Barn med adferdsvansker - splittet fra "Har du hørt om noen absurde krav...."

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det som går igjen etter mine 11 år som pedagog i barnehage, er foreldre som ikke klarer å forstå at deres barn ikke er det eneste barnet vi har å ta vare på. Detaljerte formaninger om alt som må passes nøye på, klær og utstyr som må passes ekstra godt på, osv. 

Noe av det verste er de foreldrene som har et barn med adferdsvansker, som bortforklarer all den negative adferden og legger skylden på andre barn, at personalet håndterer barnet feil osv. Andre barn provoserer barnet deres må vite! 

En gang var det en mor som ble  skikkelig sint og sur fordi hun mente vi hadde rotet bort skistavene til barnet. Vi lette overalt, og gjennomsøkte hele uteområdet, sendte ut mail til alle foreldre osv. Så viste det seg at de skistavene sto hjemme hos dem selv. Faren kom å fortalte det, moren sa ingenting.. 

En annen mor ble rasende hver gang barnet ble våt ute. Lar dere barna leke i sølepyttene??!! Vi måtte ta barnet inn jevnlig i utetiden for å sjekke om h*n var våt, moren kom ofte å hentet i utetiden slik at hun kunne ta stikkprøver. Regnklærne var arvet, og nokså slitt, men at det var noe feil med dem kunne vi bare glemme. 

Osv osv.... 

 

Anonymkode: 1d193...b50

Så trist at du som pedagog har slike holdninger. Om så det er barnet det er noe «galt med» ( ADHD, Asberger) det får man jo ikke gjort noe med. Det er omstendighetene rundt barnet man må endre uansett. 

Anonymkode: db1c4...5da

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så trist at du som pedagog har slike holdninger. Om så det er barnet det er noe «galt med» ( ADHD, Asberger) det får man jo ikke gjort noe med. Det er omstendighetene rundt barnet man må endre uansett. 

Anonymkode: db1c4...5da

Og du er tydeligvis en av de. 

Det er faktisk diagnoseungen som er problemet når andre unger blir torturert. Det er ikke ofrenes feil. 

Anonymkode: 717cd...a35

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Og du er tydeligvis en av de. 

Det er faktisk diagnoseungen som er problemet når andre unger blir torturert. Det er ikke ofrenes feil. 

Anonymkode: 717cd...a35

Det hender faktisk at det er "ofrenes" feil. Jeg gikk på skole med en gutt med adhd. Han hadde sinneproblemer (vet ikke om det følger med diagnosen eller var noe i tillegg), og de andre barna gikk inn for å provosere ham. De visste akkurat hvilke knapper de skulle trykke på, og syntes det var kjempegøy når han "klikket". Han ble rett og slett mobbet, likevel var det alltid han som fikk kjeft, fordi det var han som ble fysisk.

Anonymkode: 80dec...f41

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det hender faktisk at det er "ofrenes" feil. Jeg gikk på skole med en gutt med adhd. Han hadde sinneproblemer (vet ikke om det følger med diagnosen eller var noe i tillegg), og de andre barna gikk inn for å provosere ham. De visste akkurat hvilke knapper de skulle trykke på, og syntes det var kjempegøy når han "klikket". Han ble rett og slett mobbet, likevel var det alltid han som fikk kjeft, fordi det var han som ble fysisk.

Anonymkode: 80dec...f41

Alle barn fortjener en hverdag uten vold. Om ungen er voldelig må han tett følges opp av en voksen i friminuttene eller plasseres på egnet skole så det ikke forekommer. Diagnose eller ikke diagnose. Vold skal man ha nulltoleranse for.

En voksen finner seg ikke i å få seg en på trynet hver dag på jobb så vi kan heller ikke forlange det av ungene våre.

Anonymkode: 717cd...a35

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Alle barn fortjener en hverdag uten vold. Om ungen er voldelig må han tett følges opp av en voksen i friminuttene eller plasseres på egnet skole så det ikke forekommer. Diagnose eller ikke diagnose. Vold skal man ha nulltoleranse for.

En voksen finner seg ikke i å få seg en på trynet hver dag på jobb så vi kan heller ikke forlange det av ungene våre.

Anonymkode: 717cd...a35

Samtidig kan foreldrene til den voldelige ungen både forvente og forlange at de andre elevene ikke plager ham for å få ham til å eksplodere. 

Anonymkode: 39c7d...6fd

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Alle barn fortjener en hverdag uten vold. Om ungen er voldelig må han tett følges opp av en voksen i friminuttene eller plasseres på egnet skole så det ikke forekommer. Diagnose eller ikke diagnose. Vold skal man ha nulltoleranse for.

En voksen finner seg ikke i å få seg en på trynet hver dag på jobb så vi kan heller ikke forlange det av ungene våre.

Anonymkode: 717cd...a35

Hvis mitt barn hadde oppført seg sånn mot noen som guttene i klassen min gjorde mot denne gutten, for så å få seg en på trynet, så hadde han fått beskjed om at det var fortjent og at han fikk begynne å oppføre seg som folk!

Mobbing er langt fra noe bedre, og det bør være like mye nulltoleranse for det.

Anonymkode: 80dec...f41

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samtidig kan foreldrene til den voldelige ungen både forvente og forlange at de andre elevene ikke plager ham for å få ham til å eksplodere. 

Anonymkode: 39c7d...6fd

Ja selvfølgelig. Men alle andre kan også forlange at ungen kontrolleres så han ikke slår. Hensynet til en kan ikke gå foran hensynet til flertallet.

Anonymkode: 717cd...a35

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis mitt barn hadde oppført seg sånn mot noen som guttene i klassen min gjorde mot denne gutten, for så å få seg en på trynet, så hadde han fått beskjed om at det var fortjent og at han fikk begynne å oppføre seg som folk!

Mobbing er langt fra noe bedre, og det bør være like mye nulltoleranse for det.

Anonymkode: 80dec...f41

Og hvis mitt barn hadde blitt utsatt for hyppig vold fra en elev hadde jeg forlangt tiltak for å få slutt på det. Jeg hadde involvert alle instanser inkludert barnevernet og gått til anmeldelse om jeg måtte. 

Vold er uakseptabelt.

Men det ene utelukker ikke det andre. Mobbing er også uakseptabelt. Men først tar man tak i det akutte. 

Anonymkode: 717cd...a35

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja selvfølgelig. Men alle andre kan også forlange at ungen kontrolleres så han ikke slår. Hensynet til en kan ikke gå foran hensynet til flertallet.

Anonymkode: 717cd...a35

Hensynet til flertallet i gitt tilfelle, ville være å få slutt på atferden til flertallet. Når flertallets mobbing av den enkelte stopper, vil flertallet ikke lenger oppleve vold.

For å trekke din egen parallell: Hadde du akseptert en arbeidshverdag der de fleste av dine kolleger terget og pirket på deg for å få deg til å eksplodere? 

Anonymkode: 39c7d...6fd

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og du er tydeligvis en av de. 

Det er faktisk diagnoseungen som er problemet når andre unger blir torturert. Det er ikke ofrenes feil. 

Anonymkode: 717cd...a35

Diagnoseungen er også et offer. Faktisk mer enn de andre. De andre slipper etterhvert unna og de er også andre steder enn på skolen. Barnet med diagnosen kommer seg aldri vekk fra diagnosen sin, og lider ofte under dette resten av livet. De foreldrene som får barn uten diagnoser er heldige, og barna deres er heldige! Det er utrolig slitsomt for både foreldrene og barnet som har diagnosen. Gråtetokter hver kveld fordi de gjør ting de ikke ønsker å gjøre, ikke vet hvorfor de ikke klarer å kontrollere seg selv osv. Noen tar selvmord i tenårene eller som voksne. 

Å klandre barn med diagnoser, blir som å klandre et menneske i rullestol for at det ikke kan gå og dermed ødelegger for resten av gjengen. Det er rett og slett dårlig gjort! Det er systemet rundt, ressursene osv, som det er noe galt med hvis det går utover barna rundt.

Husk at når ting er slitsomt for de andre, så er det som regel dobbelt så slitsomt for den som har diagnosen og som aldri får fred fra seg selv.

Anonymkode: ce63c...cec

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hensynet til flertallet i gitt tilfelle, ville være å få slutt på atferden til flertallet. Når flertallets mobbing av den enkelte stopper, vil flertallet ikke lenger oppleve vold.

For å trekke din egen parallell: Hadde du akseptert en arbeidshverdag der de fleste av dine kolleger terget og pirket på deg for å få deg til å eksplodere? 

Anonymkode: 39c7d...6fd

Dette!

Anonymkode: ce63c...cec

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det som går igjen etter mine 11 år som pedagog i barnehage, er foreldre som ikke klarer å forstå at deres barn ikke er det eneste barnet vi har å ta vare på. Detaljerte formaninger om alt som må passes nøye på, klær og utstyr som må passes ekstra godt på, osv. 

Noe av det verste er de foreldrene som har et barn med adferdsvansker, som bortforklarer all den negative adferden og legger skylden på andre barn, at personalet håndterer barnet feil osv. Andre barn provoserer barnet deres må vite! 

En gang var det en mor som ble  skikkelig sint og sur fordi hun mente vi hadde rotet bort skistavene til barnet. Vi lette overalt, og gjennomsøkte hele uteområdet, sendte ut mail til alle foreldre osv. Så viste det seg at de skistavene sto hjemme hos dem selv. Faren kom å fortalte det, moren sa ingenting.. 

En annen mor ble rasende hver gang barnet ble våt ute. Lar dere barna leke i sølepyttene??!! Vi måtte ta barnet inn jevnlig i utetiden for å sjekke om h*n var våt, moren kom ofte å hentet i utetiden slik at hun kunne ta stikkprøver. Regnklærne var arvet, og nokså slitt, men at det var noe feil med dem kunne vi bare glemme. 

Osv osv.... 

 

Anonymkode: 1d193...b50

Dette med atferdsvansker kunne du ha spart deg for, her er du rett og slett uvitende og burde lese deg opp eller ta et kurs. Mange diagnoser er nevrologisk, dvs at det blir det samme som å kjefte på en med downs syndrom fordi han oppfører seg annerledes, eller kreve at en svaksynt skal lese uten briller for så å mene at det er hans egen skyld at han ikke klarer det. Her må voksne ta ansvar, dvs dere og foreldrene sammen. 

Her ER det faktisk personalet som må håndtere barnet rett, om barnet har en diagnose eller dokumentert behov. Det er noe barnet har krav på og som skal meldes videre om det ikke etterfølges.

Anonymkode: ce63c...cec

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hensynet til flertallet i gitt tilfelle, ville være å få slutt på atferden til flertallet. Når flertallets mobbing av den enkelte stopper, vil flertallet ikke lenger oppleve vold.

For å trekke din egen parallell: Hadde du akseptert en arbeidshverdag der de fleste av dine kolleger terget og pirket på deg for å få deg til å eksplodere? 

Anonymkode: 39c7d...6fd

Vold er uakseptabelt og må slutte omgående ved å fotfølge ungen. Så kan man ta tak i tergingen så det slutter. Men det mest akutte må prioriteres først.

Og ja,  jeg hadde absolutt taklet bedre å bli terget daglig på jobb enn å få meg en daglig på trynet. Det er åpenbart. 

Anonymkode: 717cd...a35

[Chablis]

Ang barn som ikke blir stilt til ansvar for egen oppførsel.. Vi har et slikt barn i vår klasse og jeg kjenner familien privat så jeg vet det ikke foreligger noen diagnose. Ungen er rett og slett ufordragelig, frekk og en bølle! Ungen er såpass på styr at det jevnlig er møter med div foreldre som har barn utsatt for dette barnet, og lærere som forteller om div situasjoner i timer og friminutt som ikke er akseptabelt. Men neida, det er jo ikke barnets skyld! Det er alle rundt sin skyld! De sier feil, gjør feil, tar han feil og forstår han feil, det er verden sin skyld og ikke ungen. Dette har jo nå også ungen lært seg å utnytte, så når ungen forteller sin versjon til mora så gjør hen seg så til offer, og så uskyldig at mora tror blindt på det. Jeg har selv sett episoder mellom barnet og andre barn, og hørt ungen fortelle til mor etterpå, det er milevis mellom sannhet og fortellingen! 

Har prøvd å diskret snakke med mor om det, men hvordan forteller man en venninne at hun gjør ungen en bjørnetjeneste og ingen rett og slett er dårlig oppdratt? Mor er forsåvidt ganske bølle og egoistisk selv, så tror ikke hun hadde tatt det på en god måte. Nå er mor så opptatt av at det er skolen sin feil at hun har helt kjørt seg fast i sporet og sier stadig hun vil bytte skole på ungen. Det skal også sies at ungen allerede har byttet skole en gang (i 2 klasse) fordi jeg lærer ikke var bra nok der heller.. Ungene er nå 9 og går i 4 klasse 🙄

Når det gjelder barn med feks Adhd så kan man ikke kreve at "alle andre" endrer seg og tar spesielle hensyn så barnet ikke skal utagere. Det er barnet det må jobbes med og barnets egne reaksjoner, det er jo snakk om å forberede barnet på samfunnet og fremtid generelt og der er det ingen som får ekstraordinær behandling pga Adhd. Adhd er en diagnose som fint kan håndteres og jeg er personlig drittlei av foreldre som bruker Adhd som en unnskyldning for dårlig oppførsel og oppdragelse. 

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Diagnoseungen er også et offer. Faktisk mer enn de andre. De andre slipper etterhvert unna og de er også andre steder enn på skolen. Barnet med diagnosen kommer seg aldri vekk fra diagnosen sin, og lider ofte under dette resten av livet. De foreldrene som får barn uten diagnoser er heldige, og barna deres er heldige! Det er utrolig slitsomt for både foreldrene og barnet som har diagnosen. Gråtetokter hver kveld fordi de gjør ting de ikke ønsker å gjøre, ikke vet hvorfor de ikke klarer å kontrollere seg selv osv. Noen tar selvmord i tenårene eller som voksne. 

Å klandre barn med diagnoser, blir som å klandre et menneske i rullestol for at det ikke kan gå og dermed ødelegger for resten av gjengen. Det er rett og slett dårlig gjort! Det er systemet rundt, ressursene osv, som det er noe galt med hvis det går utover barna rundt.

Husk at når ting er slitsomt for de andre, så er det som regel dobbelt så slitsomt for den som har diagnosen og som aldri får fred fra seg selv.

Anonymkode: ce63c...cec

Vold må prioriteres. Diagnose er ingen unnskyldning for å sette unger i fare. Da er det vår jobb som voksne å få slutt på volden. Det er en grunn til at vold straffes som voksen og ikke terging. 

Anonymkode: 717cd...a35

[Chablis]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hensynet til flertallet i gitt tilfelle, ville være å få slutt på atferden til flertallet. Når flertallets mobbing av den enkelte stopper, vil flertallet ikke lenger oppleve vold.

For å trekke din egen parallell: Hadde du akseptert en arbeidshverdag der de fleste av dine kolleger terget og pirket på deg for å få deg til å eksplodere? 

Anonymkode: 39c7d...6fd

Din egen reaksjon er ditt eget ansvar, uansett. Dette kan man også fint lære et barn med en diagnose. 

Å skylde egen reaksjon på omgivelser er like høl i huet som å si at mannfolk fint kan slå damene sine og det er hennes skyld fordi "hun provoserte han" 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vold er uakseptabelt og må slutte omgående ved å fotfølge ungen. Så kan man ta tak i tergingen så det slutter. Men det mest akutte må prioriteres først.

Og ja,  jeg hadde absolutt taklet bedre å bli terget daglig på jobb enn å få meg en daglig på trynet. Det er åpenbart. 

Anonymkode: 717cd...a35

Enig i at vold er uakseptabelt. Både barnet som sliter og ikke klarer å kontrollere seg selv, OG de andre barna, er ofrene her. Sammen.

Her må rett og slett de ansatte samarbeide med foreldrene, lege/barnepsykiatrien o.l for å hjelpe. Og selvsagt skåne de andre barna, de skal ikke oppleve vold de heller, selvfølgelig ikke. Men i slike tilfeller må det hjelp og veiledning inn i bildet, jo før jo heller.

Anonymkode: ce63c...cec

[Chablis]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig i at vold er uakseptabelt. Både barnet som sliter og ikke klarer å kontrollere seg selv, OG de andre barna, er ofrene her. Sammen.

Her må rett og slett de ansatte samarbeide med foreldrene, lege/barnepsykiatrien o.l for å hjelpe. Og selvsagt skåne de andre barna, de skal ikke oppleve vold de heller, selvfølgelig ikke. Men i slike tilfeller må det hjelp og veiledning inn i bildet, jo før jo heller.

Anonymkode: ce63c...cec

Det trengs fagpersoner OG foreldre som jobber med å ansvarliggjøre barnet for egne handlinger og gi barnet verktøy for håndtere stressende situasjoner på en tilfredsstillende måte. 

Men enkelte foreldre nekter å ansvarliggjøre eget barn, og omgivelsene må bare tåle oppførselen for det stakkars barnet har jo en diagnose må vite..

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vold er uakseptabelt og må slutte omgående ved å fotfølge ungen. Så kan man ta tak i tergingen så det slutter. Men det mest akutte må prioriteres først.

Og ja,  jeg hadde absolutt taklet bedre å bli terget daglig på jobb enn å få meg en daglig på trynet. Det er åpenbart. 

Anonymkode: 717cd...a35

Løsningen er den samme, og åpenbar: Sett inn observasjonsressurs som kan bryte av tergingen før det eksploderer. To fluer i én smekk. Fjern årsaken til volden, så opphører den.

Mitt barn kom en liten uke nesten daglig hjem med bitt og klor fra barnehagen. De ansatte satte inn observasjonsressurs på mitt barn, og oppdaget årsaken til at hun ble utsatt for vold; hun snek seg opp til de andre ungene og hylte dem i fjeset. Én samtale med henne om hennes atferd og de andre ungenes (3-4 år) instinktive reaksjon, og det hele opphørte. Min reaksjon når ped.leder fortalte om sammenhengen? 'Herregud, ikke rart de andre biter, jeg får lyst til å si at det er vel fortjent.' 

Ved å se hele bildet, kan man ta tak i hele situasjonen og alles atferd samtidig og dermed raskere finne en løsning. Når min unge kommer hjem og sier at 'Kåre gjorde sånn og sånn mot meg i dag' (ukentlig foreteelse, både vesla og 'Kåre' er jevngode), er første spørsmål alltid 'hvorfor'. Svært ofte er svaret 'fordi jeg...', og samtalen går da i 'begges atferd er ugrei, han har ikke lov til x, men det er også uakseptabelt av deg å y'. 

Mobbing og vold er like skadelig på lang sikt, og må opphøre snarest. Det er de voksnes ansvar å se sammenhengen og spørre 'hvorfor', ikke bare stemple voldsutøveren som 'slem'.

Anonymkode: 39c7d...6fd

[Måbarefåsiat...]

10 minutter siden, Chablis said:

Din egen reaksjon er ditt eget ansvar, uansett. Dette kan man også fint lære et barn med en diagnose. 

Å skylde egen reaksjon på omgivelser er like høl i huet som å si at mannfolk fint kan slå damene sine og det er hennes skyld fordi "hun provoserte han" 

Det er ikke alle med diagnose man "fint kan lære" å håndtere, nei. 

Min gutt ble elegant mobbet og plaget i mange år. Ikke alltid direkte vold, men slue, små ting. Det gikk sport i å få ham sint, til å begynne å grine etc. Ta meg faen for type " barn er barn", "har ikke tatt på ham" etc.