Hvordan kan noen gjøre bra karriere mens andre blir gående på nav?

[AnonymBruker]

Det var jeg som hadde en tråd i desember, men den er ikke å finne igjen.

jeg skal være brutalt ærlig i tråden, jeg kommer nok til å få sinte svar av moralens voktere og de som hysjer ned sannheter her. Men jeg begynner.

Noen trives virkelig med livet sitt, tjener gode penger på det de driver med. Så, hva skyldes det at noen andre blir gående deprimert og arbeidsledig? Nå ser vi bort fra ufør. Men noen forblir i butikkjobben på Kiwi fra de er 18. Jeg vet noen trives med det og det er greit. Men mange med sånn type asperger o.l blir værende i slike jobber nettopp fordi utdannelser og "oppgraderinger" blir for utfordrende for dem. 

Noen må ta en jobb de hater... men hva skyldes alt dette? Er det tegn på lav intelligens? De klager jo på at de føler seg fanget i situasjonen. De tjener ikke nok til å til å velge og vrake i reiser eller livsstiler, men må kanskje prioritere en ting. hva er det som gjør at enkelte bare ikke kommer seg opp og frem? Det må da være lav intelligens eller noe? 

Jeg har en venn som er veldig filosoferende, han sliter med depressive perioder. Han mener at det er det man har mellom hodet som hindrer. 

Anonymkode: a6a3a...0eb

[AnonymBruker]

Det er svært lite som skal til for å trå skjevt én gang og aldri komme seg opp igjen. Det har skjedd med flere jeg kjenner. Noen er på riktig sted til riktig tid eller har flaks. Jeg ville vært svært forsiktig med å stemple noen på noen som helst måte da det er så mange faktorer som spiller inn for hvor mye du lykkes. 

Anonymkode: 5bfcb...aa1

[Superkona]

Fordi noen ganske enkelt er smarte enn andre.

Er forskjell på folk, akkurat som med utseende. På samme måte som at noen er født pene, og andre stygge og ekle. Så blir noen født litt dummere eller mindre intelligente enn andre.

Nøkkelen er å akseptere seg selv, og at andre er bedre enn deg  Lykke til trådstarter og håper at du em dag kan alseptere deg selv for det du er

[AnonymBruker]

Tror det er mange forskjellige grunner til dette. 

Noen har andre mål i livet enn karriere, og syns derfor det er helt greit å jobbe på kiwi. Noen må faktisk det også. 

Noen (her snakker jeg av erfaring) kom ut skjevt i livet, har en familie som har drevet med mishandling av fysisk/psykisk sort, og har kanskje ikke selvtilliten til å starte på noe (det ordnet seg etter hvert for meg, men jeg måtte nok jobbe hardere enn mange). 

Noen har sinnsykt uflaks, og kommer seg aldri ut av det. 

Noen er late. 

Men jeg tror stort sett ikke det har noen særlig sammenheng med intelligens. Selv er jeg medlem i Mensa, men det gikk galt i mange år likevel. 

Anonymkode: 2dd1d...7ed

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er svært lite som skal til for å trå skjevt én gang og aldri komme seg opp igjen. Det har skjedd med flere jeg kjenner. Noen er på riktig sted til riktig tid eller har flaks. Jeg ville vært svært forsiktig med å stemple noen på noen som helst måte da det er så mange faktorer som spiller inn for hvor mye du lykkes. 

Anonymkode: 5bfcb...aa1

Helt enig. 

Jeg er i så fall en slik en med lav intelligens ts. Jeg hadde over 5 i snitt på skolen, så jeg tror ikke det var der det stoppet seg for mitt vedkommende.. men det hjelper særdeles lite, når jeg tok et lite, men ufattelig dumt valg når jeg var 17 år, og nesten ferdig med vgs.. "meg og daværende samboer trenger penger, da jobben hans ikke var nok for øyeblikket. Det skader sikkert ikke om jeg hopper av, å jobber litt.. jeg får jo alltids tatt skolen en annen gang!"..... 

Jeg har aldri angret på noe så mye, som det. Det fungerte jo der og da, vi tjente penger vi.. men etterhvert ble vi veldig avhengig av min inntekt også, og når bruddet plutselig var et faktum, var i alle fall all inntekt jeg kunne få, helt kritisk! Så gikk arbeidsplassen min konkurs...

Siden har jeg klart å karre til meg en annen jobb, men jeg trives virkelig ikke. Ja, jeg har hus og bil og alt det der (som mange andre på min alder ikke har), men jeg "er ingenting", og jeg trives ikke. Men hadde jeg lav intelligens? Nei. For stort hjerte, fordi jeg skulle prøve å hjelpe i en situasjon hvor den jeg var sammen med burde stoppet meg, å oppmuntret meg til å fortsette skolen? Ja. Det var mitt valg, men allikvel burde en som var eldre sett risikoen i det bedre enn meg. Han uffet og klaget fordi han var sliten, og han ville ikke flytte, eller selge bil. Det ville jo ikke jeg heller. Men kunne jeg gått tilbake, å klappet til den gangen 17 år gamle meg, å sagt at "dere får ny bil, og det er da ikke så grusomt å bo billig en periode!!", hadde jeg gjort det.. 

Når det er sagt, skal jeg ta opp skolen igjen til høsten, og det gleder jeg meg til har ny samboer som backer meg 110 % hele veien, så nå skal jeg tørre å bare kaste meg ut i det!

Men det styggeste jeg hører, er når folk sier at folk uten utdannelse, er uintelligente. Det er mange flotte, fine folk der ute som oppriktig "bare" trives med å "bare" jobbe i butikk! De elsker jobben sin, kundene sine, samholdet og kollegaene. Ikke minst variasjonen man får i jobb med mennesker! Jeg elsket den forrige jobben min, men jeg trives ikke i den nye.

Men ikke se ned på de som sørger for at du får handlet maten din, de som sørger for at det er rent og hygienisk på tannlegekontoret, legekontoret, eller matchbutikken du handler din jean paul genser på, vekteren som sørger for at du skal slippe å se narkomane inne på kjøpesenteret, fordi han har bortvist de, eller sendt de til rette instans, eller de som sprudler over av glede når de kan komme med tips som passer ditt behov, når du skal kjøpe datamaskinen du egentlig ikke er sikker på hvem av de du skal velge en gang, men har hørt at "mac er bra". 

Alle jobber er viktige, og det er overhodet ikke slik at jo mer utdannelse, jo viktigere er jobben. 

Anonymkode: ecc23...2d4

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er svært lite som skal til for å trå skjevt én gang og aldri komme seg opp igjen. Det har skjedd med flere jeg kjenner. Noen er på riktig sted til riktig tid eller har flaks. Jeg ville vært svært forsiktig med å stemple noen på noen som helst måte da det er så mange faktorer som spiller inn for hvor mye du lykkes. 

Anonymkode: 5bfcb...aa1

Stempling og stempling. Jeg er ikke på en høy hest selv. Men det plager meg at det er hodet som et et hinder. Tenk å ha så lav intelligens at man må være en fange i eget liv. 

Anonymkode: a6a3a...0eb

[Sliten&kjørt52]

 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

jeg skal være brutalt ærlig i tråden, ... Men jeg begynner.

Noen trives virkelig med livet sitt, tjener gode nåkk penger på det de driver med. Så, hva skyldes det at noen andre blir gående deprimert og arbeidsledig? Nå ser vi bort fra ufør. Men noen forblir i butikkjobben på Kiwi fra de er 18. Jeg vet noen trives med det og det er greit. ...

Noen må ta en jobb de hater... men hva skyldes alt dette? Er det tegn på lav intelligens? De klager jo på at de føler seg fanget i situasjonen. De tjener ikke nok til å til å velge og vrake i reiser eller livsstiler, men må kanskje prioritere en ting. hva er det som gjør at enkelte bare ikke kommer seg opp og frem? Det må da være lav intelligens eller noe? 

... Han mener at det er det man har mellom hodet som hindrer. 

Anonymkode: a6a3a...0eb

¨¨ Så, hva skyldes det at noen andre blir gående deprimert og arbeidsledig? ¨¨

Det må da være lav intelligens eller noe? 

Har du ett Speil...

VEIKE Folk, -Blotta for Arbeids-MORAL OG GUTS, muligens.  

a.

Endret 31. januar 2019 av Sliten&kjørt51

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er svært lite som skal til for å trå skjevt én gang og aldri komme seg opp igjen. Det har skjedd med flere jeg kjenner. Noen er på riktig sted til riktig tid eller har flaks. Jeg ville vært svært forsiktig med å stemple noen på noen som helst måte da det er så mange faktorer som spiller inn for hvor mye du lykkes. 

Anonymkode: 5bfcb...aa1

I Norge? Ikke helt enig der, det er jo knapt noe annet land det er så store muligheter for en second/third sjanse som her. Det kan riktignok bli vanskeligere å få en god jobb i godt voksen alder, men muiligheten er der ettersom utdannelse er så og si gratis og tilgjengelig, i motsetning til veldig mange andre land. 

En "feil" som ofte går igjen for de som virkelig ikke kommer seg noen vei er - bortsett fra sykdom og andre forhold man ikke rår over selv - at de enten gir opp eller låser seg inn i livet de lever med kostnadene de har. Det er f. eks. ikke så lett å begynne på nytt hvis man jobber i butikk, men har økonomiske forpliktelser som boliglån og familie, og er avhengig av en viss inntekt fra måned til måned. De mest vellykkede i karrieremessig forstand er ofte de som er flinke til å planlegge og gjennomføre de nødvendige grepene før man i større grad låser seg inn med for mange forpliktelser. Det er derfor man gjerne sier litt satt på spissen at man har "alle muligheter som ung", siden det for de fleste er den alderen med færrest forpliktelser. 

Ikke at jeg på noe vis ser ned på folk som jobber med "enklere" jobber selv om det ikke er en karrierevei for de fleste. Setter svært pris på erfarne butikkansatte som kan produktene sine heller enn ungdom som bare bruker det som en stepstone inn i arbeidslivet. 

Anonymkode: f56d4...f48

[AnonymBruker]

Dette er ett av livets store spørsmål. I likhet med "Finnes det en gud?" "Finnes det et liv etter døden?" Etc.

Anonymkode: 21e34...31d