Gå til innhold

Noen som har gått fra veldig utrent til trent?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

10 minutter!

Jeg kan idag 1-2 minutter i 7,5km/t. På mitt beste kunne jeg jogge 15 minutter med snittid 8 km/t... (har å vært alvorlig syk et halv år)

 

Anonymkode: 82488...39a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg var mye mer utrent enn det du beskriver i hovedinnlegget. Jeg kunne ikke drømme om å jogge ti min, jeg ble sliten av å gå opp 1 etasje i trapp. Måtte puste litt ekstra da jeg kom opp. Nå trener jeg hver dag, både styrke og HIIT/bootcamp-aktig, og har god kondis. Jeg vil si jeg er veldig godt trent nå. 

Jeg startet med å trene med videoer hjemme (Jillian Michaels 30 day shred) annenhver dag. Sakte, masse pauser. Etter å ha holdt på med det 1 mnd eller noe, begynte jeg å jogge litt. Det var mest gåing, da. Jeg hadde anstrengelsesastma og hadde med meg inhalator på joggetur. 

Jeg trente meg langsomt opp - fortsatte med en blanding av videoer og jogging. Begynte med beachbody-videoer, og det gjør jeg fremdeles. Der jeg før måtte følge den som gjorde en enklere versjon av hver øvelse og velge et veldig forståelig og lavintensitetsprogram, tar jeg nå de hardeste og "villeste" programmene og følger de som gjør øvelsene tyngst mulig. Jeg liker å følge en video, ikke å gå på senter. Men jeg trener noen ganger gruppetrening med sirkel, så lenge det er hardt nok. Jeg har altså gått fra å hate, virkelig hate, å trene, til å elske det og tenke "håper dette er drithardt" før jeg skal gjøre noe. 

Det tok tid. Jeg hadde aldri trent før da jeg begynte som 30-åring. Nøkkelen var mest å ikke gi opp, bare ta litt og litt og litt mer. Gå i motbakkene. Prøve å tenke "jeg skal jogge til den lyktestolpen", "jeg skal gå trappa, ikke ta heisen", "jeg skal prøve 1 pushup på tærne". Så man må ha tålmodighet og sette seg små mål. Å ha helt ville mål som føles uoppnårlig er veldig demotiverende. 

Nå er jeg treningsavhengig og elsker det. Ikke gi opp! :heiajente:

Anonymkode: 62b49...242

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ikke så utrent med kondis, men veldig veldig svak. Begynte med PT for å lære ting riktig, som sa jeg faktisk bygget muskler ganske fort. Det hadde jeg aldri trodd på forhånd! Plutselig klarte jeg pull-ups og det som var. Måtte bare få trent jevnlig. 

I starten var jeg så grisestøl at jeg ikke klarte å strekke ut armene. Det gikk heldigvis fort over. Vil si at jeg etter 2 måneder hadde fått synlige muskler og merket at jeg var blitt mye sterkere. 

Anonymkode: 17d1b...47a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var mye mer utrent enn det du beskriver i hovedinnlegget. Jeg kunne ikke drømme om å jogge ti min, jeg ble sliten av å gå opp 1 etasje i trapp. Måtte puste litt ekstra da jeg kom opp. Nå trener jeg hver dag, både styrke og HIIT/bootcamp-aktig, og har god kondis. Jeg vil si jeg er veldig godt trent nå. 

Jeg startet med å trene med videoer hjemme (Jillian Michaels 30 day shred) annenhver dag. Sakte, masse pauser. Etter å ha holdt på med det 1 mnd eller noe, begynte jeg å jogge litt. Det var mest gåing, da. Jeg hadde anstrengelsesastma og hadde med meg inhalator på joggetur. 

Jeg trente meg langsomt opp - fortsatte med en blanding av videoer og jogging. Begynte med beachbody-videoer, og det gjør jeg fremdeles. Der jeg før måtte følge den som gjorde en enklere versjon av hver øvelse og velge et veldig forståelig og lavintensitetsprogram, tar jeg nå de hardeste og "villeste" programmene og følger de som gjør øvelsene tyngst mulig. Jeg liker å følge en video, ikke å gå på senter. Men jeg trener noen ganger gruppetrening med sirkel, så lenge det er hardt nok. Jeg har altså gått fra å hate, virkelig hate, å trene, til å elske det og tenke "håper dette er drithardt" før jeg skal gjøre noe. 

Det tok tid. Jeg hadde aldri trent før da jeg begynte som 30-åring. Nøkkelen var mest å ikke gi opp, bare ta litt og litt og litt mer. Gå i motbakkene. Prøve å tenke "jeg skal jogge til den lyktestolpen", "jeg skal gå trappa, ikke ta heisen", "jeg skal prøve 1 pushup på tærne". Så man må ha tålmodighet og sette seg små mål. Å ha helt ville mål som føles uoppnårlig er veldig demotiverende. 

Nå er jeg treningsavhengig og elsker det. Ikke gi opp! :heiajente:

Anonymkode: 62b49...242

Så gøy :) 👏👏

Anonymkode: c7d49...c6f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...