Å få i barna mat er et ******

[AnonymBruker]

Heii

Jeg og mannen er lei og frustrert av situasjonen som har pågått altfor lenge.

Vi har en på 4,5år jente og en på 2,5år gutt.

Minste er normalvekt,mens størstemann er grenser til unormal. Begge veier likt. Gutten øker litt og litt i vekt i året  mens jenta har stanget i 1,5år. Veier det samme som da hun var 3år, men blitt høyere.

Vi strever å få i dem mat. Frokosten bruker vi 1t på, lunsjen 30min hvis de ikke er i bhg, og middagen 1,5t. Bruker altså 3t på mat. På SELVE matingen. Vi må mase og kjefte og mate dem. Og er så lei. Vi sitter ned hver dag til faste tider (har prøvd 30min før og 30 etter normal tid uten hell). Vi sitter ned, far spiser mens han maser og mater jenta og jeg gjør det samme med gutten. Holder vi det gående, går det 1,5t til de er ferdig med maten. Vi har prøvd å la dem spise helt selv oh uten mas og de bruke 2timer, og spiste 10% av hva de spiser til vanlig. Altså noen skjeer. Hvis vi ikke mater dem og maser så spiser de ikke. Det andre problemet er at de går eller hopper ned fra bordet 3min etter de har satt seg. Vi ber dem komme og sette seg, men de bare ler og løper rundt. Vi går etter dem og setter dem i stolen, og det samme skjer etter par min. Har ikke tall på hvor mange ggr vi må be dem sette seg og løpe etter dem. Skammekroken virker ikke. De blir i skamme kroken 5min og sier seg enig i å sitte i stolen og spise, men gjør det samme etter noen min.vi er så lei denne oppførselen. De foreldrene som sier" dere må bare bli tøffere og bestemt" .de har tydeligvis ikke møtt barna mine. Tror dere vi ikke har prøvd det? Hva gjør man liksom når man har prøvd dette, og skammekroken og de gjør akkurat de samme ett par min etter? Har dere barn som hører etter, etter dette, så fint for derw. Men hva gjør dere når de ikke gjør?

Vi gir ikke brus eller saft, melk heller. De har ett siste måltid kl14 i bhg, og vi spiser 17.30. 

Vi vil så gjerne få spise middagen vår. Slik vi har hatt det i en del år nå, så spiser vi mens vi maser og løper og mater. Aldri en dag vi kan spise og bare fokusere å spise vår mat. Vi jar hele tiden håpet at med tiden vil de spise selv, men etter å ha sittet og matet flere timer om dagen, så ser man ingen bedring. Vil ikke dra det så langt som å si at vi blir deprimerte av situasjonen, men.......

Her om dagen møtte jeg en venninne som jeg ikke har sett på et år, hun kommenterte at ryggen min er krummet. Jeg har ikke fulgt med, men ser det ja. Tenk å sitte og mate flere timer om dagen. 

Har snakket med helsestasjonen, de sier bare la dem hoppe av den middagen hvis de ikke spiser. Etterhvert blir de sulten. Ok, det har vi prøvd. De gikk faktisk 24t uten å ville ha mat. Vi ble bekymret og igjen rvang i dem mat. Så prøvde vi igjen, og de gikk enda 24t uten mat. Så denne metoden droppet vi.

Og ja, det er mye variasjon. Vi spiser og lager "alt" . Har noen råd??? 

Anonymkode: 62294...fcf

[AnonymBruker]

Så tar du eldstebarnet til ffastlegen og forklarer situasjonen der. 

Noen barn kan være trange i halsen eller feile andre ting som gjør spising langt mer vanskelig og tidkrevende enn hos andre barn. 

Gutter er også større enn jenter på samme alder, det er normalt. 

Finner fastlegen at alt er normalt, så kan du kanskje begynne å tenke på en litt mer positiv måte rundt problemet? Jeg er takknemlig for å ikke være ditt barn og sin store frustrasjon i hverdagen. 

Anonymkode: 21b04...cdb

[AnonymBruker]

Da får de bare gå sultne. Det er ikke annet å gjøre

Anonymkode: 7fb81...343

[AnonymBruker]

Jeg blir stressa av å LESE om måltidene deres!! Hva med å slutte å mase. Bare sitte og spise? Belønne for å sitte med bordet, men slutte å mase om mengde de spiser?? Dere øager jo spiseforstyrrede barn av den måten dere driver på 😯

Anonymkode: e8842...34c

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Skjønner at det er veldig fortvilende! Har dere prøvd å la barna ta del i matlagingen selv? Kanskje de har lyst til å spise fint da?

[AnonymBruker]

Søk råd hos fastlegen og få henvisning til spiseteam hvis fastlegen mener dere trenger det. 

Anonymkode: f30b3...f44

[Reveenka]

Hvordan spiser barna i barnehagen? Om det går greit i barnehagen ville jeg sett på hvordan de gjør det med måltidene. 

[AnonymBruker]

Har prøvd det ja, at de er med å lager maten selv.

De som sier øa dem spise ifred, jeg har skrevet oppe at jeg har prøvd å la dem spise selv uten mas og påminnelser, og endte opp med at de spiser 10% av normalt måltid.

Jeg vet at mange ikke har dette "problemet" og dere kommenterer. Dere vet ikke hva dere gjør, ikke før dere er i situasjonen selv. Vil også gjerne høre fra dere som har opplevd dette og hva dere gjorde?

De er normalt oppegående barn. Og helsen er topp, bare spisingen og vekten som står stille. Som nevnt, vekten hadde gått ned om vi hadde latt dem gjøre som de ville under middagen. 

Anonymkode: 62294...fcf

[Gjest theTitanic]

De vil jo selvsagt ikke ha mat slik dere driver på. Slutt å mas. De blir sultne etterhvert. Ikke så fort som 24t kanskje for dette har blitt en kamp mellom dere og de har en ubevisst sperre mot å spise nå, men de vil bli sulte. 

[AnonymBruker]

Men hvorfor "mater" dere dem?? Kan de ikke spise selv?? 🤔

Anonymkode: e8842...34c

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har prøvd det ja, at de er med å lager maten selv.

De som sier øa dem spise ifred, jeg har skrevet oppe at jeg har prøvd å la dem spise selv uten mas og påminnelser, og endte opp med at de spiser 10% av normalt måltid.

Jeg vet at mange ikke har dette "problemet" og dere kommenterer. Dere vet ikke hva dere gjør, ikke før dere er i situasjonen selv. Vil også gjerne høre fra dere som har opplevd dette og hva dere gjorde?

De er normalt oppegående barn. Og helsen er topp, bare spisingen og vekten som står stille. Som nevnt, vekten hadde gått ned om vi hadde latt dem gjøre som de ville under middagen. 

Anonymkode: 62294...fcf

Det er bedre at de spiser 10 % enn ingenting.

[AnonymBruker]

Hvorfor gi dem all verdens med tid under måltidene når de ikke spiser mere allikevel? Hva bruker de tiden på? Skravling og fjas? Noen ganger trenger barn tid og noen ganger trenger de begrensninger i fht hvor lang tid de bruker. 

Anonymkode: cca53...9f9

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor gi dem all verdens med tid under måltidene når de ikke spiser mere allikevel? Hva bruker de tiden på? Skravling og fjas? Noen ganger trenger barn tid og noen ganger trenger de begrensninger i fht hvor lang tid de bruker. 

Anonymkode: cca53...9f9

La si jeg gir dem 40min. Da spiser de noen skjeer så ferdig. Hva tror du skjer med dem når de spiser mindre og mindre for hver dag?

Anonymkode: 62294...fcf

[Applehead]

Kjære vene. Dere trenger veiledning. Mating, masing og timesvis ved matbordet fikser ingenting, det ødelegger barnas forhold til mat.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hvorfor "mater" dere dem?? Kan de ikke spise selv?? 🤔

Anonymkode: e8842...34c

Hvis vi ikke gjør det så sitter de bare der. Enten sitter der eller hopper ned fra stolen. Vi må mase og be dem sette seg på plass og løpe etter dem under hele middagen. 

Anonymkode: 62294...fcf

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Akkurat nå, Applehead skrev:

Kjære vene. Dere trenger veiledning. Mating, masing og timesvis ved matbordet fikser ingenting, det ødelegger barnas forhold til mat.

Helt enig 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Applehead skrev:

Kjære vene. Dere trenger veiledning. Mating, masing og timesvis ved matbordet fikser ingenting, det ødelegger barnas forhold til mat.

Ja, hva foreslår du da? Ikke gi dem mat? For det har vi prøvd. Og som sagt har det gått så langt som 24t og de ikke nevner mat, og vi som foreldre må igjen mate dem

Anonymkode: 62294...fcf

[frk.Helene Hare]

Jeg har hatt et sånt barn. Hans far brukte mase-og-kjefte-taktikken til ungen utviklet en ganske skummel spisevegring og et usunt forhold til mat. Dette var en naturlig tynn unge, han har stort sett alltid ligget under gjennomsnittlig vektkurve. 

Løsningen - for oss - var da jeg ble alenemor og (med legens velsignelse) sluttet å mase. ("La ungen bli sulten, så spiser hen", sa legen.) Det jeg gjorde, som jeg faktisk tror virket, var at måltidene våre ble morsomme. Jeg brukte litt energi på å kutte opp grønnsaker i biter, og laget mat som også den kresne likte. Om hen likte pasta med ketchup, så fikk hen det. Vi andre hadde tomatsaus på. Men vi spilte musikk, pratet og tøyset - og ikke ett ord om "nå må du spise opp". Jeg gav små porsjoner som jeg visste så overkommelige ut, og laget ikke noe ståk over at det ikke ble spist opp. Mat skal være en "ikke-greie". 

Om det var mat barnet likte som jeg kunne gjøre mer energitett, så gjorde jeg det. Smør og fløte i potetmosen, osv. 

Spør legen. Overfokus på og konflikt rundt mat og spising er beste måten å skape en spiseforstyrrelse på. 

Edit; Måtte legge til at det kresne barnet nå er det minst kresne. Spiser alt mulig (og i enorme mengder til tider), er aktiv, sunn, frisk - og fremdeles "undervektig".

Endret 19. januar 2019 av frk.Helene Hare

[frk.Helene Hare]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja, hva foreslår du da? Ikke gi dem mat? For det har vi prøvd. Og som sagt har det gått så langt som 24t og de ikke nevner mat, og vi som foreldre må igjen mate dem

Anonymkode: 62294...fcf

Et barn dør ikke av å ikke spise på 24 timer. Og barn i den alderen skal ikke behøve å mates. Et barn sulter seg sjelden ihjel i den alderen, og hvis de utvikler et problem med mat så er det ene og alene foreldrenes skyld. 

Snakk med legen. La barna være i fred, og begynn å se på mat og måltider som kos og glede, uten å telle matmengde/kalorier/antall skjeer.

[Ulrikke]

Her ville jeg satt en maksgrense for et måltid. Feks en halv time.

Gitt barna mat på tallerkenen, sittet ned med mannen min, snakket om vær, vind, jobb osv, og brydd meg katta om hva ungene spiser (overfor dem). Hadde praktisert at dersom de går fra bordet, ryddes tallerkenen deres vekk, og det er ikke mat før neste måltid. Så sitter dere og spiser og koser dere mens barna får klar beskjed om å ikke forstyrre. Svar med samme setning  hver gang til dere har spist ferdig og en halvtime har gått, feks. Ikke bli sur, ikke kjeft, bare gi dem minimalt med oppmerksomhet. 

Gjenta neste måltid. I MANGE uker, sannsynligvis. Gi dem masse positiv oppmerksomhet mens de sitter ved bordet, uavhengig av om de spiser eller ikke. Ikke snakk om hva de spiser og at de må spise, evt. kan du og mannen din bare nevne "mmmm, dette var godt" til hverandre.... Når de går fra forsvinner tallerkenen deres, og serveringen er over for deres del.

Det høres utrolig masete ut ved måltidene deres, og det funker tydeligvis ikke. Da ville jeg prøvd noe annet. Is i magen, ingen servering utenom måltidene, ha en eller annen ting på tallerkenen til hvert måltid dere VET de egentlig spiser, og la det stå til. Null fokus på matinntak! Og IKKE gi dem oppmerksom når de har gått fra bordet før måltidet er ferdig. Dere må bli enige, dere voksne, og dere må gjennomføre! 

Ikke stress med maten, etter fire barn hjemme og "hundre" år i barnehage kan jeg ihvertfall fortelle at det så å si ALDRI hjelper!