Hvorfor har norske damer generelt blitt mindre glad i barn?

[AnonymBruker]

På 9.2.2019 den 21.19, AnonymBruker skrev:

Men når skal du og mannen få tid sammen hvis dere kun skal møtes i døra? Greit at ungene får tid med mor eller far, men vil forholdet vare lenge på den måten?

Anonymkode: f49e5...2a1

At man jobber kveld og natt betyr ikke at man aldri jobber dag eller aldri har fri. Jeg jobber vel i snitt 2 aften eller nattevakter i uka. Resten er dagjobb og fri. 

Anonymkode: 31289...0e5

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Fordi vi aldri får sjanse til å la barna som blir laget vokse opp, mennene krever at vi skal ta abort og selvsagt blir vi bitre og lei oss når vi gang på gang i ung alder må gå gjennom aborter eller innta store doser hormoner for å unngå og lage barn. Derfor gidder vi ikke å lage nye barn helt til det er nesten for sent (40 år, da skal plutselig sjefens hus, mannen ha en kid eller to). Da tar det ofte lang tid og man må gå og se på den ene og den andre som får barn og er lykkelige, mens minnene om de man selv trakk ned i do sitter som klister i hjernen. Så når dagen hvor O Store Mann endelig skulle ha barn må vi gjennom hormonkur etter hormonkur, når vi endelig har lykkes og er i full lykkerus kommer kravet om fostervannsprøven og når det viser seg at den lille mirakelbabyen har Downs syndrom kommer det enda en krav fra Mr Perfect, vi skal ikke ha noe uperfekt inn i livet... Det er nok best at VI(!?) fjerner skatten vår og kvinnen blir igjen liten og svak, men det er det ingen som ser "For abort er jo kvinnefrigjøring". Denne gangen er ikke aborten bare blod, men ut kommer det et lite vesen. I dine øyne et perfekt vesen, i mannen sitt øyne "et stort problem".

Anonymkode: 1f247...311

❤️❤️❤️❤️❤️ Masse kjærlighet til deg, om du har opplevd dette. Abort er virkelig ikke bare kvinnefrigjøring, det er så mye mer komplekst enn det ❤️❤️❤️❤️❤️

Anonymkode: 2f2f6...2db

[Fredagslunch]

På 9.2.2019 den 16.21, Brannslangen skrev:

Det virker som andelen kvinner som bare bryr seg om karriere, penger, hobbyer og generell selvrealisering har økt de siste årene. Det å ta vare på barn blir sett på som noe mindreverdig, noe bare kvinner med lav utdanning og mangel på selvstendighet gjør. Det er leit at det har blitt slik en motsetning og at man ikke kan verdsette kombinasjonen av arbeid og barn.

Når jeg en dag skal stifte familie, så blir det ikke med "Tårnfrid", men med en snill, reflektert og allsidig dame med verdiene i vater. 

Og verdiene - er det å være hjemmeværende husmor, det da? Slik at mannen får gjøre som han vil, tjene pensjonspoeng og ha et utviklende voksenliv gjennom jobben sin, og treffe gutta på kvelden og dra på gutteturer i helgene?

Endret 10. februar 2019 av Fredagslunch

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Fredagslunch skrev:

Og verdiene - er det å være hjemmeværende husmor, det da? Slik at mannen får gjøre som han vil, tjene pensjonspoeng og ha et utviklende voksenliv gjennom jobben sin, og treffe gutta på kvelden og dra på gutteturer i helgene?

Ja, men vi kvinner kan jo ha et utviklende voksenliv i interaksjon med de andre hjemmeværende kvinnene, men det er nok best vi holder oss til verdimessig «riktige» samtaleemner. Pensjonspoeng behøver vi sikkert ikke bry de inferiøre hjernene våre med. 😂

Jeg tror han åpner for at vi kvinner kan ha jobb, så sant den ikke krever høy utdanning.

Anonymkode: 7ae75...29e

[AnonymBruker]

Hæ, er det å være karrierebevisst som mor = mindre glad i barn?! Nei, vet du hva. Jeg kan gå med på at de som er selvvalgt hjemmeværende kanskje ikke er spesielt opptatt av karriere, og det er helt greit, men det betyr ikke at de er mer glad i barna sine enn oss som kombinerer fulltidsjobb med familieliv. Det ene utelukker da absolutt ikke det andre. Heldigvis fant jeg meg en partner som foretrekker ambisiøse kvinner, og ikke en som mener at kvinners plass er i hjemmet. Da hadde det faktisk blitt på hue og rævva ut.

Et av mine forbilder er ei rå dame i førtiårene som i tillegg til å ha en vill doktorgrad og har lært seg flytende arabisk på si, har en kanonbra jobb som hun er kjent for (hun blir feks ofte brukt som ekspert i mediene), og har - hold dere fast - 5 barn!

Har 3 selv, ønsker meg 4, og det går slettes ikke på bekostning av hverken karriere eller samliv med mannen. Jeg er så rastløs at jeg aldri kunne ha gått hjemme over lengre tid, og selv ved 6 måneders permisjon begynner jeg å trippe. Merker en økende negativitet mot det, særlig nå når alle skriver så mye om hvor viktig det er at mødre er hjemme så lenge som mulig, men det preller av. Godt vi er forskjellige.

Anonymkode: 716a1...df2

[Brannslangen]

Mange vonbrotne damer her med lesevansker, ser jeg...

Les den lille trådstarten igjen nok ganger til dere har fått med dere budskapet. Jeg har ikke sagt ETT ORD om at jeg vil at kvinner skal være hjemmeværende; jeg snakker om at man bør finne den optimale balansegangen mellom barn og arbeid.

Mitt inntrykk er altså at flere og flere kvinner overdriver i selvrealiseringsjaget, og ikke finner den gylne middelvei. Det er dumt for fødselsraten og for de stadig færre barna som faktisk blir født.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Brannslangen said:

Mange vonbrotne damer her med lesevansker, ser jeg...

Les den lille trådstarten igjen nok ganger til dere har fått med dere budskapet. Jeg har ikke sagt ETT ORD om at jeg vil at kvinner skal være hjemmeværende; jeg snakker om at man bør finne den optimale balansegangen mellom barn og arbeid.

Mitt inntrykk er altså at flere og flere kvinner overdriver i selvrealiseringsjaget, og ikke finner den gylne middelvei. Det er dumt for fødselsraten og for de stadig færre barna som faktisk blir født.

Hvor kommer far inn i denne kabalen? Eller snakker du kun om enslige mødre her?

Anonymkode: f0808...a17

[AnonymBruker]

På 9.2.2019 den 16.23, AnonymBruker skrev:

Det har kommet i takt med at norske menn er mindre villige til å stifte familie og få barn i 20-30 årene men heller ligge rundt (uforpliktet selvfølgelig) til de runder 100 år.

Anonymkode: ad858...75d

Dette er en fantastisk utvikling hvor menn er pionerene til en ny og bedre verden og kvinnene langsomt følger i våre fotspor. 

Anonymkode: f29f1...d19

[AnonymBruker]

Det er heldigvis en positiv utvikling. Drt er alt for mange mennesker i verden og Norge. 

Dessverre er det navere og trash som får flest barn. Ikke de intelligente. IQ og holdninger er noe som går i arv. Så idioter kommer til å ta over verden på sikt

Anonymkode: b0d35...94b

[Brannslangen]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvor kommer far inn i denne kabalen?

Det er et godt stykke på vei før vitenskapen har kommet så langt at også menn vil kunne føde... 🐪

Endret 11. februar 2019 av Brannslangen

[Brannslangen]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Drt er alt for mange mennesker i verden og Norge.

Jeg må si for n'te gang på dette forumet: Nei, vi er ikke for mange mennesker i Norge. Vi har en av de laveste befolkningstetthetene i verden, og den nest laveste i Europa - kun slått av Russland.

De eneste stedene som er overbefolkede er store deler av Afrika og deler av Asia. Rett den politisk korrekte og hippe misantropien din mot menneskene i disse områdene.

Endret 11. februar 2019 av Brannslangen

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Brannslangen said:

Det er et godt stykke på vei før vitenskapen har så langt at også menn vil kunne føde... 🐪

Så derfor kan menn drive med selvrealisering, men ikke kvinner?

Anonymkode: f0808...a17

[Embla82]

37 minutter siden, Brannslangen skrev:

Mange vonbrotne damer her med lesevansker, ser jeg...

Les den lille trådstarten igjen nok ganger til dere har fått med dere budskapet. Jeg har ikke sagt ETT ORD om at jeg vil at kvinner skal være hjemmeværende; jeg snakker om at man bør finne den optimale balansegangen mellom barn og arbeid.

Mitt inntrykk er altså at flere og flere kvinner overdriver i selvrealiseringsjaget, og ikke finner den gylne middelvei. Det er dumt for fødselsraten og for de stadig færre barna som faktisk blir født.

Det var ikke så lett å forstå akkurat hva du mente problemet var i innlegget ditt, men det som var tydelig var at du mente kvinnen er problemet, og det fortsetter du med her. Detaljene får du uttrykke deg klarere om om du ikke vil bli misforstått. 

Det er fortsatt generelt helt klart menn som er mest opptatt av selvrealisering på bekostning av barn, så om kvinner er blitt litt mer opptatt av det nå kan menn kompensere med å bli litt mindre opptatt av det og så er det som før. 

Alle burde være opptatt av å finne den gylne middelvei. Så der er vi halvveis enig? Du mener kvinner bør være opptatt av det, jeg mener kvinner og menn bør være opptatt av det. At kvinner føder står ikke i veien for at menn generelt har mye å gå på for å delta på lik linje. Graviditet og fødsel/amming er en kort periode av et barns liv. Det er da mye bedre for barna å ha to foreldre de er godt knyttet til og føler seg like trygge på. Jeg ser det i alle fall som en stor fordel i vår familie. Vi er også gode på å kompensere for hverandre på hjemmebane, når en har litt mye utenom er den andre ekstra tilstede for ungene. Akkurat nå er det mannen som har litt ekstra på jobb. For et par år siden var det jeg som var slått ut av alvorlig sykdom. 

Ellers tror jeg ikke det finnes en dame i verden som lar seg motivere til å få barn for å redde fødselraten til landet sitt. Her begynte den biologiske klokken min å tikke først da jeg møtte en mann som hadde potensiale til å bli en fantastisk pappa og partner å ha barn med. Et forhold og samarbeid i samboerskapet som fungerte så godt at det føltes som et ideelt sted for et barn eller to. 

Så om man bekymrer seg for fødselsraten er kanskje mannen et like godt sted å begynne. Vær den typen mann vi ønsker å få barn med. Involvert, engasjert, rettferdig, omsorgsfull! Å bli en familie er det beste som har skjedd meg, men uten den fantastiske mannen jeg har så hadde jeg ikke hatt lyst å bli gravid. Jeg er ikke typen som lager barn for å få barn, og det synes jeg ideelt sett ikke at andre burde gjøre heller. 

 

 

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er mange flere menn enn kvinner som fokuserer på karriere og utdannelse. Hvem fokuserer de på?

Anonymkode: f0808...a17

Seg selv, vanligvis. 

Anonymkode: 7474f...765

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Seg selv, vanligvis. 

Anonymkode: 7474f...765

Selvfølgelig! Var et retorisk spørsmål.

Anonymkode: f0808...a17

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig! Var et retorisk spørsmål.

Anonymkode: f0808...a17

Jada, jeg bare svarte i tilfelle noen ikke hadde fått det inn i hodet sitt!

Anonymkode: 7474f...765

[AnonymBruker]

1 time siden, Brannslangen skrev:

Mange vonbrotne damer her med lesevansker, ser jeg...

Les den lille trådstarten igjen nok ganger til dere har fått med dere budskapet. Jeg har ikke sagt ETT ORD om at jeg vil at kvinner skal være hjemmeværende; jeg snakker om at man bør finne den optimale balansegangen mellom barn og arbeid.

Mitt inntrykk er altså at flere og flere kvinner overdriver i selvrealiseringsjaget, og ikke finner den gylne middelvei. Det er dumt for fødselsraten og for de stadig færre barna som faktisk blir født.for

For å finne den gylne middelvei må mannfolka mer på banen og engasjere seg og ta mer ansvar for sin familie. Begge må ta konsekvensenene av å følge opp barn, hus og hjem med alt det innebærer . Ikke bare kvinnen. Det er kvinnen som i størst grad jobber redusert når barna kommer med mindre lønn, tapte karrieremuligheter og tapte pensjonspoeng som utfall. Det er kvinner som oftest er hoved organisator i familien med ansvar for logistikken og oppfølging av skole, fritidsaktiviteter, innkjøp av klær og mat, matlaging, husarbeid osv. Fremdeles er det ikke kultur å ta utvidet pappapermisjon eller ha tilrettelegging, slik som mødre ofte har. Kanskje det er mange Tårnfrider i din omgangskrets men de fleste er nok stuck i den klassiske kvinnefella dessverre så vi er ikke enig i at dette er ett problem. 

Anonymkode: cfa67...e1d

[AnonymBruker]

Er 28 år og kjempeglad i barn jeg. Ferdig utdannet. Fast jobb. Har vært kjempeklar for barn i to forhold i løpet av de siste åtte årene, hvor den ene var 33 og den andre var 32 på det tidspunktet barn ble et tema. Begge ville ikke ha. Valgte derfor å gå siden dette er viktig for meg. Er det da min feil at de vil heller vil bruke tiden på toppturer, fallskjermhopping, gaming og pistolskyting? Moren til siste eksen var fly forbanna for at han ikke kunne se å vokse opp og bli ferdig med det selvrealiseringstullet når vi slapp nyheten om at vi gikk fra hverandre. Kan ikke annet enn å si meg enig. 

Anonymkode: f68a3...5e4

[AnonymBruker]

At kvinner i dag er mindre glad i barn (mens menn er like glad i barn som de alltid har vært?) har jeg ikke hørt eller lest om. Hvor har du det fra, ts?

Hvis du egentlig spør om årsaken til at det fødes færre barn enn før i Norge, er det lansert flere forklaringer på det. Blant annet er det kostbart å ha barn, noe som skremmer mange. Andre er skremt av ulike sider ved samfunnsutviklingen og ønsker ikke å føde barn inn i noe de ikke har fremtidstro på. Det er dessuten stadig fler som lever alene, ikke har en fast partner, og ikke får barn av den grunn. Noen føler rett og slett at de ikke er egnet som foreldre når de ser hva som kreves av ressurser såvel økonomisk som andre ting. Uansett årsak betyr jo ikke det at disse kvinnene OG mennene ikke har eller evner å ha gode relasjoner med andres barn, enten det er tante//onkelbarn, venners barn eller barn de har med å gjøre i jobbsammenheng eller som fotball/håndballtrener eller besøkshjem eller hva som helst.

Hvis det du mener er at kvinner burde være hjemme med barna, mens mannen bidrar med penger fra sin arbeidsinntekt tror jeg du må tenke litt mer over hva det koster å ha barn, og hvor utrygt det er å melde seg ut av arbeidsmarkedet. Det er ingen garanti for at man kommer i arbeid etter å ha vært hjemmeværende i årevis. Jo eldre og mer akterutseilt man blir, dess vanskeligere blir det. Spesielt kritisk er det jo å ende opp som evig arbeidssøker ved skillsmisse eller at ektefellen mister sin inntekt eller dør. Dårlig råd er en kjempestor belastning for alle som opplever det, ikke minst barn.

Anonymkode: 642d8...f91

[AnonymBruker]

21 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg vet om mange menn med asiatiske koner og bare én av dem er ung, pen og vellykket. Dette er også et jevnaldrende par som har møttes i utlandet og blitt forelsket, i motsetning til de andre parene der mannen har lokket til seg ei yngre dame som tydelig bare ser på ham som en fribillett ut av fattigdom.
Det er kanskje generalisering men det er mye sant i at flesteparten av menn med asiatiske koner er mindre pene og temmelig sosialt klønete.

Anonymkode: 76f41...cba

Nå flytter du målskivene. Å være mindre pen og temmelig sosialt klønete betyr ikke at det er umulig å få en norsk dame, eller at man dater en asiater fordi man ikke kan finne en norsk dame.

Og det er ikke mer enn ca 2000 etniske norske menn som søker familiegjenforening for ikke-vestlige damer hvert år. Det betyr at 99% av den etniske norske befolkningen finner seg damer fra Norge. Det er derfor usannsynlig å kjenne mer enn et par stykker. 

Jeg lurer derfor på hvordan du kjenner dem. Bor du i en liten bygd med masse single menn, eller har du hørt mange historier fra bekjente. Da må du huske på at folk pleier å snakke mer om den gamle grisen som finner seg en ung fattig thai jente, enn om en ung mann som fant seg en iransk jente i London.

Anonymkode: 05a15...5ac