Til dere som mener psykisk sykdom ikke eksisterer

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En god del fysiske diagnoser kan bare stilles ved hjelp av en elimineringsprosess. Det kan være svært krevende for en lege å stille riktig diagnose: https://nhi.no/rettigheter-og-helsetjeneste/helsetjenesten/hvordan-stiller-leger-diagnoser/

Du fremstår totalt blottet for kunnskap på både det ene og det andre feltet. På tide å slutte å skrive, og begynne å lese isteden..?

Anonymkode: 9b7a5...ec8

Kan du presisere hvilke sykdommer du tenker på? Mener du utelukkings-diagnoser (som ME feks.?)

 

Anonymkode: cf6b6...748

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

3 timer siden, Hentacruel skrev:

 Her sier du det jo selv. Det fungerer ikke å diagnosere psykiske lidelser utifra laboratorieprøver. 

Du tror ikke på psykiske lidelser. Tror du på fysiske lidelser? Kropp og psyke henger sammen. Mange med psykiske lidelser får fysiske begrensninger, samme som mange med fysiske sykdommer sliter med angst og depresjon f.eks. 

Du tror ikke på psykiske lidelser. Tror du på følelser? Alle mennesker har følelser, på godt og vondt. Psykiske lidelser inntreffer når følelsene blir ekstreme og uhåndterbare, og man sliter med å regulere dem. Det kan skje etter traumatiske opplevelser, stress f.eks. 

Du tror ikke på psykiske lidelser. Du sier det bare er å ta seg sammen. Er du f.eks sliten etter jobb? En person med utmattelse kan være like sliten daglig uten å anstrenge seg, uten at det går over med hvile. Hva skjer hvis du ikke slapper av etter jobb men går på høygir i ukesvis eller månedsvis uten å lande? Du får mest sannsynlig hodeverk, blir kvalm eller føler deg syk. Kroppen trenger å slappe av. Noen med psykiske lidelser klarer aldri å slappe av og får dermed psykosomatiske symptomer. Skal man bare ignorere disse til man kaster opp? Til man får migreneanfall? Og tenke, «jaja, migrenen går bort om jeg presser meg litt ekstra»? 

En person med f.eks psykose kan se ting andre ikke ser. Skal vi be dem slutte å se det fordi andre ikke ser det? Hva oppnår man da? Kun at personen sensurerer seg, men synshallusinasjonene forsvinner ikke av å holde tett om dem; de forsterkes og man tillegger dem skam. 

Eller en person med schizofreni som hører stemmer. Skal vi fortelle dem at de må slutte å høre disse? Da kan man risikere at personen slutter å sove og spise fordi stemmene forteller personen at de kan dø om de gjør det. Hvis vi dermed lytter og forstår, via innsikt og kunnskap, så kanskje man kan roe ned stemmene slik at personen fungerer bedre. 

Eller en person med dissosiativ lidelse, som forsvinner inni seg selv og ikke registrerer noe rundt seg. Skal man be dem sint om å være tilstede? Man forsvinner ikke med vilje. Noen har til og med reist til andre land uten å vite hvor de befinner seg eller hvordan de kom dit. Tror du de gjør dette med vilje? Går seg vill og setter seg i farlige situasjoner for gøy? 

Eller mennesker som sliter med psykisk ustabilitet- og som ikke klarer å stoppe og gråte? Skal man be de ta seg sammen? Det eneste man oppnår ved å undertrykke følelser er at de kommer tilbake, gjerne enda sterkere senere. Da kan man få søvnproblemer, magesmerter, raserianfall eller bli helt slått ut av utmattelse. 

Det finens utallige eksempler på at det ikke bare er å tenke seg frisk eller ta seg sammen. Det er en grunn til at man utdanner psykologer som har kunnskap om hvordan man behandler psykiske lidelser. Ingen, og da mener jeg ingen ønsker og velger å være syk. 

Hvorfor skulle folk ønske å være innlagt i belter i åresvis? Eller få hjertestans fordi anoreksien bryter ned kroppen? Eller gjenopplive overgrep daglig? Eller ikke klare å opprettholde gode og sunne relasjoner med de nærmeste?

Det er en grunn til at man har institusjoner og psykiatriske sykehus, nettopp fordi mange av problemene ikke går over av seg selv og krever lang behandling som samtlige fysiske sykdommer. Noen mennesker blir heller aldri friske uansett hvor mye de prøver, uansett hvor mange år de har vært i psykiatrien. Noen er innelåst i sitt eget hjem, isolert og kommer seg ikke ut døra. Hvem velger dette frivillig? 

Noen av disse har så grusomme traumer i bagasjen som de aller fleste ikke klarer å sette seg inn i eller fatte engang fordi det er så ekstremt. Vi er ikke roboter som ikke blir påvirket av det som skjer rundt oss. Mange blir også fysisk syke av traumer fordi stress setter kroppens funksjoner ut av spill, både imunforsvaret, tarmsystemet, nervesysstemet. Mennesker har ei tålegrense, og når denne overstiges så blir vi syke. Det er ikke noe vi velger. Det er noe som skjer fordi det er menneskelig. 

[AnonymBruker]

Jeg tror problemet i dag er oppfatning av psykisk sykdom og dermed blir det misbrukt i stor grad. 

Eks angst og depresjon er to tilstander som er mye misbrukt. Når man ikke klarer å skille mellom litt redd/usikker i en situasjon og angst eller litt nedfor og deprimert. Når alt skal bli sykdom så blir det feil. Skille mellom normale følelser og sykdom er vag. Dette tar opp plass, penger og tid til de som virkelig sliter. 

I tillegg er det mange som hviler på sykdommen sin og sier de aldri kan bli frisk. Da detter jeg av lasset. En ting er å føle at man aldri blir bedre/frisk, noe mange psykisk syke føler, en annen ting er å konstatere at man aldri blir frisk å gir opp. 

Sånn alt i alt tror jeg de fleste vet og skjønner at psykisk sykdom er reelt. Men ikke alltid så lett å tro på i alle tilfeller. 

Anonymkode: 5d291...0f7

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror problemet i dag er oppfatning av psykisk sykdom og dermed blir det misbrukt i stor grad. 

Eks angst og depresjon er to tilstander som er mye misbrukt. Når man ikke klarer å skille mellom litt redd/usikker i en situasjon og angst eller litt nedfor og deprimert. Når alt skal bli sykdom så blir det feil. Skille mellom normale følelser og sykdom er vag. Dette tar opp plass, penger og tid til de som virkelig sliter. 

I tillegg er det mange som hviler på sykdommen sin og sier de aldri kan bli frisk. Da detter jeg av lasset. En ting er å føle at man aldri blir bedre/frisk, noe mange psykisk syke føler, en annen ting er å konstatere at man aldri blir frisk å gir opp. 

Sånn alt i alt tror jeg de fleste vet og skjønner at psykisk sykdom er reelt. Men ikke alltid så lett å tro på i alle tilfeller. 

Anonymkode: 5d291...0f7

Er jo noen her som tror at det bare er innbildning... 

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

På 11.2.2019 den 20.31, Kjærlighetsbarn98 skrev:

Du tror ikke på psykiske lidelser. Tror du på fysiske lidelser? Kropp og psyke henger sammen. Mange med psykiske lidelser får fysiske begrensninger, samme som mange med fysiske sykdommer sliter med angst og depresjon f.eks. 

Du tror ikke på psykiske lidelser. Tror du på følelser? Alle mennesker har følelser, på godt og vondt. Psykiske lidelser inntreffer når følelsene blir ekstreme og uhåndterbare, og man sliter med å regulere dem. Det kan skje etter traumatiske opplevelser, stress f.eks. 

Du tror ikke på psykiske lidelser. Du sier det bare er å ta seg sammen. Er du f.eks sliten etter jobb? En person med utmattelse kan være like sliten daglig uten å anstrenge seg, uten at det går over med hvile. Hva skjer hvis du ikke slapper av etter jobb men går på høygir i ukesvis eller månedsvis uten å lande? Du får mest sannsynlig hodeverk, blir kvalm eller føler deg syk. Kroppen trenger å slappe av. Noen med psykiske lidelser klarer aldri å slappe av og får dermed psykosomatiske symptomer. Skal man bare ignorere disse til man kaster opp? Til man får migreneanfall? Og tenke, «jaja, migrenen går bort om jeg presser meg litt ekstra»? 

En person med f.eks psykose kan se ting andre ikke ser. Skal vi be dem slutte å se det fordi andre ikke ser det? Hva oppnår man da? Kun at personen sensurerer seg, men synshallusinasjonene forsvinner ikke av å holde tett om dem; de forsterkes og man tillegger dem skam. 

Eller en person med schizofreni som hører stemmer. Skal vi fortelle dem at de må slutte å høre disse? Da kan man risikere at personen slutter å sove og spise fordi stemmene forteller personen at de kan dø om de gjør det. Hvis vi dermed lytter og forstår, via innsikt og kunnskap, så kanskje man kan roe ned stemmene slik at personen fungerer bedre. 

Eller en person med dissosiativ lidelse, som forsvinner inni seg selv og ikke registrerer noe rundt seg. Skal man be dem sint om å være tilstede? Man forsvinner ikke med vilje. Noen har til og med reist til andre land uten å vite hvor de befinner seg eller hvordan de kom dit. Tror du de gjør dette med vilje? Går seg vill og setter seg i farlige situasjoner for gøy? 

Eller mennesker som sliter med psykisk ustabilitet- og som ikke klarer å stoppe og gråte? Skal man be de ta seg sammen? Det eneste man oppnår ved å undertrykke følelser er at de kommer tilbake, gjerne enda sterkere senere. Da kan man få søvnproblemer, magesmerter, raserianfall eller bli helt slått ut av utmattelse. 

Det finens utallige eksempler på at det ikke bare er å tenke seg frisk eller ta seg sammen. Det er en grunn til at man utdanner psykologer som har kunnskap om hvordan man behandler psykiske lidelser. Ingen, og da mener jeg ingen ønsker og velger å være syk. 

Hvorfor skulle folk ønske å være innlagt i belter i åresvis? Eller få hjertestans fordi anoreksien bryter ned kroppen? Eller gjenopplive overgrep daglig? Eller ikke klare å opprettholde gode og sunne relasjoner med de nærmeste?

Det er en grunn til at man har institusjoner og psykiatriske sykehus, nettopp fordi mange av problemene ikke går over av seg selv og krever lang behandling som samtlige fysiske sykdommer. Noen mennesker blir heller aldri friske uansett hvor mye de prøver, uansett hvor mange år de har vært i psykiatrien. Noen er innelåst i sitt eget hjem, isolert og kommer seg ikke ut døra. Hvem velger dette frivillig? 

Noen av disse har så grusomme traumer i bagasjen som de aller fleste ikke klarer å sette seg inn i eller fatte engang fordi det er så ekstremt. Vi er ikke roboter som ikke blir påvirket av det som skjer rundt oss. Mange blir også fysisk syke av traumer fordi stress setter kroppens funksjoner ut av spill, både imunforsvaret, tarmsystemet, nervesysstemet. Mennesker har ei tålegrense, og når denne overstiges så blir vi syke. Det er ikke noe vi velger. Det er noe som skjer fordi det er menneskelig. 

@Hentacruel

Fikk aldri noe svar. Skiftet du mening angående at psykiske lidelser ikke fantes?

[AnonymBruker]

På 11.2.2019 den 1.33, Kjærlighetsbarn98 skrev:

Hvilke hold har dere for å mene det? 

Hvordan forklarer dere psykosomatiske symptomer som vekttap, høy puls, utmattelse, kroniske smerter, søvnvansker og oppkast? 

F.eks.

Hvilken begrunnelse har dere for å tenke at det bare er å ta seg sammen? 

Hadde det vært så lett hadde ingen vært syke. 

Det sitter ikke bare i hodet, men i kroppen, ofte i magen. Og selv om det sitter i tankene, så vil det ikke si at man kan trykke på en knapp for å bli frisk. 

Hvis psykiske lidelser ikke finnes, finnes fysiske? Kropp og psyke henger sammen. 

Selvsagt har du helt rett. Jeg er vel en av dem som sliter litt med det du snakker om. Jeg har mange fysiske plager som jeg er sikker på kommer av mine psykiske. Eller motsatt? Eller en kombinasjon? Derfor orker jeg ikke å skrive så mye akkurat nå. 

Vil egentlig bare si at jeg setter pris på deg ts, du er kanskje en av de mest omsorgsfulle og fineste menneskene som finnes på kg. Jeg er en aktiv bruker og ser deg stadig vekk. Alltid er du der med omtanke og forståelse

♥️

Anonymkode: 65d5e...881

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Selvsagt har du helt rett. Jeg er vel en av dem som sliter litt med det du snakker om. Jeg har mange fysiske plager som jeg er sikker på kommer av mine psykiske. Eller motsatt? Eller en kombinasjon? Derfor orker jeg ikke å skrive så mye akkurat nå. 

Vil egentlig bare si at jeg setter pris på deg ts, du er kanskje en av de mest omsorgsfulle og fineste menneskene som finnes på kg. Jeg er en aktiv bruker og ser deg stadig vekk. Alltid er du der med omtanke og forståelse

♥️

Anonymkode: 65d5e...881

Ja, det kan jeg godt forstå. Kropp og psyke henger sammen, så det kan gå litt i hverandre. Håper du får det bedre snart ❤️

Takk takk for gode ord. Du må gjerne sende meg PM om du ønsker å snakke med noen❤️

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Kjærlighetsbarn98 skrev:

Ja, det kan jeg godt forstå. Kropp og psyke henger sammen, så det kan gå litt i hverandre. Håper du får det bedre snart ❤️

Takk takk for gode ord. Du må gjerne sende meg PM om du ønsker å snakke med noen❤️

Jeg ser av svaret mitt at jeg er påvirket av det at fysiske symptomer liksom er mer akseptert. Jeg opplever selv fysiske symptomer som liksom er mer akseptert.  Men blir de sett i sammenheng? Kanskje? 

Takk! Må avslutte nå, men igjen viser du hvor omsorgsfull du er.  Du er en veldig fin person. Du har skrevet før at du har opplevd vonde ting. Men likevel er du der for andre! Ikke glem hvor god du er ♥️

Anonymkode: 65d5e...881

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser av svaret mitt at jeg er påvirket av det at fysiske symptomer liksom er mer akseptert. Jeg opplever selv fysiske symptomer som liksom er mer akseptert.  Men blir de sett i sammenheng? Kanskje? 

Takk! Må avslutte nå, men igjen viser du hvor omsorgsfull du er.  Du er en veldig fin person. Du har skrevet før at du har opplevd vonde ting. Men likevel er du der for andre! Ikke glem hvor god du er ♥️

Anonymkode: 65d5e...881

Jeg skjønner hva du mener. Jeg føler selv det samme, at fysiske symptomer ofte blir mer akseptert av andre. Alle forstår at man må slappe av om man kaster opp, men er man ustabil eller lei seg, så er det større krav til å møte opp et sted f.eks enn om man sliter med noe fysisk. Merkelig det der. 

Tusen hjertelig takk ❤️ Jeg tror folk har veldig delte meninger om meg, noen synes det er kjempe irriterende at jeg skriver om psykisk helse f.eks (ser at folk går etter meg og kommenterer det anonymt). Men takk for at du skriver så koselige ting. Du virker også som en varm og god person tvers igjennom ❤️

[Hentacruel]

5 hours ago, Kjærlighetsbarn98 said:

@Hentacruel

Fikk aldri noe svar. Skiftet du mening angående at psykiske lidelser ikke fantes?

Det var jo veldig mye rør i innlegget ditt, men det virker som du prøver å si at siden folk skader kroppen sin med overlegg og at man har fysiske beviser for disse skadene at det på en eller annen måte liksom bevis for at psykisk lidelser eksisterer. 

Men at folk skader seg selv enten det er ved å sulte seg til hjertestans eller kutte seg selv fordi de føler seg dårlig slik at de får fysiske lidelser/skader gjøres kanskje fordi de mangler ordentlige lidelser og derfor påfører de seg dem.