Kvinne, hvordan er ditt forhold til kroppen din?

[AnonymBruker]

Jeg har likt kroppen og utseendet mitt siden jeg var 16, er nå snart 30. Før jeg var 16 hadde jeg utrolig dårlig selvtillit og gråt i speilet. Jeg husker spesielt en gang en jevnaldrende gutt på ungdomsskolen refererte til meg som "hu ekle med fregnene". Det var hardt. Men så begynte jeg på en idrett jeg ble god i da jeg var 15, og humøret mitt var på topp hele tida, og jeg begynte å snakke fint til meg selv i speilet. Og da jeg likte meg selv, merket jeg at andre også likte meg bedre. Jeg var friere, lo ofte og var uredd. 

Som voksen har jeg gått gjennom mye tungt og måtte lære å være snill med meg selv på nytt. Nå snakker jeg også fint til kroppen min for hva den gjør og ikke bare hvordan den ser ut. F.eks har jeg irritabel tarm, og noen ganger gjør doturer vondt. Da "heier" jeg på tarmene mine og tenker "godt jobba" etter det er over, haha. Høres kanskje rart ut, men det hjelper så utrolig på humøret! Mange studier viser at å øve på takknemlighet gjør mye godt for helsa, så det er min måte å takke kroppen min for å gjøre sitt beste hver dag.

Når det gjelder utseende, så gjør jeg svært lite kosmetisk. Bruker kun maskara og øyeskygge et par ganger i uken, barberer meg aldri, men bruker mye tid og penger på hårfrisyren min. Det jeg har funnet ut er at jeg får meg et ligg uansett hva jeg gjør, og det med fine og intelligente menn, fordi jeg er en interessant person. Så jeg har ingen motivasjon til å forandre eller vedlikeholde noe på meg selv, og det er deilig og befriende. 

Når det kommer til andres kropper, så nyter jeg kropper som lyser av liv og forteller meg noe. F.eks håndballjentene. De har så vakre, sterke kropper uten frykt for å bli måkt ned av motstandere. 

Anonymkode: dc1df...b60

[AnonymBruker]

Har mine greier, men egentlig er jeg veldig flott. Jeg har en mann som av og til sliter med å holde fingrene av fatet, og det er så vanvittig opphissende å føle på det påvirkningen jeg har på han

Anonymkode: 36b80...009

[Jentadi]

Objektivt sett er kroppen min så der. Jeg burde ha gått ned noen kilo, og stifta puppene mine litt høyere opp på brystkassa. Likevel er jeg nokså fornøyd. Jeg elsker å være naken sammen med kjæresten min, og han får meg til å føle meg såååå fin😁. Jeg bryr meg mindre om kroppen min nå som jeg er over 40. I 20 årene var jeg aldri fornøyd.

Endret 25. januar 2019 av Jentadi

[AnonymBruker]

Er i slutten av 30 årene. Har fått tre barn noe som syntes. Liker ikke keisesnittarrene og puppene er tunge og henger for mye. Har endel strekkmerker. Er 15 kg for tung. (Kiloene jobber jeg med )

Har ikke noe problem med å være naken likevel og kunne lett ha gått på nudiststrand. Skulle gjerne prøvd sex med en kvinne, men ville ikke likt at hun var modellfin eller yngre. Vi har alle levd et liv og det er naturlig at det syntes. 

Anonymkode: a5cf3...8a7

[Gjest Sislo Rucli]

Jeg er rundt 40 år og en kropp de fleste misunner. Jeg har ikke født barn, jeg er slank, jeg er sterk da jeg trener hver dag. Kvinner og menn sier jeg er lang og slank, flott eller sexy. Jeg synes den er helt ok. Kroppen min har vært lik siden jeg var ferdig utvokst som 20-åring. 

Men jeg hater den intenst noen ganger. Jeg har Multippel Sklerose, og mange deler av kroppen min virker ikke som den skal. Jeg føler at jeg har kroppen til en olding. Jeg halter, jeg er meget svaksynt, jeg har urin- og avføringslekkasje, jeg har intense smerter i ansiktet, jeg har fatigue og ryggsmerter etter en full lammelse. Blant mye annet. Kroppen min er ei pest og ei plage til tider (ikke hele tiden, heldigvis).

Jeg skriver dette fordi dere som er så misfornøyde skal tenke litt på hvor lite det betyr å ha en "fin" kropp. Jeg hadde glatt bytta bort kroppen min i den styggeste kroppen på planeten om jeg kunne ha sluppet MS. 

Så dans, løp, hopp, vær naken, ha sex, svøm, og gjør masse artig med kroppene deres. En dag kan man ikke det, og da er det dumt å kaste bort tid på å tenke stygt om de fantastiske kroppene deres. Jeg sikker på at alle som har skrevet her er kjempefine  

 

[AnonymBruker]

Det forrige innlegget fra @Sislo Rucli er så bra at jeg får vondt av å poste mitt eget, men det er nå i hvert fall mitt umiddelbare svar på spørsmålet...

Jeg føler meg veldig flott og synes at jeg har grunn til å føle meg både heldig og stolt på grunn av kroppen min. Heldig fordi jeg åpenbart har gode gener, stolt fordi jeg har opparbeidet meg veldig god styrke og kondisjon og fordi man kan se at jeg er en som tar vare på meg selv og trener, uten å overdrive. 

Nå beveger jeg meg ut på tynn is her, men jeg har også et bevisst forhold til hvilken makt kroppen min gir meg i relasjon til menn og forsåvidt også andre kvinner. Sliter litt med å formulere dette, men på en måte vet jeg at jeg kan "bruke" kroppen til å få menn og til å komme foran andre kvinner i køen - det er ikke en mulighet jeg vil si at jeg benytter meg av i særlig grad, men det gir meg en følelse av makt likevel..

Anonymkode: 11b37...878

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det forrige innlegget fra @Sislo Rucli er så bra at jeg får vondt av å poste mitt eget, men det er nå i hvert fall mitt umiddelbare svar på spørsmålet...

Jeg føler meg veldig flott og synes at jeg har grunn til å føle meg både heldig og stolt på grunn av kroppen min. Heldig fordi jeg åpenbart har gode gener, stolt fordi jeg har opparbeidet meg veldig god styrke og kondisjon og fordi man kan se at jeg er en som tar vare på meg selv og trener, uten å overdrive. 

Nå beveger jeg meg ut på tynn is her, men jeg har også et bevisst forhold til hvilken makt kroppen min gir meg i relasjon til menn og forsåvidt også andre kvinner. Sliter litt med å formulere dette, men på en måte vet jeg at jeg kan "bruke" kroppen til å få menn og til å komme foran andre kvinner i køen - det er ikke en mulighet jeg vil si at jeg benytter meg av i særlig grad, men det gir meg en følelse av makt likevel..

Anonymkode: 11b37...878

Synes det er synd at kropp og utseende gir såpass mye makt som det gjør. Tror og de som er pen blir behandlet bedre enn vanlige. 

Anonymkode: d5365...0d1

[Em11mily]

På ‎18‎.‎01‎.‎2019 den 12.15, AnonymBruker skrev:

Jeg er snart 46 år, 167 og veier 72 kg ish. Jeg er egentlig ganske fornøyd med kroppen og den ser bedre ut nå enn for 10 år siden. Jeg er glad i å trene og gå tur, samt er opptatt av hva jeg spiser. Koser meg med sjokolade og chips i helgene så ikke noe strengt regime heller.

Har arr etter KS som ikke plager meg. Det jeg skulle ønske var å ha litt lengre bein, men det får være med de jeg har.😁

Anonymkode: 9cc6d...f82

Helt supert skrevet, som om jeg skulle sagt det selv.Og ang lengre ben....jeg er storfornøyd så lenge bena rekker opp til hofta 😉 

[mammahjarte]

Eg er 31 år og synest eg ser heilt ordinær ut. Eg liker den kroppen eg har, er mest glad for at eg kan gå, sjå, høyra og ikkje har dårleg helse generelt. Synest eigentlig eg er ganske pen, ikkje modell pen men vanlig skandinavisk kvinne pen. Eg bruker ikkje sminke til vanlig fordi eg synest eg ser best ut naturell. Eg syntest kroppen min var heilt dass når eg kom i puperteten for første gong, det var heilt krise å få bryster og større lår. Men heldigvis "vokste" det på meg over tid. 

[AnonymBruker]

På 18.1.2019 den 12.15, AnonymBruker skrev:

Husj tilbake under steinen du krøp opp fra kvinnehater.

Anonymkode: b4dab...1d0

Hahaha 😅😅😅 takk 😘

Anonymkode: 7dfe2...c77

[blåtimen]

46 minutter siden, Sislo Rucli skrev:

Jeg er rundt 40 år og en kropp de fleste misunner. Jeg har ikke født barn, jeg er slank, jeg er sterk da jeg trener hver dag. Kvinner og menn sier jeg er lang og slank, flott eller sexy. Jeg synes den er helt ok. Kroppen min har vært lik siden jeg var ferdig utvokst som 20-åring. 

Men jeg hater den intenst noen ganger. Jeg har Multippel Sklerose, og mange deler av kroppen min virker ikke som den skal. Jeg føler at jeg har kroppen til en olding. Jeg halter, jeg er meget svaksynt, jeg har urin- og avføringslekkasje, jeg har intense smerter i ansiktet, jeg har fatigue og ryggsmerter etter en full lammelse. Blant mye annet. Kroppen min er ei pest og ei plage til tider (ikke hele tiden, heldigvis).

Jeg skriver dette fordi dere som er så misfornøyde skal tenke litt på hvor lite det betyr å ha en "fin" kropp. Jeg hadde glatt bytta bort kroppen min i den styggeste kroppen på planeten om jeg kunne ha sluppet MS. 

Så dans, løp, hopp, vær naken, ha sex, svøm, og gjør masse artig med kroppene deres. En dag kan man ikke det, og da er det dumt å kaste bort tid på å tenke stygt om de fantastiske kroppene deres. Jeg sikker på at alle som har skrevet her er kjempefine  

 

Skriver under på denne, jeg. 

Jeg har langt i fra noen modellkropp, men den er helt normalt fin. Slank med fin midje, gode lår og pene pupper. Kanskje litt for mye mage, rent objektivt. 

Men hvordan kroppen min ser ut spiller innmari liten rolle, fordi den er svært syk og begrenser livet mitt enormt. Jeg driter i cellulittene og de tre kiloene jeg burde gått ned, alt jeg drømmer om er en kropp som kan bære meg på en gåtur i skogen. 

[Thjelp]

Det er både og. Noen dager føler jeg meg slank og flott, og med ingenting å skamme meg over, forteller meg selv at en liten skjeivhet på bryster er helt naturlig og at minimalt med rompe ikke gjør meg til en dårligere person. Andre dager føler jeg meg feit og ekkel, vil helst ikke vise meg og står og stirrer på de skeive stygge brystene mine og gråter, mens jeg også fokuserer på strekkmerker og cellulitter. 

Jeg vokste fort i ungdommen og la på meg en del når jeg ble tenåring, derav strekkmerker ( hadde mesteparten før tenårene)

Brystene mine ble aldri pene og forbanna skeive, nesten to str forskjell, jeg opererte dem når jeg var 23 ( beste pengene jeg har brukt) 

Jeg har også nylig rast ned fra 80 kg til 58kg og hodet hang ikke helt med, så jeg har litt å jobbe med jeg tar en dag av gangen og prøver å overtale meg til tro på mine dårlige dager at det er ikke så viktig hvordan du ser ut, det er mer viktig om du holdt døren for person etter deg eller om du smilte til personen du møtte på gaten:)

[AnonymBruker]

Hvordan klarer dere ha et objektivt blikk på kroppen dere? Jeg har ingen komplekser, men har heller ingen tanker om jeg syns det og det er så fint på min egen kropp. Det er liksom bare meg og mine kroppsdeler som jeg har sett så mange ganger at jeg er helt ute av stand til å bedømme dem som fin eller stygg. Kroppen min er "huset mitt". Jeg bor der, i gode og onde dager. Så lenge det meste virker her inne: alt vel. 

Anonymkode: 215d3...aca

[AnonymBruker]

Jo eldre jeg blir jo mer fornøyd og avslappet er jeg med kroppen min. Føler meg og oppfattes mer sexy nå hvor jeg driter i det, for det er jo ikke så mye sexy med en 22 år gammel stram slank jente som skammer seg så mye og er flau over kroppen at hun går krumrygga. 

Anonymkode: a8c22...71b

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært fornøyd med kroppen min.

Da jeg var usikker fjortis var det litt vanskelig å være høyere enn alle guttene og litt stankelbein da jeg var noe undervektig, men fra sånn 17 til 25 så hadde jeg ikke et eneste kompleks for den (fra halsen og ned). 100% fornøyd. 

Så la jeg litt på meg og har vel siden da hatt litt den 3 kg "for mye" følelsen som mange har, og nå når jeg er 35 så henger puppene litt og rumpa har sunket noe, og huden føles noe slappere. Litt strekkmerker, og litt cellulitter. Men fremdeles fabelaktig kropp, la på meg mest på de såkalt rette stedene (hello boobies!), liker min nye timeglassfigur og savner ikke den noe mer atletiske/tynne kroppen jeg hadde før. Går jeg ned de tre kiloene mine så raser det jo først av de såkalt riktige stedene og selvsagt, så vektmessig er jeg vel egentlig kanskje der jeg vil. Kunne vært hakket mer trent og ha noe strammere hud på lårene.

Vil si 80% fornøyd, da jeg før kunne hive på meg bokstavelig talt hva som helst og føle jeg så bra ut og aldri fikk muffin top eller sånne ting, så er jeg nå litt mer opptatt av å fremheve noe og skjule noe annet. Men er virkelig heldig med genene. 

Anonymkode: 088d8...05e

[AnonymBruker]

På 18.1.2019 den 1.11, AnonymBruker skrev:

Objektivt sett tror jeg kroppen min var på sitt beste da jeg var rundt 30 år, men hvorfor ikke bare nyte kroppen din? 

Når du er 70 år vil du antagelig tenke "Så flott jeg var, men da var jeg ikke fornøyd. Så bortkastet å bruke tid på å ikke være fornøyd!" 

Anonymkode: 90a83...7c2

Det er bakgrunnen for visdomsordet om at «ungdom er bortkastet på ungdommen». Man forstår først i ettertid hva man hadde.

Anonymkode: c313e...e6f

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jo eldre jeg blir jo mer fornøyd og avslappet er jeg med kroppen min. Føler meg og oppfattes mer sexy nå hvor jeg driter i det, for det er jo ikke så mye sexy med en 22 år gammel stram slank jente som skammer seg så mye og er flau over kroppen at hun går krumrygga. 

Anonymkode: a8c22...71b

Dette handler nok mest om at man (dvs noen) med alderen blir i stand til å løfte blikket litt fra det rent fysiske kroppsfokuset. Og da er det selvsagt lettere å akseptere tingenes tilstand og ikke minst de uunngåelige biologiske konsekvensene av aldrin. Rent fysisk og estetisk kan en på 40+ selvsagt ikke måle seg med en 22 åring hvis de biologiske forutsetningene ellers er like. Mye kan selvsagt kamufleres og tildekkes gjennom klær, sminke, og det å holde seg slank. Og noen (ikke så rent få) klamrer seg til at «i min famlie har vi så gode gener at kvinnene ser 15 år yngre ut enn de er».  Her er det selvsagt snakk om ulike grader av selvbedrag. Løft blikket, reduser kroppsfokuset og la selvbedraget fare. Da får du et mye bedre liv. Og på et litt paradoksalt vis vil dette også gjøre deg mer attraktiv for andre.

Anonymkode: c313e...e6f

[AnonymBruker]

Jeg er 31 år, får ofte høre at jeg ser yngre ut og må stadig vise legitimasjon på pol og i butikk. Har i de seinere årene begynt å ta vare på hud og hår. Nå hr jeg født for snart fem uker siden, og gått ned de 30kg jeg la på meg i svangerskapet. Jeg elsker kroppen min nå. Mye mer enn før jeg ble gravid. Jeg har fått en skikkelig timeglassfigur med stor byste, kjempesmalt liv, rund rumpe og slanke bein. Mamma sa til og med at jeg så høyere ut. Og jeg liker til og med keisersnitt-arret som er det eneste merket fra at jeg har båret frem et liv. Huden og håret gløder også mer etter graviditeten. Jeg har bare fått et skikkelig positivt syn på meg selv. Følte meg egentlig vakker under graviditeten også, stolt på en måte. Unntatt de siste dagene før jeg skulle føde, sterkt preget av svangerskapsforgiftning. Og jeg tar samboer ofte i å titte på meg også sier han oftere nå at jeg er så fin. Tror selvtilitten -brings sexy back 😄 livet er lettere når man er glad i seg selv.

Anonymkode: f2333...ffd

[AnonymBruker]

On 1/22/2019 at 1:45 PM, AnonymBruker said:

Det at jeg får meg selv til å kaste opp alle måltidene som har over 300 kalorier forteller vel egentlig hvor mye jeg hater kroppen min.

Anonymkode: 1dadc...d00

Det forteller først og fremst noe om du ikke kan så mye om kosthold og trening.

Anonymkode: 143c9...577

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det forteller først og fremst noe om du ikke kan så mye om kosthold og trening.

Anonymkode: 143c9...577

Hva har det med saken å gjøre? Oppkast er en form for selvskading. 

Anonymkode: 1dadc...d00