Hvorfor har norske damer generelt blitt mindre glad i barn?

[Brannslangen]

Det virker som andelen kvinner som bare bryr seg om karriere, penger, hobbyer og generell selvrealisering har økt de siste årene. Det å ta vare på barn blir sett på som noe mindreverdig, noe bare kvinner med lav utdanning og mangel på selvstendighet gjør. Det er leit at det har blitt slik en motsetning og at man ikke kan verdsette kombinasjonen av arbeid og barn.

Når jeg en dag skal stifte familie, så blir det ikke med "Tårnfrid", men med en snill, reflektert og allsidig dame med verdiene i vater. 

Endret 9. februar 2019 av Brannslangen

[AnonymBruker]

Okei lykke til. Takk for informasjonen.

Anonymkode: 3cc8b...ce2

[AnonymBruker]

Det har kommet i takt med at norske menn er mindre villige til å stifte familie og få barn i 20-30 årene men heller ligge rundt (uforpliktet selvfølgelig) til de runder 100 år.

Anonymkode: ad858...75d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Brannslangen skrev:

Det virker som andelen kvinner som bare bryr seg om karriere, penger, hobbyer og generell selvrealisering har økt de siste årene. Det å ta vare på barn blir sett på som noe mindreverdig, noe bare kvinner med lav utdanning og mangel på selvstendighet gjør. Det er leit at det har blitt slik en motsetning og at man ikke kan verdsette kombinasjonen av arbeid og barn.

Når jeg en dag skal stifte familie, så blir det ikke med "Tårnfrid", men med en snill, reflektert og allsidig dame med verdiene i vater. 

Må passe på at du ikke venter så lenge med å stifte familie at når du endelig er klar så er dama ufruktbar. 

Anonymkode: c94fe...4a8

[absinthia]

Folk tar bedre vare på de barna de har, nå, enn de gjorde for f.eks 60 år siden. 

[AnonymBruker]

Tror ikke damer har blitt mindre glade i barn, men de bryter heldigvis ut av et gammelt kjønnsrollemønster. Jeg kjenner og vet om mange kvinner i min foreldres generasjon, dvs. født på 40- og 50-tallet som jeg har inntrykk av har vært tvunget inn i denne husmorrollen. Klart at ingen har tvunget dem fysisk, kanskje ikke psykisk heller, men de har gjort det som ble forventet av dem i  samfunnet og nærmiljøet, dvs. tatt seg av hus og hjem, tatt lite eller ingen utdanning og ikke hatt så mange interesser utenom hjem og familie. Resultatet er at de har blitt bitre, sure og negative. Mange av dem er av typen som sitter med nesa mellom gardinene og er det du kaller en ordentlig sladrekjerring. Tror mye hadde vært annerledes for dem hvis de hadde fått jobbe og drive med ting som interesserte dem og som har utfordret dem. 

Ikke noe galt med å være hjemmeværende og ta seg av hus og familie, men det er ikke for alle, og man kan ikke gå ut fra at halve befolkningen skal være fornøyd med å ofre egne interesser for å tjene familien.

Anonymkode: 11136...b9a

[asterix]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror ikke damer har blitt mindre glade i barn, men de bryter heldigvis ut av et gammelt kjønnsrollemønster. Jeg kjenner og vet om mange kvinner i min foreldres generasjon, dvs. født på 40- og 50-tallet som jeg har inntrykk av har vært tvunget inn i denne husmorrollen. Klart at ingen har tvunget dem fysisk, kanskje ikke psykisk heller, men de har gjort det som ble forventet av dem i  samfunnet og nærmiljøet, dvs. tatt seg av hus og hjem, tatt lite eller ingen utdanning og ikke hatt så mange interesser utenom hjem og familie. Resultatet er at de har blitt bitre, sure og negative. Mange av dem er av typen som sitter med nesa mellom gardinene og er det du kaller en ordentlig sladrekjerring. Tror mye hadde vært annerledes for dem hvis de hadde fått jobbe og drive med ting som interesserte dem og som har utfordret dem. 

Ikke noe galt med å være hjemmeværende og ta seg av hus og familie, men det er ikke for alle, og man kan ikke gå ut fra at halve befolkningen skal være fornøyd med å ofre egne interesser for å tjene familien.

Anonymkode: 11136...b9a

Men man kan da ha utdanning og jobb selv om man får barn da. Det er jo ikke slik at man må ofre alt annet og gå hjemme når man har barn.

[WCKD]

24 minutter siden, Brannslangen skrev:

Det virker som andelen kvinner som bare bryr seg om karriere, penger, hobbyer og generell selvrealisering har økt de siste årene. Det å ta vare på barn blir sett på som noe mindreverdig, noe bare kvinner med lav utdanning og mangel på selvstendighet gjør. Det er leit at det har blitt slik en motsetning og at man ikke kan verdsette kombinasjonen av arbeid og barn.

Når jeg en dag skal stifte familie, så blir det ikke med "Tårnfrid", men med en snill, reflektert og allsidig dame med verdiene i vater. 

Samfunnet i dag tillater ikke at en familie overlever på en inntekt med mindre man tjener dobbelte av gjennomsnittet.

Mindre glad i barn blir altfor søkt å si. Det er da haugevis av kvinner opp gjennom årene som har poppet ut unger uten å være glad i dem, men de hadde ingen andre muligheter så da ble det bare sånn. Nå er mulighetene like store for kvinner som for menn, så da velger mange andre veier. Har ingenting med ikke å være glad i barn å gjøre.

»Verdiene i vater». Bare å tjene nok penger så har du råd til å ha kona di hjemme...

[AnonymBruker]

Herregud. 

Anonymkode: 7474f...765

[AnonymBruker]

10 minutter siden, asterix skrev:

Men man kan da ha utdanning og jobb selv om man får barn da. Det er jo ikke slik at man må ofre alt annet og gå hjemme når man har barn.

Nei, selvsagt ikke, men jeg snakker om forskjell på nå og før, og det er vel ikke så mange som BARE bryr seg om karriere og jobb. Verken menn eller kvinner. Poenget mitt er at kvinner for noen år siden ofte  BARE hadde hjem og familie å sysselsette seg med, i motsetning til nå.

Anonymkode: 11136...b9a

[AnonymBruker]

Javel....

Anonymkode: 0ea8e...027

[asterix]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei, selvsagt ikke, men jeg snakker om forskjell på nå og før, og det er vel ikke så mange som BARE bryr seg om karriere og jobb. Verken menn eller kvinner. Poenget mitt er at kvinner for noen år siden ofte  BARE hadde hjem og familie å sysselsette seg med, i motsetning til nå.

Anonymkode: 11136...b9a

Den gangen var jo det å stelle hus og hjem veldig mye mer jobb enn det er i våre dager. Da var det ikke BARE å ha hjem og familie. I våre dager kan man fin kombinere hjem, barn OG jobb, fordi det å ta seg av hjemmet krever så mye mindre enn det gjorde før.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, asterix skrev:

Den gangen var jo det å stelle hus og hjem veldig mye mer jobb enn det er i våre dager. Da var det ikke BARE å ha hjem og familie. I våre dager kan man fin kombinere hjem, barn OG jobb, fordi det å ta seg av hjemmet krever så mye mindre enn det gjorde før.

Det er faktisk utrolig slitsomt med fulltids jobb, pendling, henting og levering pluss matlaging og husarbeid. 

Hadde jeg hatt en mann som klarte å bidra 50/50, hadde vi hatt flere barn. 

Det er ikke det at jeg ikke er glad i barn, men at jeg ikke har tid til flere. Og siden jeg tjener bedre enn han, har vi ikke råd til at jeg jobber redusert. 

Anonymkode: d686e...8bc

[AnonymBruker]

Jeg skulle med glede ofret jobb og karriere for å kunne være hjemme med barn i alle år. Jeg skulle med glede vært husmor og tatt meg av alt som har med unger, husarbeid etc.

Jeg hadde tilsammen 5 år hjemme med barna da de var små, så var det ut i jobb og fy så mye tid jeg har gått glipp av med barna.

Samfunnet er lagt opp så feil og jeg er veldig glad mine barn er voksne nå, men samtidig får jeg vondt av å tenke på det stresset de skal igjennom med barn og jobb.

Anonymkode: e3cd6...67c

[AnonymBruker]

Så en artikkel i Norges avisen.   

Kan det være grunnen til at menn gifter seg med damer fra utlandet er fordi norske kvinner er så lite familie orienterte?

Hvorfor søker norske menn etter kjærligheten utenfor landets grenser?

Selv om man ikke nødvendigvis vil kalle seg «feminist», så ser det ut til at det feministiske tankegodset har preget kvinner mer enn de er klar over. Selv kvinner som ikke vil vedkjenne seg å ha bli påvirket av feminismen, må kanskje se på akkurat den saken en gang til? Tegnene er vel mer tydelige enn noen gang. Mange norske menn tar avstand fra den sterke, selvstendige norske kvinnen, og søker til og med ut av kongeriket for å finne kjærligheten. Hva er det de søker «der ute» som de ikke finner her hjemme? Hva er årsaken til at mange menn reiser f.eks. til Ukraina eller til Thailand når de ønsker å finne den rette? Burde vi som er kvinner ta en titt i speilet, og spørre oss selv hva vi holder på med?

Selv kvinner som meg, som ikke vil kalle seg selv feminist, er blitt programmerte til å tenke og handle på en spesiell måte. Fordi vi har blitt eksponerte for dette tankesettet hele vårt liv. Helt siden barnehagen og siden vi så på barne-tv og «Midt i smørøyet», har vi blitt fôret med at vi ikke trenger menn. At vi skal ha høy utdannelse og vente lenge med å bli mødre. Dyrke oss selv. Reise og oppleve verden. Vi er seksuelt frigjorte, og bruker tyveårene våre på å være drita fulle og ligge med en haug av gutter. Unge kvinner nærmest oppmuntres til dette. Kvinner i tyveårene frarådes ofte å få barn tidlig, og anbefales heller å ta lange utdannelser. Når de er ferdige med utdannelsen, selvrealiseringen, all reisingen og festingen sin, er de ofte «for gamle» til å finne en bra mann å slå seg til ro med. En å få barn med.

Feminismen forteller oss også at vi lever i et likestilt land, der du som kvinne kan bli akkurat det samme som en mann rent yrkesmessig. Hvis det virkelig var slik, hvorfor kvoteres da kvinner inn i typiske mannsdominerte yrker? Hvis vi er like kvalifiserte og...

Les mer her: https://norgesavisen.no/hvorfor-soker-norske-menn-etter-kj…/

Anonymkode: 8418d...944

[AnonymBruker]

52 minutter siden, absinthia skrev:

Folk tar bedre vare på de barna de har, nå, enn de gjorde for f.eks 60 år siden. 

I den grad foreldre gjør det. Barn er mye mer i barnehage enn sammen med foreldre. Foreldre oppdrar ikke barna alene lenger, langt mindre gir de læring og kunnskap. Så du tar feil. Samfunnet tar bedre vare på, ikke foreldre. 

Anonymkode: 02fc7...d72

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så en artikkel i Norges avisen.   

Kan det være grunnen til at menn gifter seg med damer fra utlandet er fordi norske kvinner er så lite familie orienterte?

Hvorfor søker norske menn etter kjærligheten utenfor landets grenser?

Selv om man ikke nødvendigvis vil kalle seg «feminist», så ser det ut til at det feministiske tankegodset har preget kvinner mer enn de er klar over. Selv kvinner som ikke vil vedkjenne seg å ha bli påvirket av feminismen, må kanskje se på akkurat den saken en gang til? Tegnene er vel mer tydelige enn noen gang. Mange norske menn tar avstand fra den sterke, selvstendige norske kvinnen, og søker til og med ut av kongeriket for å finne kjærligheten. Hva er det de søker «der ute» som de ikke finner her hjemme? Hva er årsaken til at mange menn reiser f.eks. til Ukraina eller til Thailand når de ønsker å finne den rette? Burde vi som er kvinner ta en titt i speilet, og spørre oss selv hva vi holder på med?

Selv kvinner som meg, som ikke vil kalle seg selv feminist, er blitt programmerte til å tenke og handle på en spesiell måte. Fordi vi har blitt eksponerte for dette tankesettet hele vårt liv. Helt siden barnehagen og siden vi så på barne-tv og «Midt i smørøyet», har vi blitt fôret med at vi ikke trenger menn. At vi skal ha høy utdannelse og vente lenge med å bli mødre. Dyrke oss selv. Reise og oppleve verden. Vi er seksuelt frigjorte, og bruker tyveårene våre på å være drita fulle og ligge med en haug av gutter. Unge kvinner nærmest oppmuntres til dette. Kvinner i tyveårene frarådes ofte å få barn tidlig, og anbefales heller å ta lange utdannelser. Når de er ferdige med utdannelsen, selvrealiseringen, all reisingen og festingen sin, er de ofte «for gamle» til å finne en bra mann å slå seg til ro med. En å få barn med.

Feminismen forteller oss også at vi lever i et likestilt land, der du som kvinne kan bli akkurat det samme som en mann rent yrkesmessig. Hvis det virkelig var slik, hvorfor kvoteres da kvinner inn i typiske mannsdominerte yrker? Hvis vi er like kvalifiserte og...

Les mer her: https://norgesavisen.no/hvorfor-soker-norske-menn-etter-kj…/

Anonymkode: 8418d...944

Nice try mister👍

Anonymkode: 35327...e6d

[AnonymBruker]

Jeg er hjemmeværende husmor med tre små. Stortrives.

Hører andre sier de kjeder seg og gleder seg til barna begynner i barnehagen, så de kan tilbake på jobb. Mange som ikke forstår mitt valg. Men for meg er tilværelsen meningsfull.

Anonymkode: 06f57...6a0

[AnonymBruker]

Jeg er 23 og skulle gjerne fått barn jeg om det fantes menn under 30 å bli sammen med som har utdanning dagjobb og dermed kan ta seg av barn når jeg jobber kveld og natt. Når menn flest under 30 enten fortsatt er studenter eller ikke er interessert i seriøse forhold så er det ikke så lett å finne noen man kommer godt overens med og har samme livssyn som osv. For jeg kan selvsagt ikke få barn med hvem som helst, men med noen jeg kan se for meg å dele resten av livet med, for jeg tror barn har det best med å vokse opp med et foreldrepar som er sammen og ikke minst har det veldig bra sammen. Jeg er kjempeglad i barn jeg. 

Anonymkode: 31289...0e5

[Million]

Har ikke norske MENN blitt mindre glad i barn, de også? Det er mitt inntrykk i alle fall. Snakker om "juridisk abort" og alle mulige utveier for å slippe å ta seg av sitt eget kjøtt og blod.