Kvinne, hvordan er ditt forhold til kroppen din?

[AnonymBruker]

Jeg er 35 og hater alt ved kroppen min, og det har jeg alltid gjort siden jeg var liten. Har både vært slank og overvektig, men det utgjør ingen forskjell.

Anonymkode: bfcb4...f52

[BlackCloud]

Enkelte dager føler jeg at jeg har en virkelig nydelig kropp og får lyst å vise meg frem for hele verden og skulle ønske alle kunne se meg naken. Men de fleste dager føler jeg meg bare... bleh. Veldig overvektig, ekkel osv. Vet at jeg ikke er det, men den følelsen jeg har. 

[AnonymBruker]

Så godt å høre at flere liker den kroppen de har, selv om den ikke er perfekt! Også trist å høre om det motsatte, men det forundrer meg ikke å høre. Det er det jeg jevnt over hører. Har slanke, veltrente og flotte venninner som hater kroppen sin, og ikke vil vise seg toppløs blant venninner engang, fordi "Brystene er så fæle! For å ikke snakke om lårene, og rumpa, og..." 

Altså, man er ikke 20 år hele livet, og både alder og barn setter spor hos de fleste av oss. Jeg synes likevel at kvinnekroppen er  generelt vakker, i sine ulike versjoner. 

Sikkert synd at vi ser så mye nakenhet nå, men få helt normale mamma - kropper.

Jeg er iallefall glad for at jeg er glad i min!

Anonymkode: 90a83...7c2

[AnonymBruker]

Jeg er 155 og 80 kg og hater virkelig kroppen min. Jeg er blek med masse strekkmerker og cellulitter. Mannen min elsker kroppen min, noe jeg synes er veldig rart. Har nektet han sex de siste 3 månedene fordi jeg orker ikke vise meg foran han. Har kun sex med lyset av og jeg merker at han blir frustrert men jeg kan ikke noe for det. Føler meg så dårlig når jeg viser meg foran han at jeg får lyst til å kaste opp.

Var før 120 kg så ha klart å gått ned mange kilo, men kroppen min er helt ødelagt.

Anonymkode: 1dadc...d00

[Gjest bienvilleparish]

Jeg er fornøyd. Er veldig slank, men har likevel en del rumpe. Puppene mine var finere før jeg ammet, de har blitt tommere, men de er likevel helt symmetriske. Er fornøyd med at jeg har fin kropp tross at jeg ikke trener.

[AnonymBruker]

Liker den med klær på. Uten er det mye arr, blant annet groteskt arr etter hastekeisersnitt. Asymmetriske bryster, de jeg hater mest. Vanskelig å like en sånn kropp. Men folk tror jeg har en gudinnekropp, får alltid høre hvor perfekt kroppen min er siden de ser meg med klær på. Tenker jeg lurer hele verden og egentlig er helt forferdelig naken og uten sminke. Kjæresten min har heller ikke sagt at jeg er fin på mange år, han som ser meg naken hver dag.. til gjengjeld så jeg aldri hvor perfekt kropp jeg hadde da jeg var 23 og barnløs, kom nylig over et bilde og ble sjokkert over hvor nydelig jeg var. Angrer på at jeg ikke nøt det, og når jeg er 70 angrer jeg vel på at jeg ikke nøt hvordan jeg ser ut nå  

 

Anonymkode: d9d57...641

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 155 og 80 kg og hater virkelig kroppen min. Jeg er blek med masse strekkmerker og cellulitter. Mannen min elsker kroppen min, noe jeg synes er veldig rart. Har nektet han sex de siste 3 månedene fordi jeg orker ikke vise meg foran han. Har kun sex med lyset av og jeg merker at han blir frustrert men jeg kan ikke noe for det. Føler meg så dårlig når jeg viser meg foran han at jeg får lyst til å kaste opp.

Var før 120 kg så ha klart å gått ned mange kilo, men kroppen min er helt ødelagt.

Anonymkode: 1dadc...d00

Så fæl situasjon, for dere begge. Jeg synes at du burde stole på at han aksepterer og liker kroppen din, selv om du ikke gjør det. Det kan jo også du hente styrket selvbilde ut av. 

Få deg et helfigurspeil, og speil deg i det hver dag, mens du betrakter den med positive øynene og "snakker" til kroppen din på en fin måte. Bli fortrolig med den. "Du har båret mine barn, mine problemer og mine kilo. Du er min, og jeg har lyst til at du og jeg skal ha det bra sammen. Jeg har ikke alltid tatt like godt vare på deg eller likt deg så godt, men nå vil jeg at vi skal fungere sammen. Jeg vil elske deg slik som min mann gjør. "

Hva som du føler passer, men i vennlig betraktning, ikke fiendtlig. 

Og ta på kroppen din med positivitet. Lukk øynene, og ikke kjenn på" skavanker ", men på at den er levende, myk og varm. Noe å nyte, og som kan og vil gi mannen din nytelse. 

Slikt kan virke tåpelig, men det kan også virke, dersom du går inn for det. 

For dere begge! Tenk hvor vondt det må være for ham å bli avvist. Å ikke få kjærtegn den man elsker, fordi det har satt seg i hodet på deg at han ikke kan like deg. Han blir fratatt det valget, og egne meninger om det, fordi du ikke liker deg. Det er antagelig veldig sårt, og ikke spesielt rettferdig. Det er jo opp til ham å elske deg som du er. 

Du har den kroppen du har, og en mann som elsker den. Det bør være et bra utgangspunkt for å prøve å bli venn med kroppen din selv. Du har gjort en kjempeinnsats når du har klart å gå ned 30 kg. Det er utrolig! Vær grei med deg selv og kroppen din etter den presentasjonen. Det fortjener både hode og kroppen! Kroppen din er ikke ødelagt, den er bare merket av din kamp. Den er stridsmerket. Gi den heder og ære! 

Anonymkode: 90a83...7c2

[Scoops]

Jeg har alltid vært veldig misfornøyd med kroppen min,men har de siste 2 årene begynt og endre syn litt.. Føler meg mye mer vell nå og har begynt og godta at sånn er jeg og selv om jeg ikke er kjempefornøyd nå heller så er det herlig og ikke bry seg så mye om det 😊

[Skriblerinna]

Jeg er fornøyd. Noen ganger føler jeg meg til og med sexy. De fleste dager bare helt sånn normalt fin. Liker å kle meg og fremheve figuren min. 

[AnonymBruker]

Jeg fikk strekkmerker og cellulitter som 14-åring, så de er jeg vant til nå, er 29. Tror jeg "landet" i meg selv, eller kroppen min, når jeg var 20. Siden har jeg likt den godt. Jeg har ikke fått barn, men jeg har operasjonsarr, har drevet med muskelbygging og vært stor, og har vært syk og dermed veldig tynn. Uansett har jeg hele tiden likt kroppen. Så jeg tror jeg vil like den etter graviditeter også. 

Anonymkode: 7b966...81e

[Lycka]

Jeg blir 40 i år og har født to barn med medfølgende strekkmerker og en liten "pølse" nederst på magen som aldri går vekk.

Jeg er langtfra perfekt, men er tålelig fornøyd allikevel. Jeg går på stranda i bikini og bryr meg ikke en tøddel om hva andre synes. Den tida er heldigvis forbi 😂

Jeg trener regelmessig og har en sterk og funksjonell kropp. Skulle gjerne vært litt høyere da det er upraktisk å finne klær som passer når man er så liten som meg, men det blir jo bare bagateller.

Synes kvinner generelt er altfor selvkritiske til egen kropp og kunne ha godt av å gi litt mer faen 😉

[AnonymBruker]

I totalen er jeg glad i kroppen min. Helsemessig fungerer den bra, og utseendemessig vet jeg at den er objektivt "flott". Jeg passer på å holde meg slank, og så er jeg heldig med noen ting fra naturens side - lange ben, pupper og rumpe og ganske fine proporsjoner. 

Så har jeg selvsagt dager der jeg føler meg som dritt, og akkurat nå er jeg et par kilo mer enn det jeg pleier å ligge på. Ser jeg meg med andres øyne er jeg jo absolutt ikke stor, men man sammenlikner seg med seg selv. 

Det jeg kanskje liker minst er at jeg har en lys og veldig sensitiv hud, er som regel ganske blek, får nupper og utslett enten jeg barberer eller vokser, får lett blåmerker og tørr hud. Det kan bidra til at jeg føler meg ufresh.

Seksuelt er jeg ganske trygg, er ikke der at jeg ikke vil bli sett fra den og den stillingen, eller er hemmet eller noe slikt. 

Anonymkode: a55fc...eda

[AnonymBruker]

Er 44 år. Født to barn. 157 cm og 60 kg. Ønsker vekk 5 kg egentlig. 

Er delt på meningen om kroppen min, men velger å tenke at flr jeg var 40 år var jeg 72 kg og trener nå 2 ganger i uken + litt turer. 

Har så og si ingen plager (litt i et kne nå i det siste) 

Er ikke perfekt hsr mage og skulle ønske jeg var strammer, men tålig fornøyd. 

Er singel nå og håper å finne en mann som liker meg som jeg er. 😊

Anonymkode: d5365...0d1

[s0la]

Status: "Det er komplisert".

Neida, jeg er glad i den jeg er selv om jeg selvfølgelig er langt fra perfekt. Er ikke blind, så jeg kan se ting jeg ikke liker og ting jeg er fornøyd med. Jeg åpnet øynene mine og så på meg selv litt annerledes da jeg så gjennom gamle bilder av meg selv og husket at jeg selv mente jeg var stygg, men nå i dag ser jeg på bildene og synes jeg var såå snerten. Men det er litt sånn det er; du tror du ikke er bra nok, så blir du noen år eldre og ser tilbake, og synes du ser fin ut. Og du angrer på at du ikke satte pris på deg selv og likte det du så. Så nå, når jeg ser meg i speilet... Er jeg fornøyd. Jeg er frisk og sunn(ish) og har det ellers veldig bra. Så jeg har ikke mye jeg skal klage over. 

 

[AnonymBruker]

Jeg har nok hatt et overdrevet negativ fokus på min kropp og jeg kan ikke si at jeg liker den enda, men jeg liker deler av den i det minste.

Allikevel så ønsker jeg at en mann skal se kroppen min når vi har sex og jeg liker å se at han tenner på den så jeg har aldri vært slik som har hatt sex med lyset av.

Nå merker jeg at jeg begynner å bli eldre. Jeg er ikke gammel da, men ser at puppene begynner å henge mer og andre alderstegn er så smått begynt å komme. Det plager meg kanskje litt, men at kroppen ikke er så fast som den kunne være er nok min feil. Så noe kan jeg endre, men at puppene er begynt å henge skjer jo helt naturlig og jeg ønsker ikke å fikse på dem, med mindre det virkelig blir ille da.

Jeg liker deler av den. Flotte lange bein, jeg er høy, puppene er fortsatt fine og fasongen er ganske fin også. Prøver å holde meg ganske slank, men jeg er glad i mat så å spise overdrevet sunt eller å gå på dietter er ikke noe for meg. Jeg prøver å fremheve det jeg er fornøyd med, men kan også bli litt selvbevisst hvis jeg synes at "valkene" synes eller "tyter" ut som jeg kan innbille meg.

Jeg tenker aldri slik om andre kvinners kropp som jeg gjør om min egen. Da ser jeg de fine tingene ved personen og kan beundre flotte ting ved henne, men å tenke slik om seg selv er vanskelig.

Anonymkode: fdd18...181

[AnonymBruker]

Fint å lese at mange er fornøyd med kroppen sin. Jeg er "bare" 29 og gravid med første barn, og er stort sett fornøyd med kroppen min og har en samboer som elsker den  Håper jeg også greier å være fornøyd om 10-20 år  

Anonymkode: dddef...728

[AnonymBruker]

Det at jeg får meg selv til å kaste opp alle måltidene som har over 300 kalorier forteller vel egentlig hvor mye jeg hater kroppen min.

Anonymkode: 1dadc...d00

[AnonymBruker]

28 år, skulle gjerne vært litt fastere, men jeg er høy og slank og er egentlig passe fornøyd. Det er alltids noe man gjerne skulle ønske så bedre ut. Jeg spiser sunt og er regelmessig i aktivitet. Liker å kle meg fint etter hva som passer kroppen min, så alt i alt føler jeg meg bra nok. 

Anonymkode: 9ec40...176

[AnonymBruker]

Jeg kan vel for første gang på 10 år si at jeg er mer eller mindre fornøyd og har et godt selvbilde.

Har fått tre barn de siste ti årene, gikk opp tjue kg og opplevde midt i dette en voldtekt. Jeg har hatet kroppen min.

Men har gått en lang vei med terapi og bestemte meg i fjor at jeg skulle begynne like kroppen min igjen. La om kost og begynte trene. Gått ned litt over tjue kg og ser ut som jeg gjorde før. Brystene er for store og tunge etter tre perioder med amming men foruten det...jeg er mer selvsikker enn noen gang og det kommer godt frem i senga, for å si det sånn...

Anonymkode: 14260...590

[AnonymBruker]

Jeg angrer på at jeg ikke tok tak i overvekten tidligere enn jeg gjorde, men nå som jeg er slank og nær målvekten kan jeg si at jeg er meget fornøyd. Jeg skulle jo selvfølgelig ønske at enkelte deler av kroppen var mindre, og at strekkmerkene ikke var der i det hele tatt, men når det er sagt er det ikke mye galt med kroppen min. 

Anonymkode: 0da40...ad3