Jump to content
Fnugg

IVF&endometriose - prøver på bolle nummer 2 i ovnen

Recommended Posts

kisskissbangbang

Ånei. :klemmer: Åh, jeg ble ordentlig lei meg. Jeg er helt enig i at det på ingen måte er det samme med SA når man går gjennom ivf eller har hatt en lang og tung vei til graviditeten. Jeg har ingenting fornuftig å si, men jeg føler veldig med deg og er veldig lei for at du opplever dette. :hjerte:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Wiley

Åååh kjære @Fnugg det var jo ikke sånn det skulle gå, herregud for noe urettferdig dritt! Det skulle helt seriøst være ulovlig å miste når man holder på med ivf. Men, dette er ikke din feil, det vet du. Mange som har drukket kaffe og spist skinke liksom, det kan jeg love. Og selv om det er naturlig å tenke at man selv har forskyldt dette så er det jo ekstrem stor sannsynlighet for at dette var et genetisk problem som var der fra starten. Verdens kjipeste beskjed men ikke gjør det værre for deg selv. Nå må du bare stelle pent med deg selv, være egoistisk og bare gjøre ting som hjelper. Sender deg en megastor klem ❤️

Share this post


Link to post
Share on other sites
Fnugg
Posted (edited)

Sånn oppsummert så var det nonstop gråting fra jeg lå i stolen på Fertilitetssenteret og skjønte det ikke var noe håp lengre til jeg ble trillet inn på operasjonsstua i dag. Vi fikk en ekstra UL i dag før inngrepet, og det var en fin liten ting som lå inni der - men hjerteslag hadde den fortsatt helt åpenbart ikke. 

Alt føltes så feil, liksom. Etter en ørtenfjørten inngrep og undersøkelser har jeg liksom fått en rutine for både IVF og dagkirurgi (type fasting/dusje før oppmøte/innkjøp av nattbind og gigableier til bløsninger i etterkant og komboen av Farris og eplemost som «fastefrokost»)- men nå var det akkurat som om hver minste ting ble mye større og sånn «neineinei jeg vil ikke». Vanligvis har jeg gjort alle disse tingene for å få hjelp til å kunne få barn, men denne gangen skulle jeg avslutte en graviditet jeg vet ikke er liv laga men som man likevel har ventet på og gjennomgått så mye vondt og ikke minst dyrt i flere år. Men jeg har kjent i går og i dag at jeg åpenbart ikke er gravid lengre - magen er mindre og jeg har ikke symptomer lengre. Det gjorde det jo litt «enklere» liksom.

Det er jo egentlig litt brutalt, aller minst for meg som var relativt tidlig i løpet - men på sykehusene er det jo kun en inngang og ett venterom for alt kvinnerelatert - og de som skal føde, triller sine nyfødte babyer og de som må ha abort eller senabort må pent sitte sammen og vente på helt ulike ting. Folk sitter liksom der og venter på det beste og det verste (heldigvis sannsynligvis oftest det beste). 

Jeg har jo gått i de gangene hundre ganger som gravid, og da føltes det ikke spesielt bra å stappe inn cytotec for å starte abort på fellesdoen mens det A: er fullt på venterommet av par som snart blir foreldre og B: man hører alt fra rommet hvor høygravide sitter for å sjekke hjertelyd og C : det er rene NM i trilling av de søte små i plasttrillene med nybakte foreldre mens man går til dagkirurgien. Det er litt vanskelig å unngå å tenke at «men jeg skulle jo liksom trille ei sånn plastkasse etterhvert, jeg vil jo ikke opp i den heisen der istedet».  Sikkert like lite gøy for bekymra høygravide og sitte ved siden av par som åpenbart ikke har fått gode nyheter. Men sånn er det jo, og jeg har jo vært den bekymra høygravide sjøl på samme venterom.

Men - jeg må si at prosessen sånn praktisk og fysisk var så bra som den kunne blitt. Det var ingen diskusjoner eller press om at jeg absolutt burde ta medisinsk abort, jeg fikk velge selv. Og i dag hadde jeg nok litt «flaks», for det var ledig kapasitet og jeg fikk komme inn til inngrep bare 1-1,5 timer etterpå. Og, vi fikk faktisk enerom sånn at mannen kunne være med. 

Inngrepet tok jo bare 10 minutter (kanskje 4 minutter med selve greia liksom), og selv om jeg skalv av gråt før jeg sovnet av narkosen så tror jeg det iallefall for meg ville vært mye verre å ta medisinsk fysisk og emosjonelt. 

Det er jo en viss sjanse for komplikasjoner (sammenvoksing av livmor eller noe sånt) - men jeg tenkte at det jo likevel er så mye annet som skurrer oppi der at det bare får være. Og jeg skal jo ikke akkurat ha barn om sånn 10 år til liksom slik som de yngre som tar selvvalgt abort gjerne ønsker. Tenkte egentlig bare sånn at om man får komplikasjoner på Ullevål med den kompetansen som er der så får man det virkelig hvor som helst.

Så alt i alt så ble det bedre når jeg våknet, og det var ikke like kjipt. 

Ikke at jeg skal gå rundt og anbefale kirurgi om noen må velge (mulig jeg angrer meg i ettertid), men jeg følte iallefall det var mye bedre for min del. 

Edited by Fnugg

Share this post


Link to post
Share on other sites
Wiley

Huff dette var sterk lesing @Fnugg, veldig bra at du føler deg bedre nå men dette unner jeg virkelig ingen. Hvis du var på Riksen så kjenner jeg godt til det venterommet, alltid like kjipt å sitte i en jungel av mager og nybakte foreldre når man skal inn en helt annen dør sjæl. Sender deg masse gode tanker ❤️

Share this post


Link to post
Share on other sites
Waldfee

Fæle greier, sikkert best med kirurgisk. Hadde valgt det jeg, om noen hadde gitt meg et valg. Har også alltid syntes at de venterommene er nådeløse.... da jeg var tilbake som gravid var jeg skikkelig bevisst på hvor kjipt det sikkert var for mange.. sender deg en klem 💗

Share this post


Link to post
Share on other sites
Fnugg
På 23.5.2019 den 19.08, Wiley skrev:

Huff dette var sterk lesing @Fnugg, veldig bra at du føler deg bedre nå men dette unner jeg virkelig ingen. Hvis du var på Riksen så kjenner jeg godt til det venterommet, alltid like kjipt å sitte i en jungel av mager og nybakte foreldre når man skal inn en helt annen dør sjæl. Sender deg masse gode tanker ❤️

❤️ 

Var på Ullevål - har hatt både fødsel og alle inngrep der. Utenom IVF’ en da. Men regner med det er likt på alle sykehus. 

Håper forøvrig skikkelig at sommerforsøket ditt blir magi!

54 minutter siden, Waldfee skrev:

Fæle greier, sikkert best med kirurgisk. Hadde valgt det jeg, om noen hadde gitt meg et valg. Har også alltid syntes at de venterommene er nådeløse.... da jeg var tilbake som gravid var jeg skikkelig bevisst på hvor kjipt det sikkert var for mange.. sender deg en klem 💗

Så kjipt at du ikke fikk velge! Skjønner ikke hvorfor enkle prosedyrer gjerne tas i lett narkose mens MA er noe man må slite seg gjennom hjemme når man absolutt ikke vil det. 

Jeg presiserte på FS at jeg ikke kom til å la meg overtale til medisinsk, og sykepleieren tilbød seg å ringe etterpå en gang til. De var heldigvis veldig greie på det, mulig det også handlet om at de hadde god kapasitet den dagen (og kanskje at de så jeg hadde vært endel der oppe, aner ikke). Eller flaks, aner ikke. Men jeg tror det hjalp at sykepleieren på FS ringte en ekstra gang. 

——————————

Angående at det føltes bedre etterpå så var det en relativ påstand, muligens litt basert på narkosedrugs.

Idag har vært ganske tungt - ikke så ille som før inngrepet selvsagt, men dagen var ca sånn: gråt minuttet jeg våkna, satte på HBO og så halve sesongen av en hel serie frem til kl 13. Kom meg ut på spasertur i pøsregnet i nøyaktig 5 minutter før jeg ble sittende på nærmeste benk og strigråte, fortsatte med det på veien hjem og hjemme. Ble bedre når gutta kom hjem heldigvis ❤️

Men jeg har ikke lyst til å møte noen, og vil helst ikke møte hverdagen som «ikke gravid likevel». 

Men asså, som andre i samme situasjon så er det ikke lett å motivere seg til hverken det ene eller andre. Har gitt meg selv ut neste uke til å være eremitt, og så får jeg bare tvinge meg selv igang etterpå. 

Vi får ta en kaffe @Waldfee )og eventuelt andre av oss her inne som har lyst) når orken er tilbake igjen :) 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Wiley

Det er jo dessverre ingen tidsramme på dette, kroppen kommer seg raskere en hjernen og hjertet. For meg hjalp det å bevege seg, sofasitting trakk meg bare bakover og nedover, men etterhvert finner du det som hjelper for deg. Og det blir bedre, det kan jeg love. Du kommer det gjennom det fordi du må. Det er jo bare å la tårene trille når de vil, det er slitsomt men jeg tror det hjelper på sikt. Jeg blir gjerne med deg og @Waldfee på en kaffe når du orker å se andre mennesker igjen. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Waldfee

Ta den tiden du trenger, for meg er også det å komme seg ut, særlig i skogen/marka, fint. Men kroppen trenger å komme seg litt. Blir hyggelig med en kaffe med deg og @Wiley 👍💗😊

Share this post


Link to post
Share on other sites
prøverpåny
2 timer siden, Waldfee skrev:

Ta den tiden du trenger, for meg er også det å komme seg ut, særlig i skogen/marka, fint. Men kroppen trenger å komme seg litt. Blir hyggelig med en kaffe med deg og @Wiley 👍💗😊

Vil gjerne bli med dere jeg og, om jeg får og tør 🙈 Føler det hadde vært fint å fått truffet noen i ca. samme situasjon.. ❤️ 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Fnugg

Blir veldig hyggelig med kaffe med dere  😊 Vi får prøve å få tatt det før sommerferier og alt er igang.

Utfordringen med å bo litt sentralt i Oslo er at det er så JÆKLA mye folk overalt, særlig i naturelementene der jeg bor. Halve Oslo skal liksom gå, sykle, jogge, leke og ha hundene sine i bånd aller helst på tvers av /stien her. It`s so crowded!

Siden jeg har barn fra før har jeg jo ikke vært sår på dette med gravide og barnevogner (og aller minst om det ser førstegangs ut), men akkurat dagen før og etter abortinngrepet så var jeg bare sånn «OK, det er jo faktisk olympisk mesterskap i gravide og barnevogner i denne bydelen her» (og det er sånn statistisk sett også det tror jeg :P ). Skjønner veldig godt det er daglig pain for de som håper på en førstemann.

Leste kjapt en artikkel i går om noe forskning fra etellerannet land hvor de så på dette med å miste+psykisk helse - og det viste seg at disse kvinnene i stor grad slet veldig mye mer enn man kanskje forventet, og i mye lengre tid. Det gjaldt også for de som ikke hadde kommet langt ut i svangerskapet. Og, for endel så ble det ikke bedre etter fullendt og vellykket graviditet - de slet mer med angst i barselperioden. Ikke så rart synes jeg, men jeg har veldig lenge stusset på hvorfor man maser så mye om at «det er så vanlig å miste, det må man bare regne med».

Det er jo en rekke andre kjipe livshendelser som er veldig vanlig, men man møter jo ikke de det gjelder med den argumentasjonen. Dette er noe som har irritert meg litt lenge før jeg var langtidsprøver altså, jeg synes liksom det virket så undervurderende liksom. Litt sånn at kvinner bare skal suck it up and carry on på alt som gjelder prøving/graviditet/barseltid osv. «Husk å leve som normalt, dette hadde ikke vært et problem om du bare fikk barn tidligere, graviditet er ingen sykdom, ikke tro at foreldrepermisjonen er noen slags belønning til deg, tenk på kvinnene som fødte bak en stein i ørkenen og ikke klag på at du må føde i gokkheia uten jordmor i ambulansen som muligens kanskje rekker frem - du valgte jo dette sjøøøøøl». * rant over* 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Waldfee

Fælt det der med gravide og barnevogner overalt💗 Jeg tenker også at kvinneting, herunder abort, ofte blir behandlet litt sånn, at «dette må du bare klare, ta deg sammen». Håper det går littegrann bedre med deg nå. Veldig klar for en kaffe før sommeren ☀️☀️☀️

Share this post


Link to post
Share on other sites
Fnugg
Posted (edited)

Weeell, når hcg går ut den ene døra så kommer noe annet inn igjen den andre- nemlig strikkeork/behov/lyst. Og hodepine fordi skruldrene blir sure av all strikkinga. 

Har gjort ferdig en sjøgrønn cardigan som har ligget som en ufo siden testdato, og det samme med en ny cumulus bluse bare nå i komboen tynn line og tynn silk mohair i en slags terrakottafarge som blir veldig fin! Perfekt til min year round fiskekakehvite hud. Gikk ned en størrelse fordi den er ganske gigabred i passformen.

Jeg begynte jo å strikke i første IVFrunde, og det har utviklet seg til en fast tradisjon: strikke&drikke kaffe og se på Strikketerapi på Youtube. Strikketerapipodden er faktisk terapi, bedre enn yoga vil jeg si. Nei, men faktisk; jeg blir lettere i humøret av å se på det. Har ikke funnet noen andre like hyggelige strikkepodcaster, så jeg scroller meg ganske langt nedi arkivet nå og har vel snart sett alt. 

Nå har jeg selvsagt lyst til å legge opp til alt igjen! 💸💸

 

Edited by Fnugg

Share this post


Link to post
Share on other sites
^^Belle^^

Åh, jeg kjenner meg igjen. Det er kjempegodt å ha noe som får tankene over på andre ting, og som får deg til å føle deg bedre! :hjerte: Da jeg var midt i verste IVF-livet, ble jeg en psyko kakebakende husmor. :hoho: Jeg dro ut en kveld hvor det klikka totalt og jeg ikke klarte å slutte å gråte, kjøpte meg bakeutstyr og satte i gang. Den dag i dag koser jeg meg når jeg baker. Det samme med hekling også - det er terapi for kropp og sjel. Jeg kjenner faktisk at jeg blir roligere av å se videoer hvor folk hekler. :fnise: 

Så. Good for you! :tommelsmil: Ang. strikking, så strikket jeg nettopp Hoi An toppen, i Drops Belle. Kjempefin oppskrift. :jepp: 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Fnugg
2 timer siden, ^^Belle^^ skrev:

Åh, jeg kjenner meg igjen. Det er kjempegodt å ha noe som får tankene over på andre ting, og som får deg til å føle deg bedre! :hjerte: Da jeg var midt i verste IVF-livet, ble jeg en psyko kakebakende husmor. :hoho: Jeg dro ut en kveld hvor det klikka totalt og jeg ikke klarte å slutte å gråte, kjøpte meg bakeutstyr og satte i gang. Den dag i dag koser jeg meg når jeg baker. Det samme med hekling også - det er terapi for kropp og sjel. Jeg kjenner faktisk at jeg blir roligere av å se videoer hvor folk hekler. :fnise: 

Så. Good for you! :tommelsmil: Ang. strikking, så strikket jeg nettopp Hoi An toppen, i Drops Belle. Kjempefin oppskrift. :jepp: 

Åh, den toppen var fin - perfekt til deg! Den kjolevarianten hadde du vel og passa tenker jeg :nigo:  

Jeg har kikket litt på den nordisk sommertopp, men synes den er så utringet atte hjelp. Orker ikke se på puppene hele tiden og om de er på plass :P Er en sommertopp fra Plystre.....etellerannet som jeg synes er fin, men jeg er litt usikker på dette med sommerstrikk.......fjoråret var jo så varmt at man burde ha sydd sammen kjøleelementer som kjole! 

Og så skal jeg innrømme at jeg kjapt føler meg veldig kjerring, så jeg må passe meg litt både med kaker og for mange strikkeplagg 😂

Share this post


Link to post
Share on other sites
Fnugg
Posted (edited)

Det blir jo en skikkelig depressiv dagbok dette her nå om dagen, men denne uka altså......den har vært ganske tung og mørk må jeg si. Grining flere ganger om dagen er fortsatt greia. Og det er så vanskelig å komme seg ut døra 🙈 Tror på en måte at de vondtene jeg har i livmoren/ryggen kludrer litt ekstra med psyken, for jeg kjenner liksom at «nå har du tatt abort» hele tiden 😑

Jeg er litt usikker på smertenivået og om det er normalt eller ikke, det tok seg liksom opp etter en 2-3 dager. Kom en slags.....tja, jeg vil tro det var rester av noe hinnegreier - og så gikk smertene bort. Men dagen etter kom de tilbake - ikke sånn at jeg blir kvalm og sliter med å takle smertene, men sånn at jeg ikke kan gå med vanlige bukser med normal stretch uten å få alt for vondt i livmoren (akkurat sistnevnte er vel det som gjør at jeg lurer mest). 

Vurderer å dra innom Ullevål igjen for sjekk imorgen (har ringt de tidligere, vi skulle se det an et par dager da - virket som om hun stusset litt på blødningsmengden og tildels smertene, men jeg er jo Niagara Falls til vanlig liksom). På den ene siden er det jo fint å få vite om det er helt fint der inne, men på den andre siden kan jeg ikke se for meg at helgen går noe særlig for seg  etter en tur på fødegyn med alle de gravide/nyfødte liksom uten at man MÅ. 

Det står jo ingenting om (normale og forventede) smerter etter inngrep, utover i en infofolder fra et annet sykehus som bare skriver «menstruasjonssmerter kan oppstå». OK, men hvor lenge er normalt er mitt spørsmål liksom. 

Hadde jeg hatt medisinsk hadde jeg skjønt mer at det lett kunne være rester enn når jeg jo har tatt kirurgisk. 

———————————————-

Rediger: Jeg vurderer ikke - ringte isted fordi jeg fikk sånne stikkende (type knivaktig) smerter på den ene siden av livmoren flere ganger, og de ville se på meg i morgen tidlig. Om det var rester igjen, så blir det nytt inngrep samme dag :unsure: Det kunne visst være normalt å ha litt vondt 1-2 uker etterpå, men jeg tror det var mest dette med at det kom tilbake igjen etter å ha avtatt som var grunnen til at de vil se på det. *føkkasså*

Edited by Fnugg

Share this post


Link to post
Share on other sites
Waldfee

Oj, ser det ikke går så bra 💗 Håper du får god hjelp med smertene og at det bedrer seg etterhvert mentalt 💗

Share this post


Link to post
Share on other sites
Fnugg
Posted (edited)

Var på sjekk og alt så heldigvis greit ut - fikk ikke svar på crp der og da, men ingen andre prøver var unormale. Hun legen bare «ja...jeg ser du har vært her veldig mange ganger nå, og har flere prøverørsforsøk og ditt og datt og trallala». Jo, det medfører riktighet :sno:

Men det venterommet altså.....jeg skulle virkelig seriøst ønske de kunne ha noen stoler litt sånn borti ganga så de som ikke ønsket å sitte i venterommet kunne trekke seg ut en litt annen plass.

Det er jo fødemottak, og mens vi venter så kommer et par hvor kvinnen var igang med fødsel og måtte vente en stund før hun ble hentet.Herregud så glad jeg var for at tilsvarende ikke skjedde sist uke, jeg hadde ikke hatt sjans til å ta meg sammen (og det klarte jeg jo heller ikke nå, men jeg klarte å holde det inne til den fødende dama var blitt hentet).

Så da sitter jo jeg der da, som veldig ufrivillig er der - sammen med andre som igrunnen heller ikke så spesielt gravide ut (ikke aner jeg hvorfor de er der, men man får vel ikke time på fødegyn for så mye annet enn fødselsrelatert/abortrelatert) - sammen med enkelte med gravidmage jeg ikke aner om det gikk greit med (men som åpenbart ikke var nær termin og hadde smerter) og så denne fødende kvinnen.

Jeg skjønner jo at de ikke har allverdens plass, men jeg ser ikke helt nødvendigheten av å stu sammen folk i et lite venterom som har dødsvondt (og sikkert er engstelige de og) fordi de er igang med fødsel sammen med de som sitter og hører på fosterets hjertelyd med døra på vidt gap sammen med oss som ikke lengre har noen hjertelyd inni magen til de som av enellerannen grunn ikke kan/vil fullføre graviditet. Det blir liiiiiitt for mye livets sirkel trødd oppi trynet på alle og enhver inne på det venterommet altså.

Men ja, man får bare håpe at neste besøk der er som høygravid og fødende (ikke at fødsel frister, men altså) - blir nytt og siste forsøk til høsten igjen håper jeg, og inntil da tror jeg det er bra for hjernen å ta litt pause fra dagboka, strikke på meg litt mer hodepine og vente på ferie:tekola:

Edited by Fnugg

Share this post


Link to post
Share on other sites
^^Belle^^

Huff og huff, det må være helt grusomt å sitte der sammen med lykkelige gravide når man befinner seg i den situasjonen du er i. :klem: Her er heldigvis IVF-avdelingen separat fra barselavdelingen, med egen inngang og hele greia, så jeg slapp å se en eneste gravid eller baby mens det stod på som verst.

Har du funnet ut av hva du skal strikke? :nigo: Jeg holder på med denne nå. Superfin, men tar såååå lang tid. Jeg strikker veldig løst, og må gå ned en pinnestørrelse som hovedregel, så dette blir pittelite og supertynt. :ler: 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Fnugg
På 4.6.2019 den 13.05, ^^Belle^^ skrev:

Huff og huff, det må være helt grusomt å sitte der sammen med lykkelige gravide når man befinner seg i den situasjonen du er i. :klem: Her er heldigvis IVF-avdelingen separat fra barselavdelingen, med egen inngang og hele greia, så jeg slapp å se en eneste gravid eller baby mens det stod på som verst.

Har du funnet ut av hva du skal strikke? :nigo: Jeg holder på med denne nå. Superfin, men tar såååå lang tid. Jeg strikker veldig løst, og må gå ned en pinnestørrelse som hovedregel, så dette blir pittelite og supertynt. :ler: 

Skavvi se, hva jeg skal strikke.....holder på å gjøre ferdig siste armen&icordkant (icordkant ❤️❤️❤️) cumulusblusen.

Så hadde jeg eeeegentlig tenkt å strikke en til The Cardigan i sånn squirrelsennepsfarge (utrolig bra beskrivelse) :P , men......

SÅ kom hun derre «Gutten og strikkemor) (eller hva hun kaller seg) med asså en helt sjukt, sjukt fin sommertopp (ikke gitt ut oppskrifta ennå) som jeg uten tvil må strikke i hundre farger. Hvertfall en blå, en....sort? Og en i sennepsfarge. Og....ja. 

Og så ble det jo BIKKJEkaldt i dag, så da ble jeg fristet til en ny Novice sweater :legrine:Men der er jeg så i tvil på farge! Kanskje en lysegrønn? Eller knall blå?

Ja. Akkurat.

Share this post


Link to post
Share on other sites
^^Belle^^

Jeg hater glattstrikk av hele mitt hjerte, og blir helt :daane: av alle de fine tingene du snakker om. Kunne godt tenkt meg å lage noe sånt, men jeg vet med meg selv at det ikke blir ferdig. *sukk* 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Svar på dette emnet

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Vi setter stor pris på at du deltar i debatten. Unngå personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Husk at du selv er ansvarlig for alt du skriver på nett. Takk for at du bidrar! Her finner du reglene.


Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...