Finnes det noen solskinnshistorier? (Evnerike barn)

[AnonymBruker]

Er det noen som har noen erfaringer med at intelligente barn har blitt sett, trodd og utfordret i norsk skole? Eller anvendes tilpasset opplæring bare for de svake elevene?

Anonymkode: 19eee...f8e

[Arkana]

Ja, jeg vet om flere barn (bl.a. et av mine egne) som får alt fra egne oppgavebøker, til hospitering med høyere trinn til forsert løp i enkelte fag (sistnevnte finnes så vidt jeg vet bare på ungdomsskole og vgs). Begge de to siste har jeg inntrykk av at er mindre vanlig da det krever litt mer av skolen, men for de flinkeste elvene er det nok dette som gir dem mest utbytte så det er synd at slike tilbud ikke finnes overalt. 

[AnonymBruker]

Jeg tror det står mye bedrestilte enn man får inntrykk av når man leser i fora på «lykkelige barn»-sidene. Jeg har selv et ganske flinkt og intelligent barn som kanskje er «evnerik», jeg kikket på dem og fikk helt hakeslepp. Å være langt over gjennomsnittlig smart er visst bare en belastning, problem og tragedie, det fører til ødelagte barndommer, atferdsproblemer og psykisk lidelse. Og: dette er på grunn av barnehagen og skolen!

Nå er nok ikke mitt barn evnerikt i den foreningens forstand, for hun er velfungerende og trives på skolen, og vi syns det er bra at hun er glup. Og hun har aldri blitt testa. I barnehagen lærte assistentene henne litt engelsk og spansk, og kjøpte bøker til henne, helt på eget initiativ. Selv lærte hun seg tegn til tale, som de brukte der. På skolen hoppet leksene fort opp på et nivå som passet, men hun trenger absolutt å følge klassen, hun er ikke god til håndskrift for eksempel, hun er bare 8 år, hun trenger like mye lære seg alle detaljer som de andre. Hun får egne lekser, og litt andre oppgaver i flere fag. Men noen andre i klassen har engelsk som morsmål, noen er flinke i matte, de har grupper etter nivå på tvers av trinnet og de andre «flinkeste» er ikke så langt unna henne de heller (i engelsk er de jo langt over). Så så langt ser det veldig bra ut uten at hun har noe spesialopplegg rundt akkurat seg. Vi har aldri diskutert det med læreren en gang, verken som problem, bekymring eller har noen ønsker om endring. 

Søskenbarnet hennes tok noen fag på videregående mens han gikk på ungdomsskolen, så det er det også et opplegg for. 

 

Anonymkode: 310fd...5d2

[AnonymBruker]

Ja, min sønn som fyller 18 i år. Han kunne lese enkle ord da han var 2,5, og komplett da han var 4. Han kunne regne lenge før han begynte på skolen. Skolen har hele tiden anerkjent og tilrettelagt for ham ved å tilby utfordringer for at han ikke skal kjede seg. Han trives, og hadde 6’ere i alle fag etter Vg1 studiespesialiserende. 

Anonymkode: df057...3f5

[AnonymBruker]

Jeg må tilføye at det likevel vi som foreldre som kan motivere våre barn best for læring, også hjemme. Det er ikke kun skolens ansvar. 

 

Anonymkode: df057...3f5

[AnonymBruker]

Jeg er lærer for en elev på småtrinnet som er vurdert som evnerik, og vi har laget en tilpasset opplæringsplan for henne i samarbeid med PPT. Hun virker lykkelig og utfordret, og raser avgårde på mange områder. Har ikke behov for repetisjon, så prøver å gi rike oppgaver som hjemmearbeid, slik at hun opplever det som interessant og givende. Hun har også matematikk og naturfag med hhv. et og to trinn over sitt eget. 

Jeg har Ingen formell kompetanse på området (barn med høyt læringspotensial), men for det meste jobber vi høyt oppe på taksonomien, og evaluerer hyppig hvirdan hun syns det fungerer. Vi legger planer sammen med foreldre og eleven, og får innspill fra PPT når det er noe vi lurer på. Mye av oppgavene og metodene kan jeg fint bruke på andre barn i klassen også. 

Anonymkode: 1d8a1...f33

[Måbarefåsiat...]

Faglig er min sønn sterk. Enn så lenge. Han er testet til absolutt øverste sjikt. Men har overdreven tro på egne evner og gir en gidder derfor aldri gjøre en innsats. Han tar avanserte matteoppgaver i hodet, men sliter med metodikken. Så det hjelper ikke alltid å være evnerik, man må tilpasses også. 

[AnonymBruker]

Det har blitt bedre nå de siste årene. Tidligere har det kun vært fokus på de som sliter med å henge på. Heldigvis er lærere og spes.pedagoger blitt mer oppmerksomme. 

Anonymkode: 90b87...455

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er det noen som har noen erfaringer med at intelligente barn har blitt sett, trodd og utfordret i norsk skole? Eller anvendes tilpasset opplæring bare for de svake elevene?

Anonymkode: 19eee...f8e

Som mor til et prematurt barn - nå andreklassing - som har hatt litt utfordringer på enkelte områder - kan jeg love deg en ting: Det står Ikke noe bedre til med oppfølgingen av det DU kaller «svake barn» — enn av såkalte evnerike barn.

 

Anonymkode: a72a1...9e9

[AnonymBruker]

20 minutter siden, Måbarefåsiat... said:

Faglig er min sønn sterk. Enn så lenge. Han er testet til absolutt øverste sjikt. Men har overdreven tro på egne evner og gir en gidder derfor aldri gjøre en innsats. Han tar avanserte matteoppgaver i hodet, men sliter med metodikken. Så det hjelper ikke alltid å være evnerik, man må tilpasses også. 

Jeg var litt som sønnen din, ikke så overdreven tro på egne evner da, men fordi det meste var lett gjorde jeg ikke så mye innsats og lærte for lite metodikk. Det gjorde det veldig vanskelig for meg på Universitetet der man ikke kan gjøre ting i hodet lenger eller bare ressonere seg frem til korrekte svar på oppgaver eller få bra karakter ved å lese og huske et kapittel med fakta, men der det kreves at man har litt studieteknikk og gjør litt innsats uavhengig av hvor smart man er...

Anonymkode: b957f...357

[Whistler]

Norsk skole er spesialtilpasset for de middelmådige.

Hverken de som er under eller over streken får den støtten de skal ha fra skoleverket.

[Arkana]

53 minutter siden, Måbarefåsiat... skrev:

Faglig er min sønn sterk. Enn så lenge. Han er testet til absolutt øverste sjikt. Men har overdreven tro på egne evner og gir en gidder derfor aldri gjøre en innsats. Han tar avanserte matteoppgaver i hodet, men sliter med metodikken. Så det hjelper ikke alltid å være evnerik, man må tilpasses også. 

 

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var litt som sønnen din, ikke så overdreven tro på egne evner da, men fordi det meste var lett gjorde jeg ikke så mye innsats og lærte for lite metodikk. Det gjorde det veldig vanskelig for meg på Universitetet der man ikke kan gjøre ting i hodet lenger eller bare ressonere seg frem til korrekte svar på oppgaver eller få bra karakter ved å lese og huske et kapittel med fakta, men der det kreves at man har litt studieteknikk og gjør litt innsats uavhengig av hvor smart man er...

Anonymkode: b957f...357

Dette er veldig gjenkjennelig for meg. Jeg pleier å si at jeg var "latsmart". Alt kom veldig lett for meg, jeg tok det i hodet og trengte ikke gjøre særlig innsats for de gode karakterene. Jeg hverken hadde eller trengte studieteknikk og da jeg så kom på universitetet ble det en stor overgang for meg å plutselig måtte jobbe for karakterene. Jeg klarte meg jo bra likevel, men det hadde definitivt vært enklere om det ikke var en brå overgang. 

Jeg synes det er trist at vi har en tendens til å rose karakterer og resultater mer enn det å jobbe godt. Det blir ofte sett på som idealet å ikke bare få gode karakterer, men at man ikke jobbet for dem heller. Hvor mange har ikke hørt medelever skryte i gangene av hvor lite de leste før prøven og likevel fikk 5, mens det er ingen som sier at de satt og jobbe hver ettermiddag den siste uken for samme karakter.

Når mange av oss som fikk gode karakterer for liten innsats opplever at karakterene plutselig ikke kommer av seg selv lenger har enkelte lett for å gi opp. De mister troen på at de er smarte og føler at det å jobbe for en god karakter ikke er sett på som like bra som når den kom seilende på en fjøl. Tenk også litt på at de fleste har søsken. Det barnet som er skoleflink eller evnerik og lett får gode karakterer uten å jobbe for dem har kanskje et søsken som må streve hardt og fremdeles bare få middelmådige karakterer. Det må oppleves ganske trist og urettferdig at søsken får ros for karakterer en selv bare kan drømme om. Hvem er det egentlig som fortjener mest ros, den som har jobbet målrettet og karret seg fra en 2 til en 4 eller den som fikk 5 nesten uten å åpne boken? Man har ikke kontroll over hvilke karakterer man klarer å få, men man har alltid kontroll over hvor mye innsats man legger i noe. Vi foreldre bør bli flinkere til å rose innsats og ikke prestasjoner (joda, det er lov å være stolt over en god karakter altså) og med det tror jeg også de blir bedre rustet når de opplever å måtte jobbe mer for det de vil oppnå.  

Endret 17. januar 2019 av Arkana

[AnonymBruker]

34 minutter siden, Whistler skrev:

Norsk skole er spesialtilpasset for de middelmådige.

Hverken de som er under eller over streken får den støtten de skal ha fra skoleverket.

Jeg har en annen erfaring. Skolen er mest tilpasset «normalen»,  slik det skal være. De  som sliter mest, har fått mye hjelp, de evnerike får tilpasset undervisning. Min erfaring er fra Bergen. Du kan ikke påstå at norsk skole generelt er det ene eller det andre kun ut fra egen erfaring med et par skoler i en eller to kommuner. Hvilken kommune har du erfaring fra, og hvilke(n) «elevgruppe» var barnet/barna dine i?  En av hver?

Anonymkode: df057...3f5

[AnonymBruker]

42 minutter siden, Whistler skrev:

Norsk skole er spesialtilpasset for de middelmådige.

Hverken de som er under eller over streken får den støtten de skal ha fra skoleverket.

Det var kanskje tilfellet da jeg og min sønns far var elever på åttitallet. Da ble vi satt til å repetere i det uendelige, eller kunne bli forventet å være «støttelærer» for svakere elever i timene. De «svakere» elevene med dysleksi eller andre lærevansker ble også da ihensyntatt og gitt tilpasset undervisning og kanskje «svakeliggjort» ved spesialtimer .Jeg har ikke inntrykk av at det er normen nå.

Anonymkode: df057...3f5

[Ild]

Norsk skole er etter min erfaring absolutt ikke tilpasset barn som er litt smarte. Snakker ikke engang om de som er spesielt smarte (Det har jeg ingen erfaring med) 

Mine barn har kjedet seg fra dag 2. "Spesialopplegget" de har fått består av ekstraoppgaver i timen og hjemme (superlkjedelig, ikke utfordrende, ikke spennende). Og de har hoppet over et trinn i matte. Thats it. Hadde jeg visst hvor dårlig skolen er, så hadde de gått på privatskole. 

 

Endret 17. januar 2019 av Ild

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Ild skrev:

Norsk skole er etter min erfaring absolutt ikke tilpasset barn som er litt smarte. Snakker ikke engang om de som er spesielt smarte (Det har jeg ingen erfaring med) 

Mine barn har kjedet seg fra dag 2. "Spesialopplegget" de har fått består av ekstraoppgaver i timen og hjemme (superlkjedelig, ikke utfordrende, ikke spennende). Og de har hoppet over et trinn i matte. Thats it. Hadde jeg visst hvor dårlig skolen er, så hadde de gått på privatskole. 

 

Hva slags privatskole? Det finnes ikke privatskoler i Norge som er spesielt tilpasset evnerike barn. 

Anonymkode: df057...3f5

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva slags privatskole? Det finnes ikke privatskoler i Norge som er spesielt tilpasset evnerike barn. 

Anonymkode: df057...3f5

Jeg var et såkalt evnerikt barn og når jeg startet på ungdomsskolen valgte mine foreldre at jeg skulle begynne på privatskole. De hadde større kapasitet til å følge det opp enn hvertfall barneskolen(e) jeg gikk på.

Anonymkode: 57c59...c31

[AnonymBruker]

mitt barn er ikke evnerikt slik dere fremstiller evnerikt, hun er kreativ, morsom og full av humor. men skolen har vært vanskelig hele tiden. når hun begynte i 4 klasse valgte jeg å ta henne ut av offentlig skole og starte på privatskole. etter 3 års masing fikk jeg nok. offentlig skole klarer nok ikke møte elever som trenger undervisning utenom standarden er min erfaring. et halvt år på privatskole, har jeg fått en helt ny unge!!! de møter henne på en annen måte, kan tilrettelegge undervisningen slik at hun lærer mer, har færre barn i klassen og 2 lærere i klassen. det betaler jeg gladelig ekstra for!!!! selv om det er trist at det var hun som måtte reise fra venner og alt som er kjent og nå har 45 minutter med kollektivtrafikk alene til skolen fremfor 10 minutters gange sammen med venner.

Anonymkode: f0063...54b

[AnonymBruker]

Mitt evnerike barn har elsket skolen. Hun kunne lese da hun var tre og har en IQ på over 140...og hun er dessuten sosialt anlagt. Skolen tilrettelagt for henne og for andre unger. Men tilrettelagt undervisning betyr ikke at ungene skal ha privatlærer. Det er trossalt 25 barn som alle skal bli sett, og det er urealistisk å tro at hvert barn skal ha perfekt tilrettelegging hele tiden. 

Anonymkode: 8c898...d5a

[Alivamale]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var et såkalt evnerikt barn og når jeg startet på ungdomsskolen valgte mine foreldre at jeg skulle begynne på privatskole. De hadde større kapasitet til å følge det opp enn hvertfall barneskolen(e) jeg gikk på.

Anonymkode: 57c59...c31

Hva slags privatskole? Mitt barn var ikke interessert i alternativ pedagogikk, men heller ikke i religion. Mitt barn har hatt ypperlige lærere uten privatskole.