Venninne av datter(8) er fryktelig dominerende og krevende

[AnonymBruker]

Datteren min er snart 9 år, og har en venninne som bor nesten like ved oss. De leker greit sammen og datteren min liker henne, men det er mange episoder hvor venninnen tar helt over. Hun har en personlighet som er veldig dominerende. Hun blir også veldig fort sur, tåler dårlig når ting ikke går hennes vei og furter veldig ofte når hun får litt motgang. Det er også uaktuelt for denne venninnen å være sammen mer andre enn datteren min, og kan bli rasende om hun får høre at hun har hatt besøk av andre for eksempel. Dette går utover dem hun er sammen med såkalrt som ofte er datteren min. Datteren sier selv at venninnen lyver ofte om filleting, og at hun faktisk synes det er slitsomt å være med henne når hun blir så fort sur og skal ha alt i sin vilje hele tiden. Hun har også prøvd å si fra. Venninnen endte såklart da med å bli sur. 

Jeg husker selv jeg hadde en venninne som var akkurat sånn når jeg var liten, og jeg turte ikke si fra verken til voksne eller henne selv. Men det var veldig slitsomt de årene de pågikk, jeg kom meg liksom aldri vekk fra henne, hun var som en klegg. Hang seg liksom på meg og ville jeg skulle henge med kun henne hele tiden. 

Poenget er at jeg ser de samme tendensene hos denne venninnen pg jeg vil virkelig ikke at datteren skal havnene samme fella. 

Skal jeg si fra til foreldrene? Jeg har prøvd før, men får bare sure svar tilbake. Så vet ikke hvordan jeg skal gjøre dette. Noen tips? 

Anonymkode: a5c69...d63

[AnonymBruker]

Hvis det er et problem for datteren din også, kunne hun selv ha snakket med feks helsesøster på skolen og fått råd. Det gjorde jeg da jeg var rundt 11 år og møtte god støtte og råd. Eventuelt at du blir med henne til helsesøsteren for å snakke om det. Jeg kjenner igjen situasjonen selv, så håper dere finner ut av noe som hjelper  

Anonymkode: c0558...fe5

[AnonymBruker]

Kan du ikke forby datteren din å leke med henne? Det var sånn vi løste det på 90-tallet. Slike jenter som datteren din sin venninne er giftige og sjeldent noen jenter på hennes alder tør å konfrontere.

Anonymkode: e283d...03f

[Menchit]

Dersom de får i samme klasse eller på samme skole kan du gi beskjed til skolen. De kan såklart ikke løse problemet, men kanskje de kan hjelpe jenta. De fleste barn som oppfører seg slik sliter med noe. Det kan være alt fra hjemmesituasjon, vansker med å kommunikasjon som ikke er verbal til sykdom som ikke er fanget opp.

Ville ikke sagt noe mer til foreldrene ettersom du allerede har forsøkt.

Jeg ville ikke nektet datteren din å være med henne med en gang, men bruke tid på å trygge henne på at det er ok å si nei, selv om andre blir sint. Og at hun ikke har ansvar for andre sine følelser så lenge hun ikke er "slem". Hjelp henne med hva som er ok og ikke i forhold til hennes egne reaksjoner på behandlingen fra venninnen.

Det kan virke som mye jobb kun for at denne jenta skal ha noen å være med, men dette kan bli en veldig nyttig og lærerik erfaring for datteren din når det gjelder å sette grenser for seg selv. Veldig mange strever hele livet med akkurat det, og det kan faktisk skape  store vanskeligheter senere i livet.

Hvis ingenting hjelper så kan du såklart legge ned forbud.

[AnonymBruker]

Man behøver da ikke forby eller involvere  foreldre. Lag avtaler med andre på hennes vegne, snakk med datteren din om hva på hun skal si: nei, det er morsommere å være flere, vi kan leke med og være venner med flere, vi bestemmer annenhver gang, det vil jeg og det vil jeg ikke. 

Det gjør ingen ting om venninnen furter og er sur, da kan hun gå hjem. Det er ikke farlig. Det er ikke hun som bestemmer. 

Anonymkode: 452a1...100

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kan du ikke forby datteren din å leke med henne? Det var sånn vi løste det på 90-tallet. Slike jenter som datteren din sin venninne er giftige og sjeldent noen jenter på hennes alder tør å konfrontere.

Anonymkode: e283d...03f

Dette er et dårlig råd. Jeg var den "giftige" jenta, dominerte lek mer enn andre og bestemte for mye hvem som var med hvem ved å baksnakke og legge opp til små intriger. Jeg var livredd for å bli kuttet ut dersom de andre lekte mer med hverandre enn med meg, ettersom jeg hadde opplevd det ved ett tilfelle. Det er ofte veldig lavt selvbilde som ligger bak sånn oppførsel.

Det var heldigvis noen mødre som fulgte med på døtrene sine, men det resulterte i at jeg ble utestengt og hadde ingen. Det gikk to år og jeg ønsket å endre meg fra da det ble tatt opp første gang, men fikk aldri bevist noe så de årene ble ensomme. Jentene var aldri slemme og avvisende mot meg, men jeg fikk aldri være med lengre fordi mødrene hadde svartelistet meg. Det gikk hardt utover det allerede lave selvbildet, jeg gikk i depresjon og forsøkte å ta livet mitt i en alder av 12. Jeg visste ikke helt hva jeg gjorde, men jeg ønsket ikke å ha det sånn lengre...  

 

Det jeg har lært er at sånne jenter bør ikke kuttes ut så brått, de trenger veiledning og at noen ser dem. Om bare en mor hadde fulgt tett på når jeg var med datteren, så ville jeg lært om likestilt vennskap. Jeg snakker ikke om å oppdra andre barn, men å gjøre en liten innsats for andre barn er likevel ikke for mye å be om. Dersom oppførselen min ikke hadde endret seg ville det vært mer forståelig å bli kuttet helt ut, men jeg fikk aldri sjansen.

Det behøver ikke være alvorlig omsorgssvikt bak, det kan være hva som helst av bagasje hjemmefra. Jeg ble slått hjemme og fikk tidlig seksuell oppmerksomhet fra min onkel, foreldrene mine ga aldri positiv oppmerksomhet og trygghet til meg, det ble speilet i min håndtering av relasjoner ved å være dominerende og ha behov for kontroll. 

 

Med det i bakhodet, så vil jeg råde Ts til å snakke med denne jenta. Både alene og de to ilag. Forklar hvordan ta vare på venner, hvordan behandle hverandre og hva som IKKE er greit. Vær ærlig, det er som da de var i barnehagealder men det spiller ingen rolle. Gi din datter oppmuntringer på hva hun ikke skal finne seg i, og vær gjerne tett på. Dersom det ikke fungerer så ville jeg sagt rett ut at den oppførselen skader din datter, de må redusere kontakt på fritiden inntil den jenta får hjelp (det må du vurdere om du skal si, eventuelt inntil jenta får til å behandle datteren din bedre) og sagt ifra til helsesøster/skole selv. De er såpass store at gjentagende samtaler og litt innsats er på sin plass. Din datter vil få igjen mye viktig erfaring i hva som ikke er greit å finne seg i, jeg hadde helst sett at du hadde fått til en løsning uten å utestenge- det er ikke noe bra forbilde for din datter. Men blir det for ille må en bare ta drastiske tiltak.

Anonymkode: 569d0...448

[AnonymBruker]

Hvorfor er vi blitt så redde for å snakke direkte til unger som ikke er våre egne. Min sønn ble plaget av en dominant gutt i barnehagen i over et halvt år.De var begge 5 år. Denne " umulige " gutten var slik med flere også,og han slo og beit.Sønnen min var redd for å gå i barnehagen og de voksne der,satt ikke inn tiltak som hjalp. Det var mer sånn : " ja, vi vet at han har utfordringer,,,,bla bla bla " Etter et halvt år hadde jeg fått nok,og tok for meg gutten personlig 3 ganger på en bestemt måte.Samtidig passet jeg alltid på å hilse på ham,og bruke navnet hans aktivt i samtalen. Så selv om jeg sikkert var litt upedagogisk og gikk bak ryggen på personalet,så tålte denne gutten det. Han trengte det faktisk. Uten sinne eller trusler: bare noe så enkelt som " Du får IKKE lov til å slå " xxx". Jeg er mammaen hans og jeg følger med hva du gjør" Men bestemt. Etter at han forsto at slik oppførsel ikke ble akseptert,så oppførte han seg mye bedre,,,og lekte t.o.m normalt med min sønn.

Anonymkode: e4326...dbb

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man behøver da ikke forby eller involvere  foreldre. Lag avtaler med andre på hennes vegne, snakk med datteren din om hva på hun skal si: nei, det er morsommere å være flere, vi kan leke med og være venner med flere, vi bestemmer annenhver gang, det vil jeg og det vil jeg ikke. 

Det gjør ingen ting om venninnen furter og er sur, da kan hun gå hjem. Det er ikke farlig. Det er ikke hun som bestemmer. 

Anonymkode: 452a1...100

Og, jeg glemte det, men de andre har sagt det: vær tilstede sammen med dem, litt i bakgrunnen, og grip inn og veiled: «Sånn er ikke hyggelig å si, du mente kanskje slik, men da må du si det på en annen måte. Nå er det Lises tur til å bestemme. Det er ingen ting å bli sur for. Det er ikke noe hyggelig for andre når du blir sur.» osv. Med et smil, med den største selvfølgelighet. Som hun over sier, slik du ville gjort det med treåringer  «Dele, ikke slå, ikke lov å kalle andre en bæsj». 

Anonymkode: 452a1...100

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er vi blitt så redde for å snakke direkte til unger som ikke er våre egne. Min sønn ble plaget av en dominant gutt i barnehagen i over et halvt år.De var begge 5 år. Denne " umulige " gutten var slik med flere også,og han slo og beit.Sønnen min var redd for å gå i barnehagen og de voksne der,satt ikke inn tiltak som hjalp. Det var mer sånn : " ja, vi vet at han har utfordringer,,,,bla bla bla " Etter et halvt år hadde jeg fått nok,og tok for meg gutten personlig 3 ganger på en bestemt måte.Samtidig passet jeg alltid på å hilse på ham,og bruke navnet hans aktivt i samtalen. Så selv om jeg sikkert var litt upedagogisk og gikk bak ryggen på personalet,så tålte denne gutten det. Han trengte det faktisk. Uten sinne eller trusler: bare noe så enkelt som " Du får IKKE lov til å slå " xxx". Jeg er mammaen hans og jeg følger med hva du gjør" Men bestemt. Etter at han forsto at slik oppførsel ikke ble akseptert,så oppførte han seg mye bedre,,,og lekte t.o.m normalt med min sønn.

Anonymkode: e4326...dbb

Hvordan vet du at han tåler det? Du aner ikke hva som ligger bak. I barnehagen har alle krav på beskyttelse, også urokråkene.

du kan ikke bare ta på deg politirollen og bruke din voksenmakt i en situasjon der det andre barnet er uten beskyttelse (uten egne foreldre til stede) for å fremme ditt eget barns interesser.

tenk om den andre (lille) 5 åringen ble redd, for det er det han er- liten! Dette er uakseptabel voksenstferd!

Anonymkode: 017be...96f

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er et dårlig råd. Jeg var den "giftige" jenta, dominerte lek mer enn andre og bestemte for mye hvem som var med hvem ved å baksnakke og legge opp til små intriger. Jeg var livredd for å bli kuttet ut dersom de andre lekte mer med hverandre enn med meg, ettersom jeg hadde opplevd det ved ett tilfelle. Det er ofte veldig lavt selvbilde som ligger bak sånn oppførsel.

Det var heldigvis noen mødre som fulgte med på døtrene sine, men det resulterte i at jeg ble utestengt og hadde ingen. Det gikk to år og jeg ønsket å endre meg fra da det ble tatt opp første gang, men fikk aldri bevist noe så de årene ble ensomme. Jentene var aldri slemme og avvisende mot meg, men jeg fikk aldri være med lengre fordi mødrene hadde svartelistet meg. Det gikk hardt utover det allerede lave selvbildet, jeg gikk i depresjon og forsøkte å ta livet mitt i en alder av 12. Jeg visste ikke helt hva jeg gjorde, men jeg ønsket ikke å ha det sånn lengre...  

 

Det jeg har lært er at sånne jenter bør ikke kuttes ut så brått, de trenger veiledning og at noen ser dem. Om bare en mor hadde fulgt tett på når jeg var med datteren, så ville jeg lært om likestilt vennskap. Jeg snakker ikke om å oppdra andre barn, men å gjøre en liten innsats for andre barn er likevel ikke for mye å be om. Dersom oppførselen min ikke hadde endret seg ville det vært mer forståelig å bli kuttet helt ut, men jeg fikk aldri sjansen.

Det behøver ikke være alvorlig omsorgssvikt bak, det kan være hva som helst av bagasje hjemmefra. Jeg ble slått hjemme og fikk tidlig seksuell oppmerksomhet fra min onkel, foreldrene mine ga aldri positiv oppmerksomhet og trygghet til meg, det ble speilet i min håndtering av relasjoner ved å være dominerende og ha behov for kontroll. 

 

Med det i bakhodet, så vil jeg råde Ts til å snakke med denne jenta. Både alene og de to ilag. Forklar hvordan ta vare på venner, hvordan behandle hverandre og hva som IKKE er greit. Vær ærlig, det er som da de var i barnehagealder men det spiller ingen rolle. Gi din datter oppmuntringer på hva hun ikke skal finne seg i, og vær gjerne tett på. Dersom det ikke fungerer så ville jeg sagt rett ut at den oppførselen skader din datter, de må redusere kontakt på fritiden inntil den jenta får hjelp (det må du vurdere om du skal si, eventuelt inntil jenta får til å behandle datteren din bedre) og sagt ifra til helsesøster/skole selv. De er såpass store at gjentagende samtaler og litt innsats er på sin plass. Din datter vil få igjen mye viktig erfaring i hva som ikke er greit å finne seg i, jeg hadde helst sett at du hadde fått til en løsning uten å utestenge- det er ikke noe bra forbilde for din datter. Men blir det for ille må en bare ta drastiske tiltak.

Anonymkode: 569d0...448

Fantastisk! Det er sånne historier vi må høre på og lære av. Hjelp urokråka som sannsynligvis har det tøft. Ikke ta for gitt at han er en usympatisk bølle.

Anonymkode: 017be...96f

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan vet du at han tåler det? Du aner ikke hva som ligger bak. I barnehagen har alle krav på beskyttelse, også urokråkene.

du kan ikke bare ta på deg politirollen og bruke din voksenmakt i en situasjon der det andre barnet er uten beskyttelse (uten egne foreldre til stede) for å fremme ditt eget barns interesser.

tenk om den andre (lille) 5 åringen ble redd, for det er det han er- liten! Dette er uakseptabel voksenstferd!

Anonymkode: 017be...96f

Så man skal ta hensyn til drittungen som er ekkel mot barnet? Hvordan søren skal man gå frem da? Enkelte barn lærer ikke om man ikke snakker med dem!

Anonymkode: e283d...03f

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så man skal ta hensyn til drittungen som er ekkel mot barnet? Hvordan søren skal man gå frem da? Enkelte barn lærer ikke om man ikke snakker med dem!

Anonymkode: e283d...03f

Du må ta det med pedagogisk leder eller styrer i barnehagen. Du kan ikke bare dure frem på den måten da gutten var alene med deg. Enig med AB over her. 

Anonymkode: e5b69...9ce

[AnonymBruker]

Og: Han er ikke en drittunge. Det finnes ikke vanskelige barn, men det finnes barn som har det vanskelig. 

Anonymkode: e5b69...9ce

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og: Han er ikke en drittunge. Det finnes ikke vanskelige barn, men det finnes barn som har det vanskelig. 

Anonymkode: e5b69...9ce

Ja, si det til alle de som har blitt mobbet og trakassert av barn gjennom barndom, der rolig snakk ikke fungerte med disse såkalte ikke-vanskelige barna.

Anonymkode: e283d...03f

[AnonymBruker]

Alltid er den drittungen man skal ta hensyn til. 

Heldigvis er det de færreste drittungene som blir slått og misbrukt seksuelt hjemmefra. 

Enkelte drittunger er nettopp bare drittunger. De liker å herje med "svakere" barn og bestemme. Ofte har de ikke jevngamle søsken og er vant til å få alt de peker på.

Det kan ikke være slik at voksne ikke skal kunne si ifra til barn som oppfører seg dårlig fordi det er en mikroskopisk sjanse for at de blir missbrukt av en fetter?! Hallo!

Snakk med jenta TS, siden det åpenbart ikke hjelper å snakke med foreldrene. Og ta det opp med skolens helsesøster/lærer.

Og hvis jenta ikke tar seg sammen, og dattera di ikke har lyst til å leke med henne lengre, ja så kan jenta bare sitte alene til hun tar seg sammen å lære på den harde måten at hun må behandle de andre barna med respekt. 9-åringer vet at de ikke skal oppføre seg sånn. 

Anonymkode: de810...932

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og: Han er ikke en drittunge. Det finnes ikke vanskelige barn, men det finnes barn som har det vanskelig. 

Anonymkode: e5b69...9ce

Jo. Det finnes vanskelige barn. Og ved å unnskylde de som faktisk er drittunger uten grunn blir oppførselen bare værre. Da forteller du dem praktisk talt at det er greit at de oppfører seg som de gjør

Anonymkode: de810...932

[Gasellen]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og: Han er ikke en drittunge. Det finnes ikke vanskelige barn, men det finnes barn som har det vanskelig. 

Anonymkode: e5b69...9ce

Tidenes største myte. 🙄

Noen barn er faktisk bare fæle med hverandre fordi de synes det er gøy. Og barn (og spesielt jenter) i den aldersgruppa som dattera til TS er i kan være direkte jævelige mot andre barn. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan vet du at han tåler det? Du aner ikke hva som ligger bak. I barnehagen har alle krav på beskyttelse, også urokråkene.

du kan ikke bare ta på deg politirollen og bruke din voksenmakt i en situasjon der det andre barnet er uten beskyttelse (uten egne foreldre til stede) for å fremme ditt eget barns interesser.

tenk om den andre (lille) 5 åringen ble redd, for det er det han er- liten! Dette er uakseptabel voksenstferd!

Anonymkode: 017be...96f

Vet du, jeg har snakket til de fleste av ungene på veslas trinn siden barnehagestart. Det jeg ser, sier jeg fra om. Jeg korrigerer selvsagt også min egen når det trengs. Jeg har alltid lyttet til begge sider, spurt hvorfor de gjorde som de gjorde og gitt tydelige beskjeder om forventet atferd. Resultatet er at flesteparten av medelevene er trygge nok på meg til å både spøke med meg og si fra til meg når vesla er ugrei. Og når det gjelder klassens største urokråke? Jeg ser bare halvt spørrende og halvt strengt på ham, så kutter han ut hva enn bøll det er han driver med. For øvrig en meget sjarmerende guttunge som nok hadde hatt godt av en liten dose ritalin.

Anonymkode: fe172...51b

[AnonymBruker]

Ei sånn jente går i klassen til min datter som er 10 år. Jenta dominerer alle, og det er en snakkis blant noen av foreldrene. Jenta skaper uro over alt hvor hun er, masse intriger og sørger for å få andre barn til å være ekle mot andre. Selv står hun bak og regisserer og er sjefete. Veldig slitsomt. Foreldrene er som datteren; fine i ansiktet til andre, men fryser ut andre barn. 

Er så lei dette miljøet, og vurderer å flytte pga dette. Tvilsomt om det nytter å snakke med dem, men vet at læreren har kommet med noen innspill til foreldrene

Anonymkode: baaa1...05d

[-lykke-]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan vet du at han tåler det? Du aner ikke hva som ligger bak. I barnehagen har alle krav på beskyttelse, også urokråkene.

du kan ikke bare ta på deg politirollen og bruke din voksenmakt i en situasjon der det andre barnet er uten beskyttelse (uten egne foreldre til stede) for å fremme ditt eget barns interesser.

tenk om den andre (lille) 5 åringen ble redd, for det er det han er- liten! Dette er uakseptabel voksenstferd!

Anonymkode: 017be...96f

Herregud. Så hårsåre folk har blitt. Jeg synes ordtaket «It takes a village to raise a child» er veldig fint. Synes det ligger mye riktig og viktig i det.

Jeg har en datter på 8 år, og jeg har alltid satt pris på det om andre irettesetter henne. Selvfølgelig må man ha grunn til det, og det må gjøres på en ordentlig måte. Men jeg tror at det kan være veldig fint at andre enn foreldrene sier fra.

Jeg gir beskjed til barna som kommer hjem til oss også om hvordan man skal oppføre seg. Jeg blander meg selvfølgelig ikke opp i alle konfliktene, for det er fint for de å lære å løse konflikter selv. Men hører jeg at det blir for mye eller går for langt, så gir jeg tydelig beskjed. Enten det gjelder datteren min eller de som er på besøk. Og barna kommer da fortsatt på besøk, så de har tydeligvis ikke blitt redde.

Jeg håper andre irettesetter datteren min også når hun er på besøk hos andre.