gikk deretter ned 25% av vekten min på under ett år.

Kort fortalt:

Skriv ned på et ark:

-Hvorfor det er viktig for deg å nå ditt mål. (Og les dette hver dag :) )
-Skriv ned mål og delmål og tidsfrister for disse.
-Hva du skal gjøre for å nå ditt mål og dine delmål (dvs metoder).
 

 

Anonymkode: 3c2ed...787

Som sagt MOTIVASJON er det som mangler dersom man ikke lykkes. Derfor: Skaff deg motivasjon :) 

Anonymkode: 3c2ed...787

Lenke til kommentar
Del på andre sider

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror du tar feil om Ts og forståelsen av motivasjon, men at du misforstår spørsmålet. Og forstår heller ikke hvorfor folk spiser mer enn de behøver eller usunt; det er mye mer komplekst enn at de spiser fordi det er «lett og behagelig». 

 De andre i tråden kjenner igjen dette med wake up-call. Det sparket bak som gjør at vendepunktet kommer og du klarer å gjøre en varig endring. 

Anonymkode: c07f6...bcf

Vendepunktet var at jeg ble nysgjerrig. Du stiller ikke et eneste spørsmål til det jeg skriver.

Anonymkode: c63ec...af5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, xHenrik skrev:

Tull! Dette er ikke trist, og det har fungert for AB du svarte.

Av og til trenger man en vekker. På Skavlan for to uker siden var Sir Michael Parkinson gjest. Han fortalte at grunnen til at han sluttet å drikke var at kona kalte ham stygg. Det hjalp!

Det er jo litt forskjell på å fortelle noen at de har blitt feite (eller stygge av alkoholmisbruk) én gang og å gå rundt og gnåle om det hele tiden, da. Fikk inntrykk av at det var det sistnevnte hos den siterte AB'en.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...