Gå til innhold
Kjærlighetsbarn98

Til dere som mener psykisk sykdom ikke eksisterer

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En god del fysiske diagnoser kan bare stilles ved hjelp av en elimineringsprosess. Det kan være svært krevende for en lege å stille riktig diagnose: https://nhi.no/rettigheter-og-helsetjeneste/helsetjenesten/hvordan-stiller-leger-diagnoser/

Du fremstår totalt blottet for kunnskap på både det ene og det andre feltet. På tide å slutte å skrive, og begynne å lese isteden..?

Anonymkode: 9b7a5...ec8

Kan du presisere hvilke sykdommer du tenker på? Mener du utelukkings-diagnoser (som ME feks.?)

 

Anonymkode: cf6b6...748

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Kjærlighetsbarn98
3 timer siden, Hentacruel skrev:

 Her sier du det jo selv. Det fungerer ikke å diagnosere psykiske lidelser utifra laboratorieprøver. 

Du tror ikke på psykiske lidelser. Tror du på fysiske lidelser? Kropp og psyke henger sammen. Mange med psykiske lidelser får fysiske begrensninger, samme som mange med fysiske sykdommer sliter med angst og depresjon f.eks. 

Du tror ikke på psykiske lidelser. Tror du på følelser? Alle mennesker har følelser, på godt og vondt. Psykiske lidelser inntreffer når følelsene blir ekstreme og uhåndterbare, og man sliter med å regulere dem. Det kan skje etter traumatiske opplevelser, stress f.eks. 

Du tror ikke på psykiske lidelser. Du sier det bare er å ta seg sammen. Er du f.eks sliten etter jobb? En person med utmattelse kan være like sliten daglig uten å anstrenge seg, uten at det går over med hvile. Hva skjer hvis du ikke slapper av etter jobb men går på høygir i ukesvis eller månedsvis uten å lande? Du får mest sannsynlig hodeverk, blir kvalm eller føler deg syk. Kroppen trenger å slappe av. Noen med psykiske lidelser klarer aldri å slappe av og får dermed psykosomatiske symptomer. Skal man bare ignorere disse til man kaster opp? Til man får migreneanfall? Og tenke, «jaja, migrenen går bort om jeg presser meg litt ekstra»? 

En person med f.eks psykose kan se ting andre ikke ser. Skal vi be dem slutte å se det fordi andre ikke ser det? Hva oppnår man da? Kun at personen sensurerer seg, men synshallusinasjonene forsvinner ikke av å holde tett om dem; de forsterkes og man tillegger dem skam. 

Eller en person med schizofreni som hører stemmer. Skal vi fortelle dem at de må slutte å høre disse? Da kan man risikere at personen slutter å sove og spise fordi stemmene forteller personen at de kan dø om de gjør det. Hvis vi dermed lytter og forstår, via innsikt og kunnskap, så kanskje man kan roe ned stemmene slik at personen fungerer bedre. 

Eller en person med dissosiativ lidelse, som forsvinner inni seg selv og ikke registrerer noe rundt seg. Skal man be dem sint om å være tilstede? Man forsvinner ikke med vilje. Noen har til og med reist til andre land uten å vite hvor de befinner seg eller hvordan de kom dit. Tror du de gjør dette med vilje? Går seg vill og setter seg i farlige situasjoner for gøy? 

Eller mennesker som sliter med psykisk ustabilitet- og som ikke klarer å stoppe og gråte? Skal man be de ta seg sammen? Det eneste man oppnår ved å undertrykke følelser er at de kommer tilbake, gjerne enda sterkere senere. Da kan man få søvnproblemer, magesmerter, raserianfall eller bli helt slått ut av utmattelse. 

Det finens utallige eksempler på at det ikke bare er å tenke seg frisk eller ta seg sammen. Det er en grunn til at man utdanner psykologer som har kunnskap om hvordan man behandler psykiske lidelser. Ingen, og da mener jeg ingen ønsker og velger å være syk. 

Hvorfor skulle folk ønske å være innlagt i belter i åresvis? Eller få hjertestans fordi anoreksien bryter ned kroppen? Eller gjenopplive overgrep daglig? Eller ikke klare å opprettholde gode og sunne relasjoner med de nærmeste?

Det er en grunn til at man har institusjoner og psykiatriske sykehus, nettopp fordi mange av problemene ikke går over av seg selv og krever lang behandling som samtlige fysiske sykdommer. Noen mennesker blir heller aldri friske uansett hvor mye de prøver, uansett hvor mange år de har vært i psykiatrien. Noen er innelåst i sitt eget hjem, isolert og kommer seg ikke ut døra. Hvem velger dette frivillig? 

Noen av disse har så grusomme traumer i bagasjen som de aller fleste ikke klarer å sette seg inn i eller fatte engang fordi det er så ekstremt. Vi er ikke roboter som ikke blir påvirket av det som skjer rundt oss. Mange blir også fysisk syke av traumer fordi stress setter kroppens funksjoner ut av spill, både imunforsvaret, tarmsystemet, nervesysstemet. Mennesker har ei tålegrense, og når denne overstiges så blir vi syke. Det er ikke noe vi velger. Det er noe som skjer fordi det er menneskelig. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg tror problemet i dag er oppfatning av psykisk sykdom og dermed blir det misbrukt i stor grad. 

Eks angst og depresjon er to tilstander som er mye misbrukt. Når man ikke klarer å skille mellom litt redd/usikker i en situasjon og angst eller litt nedfor og deprimert. Når alt skal bli sykdom så blir det feil. Skille mellom normale følelser og sykdom er vag. Dette tar opp plass, penger og tid til de som virkelig sliter. 

I tillegg er det mange som hviler på sykdommen sin og sier de aldri kan bli frisk. Da detter jeg av lasset. En ting er å føle at man aldri blir bedre/frisk, noe mange psykisk syke føler, en annen ting er å konstatere at man aldri blir frisk å gir opp. 

Sånn alt i alt tror jeg de fleste vet og skjønner at psykisk sykdom er reelt. Men ikke alltid så lett å tro på i alle tilfeller. 

Anonymkode: 5d291...0f7

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kjærlighetsbarn98
22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror problemet i dag er oppfatning av psykisk sykdom og dermed blir det misbrukt i stor grad. 

Eks angst og depresjon er to tilstander som er mye misbrukt. Når man ikke klarer å skille mellom litt redd/usikker i en situasjon og angst eller litt nedfor og deprimert. Når alt skal bli sykdom så blir det feil. Skille mellom normale følelser og sykdom er vag. Dette tar opp plass, penger og tid til de som virkelig sliter. 

I tillegg er det mange som hviler på sykdommen sin og sier de aldri kan bli frisk. Da detter jeg av lasset. En ting er å føle at man aldri blir bedre/frisk, noe mange psykisk syke føler, en annen ting er å konstatere at man aldri blir frisk å gir opp. 

Sånn alt i alt tror jeg de fleste vet og skjønner at psykisk sykdom er reelt. Men ikke alltid så lett å tro på i alle tilfeller. 

Anonymkode: 5d291...0f7

Er jo noen her som tror at det bare er innbildning... 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her