Nervøs før fødsel

[Halstein]

Jeg og samboer venter vårt første barn sammen og vi gleder oss veldig til å bli foreldre, men jeg har i de siste to-tre månedene gruet meg ekstremt mye til fødselen. Jeg er en mann i 30 årene som i hovedsak strekker ut til andre menn som har vært borti det samme(damer er såklart velkomne til å svare😊), har dere gutta noen råd/tips til en «stakkars» kar som mister nattesøvnen 🙏

mvh. 

[AnonymBruker]

Les deg opp på fødsel så du gjenkjenner prosessen. Sitt om du blir uvell og drikk/spis nok. Om sam keen din trenger fred, gi henne det. Trenger hun at du er nær, så vær det

Anonymkode: b090d...b6e

[AnonymBruker]

Hva er du nervøs for?

Anonymkode: 3e669...0f2

[Sinsiew]

Jeg er litt usikker på om denne er reel eller ikke, men jeg svarer allikevel. 

Min mann var nervøs og bekymret. Han var redd jeg skulle dø, skulle få store skader og komplikasjoner og for at det skulle skje noe med babyen. I tillegg var gruet han seg til å se meg i enorme smerter. Han visste ikke hvordan han kom til å reagere, og på en del måter var nok fødselen verre psykisk for han, enn for meg. 

Han løste det ved å være med på fødselsforberedende kurs, se på fødeavdelingen med meg og å ikke være redd for å spørre jordmor om det var noe han lurte på under fødselen. 

[Halstein]

Takk for tipsene deres så langt. Jeg er mest bekymret for å svime av av alle inntrykk og stress som kommer med en fødsel, mange sier til meg at jeg ikke har noen grunn til å være nervøs men jeg kan ikke la være. Jeg har både sett fødeavdelingen og prøvd å lese meg opp men det sitter dypt i meg. 

[AnonymBruker]

Tenk at du den dagen vil møte det beste som noensinne har hendt deg. 

Mannen var vel litt som deg også, men han sa aldri noe. Sikkert for å ikke skremme meg enda mer. Det eneste vi pratet om var vel egentlig at han aldri skulle se der nede under fødselen. Det ville jeg holde for meg selv, og ikke gi han noen varige men av det synet. Så han var alltid opp ved hodet og aldri der nede. Det tror jeg han er takknemlig for.

Stakkaren var utslitt, holdt på å svime av og stilte opp som bare det. Men når guttungen kom så var alt glemt og han fikk masse energi og ble så stolt som jeg aldri har sett han før. Og han fikk et helt annet syn på kvinnfolk som har født. Så prøv å tenk litt på hva du egentlig gruer deg til? Å se visse deler av fødselen, se din kjære ha vondt eller bare ikke føle at du stiller opp nok? 

Isåfall så prat med samboeren din, og bli enige om ting som kan hjelpe deg også. Vi ble også enige om at han skulle få lov til å gå ut når som helst når det ble for mye for han og det tror jeg hjalp han mye. 

Anonymkode: 83f88...7e1

[Christina82]

Innlegg slettet da det bryter med denne regelen: 

Sitat

* Reklame og annonsering for varer og tjenester. Du kan heller ikke spre affiliatelenker eller lignende. Å lenke til sin private blogg er ok, hvis lenken har relevans til tråden og er en naturlig del av debatten.

Tilsvar på innlegget er også slettet. 

Ninab82, mod