Gå til innhold
AnonymBruker

Var du misfornøyd med bryllupet ditt?

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Inspirert av en annen tråd her. Var du misfornøyd med bryllupet ditt? Selve seremoni og fest ble veldig fint for oss, men selv følte jeg meg ikke fin den dagen, og det er veldig synd. Håret ble ikke bra, sminka ble ikke bra, og jeg hater alle bilder av meg fra bryllupsdagen. Men sånn er det noen ganger. Noen andre som ikke ble helt fornøyd med sitt?

Anonymkode: dd322...180

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Tja, ikke direkte misfornøyd, men småskuffa kanskje. Følte ting aldri tok helt av, i mangel på bedre ord. Hadde tatt det for gitt at det sosiale samspillet kom til å gå mer av seg selv når vinen var servert og livebandet begynte, men det var seigt å få trukket folk med ut på dansegulvet, og folk satt mest i små grupper med de som de kjente best fra før. Vi manglet noen typiske sosiale motorer som fikk folk i stemning og dro i gang festen.

Noe av grunnen er nok at mannen og jeg har ulike venner fra veldig forskjellige epoker i livet, ettersom vi begge har studert og jobba i flere byer. Disse vennegruppene er ganske ulike og fant ikke helt tonen, ting blei litt stivt. Våre to familier er også ulike, hans er veldig stille og rolig, og begynte å gjespe så smått allerede i 22-tida. Så ved midnatt var festen egentlig over, og jeg hadde nok drømt om dansing hele natta og kanskje til og med et nattbad da lokalet befant seg på en nydelig holme med sola som gikk rett ned i sjøen.

Men for all del, jeg er jo mest av alt glad for at vi blei gift og at ingenting gikk veldig galt. :) 

Anonymkode: 0ccee...5a8

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Bortsett fra at jeg ikke elsket fyren, men bare giftet meg fordi "alle andre" gjorde det i den alderen, så var bryllupet helt ok. Ikke "everybody's cup of tea" kanskje, siden det var borgerlig og fant sted på en norsk ambassade i utlandet. Det var kun oss to, pluss ambassadens ansatte tilstede. Og det var midt i blinken for meg og sånn jeg ville ha det. Kan ikke se for meg noe verre enn et stort pompøst bryllup i kirken, med haugevis av folk tilstede.

Vi arrangerte bryllupsfest på et lokale hjemme, som vi leide uken etter at vi kom hjem fra bryllup/bryllupsreise. Det kostet ikke all verden. 

Var akkurat sånn jeg ville ha det, og da bortsett fra det ovenfornevnte at brudgommen ikke akkurat var mannen i mitt liv, så var bryllupet fint.

Anonymkode: 86185...1ac

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg var strålende fornøyd med gjestene, lokalet og maten.

Sånn passe fornøyd med vielsen, selv om jeg skulle ønske den var bedre. (Det er nok mest min egen skyld, så skal ikke klage så mye. Vielsen var heller ikke hoveddelen av bryllupet vårt, da den største gleden den dagen var å samle begge familiene våres for første gang, og ikke minst få lov til å kalle oss mann og kone.)

Noe jeg virkelig sliter med å godta er hvordan jeg selv så ut/følte meg. Jeg var på mitt aller største rundt bryllupet. Og når jeg sier stor mener jeg skikkelig stor. 125 kg på en 165 cm høy kropp. Det gjorde at utvalget av brudekjoler ble veldig lite, spesielt siden hele brudekjoleletingen måtte bli utsatt pga. alvorlig sykdom og deretter et (urelatert) dødsfall i familien.

Så jeg fikk en brudekjole jeg absolutt ikke likte, men det ble det nærmeste jeg kom det som egentlig var drømmekjolen min. I tillegg hadde vi ikke råd til ordentlig fotograf, og selv om verdens snilleste svigerfar gjorde så godt han kunne med kameraet sitt vil det jo aldri bli like bra som hvis en fotograf kunne ta seg av fotograferingen (skygger, lys og vinkler har masse å si!). I tillegg ble håret mitt farget for mørkt ca. 1 uke før bryllupet (nok en gang av meg selv, siden jeg hverken hadde tid eller penger til noe annet). Jeg hadde planlagt å ha extensions i håret mitt for å få lengde og fylte, samt få frisør til å style det for meg, men det gikk også skeis pga. mangel på penger og tid.

Bryllupsbildene klarer jeg nesten ikke å se på, med unntak av gruppebildene der vi alle er samlet. Jeg føler meg rett og slett stygg, og kjenner på sorgen over å ha planlagt hvordan jeg skulle se ut i minst 10 år uten å kunne oppnå det. Og nå som jeg har klart å gå ned ganske mye i vekt siden den gang kjenner jeg meg nesten ikke igjen heller. 

Anonymkode: 163cc...232

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
SupaWoman

Håret mitt ble ikke som jeg skulle ha det, enda jeg hadde prøvetime,  jeg fikk ikke alle de blomstene jeg skulle ha i buketten. Frisøren satte sløret mitt på feil vei.  Den ene foretten vår var rå.  Utenom dette var bryllupet nærmest perfekt. Giftet oss i Sør-Europa.   

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var strålende fornøyd med gjestene, lokalet og maten.

Sånn passe fornøyd med vielsen, selv om jeg skulle ønske den var bedre. (Det er nok mest min egen skyld, så skal ikke klage så mye. Vielsen var heller ikke hoveddelen av bryllupet vårt, da den største gleden den dagen var å samle begge familiene våres for første gang, og ikke minst få lov til å kalle oss mann og kone.)

Noe jeg virkelig sliter med å godta er hvordan jeg selv så ut/følte meg. Jeg var på mitt aller største rundt bryllupet. Og når jeg sier stor mener jeg skikkelig stor. 125 kg på en 165 cm høy kropp. Det gjorde at utvalget av brudekjoler ble veldig lite, spesielt siden hele brudekjoleletingen måtte bli utsatt pga. alvorlig sykdom og deretter et (urelatert) dødsfall i familien.

Så jeg fikk en brudekjole jeg absolutt ikke likte, men det ble det nærmeste jeg kom det som egentlig var drømmekjolen min. I tillegg hadde vi ikke råd til ordentlig fotograf, og selv om verdens snilleste svigerfar gjorde så godt han kunne med kameraet sitt vil det jo aldri bli like bra som hvis en fotograf kunne ta seg av fotograferingen (skygger, lys og vinkler har masse å si!). I tillegg ble håret mitt farget for mørkt ca. 1 uke før bryllupet (nok en gang av meg selv, siden jeg hverken hadde tid eller penger til noe annet). Jeg hadde planlagt å ha extensions i håret mitt for å få lengde og fylte, samt få frisør til å style det for meg, men det gikk også skeis pga. mangel på penger og tid.

Bryllupsbildene klarer jeg nesten ikke å se på, med unntak av gruppebildene der vi alle er samlet. Jeg føler meg rett og slett stygg, og kjenner på sorgen over å ha planlagt hvordan jeg skulle se ut i minst 10 år uten å kunne oppnå det. Og nå som jeg har klart å gå ned ganske mye i vekt siden den gang kjenner jeg meg nesten ikke igjen heller. 

Anonymkode: 163cc...232

Samtidig så kan man jo snu på det og tenke at det tross alt er noe litt fint ved det da? :klemmer:  Selv om du (i hvert fall etter din egen mening) var langt fra ditt peneste på det tidspunktet, så ønsket mannen din likefullt å gå til alters med akkurat deg og love deg evig troskap. Vekttapet og forbedringen siden den gang er bare en bonus - egentlig mye bedre enn motsatt, nemlig at man var så slank og trent og perfekt på bryllupsdagen at alt etter er dømt til å bli en skuffelse 😛 

Anonymkode: 0ccee...5a8

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
16 hours ago, AnonymBruker said:

Samtidig så kan man jo snu på det og tenke at det tross alt er noe litt fint ved det da? :klemmer:  Selv om du (i hvert fall etter din egen mening) var langt fra ditt peneste på det tidspunktet, så ønsket mannen din likefullt å gå til alters med akkurat deg og love deg evig troskap. Vekttapet og forbedringen siden den gang er bare en bonus - egentlig mye bedre enn motsatt, nemlig at man var så slank og trent og perfekt på bryllupsdagen at alt etter er dømt til å bli en skuffelse 😛 

Anonymkode: 0ccee...5a8

Jo, det er helt sant, og noe jeg skal prøve å huske på. Takk. :klem: 

Anonymkode: 163cc...232

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
hind

Nei, jeg var utrolig fornøyd! Er. Det er en nydelig minne :)  Alt gikk så bra, alle var glade og alt sammen så så fint ut. Det har nok å gjøre med at bryllupet vårt var lite og ikke planlagt ned til minste detalj. Vi lot bevisst være fordi vi ønsket å ha et spontant og lekent preg over det hele. Vi tok mange ting på sparket og delegerte en del oppgaver til venner og familie. De fikk løse dem etter egen smak og uten særlig innblanding fra oss. Sminken la jeg selv, og frisyren(e) ble ikke 100% bestemt før der og da hos frisøren. Jeg tror fallhøyden er enormt mye større hvis man detaljplanlegger lang tid i forveien, øver og har generalprøve og jeg vet ikke hva.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Veldig fornøyd med bryllupet totalt sett. Det er småting jeg gjerne skulle hatt sånn i ettertid, men det er bare bagateller. 

Jeg er strålende fornøyd med kjolen, håret og sminken. Vielsen var utrolig vakker, og helt OSS. Maten var god, gjestene i godt humør og selv om det tok litt tid før dansegulvet kom i gang ble det veldig bra. Vi var en gjeng som var der helt til det siste, og jeg kunne ikke tenke meg NOEN andre jeg ville tilbragt tiden med i de sene nattetimer. 

Anonymkode: e87b6...66d

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg angrer litt på forloveren min, følte press om å velge henne, en gammel vennine som jeg føler jeg sklir helt i fra- og fikk fra henne press om å ha med noen flere folk jeg ikke egentlig ville ha der. Så mitt superlille bryllup ble en slags liten fest for de. Følte jeg. Og selv om det bare var et bittelite bryllup ønsket jeg meg egentlig et utdrikningslag- det hadde ikke trengt å være store greier- men noe. Men det fikk jeg ikke. Jaja. Gift ble jeg. 

 

Anonymkode: c94a7...106

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
SPOCA

Jeg var kjempefornøyd med bryllupet mitt, bare så synd det viste seg å være fullstendig bortkastet på feil mann. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
På 22.1.2019 den 15.39, hind skrev:

Nei, jeg var utrolig fornøyd! Er. Det er en nydelig minne :)  Alt gikk så bra, alle var glade og alt sammen så så fint ut. Det har nok å gjøre med at bryllupet vårt var lite og ikke planlagt ned til minste detalj. Vi lot bevisst være fordi vi ønsket å ha et spontant og lekent preg over det hele. Vi tok mange ting på sparket og delegerte en del oppgaver til venner og familie. De fikk løse dem etter egen smak og uten særlig innblanding fra oss. Sminken la jeg selv, og frisyren(e) ble ikke 100% bestemt før der og da hos frisøren. Jeg tror fallhøyden er enormt mye større hvis man detaljplanlegger lang tid i forveien, øver og har generalprøve og jeg vet ikke hva.

Høres veldig bra ut:-)

det eneste jeg kan komme på som evt kan ha vært negativt for de andre, er delegeringen.

folk flest vil komme som gjester, og vil helst unngå masse plikter når de inviteres til fest. Blir man spurt, svarer man selvfølgelig ja, men det betyr bare at man er høflig- ikke enig. 

Synes minstekravet når man gifter seg er at man ikke må legge opp til større feiring enn man selv kan klare. Foreldre hjelper selvsagt til, men også de setter egentlig pris på å bare komme til dekket bord.

venner er ihvertfall ikke gira, selv om det ligger i vennekodeksen at man må si ja når det gjelder viktige begivenheter. 

Synes alle kommende bruder her inne skal tenke seg grundig om før man legger opp til et bryllupet som genererer hjelp fra alle. 

Et bryllup skal ikke være en nettverksdugnad-men kun en fest!

Anonymkode: 407ab...8ed

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anim92
17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Høres veldig bra ut:-)

det eneste jeg kan komme på som evt kan ha vært negativt for de andre, er delegeringen.

folk flest vil komme som gjester, og vil helst unngå masse plikter når de inviteres til fest. Blir man spurt, svarer man selvfølgelig ja, men det betyr bare at man er høflig- ikke enig. 

Synes minstekravet når man gifter seg er at man ikke må legge opp til større feiring enn man selv kan klare. Foreldre hjelper selvsagt til, men også de setter egentlig pris på å bare komme til dekket bord.

venner er ihvertfall ikke gira, selv om det ligger i vennekodeksen at man må si ja når det gjelder viktige begivenheter. 

Synes alle kommende bruder her inne skal tenke seg grundig om før man legger opp til et bryllupet som genererer hjelp fra alle. 

Et bryllup skal ikke være en nettverksdugnad-men kun en fest!

Anonymkode: 407ab...8ed

Men man kan jo heller ikke gjør alt sjøl? Eller skal man leie inn folk til å pakke opp gaver etc?

Jeg synes det er hyggelig å bidra for gode venners skyld i alle fall..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

FantasDick

Vi giftet oss i USA, bare oss to. Alt ble tatt hånd om av "salongen" (hva skal jeg kalle de?), så null stress. Ble hentet i limousin og ble kledd på hver for oss. Under seremonien var det oss to, ministeren og fotografen tilstedet. Valgte musikk selv og alt var helt perfekt! 

Minusene var at jeg ble ikke helt fornøyd med alle bildene og spesielt ett jeg ønsket meg kunne de ikke fikse da de holdt på med veiarbeid akkurat da.. Og når jeg var ferdig påkledd og bare skulle finne ringene så var eska tom! Viste seg at mannen hadde sett på de og ikke lagt de tilbake i eska, så de lå på hotellet. :hoho:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
SupaWoman
4 timer siden, FantasDick skrev:

Vi giftet oss i USA, bare oss to. Alt ble tatt hånd om av "salongen" (hva skal jeg kalle de?), så null stress. Ble hentet i limousin og ble kledd på hver for oss. Under seremonien var det oss to, ministeren og fotografen tilstedet. Valgte musikk selv og alt var helt perfekt! 

Minusene var at jeg ble ikke helt fornøyd med alle bildene og spesielt ett jeg ønsket meg kunne de ikke fikse da de holdt på med veiarbeid akkurat da.. Og når jeg var ferdig påkledd og bare skulle finne ringene så var eska tom! Viste seg at mannen hadde sett på de og ikke lagt de tilbake i eska, så de lå på hotellet. :hoho:

Trengte dere ikke vitner?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
FantasDick
28 minutter siden, Peonjenta skrev:

Trengte dere ikke vitner?

Fotografen var vitne, usikker på om vi trengte to? Sikkert ministeren også, i så fall! Haha

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
SupaWoman
34 minutter siden, FantasDick skrev:

Fotografen var vitne, usikker på om vi trengte to? Sikkert ministeren også, i så fall! Haha

Er dere lovlig gift iforhold til norsk lov?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
FantasDick
1 time siden, Peonjenta skrev:

Er dere lovlig gift iforhold til norsk lov?

Ja? 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Zienna

Jeg hadde akseptert det slik, av hensyn til familien, så jeg visste hva jeg gikk til. 

I dag, 40++  år senere, er det beste minnene alt som gikk" feil".  At frisøren fortvilet fordi mitt lange hår ikke ville ta krøll  (jeg strittet selvsagt i mot så godt jeg kunne....), At kirketjeneren ikke forsto at vi satt i den mest skitne bilen utenfor kirken (Golf Boble), og derfor ikke ga oss signal i rett tid.. 
Inni kirken var min mor (grunnet forsinkelsen) sikker på at jeg garantert hadde ombestemt seg.  Dette hvisket hun til min tilkommende svigermor i kirken, mens de satt og ventet på oss.. 

Jeg tror det gikk et lettelsens pust gjennom kirken da vi endelig gikk inn, sammen.  Det er lenge siden, men både barn og barnebarn synes at bryllupet vårt var noe helt for seg selv :)



Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
SupaWoman
5 timer siden, FantasDick skrev:

Ja? 

Ok, Trodde man måtte ha to vitner til å signere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×