Fått nok av kollegaene!

[AnonymBruker]

Jeg begynte i ny jobb for litt over ett år siden. Det første jeg la merke til var at kollegene var gode venner seg i mellom. De spiste sammen til faste tider og delte mye privat. Jeg ville gjerne bli en del av dette fellesskapet og prøvde å være hyggelig mot alle. Var alltid den som hilste først på morgenene, kom med innspill under lunsjpausene og prøvde å smalltalke for å få bedre kontakt med kollegene. 

Men jeg innså fort at ingen hilste først. De stilte meg spm om privatlivet mitt, og opplysningene ble spredd til andre. Mine innspill ble det svart kort på eller avfeid. De vekslet ikke engang blikk med meg under lunsjpausene. Jeg følte meg avvist og usynliggjort. 

Dråpen kom når jeg hørte noen kolleger vitse på min bekostning. Da ble jeg såret og distanserte meg totalt. Det er en ganske vemmelig følelse. Føler at de ser på meg som en raring. Hvor har jeg feilet?

Anonymkode: b08be...dde

[AnonymBruker]

du mangler sosial iq

Anonymkode: 13496...bae

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

du mangler sosial iq

Anonymkode: 13496...bae

Og du tror det fordi? Uansett om påstanden din hadde vært sann, så gir det ikke rett til å behandle personer på en dårlig måte. 

Anonymkode: b08be...dde

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Og du tror det fordi? Uansett om påstanden din hadde vært sann, så gir det ikke rett til å behandle personer på en dårlig måte. 

Anonymkode: b08be...dde

Du er hypersensitiv. 

Anonymkode: 13496...bae

[AnonymBruker]

Du har da ikke feilet. Du kommer ny inn i en gruppe som har sine mønster og tradisjoner, og du har dine.
Hva om de prøver "vannet" litt når de vitser om deg.
Klarer du å være selvironisk og le av deg selv eller synes du det er ubehagelig når andre ler på din bekostning?
Noen ganger kan selvironi være en god måte å tilnærme seg andre. Eller være åpen og innrømme at man gjør feil, tenker feil eller har en dårlig dag. Det gjør deg mer følsom, menneskelig og kanskje mindre utilnærmelig.
Og kan du være helt sikker på at det var om deg?  (sjekk ut "The Work" of Byron Katie)  The power of Self-inquiry

Small talk kan fungere, men som oftest fungerer det best hvis du klarer å la det handle om den andre. Alle tenker vi mest på oss selv og elsker så klart oppmerksomhet om egen person. Plukker du opp og husker hva de snakker om seg i mellom? Kan du bruke det i neste lunsj....f.eks: Hvordan gikk det på den turen du var på? Ble det noe shopping/bading/snorkling..... Hørte du malte stua. Har du noen tips? Hva slags maling brukte du? Hva synes du om fluebinding med døgnflue og snorkel?
Hvis du ønsker å være morsom så funker alltid absurditeter! "Hørte forresten et annet ord for Mammografi igår!" Å hva var det da? Tits-klemma 😂
"Vet du hva det heter når brystene på dama har forskejllig størrelse?" Nei, hva er det? Tits-forskjell  🤣

Jeg har også begynt i ny jobb og mange ganger har det vært akkurat sånn som du beskriver. Men som oftest må du bare stå i det. Det går over!

Anonymkode: e06ef...b8f

[AnonymBruker]

Har det på samme måte, men er eneste kvinne og veldig ny i jobben min. For meg hjelper det å finne en jeg kommer bedre overens med. I stedet for å jobbe meg inn med alle på likt så begynner jeg med en, så syns det etter hvert at jeg er en god person. 

Anonymkode: a2c85...5c2

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har da ikke feilet. Du kommer ny inn i en gruppe som har sine mønster og tradisjoner, og du har dine.
Hva om de prøver "vannet" litt når de vitser om deg.
Klarer du å være selvironisk og le av deg selv eller synes du det er ubehagelig når andre ler på din bekostning?
Noen ganger kan selvironi være en god måte å tilnærme seg andre. Eller være åpen og innrømme at man gjør feil, tenker feil eller har en dårlig dag. Det gjør deg mer følsom, menneskelig og kanskje mindre utilnærmelig.
Og kan du være helt sikker på at det var om deg?  (sjekk ut "The Work" of Byron Katie)  The power of Self-inquiry

Small talk kan fungere, men som oftest fungerer det best hvis du klarer å la det handle om den andre. Alle tenker vi mest på oss selv og elsker så klart oppmerksomhet om egen person. Plukker du opp og husker hva de snakker om seg i mellom? Kan du bruke det i neste lunsj....f.eks: Hvordan gikk det på den turen du var på? Ble det noe shopping/bading/snorkling..... Hørte du malte stua. Har du noen tips? Hva slags maling brukte du? Hva synes du om fluebinding med døgnflue og snorkel?
Hvis du ønsker å være morsom så funker alltid absurditeter! "Hørte forresten et annet ord for Mammografi igår!" Å hva var det da? Tits-klemma 😂
"Vet du hva det heter når brystene på dama har forskejllig størrelse?" Nei, hva er det? Tits-forskjell  🤣

Jeg har også begynt i ny jobb og mange ganger har det vært akkurat sånn som du beskriver. Men som oftest må du bare stå i det. Det går over!

Anonymkode: e06ef...b8f

Innimellom så er rådene på kg rent gull. Dette er et av dem.

Anonymkode: b2585...5b4

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Innimellom så er rådene på kg rent gull. Dette er et av dem.

Anonymkode: b2585...5b4

Ja den var god. Men Ts! Bare dropp «tits» vitsene😂 

Anonymkode: 9f6da...56c

[Kvinne87Rogaland]

Det tar tid å komme inn i en etablert gruppe. Men det går seg til. Så lenge du ikke prøver for hardt eller er selvhøytidelig og fornærmet av alt. Allerede nå har du piggene ute. 

Slapp av og vær litt laid back. Våg å le litt av deg selv.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du har da ikke feilet. Du kommer ny inn i en gruppe som har sine mønster og tradisjoner, og du har dine.
Hva om de prøver "vannet" litt når de vitser om deg.
Klarer du å være selvironisk og le av deg selv eller synes du det er ubehagelig når andre ler på din bekostning?
Noen ganger kan selvironi være en god måte å tilnærme seg andre. Eller være åpen og innrømme at man gjør feil, tenker feil eller har en dårlig dag. Det gjør deg mer følsom, menneskelig og kanskje mindre utilnærmelig.
Og kan du være helt sikker på at det var om deg?  (sjekk ut "The Work" of Byron Katie)  The power of Self-inquiry

Small talk kan fungere, men som oftest fungerer det best hvis du klarer å la det handle om den andre. Alle tenker vi mest på oss selv og elsker så klart oppmerksomhet om egen person. Plukker du opp og husker hva de snakker om seg i mellom? Kan du bruke det i neste lunsj....f.eks: Hvordan gikk det på den turen du var på? Ble det noe shopping/bading/snorkling..... Hørte du malte stua. Har du noen tips? Hva slags maling brukte du? Hva synes du om fluebinding med døgnflue og snorkel?
Hvis du ønsker å være morsom så funker alltid absurditeter! "Hørte forresten et annet ord for Mammografi igår!" Å hva var det da? Tits-klemma 😂
"Vet du hva det heter når brystene på dama har forskejllig størrelse?" Nei, hva er det? Tits-forskjell  🤣

Jeg har også begynt i ny jobb og mange ganger har det vært akkurat sånn som du beskriver. Men som oftest må du bare stå i det. Det går over!

Anonymkode: e06ef...b8f

Jeg blir nok lettere fornærmet når en jeg ikke kjenner eller er trygg på, ler av meg. Kan ha noe med at jeg ble mobbet som liten..

Forresten, når jeg skrev innspill så mente jeg egentlig kommentarer eller oppfølgningsspm til temaene de selv snakker om. Men frister lite dersom man får lunken respons. 

Anonymkode: b08be...dde

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

du mangler sosial iq

Anonymkode: 13496...bae

OBS! Trolling!

Anonymkode: e06ef...b8f

[AnonymBruker]

49 minutter siden, Kvinne87Rogaland skrev:

Det tar tid å komme inn i en etablert gruppe. Men det går seg til. Så lenge du ikke prøver for hardt eller er selvhøytidelig og fornærmet av alt. Allerede nå har du piggene ute. 

Slapp av og vær litt laid back. Våg å le litt av deg selv.

Jeg blir ukomfortabel av spøk og vitsing fra ukjente...det burde komme når det er en etablert tone og trygghet mellom partene. 

Anonymkode: b08be...dde

[Gent82]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Innimellom så er rådene på kg rent gull. Dette er et av dem.

Anonymkode: b2585...5b4

Meh...

[Gent82]

Du har havnet i et 'skole-klikk-miljø'. Når det er som du beskriver etter ett år, da kommer du nok aldri helt nærme dem, ass. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg begynte i ny jobb for litt over ett år siden. Det første jeg la merke til var at kollegene var gode venner seg i mellom. De spiste sammen til faste tider og delte mye privat. Jeg ville gjerne bli en del av dette fellesskapet og prøvde å være hyggelig mot alle. Var alltid den som hilste først på morgenene, kom med innspill under lunsjpausene og prøvde å smalltalke for å få bedre kontakt med kollegene. 

Men jeg innså fort at ingen hilste først. De stilte meg spm om privatlivet mitt, og opplysningene ble spredd til andre. Mine innspill ble det svart kort på eller avfeid. De vekslet ikke engang blikk med meg under lunsjpausene. Jeg følte meg avvist og usynliggjort. 

Dråpen kom når jeg hørte noen kolleger vitse på min bekostning. Da ble jeg såret og distanserte meg totalt. Det er en ganske vemmelig følelse. Føler at de ser på meg som en raring. Hvor har jeg feilet?

Anonymkode: b08be...dde

kan jeg få spørre hvordan kjønnsfordelingen på arbeidsplassen din er ?? 😅 er du mann eller dame?

Anonymkode: 16a76...646

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

kan jeg få spørre hvordan kjønnsfordelingen på arbeidsplassen din er ?? 😅 er du mann eller dame?

Anonymkode: 16a76...646

Dame. Kvinnedominert yrke. 

Anonymkode: b08be...dde

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Dame. Kvinnedominert yrke. 

Anonymkode: b08be...dde

ahaaa! der har du det!! 😂 hadde det på følelsen...
kvinner er vanskelige og spesielt om de føler seg truet av deg på ett eller annet slags vis. Jeg har ALDRI kommet overens med mitt eget kjønn. Jeg er for pen. Vet det høres helt fjottete ut, men det er sant! jeg blir forhatt av alle hokjønn og de viser ingen interesse i å bli kjent med meg på noen arena. Damene som er 20år eldre enn meg er de jeg snakker med på min arbeidsplass, resten er det bare glemme. Jeg har hatt det slik hele mitt liv og jeg er veldig omsorgsfull, lyttende, godhjertet etc. De har ingen grunn til å behandle meg slik helt egentlig. de har sin egen greie og jeg er det 5 hjulet på vogna ingen gidder ta seg bryet med å snakke til. Jeg har bare innfunnet meg med at slik er det, gjør jobben min og drar hjem igjen og er sosial med familie istedet. Jeg har også lagt godsiden til, jeg stiller spørsmål, lytter etc men der stopper det. Relasjonene utvikler seg ikke med mindre de også gjør en innsats.

Anonymkode: 16a76...646

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

ahaaa! der har du det!! 😂 hadde det på følelsen...
kvinner er vanskelige og spesielt om de føler seg truet av deg på ett eller annet slags vis. Jeg har ALDRI kommet overens med mitt eget kjønn. Jeg er for pen. Vet det høres helt fjottete ut, men det er sant! jeg blir forhatt av alle hokjønn og de viser ingen interesse i å bli kjent med meg på noen arena. Damene som er 20år eldre enn meg er de jeg snakker med på min arbeidsplass, resten er det bare glemme. Jeg har hatt det slik hele mitt liv og jeg er veldig omsorgsfull, lyttende, godhjertet etc. De har ingen grunn til å behandle meg slik helt egentlig. de har sin egen greie og jeg er det 5 hjulet på vogna ingen gidder ta seg bryet med å snakke til. Jeg har bare innfunnet meg med at slik er det, gjør jobben min og drar hjem igjen og er sosial med familie istedet. Jeg har også lagt godsiden til, jeg stiller spørsmål, lytter etc men der stopper det. Relasjonene utvikler seg ikke med mindre de også gjør en innsats.

Anonymkode: 16a76...646

Tro meg, menn er ikke noe bedre så det er ikke egentlig pga at det er kvinnemiljø. 

Anonymkode: a2c85...5c2