Venninne av datter(8) er fryktelig dominerende og krevende

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så man skal ta hensyn til drittungen som er ekkel mot barnet? Hvordan søren skal man gå frem da? Enkelte barn lærer ikke om man ikke snakker med dem!

Anonymkode: e283d...03f

Det at du kaller en 5-åring drittunge, sier ALT om deg, ditt menneskesyn og din empati.

Anonymkode: 017be...96f

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Alltid er den drittungen man skal ta hensyn til. 

Heldigvis er det de færreste drittungene som blir slått og misbrukt seksuelt hjemmefra. 

Enkelte drittunger er nettopp bare drittunger. De liker å herje med "svakere" barn og bestemme. Ofte har de ikke jevngamle søsken og er vant til å få alt de peker på.

Det kan ikke være slik at voksne ikke skal kunne si ifra til barn som oppfører seg dårlig fordi det er en mikroskopisk sjanse for at de blir missbrukt av en fetter?! Hallo!

Snakk med jenta TS, siden det åpenbart ikke hjelper å snakke med foreldrene. Og ta det opp med skolens helsesøster/lærer.

Og hvis jenta ikke tar seg sammen, og dattera di ikke har lyst til å leke med henne lengre, ja så kan jenta bare sitte alene til hun tar seg sammen å lære på den harde måten at hun må behandle de andre barna med respekt. 9-åringer vet at de ikke skal oppføre seg sånn. 

Anonymkode: de810...932

Det at man tar hensyn til «bølla» trenger ikke bety at man ikke skal ta like mye hensyn til den andre. Det ene utelukker da ikke det andre.

Anonymkode: 017be...96f

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan vet du at han tåler det? Du aner ikke hva som ligger bak. I barnehagen har alle krav på beskyttelse, også urokråkene.

du kan ikke bare ta på deg politirollen og bruke din voksenmakt i en situasjon der det andre barnet er uten beskyttelse (uten egne foreldre til stede) for å fremme ditt eget barns interesser.

tenk om den andre (lille) 5 åringen ble redd, for det er det han er- liten! Dette er uakseptabel voksenstferd!

Anonymkode: 017be...96f

It takes a village to raise a child...

Anonymkode: 7631d...144

[AnonymBruker]

Jeg kjenner at jeg blir litt lei av at den som er ekkel mot andre skal beskyttes og tas i med silkehansker. Den som er offeret skal ha forståelse og aksept for at den som er ekkel har det vanskelig etc.

Når ting gjentar seg og gjentar seg og barnet har blitt snakket til, tenker jeg det er på tide å beskytte "offeret". Da er det greit å si at den som er ekkel ikke får være sammen med ditt barn. Barn kan faktisk ødelegge barn. Og det skal man aldri akseptere, selv om noen barn kan ha det vanskelig.

Anonymkode: c5b3e...c26

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner at jeg blir litt lei av at den som er ekkel mot andre skal beskyttes og tas i med silkehansker. Den som er offeret skal ha forståelse og aksept for at den som er ekkel har det vanskelig etc.

Når ting gjentar seg og gjentar seg og barnet har blitt snakket til, tenker jeg det er på tide å beskytte "offeret". Da er det greit å si at den som er ekkel ikke får være sammen med ditt barn. Barn kan faktisk ødelegge barn. Og det skal man aldri akseptere, selv om noen barn kan ha det vanskelig.

Anonymkode: c5b3e...c26

Det går an å gjøre begge deler samtidig. 

Anonymkode: fe172...51b

[AnonymBruker]

Og, et tips til. Våg å være den kjipe mora på din datters vegne, slik at hun kan skylde på deg når det blir vanskelig . «Mamma har bestemte at jeg skulle leke med x i går. Mamma har sagt nei til besøk, for vi skal.. Mamma sier vi må leke med andre også.» så blir jenta sur på deg, og det tåler du. 

Anonymkode: 452a1...100

[AnonymBruker]

Dere som forsvarer bøllene her. Sier at de sikkert har det tøft hjemme osv.

Hva tenker dere om jentene som lager fake instagramkontoer for å rakke ned på klassevenninner?

Om barna som snikfotograferer andre i klassen i garderoben og sprer bildene via feks snapchat? 

Om jentene som setter ut rykter om andre jenter for at andre barn/ungdommer skal ta avstand fra dem?

Om de som glir over i og bli direkte mobbere som fører til at offerets familie i enkelte tilfeller flytter eller bytter skole fordi skoleledelsen "ikke kan gjøre noe". Like tiltaksløst som foreldrene som ikke sier ifra til andres barn fordi "det er ikke min jobb" eller "tenk hvis".

De aller fleste roper at "mobberen skal fjernes, ikke offeret" når det går så langt. 

De som blir slike mobbere starter ofte med å være "sjefete" og grinete på lekeplassen. De skal ha kontrollen både i leken og over hvem de andre barna leker med. De andre barna føler seg kanskje spist opp, såret eller presset til å leke med vedkommede fordi de føler at de må. 

Det kan ikke være slik at voksne ikke kan irettesette andres barn fordi det ikke er de som har født dem, eller fordi de kan ha det tøft hjemme, de kan ha ADHD, osv. Barna må desverre lære hva som er rett og galt for å klare seg her i verden. Det gjelder alle. Både de med diagnoser, vanskelige familieforhold og de som bare er drittunger. 

Anonymkode: de810...932

[AnonymBruker]

Jeg snakket selvsagt med ped.leder og andre ansatte i barnehagen gjentatte ganger dette halvåret først. Men når det ikke hjalp , og mitt barn var redd for å gå i barnehagen, så må det være lov til å snakke til en unge på en rolig og bestemt måte. Denne gutten tok absolutt ikke skade av det. Han løp meg ofte i møte senere og ville skravle. Som nevnt,henvendte jeg meg til han ellers . Jeg så ham for den han var.ikke bare et problembarn. ( fikk heller inntrykk at det var rollen barnehagen hadde gitt han) Barn er barn. Barn liker å bli sett. Barn forstår rettferdighet. 

Anonymkode: e4326...dbb

[AnonymBruker]

Det var forøvrig ikke jeg som kalte denne gutten en drittunge her inne på forumet. Just saying.....

Anonymkode: e4326...dbb

[AnonymBruker]

I min datters gjeng er det også en jente som er svært dominerende, skal styre leken, og bestemme hvem de andre får leke med. Den dominedende venninnen har ødelagt endel i en stabil gjeng som jentene pleide å ha, ved å baksnakke og splitte, påstå at noen har sagt ting som ikke er sant. Min datter har mistet kontakt med sin bestevenninine pga henne, og nå driver hun å manøvrerer seg inn for å selv ta den plassen. Sist helg hadde jeg og en annen mor avtalt at våre to døtre skulle ligge over hos hverandre en natt, for å ta opp kontakten litt igjen. Dette fikk selvfølgelig den dominerende jenta nyss i, og hun tvang foreldrene sine til å droppe den planlagte hytteturen og sa til min datter at hun også SKULLE være med på overnattingen, ellers var det utestenging.

Det må være veldig slitsomt å ha det slik..... og slitsomt å være venn(inne) med en som er slik.

 

Anonymkode: 4142a...c9d

[AnonymBruker]

På ‎16‎.‎01‎.‎2019 den 16.09, AnonymBruker skrev:

Datteren min er snart 9 år, og har en venninne som bor nesten like ved oss. De leker greit sammen og datteren min liker henne, men det er mange episoder hvor venninnen tar helt over. Hun har en personlighet som er veldig dominerende. Hun blir også veldig fort sur, tåler dårlig når ting ikke går hennes vei og furter veldig ofte når hun får litt motgang. Det er også uaktuelt for denne venninnen å være sammen mer andre enn datteren min, og kan bli rasende om hun får høre at hun har hatt besøk av andre for eksempel. Dette går utover dem hun er sammen med såkalrt som ofte er datteren min. Datteren sier selv at venninnen lyver ofte om filleting, og at hun faktisk synes det er slitsomt å være med henne når hun blir så fort sur og skal ha alt i sin vilje hele tiden. Hun har også prøvd å si fra. Venninnen endte såklart da med å bli sur. 

Jeg husker selv jeg hadde en venninne som var akkurat sånn når jeg var liten, og jeg turte ikke si fra verken til voksne eller henne selv. Men det var veldig slitsomt de årene de pågikk, jeg kom meg liksom aldri vekk fra henne, hun var som en klegg. Hang seg liksom på meg og ville jeg skulle henge med kun henne hele tiden. 

Poenget er at jeg ser de samme tendensene hos denne venninnen pg jeg vil virkelig ikke at datteren skal havnene samme fella. 

Skal jeg si fra til foreldrene? Jeg har prøvd før, men får bare sure svar tilbake. Så vet ikke hvordan jeg skal gjøre dette. Noen tips? 

Anonymkode: a5c69...d63

IKKE lag en stor sak ut av det, verken med foreldre eller helsesøster eller andre. Om det ikke nytter at din datter sier i fra selv så nytter ikke noe. Be din datter om å la være å være sammen med henne om det er slitsomt. Hun har sikkert andre venner.Denne vanskelige venninnen vil nok snart finne ut at man må "gi litt av seg selv" om hun vil ha venner. Snakker av erfaring og det funket for oss 🙂 

Anonymkode: e4c74...b35

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I min datters gjeng er det også en jente som er svært dominerende, skal styre leken, og bestemme hvem de andre får leke med. Den dominedende venninnen har ødelagt endel i en stabil gjeng som jentene pleide å ha, ved å baksnakke og splitte, påstå at noen har sagt ting som ikke er sant. Min datter har mistet kontakt med sin bestevenninine pga henne, og nå driver hun å manøvrerer seg inn for å selv ta den plassen. Sist helg hadde jeg og en annen mor avtalt at våre to døtre skulle ligge over hos hverandre en natt, for å ta opp kontakten litt igjen. Dette fikk selvfølgelig den dominerende jenta nyss i, og hun tvang foreldrene sine til å droppe den planlagte hytteturen og sa til min datter at hun også SKULLE være med på overnattingen, ellers var det utestenging.

Det må være veldig slitsomt å ha det slik..... og slitsomt å være venn(inne) med en som er slik.

 

Anonymkode: 4142a...c9d

Jeg håper dere mødre sa nei?

Anonymkode: c5b3e...c26

[ukjentjente]

På 17.1.2019 den 5.28, AnonymBruker skrev:

Det at du kaller en 5-åring drittunge, sier ALT om deg, ditt menneskesyn og din empati.

Anonymkode: 017be...96f

Herregud, det finnes drittvoksne Og faktisk drittunger. Tro det eller ei. Jeg synes det er så jævlig fornærmende mot alle de som har fått store deler a barndommen ødelagt pga jævlige unger. Man skal liksom forklare og unnskylde alt ihjel om dagen. Av og til har ting en veldig enkel forklaring. Kanskje ungen bare er en skikkelig drittunge. Jeg er faktisk tilbøyelig til å mene at folk er født forskjellig, ALT har ikke med omgivelsene å gjøre. Noen folk Er bare dritt folk, om de er fem eller femti. Hva du tenker om empatien til oss som mener det er ikke akkurat noe jeg griner av. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg håper dere mødre sa nei?

Anonymkode: c5b3e...c26

Jeg ble litt skuffet over at den andre moren (altså der min datter skulle overnatte) sa ja. Jeg følte ikke at jeg kunne legge meg borti det, når min datter tross alt bare var gjest hos dem.

Anonymkode: 4142a...c9d

[AnonymBruker]

Det KAN være adhd. Da er barna ofte veldig egoistiske og selvsentrerte. Sønnen vår har en kamerat som har dette, og han er ekstremt dominerende og til tider rett og slett usmaklig i oppførselen. 

Anonymkode: 55fc3...161

[Olsen]

Hvis disse to er mye sammen på skolen/går på samme trinn, synes jeg du kan ta det med lærer. Foreldrene har du prøvd- der var det tydeligvis ikke noen forståelse. La det med foreldrene ligge en stund, vil jeg foreslå. Vær litt forsiktig med hvordan du legger det fram for skolen; si at jenta di trenger å se at det finnes andre lekekamerater, andre måter å leke på osv. Det er viktig å se andre lekealternativer enn en eneste. Det er også viktig for et klassemiljø at det er litt fleksibilitet på hvem man kan leke med. At noen leker mer sammen enn andre, er selvsagt vanlig og ok. Men en veldig rigiditet på hvem man kan tilbringe tid med så tidlig, er ikke bra. Ikke for den som kupper det ene barnet og ikke for den som blir kuppet. 

På vår skole ble det laget lekegrupper i skoletiden nettopp på grunn av at det var noen faste grupperinger som lekte mye sammen og det utartet seg til noe man ikke ønsket. Blant annet at enkelte barn ikke fikk "lov" til å leke med andre. Disse lekegruppene ble et slags fristed for blant andre min datter. Det åpnet opp for alternativer (nye lekekamerater)  hun trengte hjelp til å se.

Lekegruppene ble styrt ved at i enkelte aktiviteter i skoletimene og i noen friminutter var det disse gruppene som gjaldt. Jeg oppfattet at det ble gjort på en fin måte fra skolens side.

Jeg tror at det er en del foreldre som ikke vil/kan styre hvem barna får være sammen med og hvor mye. Er barnet ditt "offer" for et veldig dominerende barn, bør de ikke være for mye sammen. Ditt ansvar er ditt barn. Selvsagt skal man være hyggelig og ok med andres barn, og gjerne invitere hjem, men da ha oppsyn med det som foregår. Overnattingsbesøk i hjemmet til et dominerende barn er en dårlig ide, spør du meg. Man har ansvar for å være ok med andres barn, men man har også ansvar for at eget barn ikke blir helt selvutslettende og/eller må bruke mye energi på intrigene og påfunnene til den dominerende. All denne energien skal brukes på hyggelig, utviklende og jevnbyrdig lek. Har man lite erfaring med jevnbyrdig lek som barn, tror jeg det kommer tilbake i voksenlivet.

Jeg tror for all del ikke at det er en fordel å ikke ha opplevd å måtte løse konflikter/misforståelser osv, men når det tar mesteparten av tiden er det ikke bra.

 

[AnonymBruker]

På 16.1.2019 den 19.21, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er vi blitt så redde for å snakke direkte til unger som ikke er våre egne. Min sønn ble plaget av en dominant gutt i barnehagen i over et halvt år.De var begge 5 år. Denne " umulige " gutten var slik med flere også,og han slo og beit.Sønnen min var redd for å gå i barnehagen og de voksne der,satt ikke inn tiltak som hjalp. Det var mer sånn : " ja, vi vet at han har utfordringer,,,,bla bla bla " Etter et halvt år hadde jeg fått nok,og tok for meg gutten personlig 3 ganger på en bestemt måte.Samtidig passet jeg alltid på å hilse på ham,og bruke navnet hans aktivt i samtalen. Så selv om jeg sikkert var litt upedagogisk og gikk bak ryggen på personalet,så tålte denne gutten det. Han trengte det faktisk. Uten sinne eller trusler: bare noe så enkelt som " Du får IKKE lov til å slå " xxx". Jeg er mammaen hans og jeg følger med hva du gjør" Men bestemt. Etter at han forsto at slik oppførsel ikke ble akseptert,så oppførte han seg mye bedre,,,og lekte t.o.m normalt med min sønn.

Anonymkode: e4326...dbb

Skal du få meg til å tro 😂😂. Negative adferdsmønster som slåing og biting forsvinner ikke fordi en mamma, som han ser max 10 min om dagen forteller han, 3 ganger, at det ikke er greit. Noen av dere lever i meget enkle verdener. 

Anonymkode: 0a12c...dfc

[Menchit]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det KAN være adhd. Da er barna ofte veldig egoistiske og selvsentrerte. Sønnen vår har en kamerat som har dette, og han er ekstremt dominerende og til tider rett og slett usmaklig i oppførselen. 

Anonymkode: 55fc3...161

Man blir ikke egoistisk eller selvsentrert av å ha ADHD, mulig gutten er egoistisk og selvsentrert, men det er ikke pga ADHD.

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Menchit skrev:

Man blir ikke egoistisk eller selvsentrert av å ha ADHD, mulig gutten er egoistisk og selvsentrert, men det er ikke pga ADHD.

Mnja, det tar ofte lengre tid å lære å se andres synspunkt/ståsted pga forsinket sosial utvikling når man har ADHD. I tillegg vil det være vanskeligere å benytte kunnskapen pga impulsivitet, engasjement og hyperfokus. 

Det vil være mest korrekt å si at mennesker/barn med ADHD kan fremstå som egoistiske og selvsentrerte pga vanskene.

Dette gjelder selvsagt ikke alle med ADHD, det kommer an på hvor store utslag man har og hvilke tilleggsvansker man har.

Anonymkode: fe172...51b

[Menchit]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Mnja, det tar ofte lengre tid å lære å se andres synspunkt/ståsted pga forsinket sosial utvikling når man har ADHD. I tillegg vil det være vanskeligere å benytte kunnskapen pga impulsivitet, engasjement og hyperfokus. 

Det vil være mest korrekt å si at mennesker/barn med ADHD kan fremstå som egoistiske og selvsentrerte pga vanskene.

Dette gjelder selvsagt ikke alle med ADHD, det kommer an på hvor store utslag man har og hvilke tilleggsvansker man har.

Anonymkode: fe172...51b

Det er stor forskjell på å fremstå som egoistisk og å være egoistisk. Ikke i uttrykket, men holdningene er vidt forskjellige, og de voksnes holdninger til barnet påvirker hvordan de møter det. Derfor synes jeg det er viktig å påpeke slike utsagn. Det er stigmatiserende og gjør det vanskelig å sette inn riktig tiltak.