Vi elsker hverandre så det gjør vondt, men kan ikke være sammen

[AnonymBruker]

Jeg har virkelig elsket èn person i mitt liv. Med denne personen har jeg hatt noe så spesielt og ekte med fra første stund. Det har fra starten vært utrolige sterke følelser mellom oss, på godt og vondt(har vært mye vondt). En så sterk og ekte kjærlighet som jeg ikke har lagt merke til mellom andre par rundt meg, jeg tror det er sjeldent å møte en man føler slikt for.

Ingen av oss hadde det bra som utgangspunkt eller var helt stabile psykisk -da vi først ble kjent med hverandre, og det var vel første tegn på at dette ikke ville gå så bra i lengden. Men fra start av så ignorerte jeg varselstegnene og alt det vonde/dårlige som oppstod, for det gode var så bra og jeg elsket han så høyt at alt var verdt det. 

Tiden gikk og vi flyttet raskt inn sammen, det var kanskje ikke en god ide(men vi klarte ikke skulle være fra hverandre). Det var mye instens og vond krangling.. Ting gikk virkelig langt og vi hadde en så psykisk ødeleggende effekt på hverandre.

Jeg slet med mitt(psykisk) og han slet med sitt, og det kolliderte i stor grad. Livsstilen vår var ikke god, og vi ble bare mer og mer ødelagte/psykisk nedbrutt ettersom tiden gikk.

Men vi hadde også så mange fine stunder sammen, det var mye godt også. Små øyeblikk med ekte glede(som ingen andre har klart å få meg til å føle). Det var virkelig sterk og ekte kjærlighet mellom oss, så når det var bra, så var det -det beste på jord!

Ingen har fått meg til å smile som han, ingen har fått meg til å føle meg så trygg som han(men heller ikke så utrygg -til tider). Ting gikk veldig opp og ned, men stortsett mest ned.

Det ble mørkt, og jeg mistet meg selv. Jeg ble veldig kald(fullstendig ødelagt) og klarte ikke fungere på noe plan i hverdagen. Klarte så vidt komme meg ut en liten tur, en dag i uken. Klarte ikke dusje nesten eller ordne meg mat og orket ikke reise meg opp for å gå på do(holdt meg så lenge jeg kunne), på det verste. Fremtiden så helt mørk og håpløs ut, og det var timesvis med vond krangling flere ganger i uken, nesten annenhver/hver dag i perioder. Det var mye rus, noe lett-vold, men hovedsakelig «wordly abuse». Ting fungerte ikke, og vi kom oss ikke noe vei..

Ingen rundt meg visste ordentlig hvordan jeg hadde det, jeg var flink på å holde fasade. Men jeg nådde ett punkt, da jeg virkelig ikke klarte mer(og tro meg, jeg holdt ut lenge, tålte mye, hadde nådd «bunnen» så mange ganger i årenes løp), men nå sa det stopp, det gikk ikke lenger å sitte i det/holde ut, jeg hadde ikke en dråpe av livslyst igjen, hadde ikke hatt det på en stund. Det var ikke noe som holdt meg igjen eller til ønsket om å skulle fortsette. Jeg var veldig nære på å ende alt. Jeg hadde ønsket det og prøvd på å ta livet mitt før opp igjennom årene, men det var anderledes da, nå så var jeg bare helt tom og ferdig på alle mulige måter..  

Jeg fikk hjelp til å komme meg ut av forholdet. Ting var tøft, vondt, vanskelig, men med tiden til hjelp så kom jeg meg opp igjen..

Jeg ble forelsket på nytt, livet var en dans på roser. Vi giftet oss og startet ett liv sammen. Ting gikk så bra som det aldri hadde gått med meg, for en stund.. Så begynte jeg å innse at følelsene for eksen ikke var borte.

Jeg møtte han, snakket ut om ting, og det satte igang noe i meg. Jeg innså at følelsene fortsatt var like sterke. Jeg hadde glemt det, hadde glemt alt det gode.

Jeg hadde helt glemt hvordan han kunne se meg inn i øynene og si akkurat hva jeg tenkte/følte, hvordan han kjente meg bedre enn noen annen. Han er den enste jeg ordentlig kan se inn i øynene til(vi ser rett inn i hverandre/rett igjennom alle murer, vi ser alt i hverandre). Jeg klarer ikke lyve for han, klarer ikke holde fasade for han som med alle andre, han gjør meg emosjonell(jeg klarer ikke holde ting inne/ta meg sammen med han, som jeg klarer foran alle andre, for han ser meg). 

Det er noe spesielt mellom oss, og vi er sårbare og svake overfor hverandre. Det kan være både en god ting, men også en veldig dårlig ting. I vår situasjon var det for det meste dårlig.

Jeg hadde også glemt den makten han hadde over meg, som fikk meg til å fullstendig smelte sammen i armene hans, og ikke bry meg om noe annet i verden enn han. Jeg vet ikke om det går an for oss å noengang komme over hverandre, og det skremmer meg. Vi holder hverandres hjerter fullstendig i hendene våre og kan så lett skvise det helt i stykker.

Gamle minner og følelser har rast over meg i en liten stund nå, og blitt veldig plagsomme og vonde. Jeg klarer ikke få han ut av hodet, å har begynt å savne han veldig, det gjør utrolig vondt heletiden.

Det er som om jeg har vandret på en rosa sky heletiden siden jeg ble sammen med han jeg er gift med i dag, i min egne lille boble(uten å føle så mye), og nå har den sprukket og vonde følelser har overtatt. 

Så da sitter jeg her. Gift med en jeg ikke egentlig elsker(eller ikke sånn som eksen hvertfall), men som kan gi meg en god og trygg fremtid, som jeg kunne sett for meg å starte en familie med i nær fremtid. En som gjør meg til en bedre person og som jeg har det generelt bra med. En jeg klarer å fungere i hverdagen med, jeg kunne det hvertfall frem til disse følelsene begynte å komme så sterkt over meg.

Men nå som alle disse minnene og følelsene for eksen har rast over og plaget meg den siste tiden, og det gjør så fryktelig vondt hele tiden og ikke kunne være med han, så er ikke ting så lett.

Jeg har vært i flere forhold(bra og dårlige, korte og langvarige) og trodd at jeg har elsket andre før, men ingenting kan sammenlignes med hva jeg har følt og fortsatt føler for den siste eksen min, det er sjeldent..Det eneste jeg ønsker er å være med eksen til tross for hvor vondt vi har gjort hverandre og vi mest sannsynlig ville om jeg hadde gått tilbake til han. Så hvorfor må det være sånn, hvorfor må vi ha disse følelsene for hverandre og ikke klare å være sammen?

Det er så mye som gjør det helt umulig for meg å kunne være med han, og alt jeg har bygd opp og alt rundt meg som jeg har nå(som kan sikre meg en god og trygg fremtid), ville rase fullstendig sammen og jeg ville ikke hatt noe igjen, kun Han..

Til tross for at vi begge har det litt bedre nå, er mer modne og jeg fungerer så bra som jeg gjør nå, så ville jeg nok med tiden gått tilbake til det gamle meg igjen(til å ikke fungere). For vi har en ulykkelig kjærlighet, og det er så urettferdig at det må være sånn, jeg forstår det ikke. Når man finner «den ene» skulle ikke det fungere da? Men jeg kan ikke gå tilbake til han selv om det er han jeg elsker, og ved at jeg nå vet at det er han jeg elsker hvordan skal jeg klare å ha ett lykkelig og fungerende ekteskap med han jeg er sammen med nå?

Noen som har råd/meninger å dele?

Forstår om jeg får mye «hate» for valgene jeg har tatt, men om noen har noe å si som kan hjelpe meg meg å få noe som helst klarhet i alt dette, så hadde det vært fint.

Anonymkode: 4a9cf...8d6

[AnonymBruker]

Det er ikke alle man elsker man kan leve med. Du vet jo selv at det bare blir destruktivt. 

Google trauma-bonding.

Anonymkode: ed83e...74c

[AnonymBruker]

Slik jeg tolker det så elsker du din ektemann også bare på en annen måte. 

Kjærligheten for din første kjærlighet må du nok bare akseptere at er noe du må bære med deg gjennom livet, men du trenger ikke pleie den kjærligheten og du bør så absolutt ikke holde kontakt med ham ettersom du mister kontrollen på deg selv og det forkludrer det gode forholdet du er i.

Jeg ville glemt denne xen, vært hos ham som er bra for deg og startet på en familie. 

Jeg ville nok også vurdere å foreslå å flytte sånn at du får større avstand fra det som var og det som er og etterhvert kan få det mer ut av hodet også.

Anonymkode: e8b43...b9c

[AnonymBruker]

Kan svarene fra disse psykologene være relevant for deg, ts? Er flere svar som står under hverandre, så ikke slutt å lese etter det første  

https://www.nytimes.com/2018/01/16/style/how-to-get-over-an-infatuation.html

 

Anonymkode: a2520...264

[AnonymBruker]

Jeg slitter med det sammen med kjæresten min, har prøvd å slå opp så mange ganger men ender alltid opp tilbake til hverandre. Hvordan fikk du hjelp med å komme deg ut av forholdet?

Anonymkode: dc64a...92d

[AnonymBruker]

Høres ikke ut som kjærlighet. Høres ut som en hekt. Kjærlighet er trygghet, uke Berg å dalbane av følelser. Det er selve definisjonen på en usunn hekt.

Anonymkode: 1009b...dbc

[SoWhat?]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ikke ut som kjærlighet. Høres ut som en hekt. Kjærlighet er trygghet, uke Berg å dalbane av følelser. Det er selve definisjonen på en usunn hekt.

Anonymkode: 1009b...dbc

Så du vet hvordan kjærlighet skal være og oppleves? Det er ikke noe fasitsvar her, det er bare banalt å tro.

 

[SoWhat?]

Du vet jo at forholdet ikke vil fungere Ts. Du ble jo faktisk psyk i det. Skjønner godt at det ikke er lett, men det kan hjelpe å fokusere på det som var vanskelig og ikke omvendt. Ikke plei de gode tingene. Du virker til å romantisere i måten du uttrykker deg på. Ikke bra altså. Bestem deg for hvor du vil ha fokus. 

[AnonymBruker]

Dette traff noe i meg, og minnet meg om mitt tidligere forhold. Det var også veldig sterkt og han kunne lese meg på en måte som ingen andre. Vi elsket hverandre, men kranglet mye, forholdet ble destruktivt og det ble slutt. Jeg har aldri glemt ham, men i motsetning til deg, tok jeg en beslutning om å skyve ham helt ut av livet mitt. Som deg traff jeg en annen, som jeg elsker, men kanskje aldri har følt like intenst for. Det har derimot vært stabilt og godt. Kan enkelte ganger få nostalgiske tanker, men jeg har ikke angret et sekund på min beslutning. Det hjelper at eksen bor langt unna.

Anonymkode: 35a1e...aa3

[AnonymBruker]

Ser det er en gammel tråd, men jeg kjente meg så utrolig igjen i situasjonen... Vi er fortsatt sammen, men befinner oss der hvor jeg begynner å innse at vi elsker hverandre - vi har den samme kjærligheten og følelsen som du beskriver - men jeg tror vi rett og slett er destruktive for hverandre og gjør hverandre bortimot psyke...

Hvordan gikk dette? Hvor står du i dag?

Anonymkode: f02c2...4d6

[AnonymBruker]

På 26.1.2019 den 11.19, AnonymBruker skrev:

Google trauma-bonding.

Anonymkode: ed83e...74c

Dette!

Anonymkode: 07323...ffc