Oh the irony! Hvorfor tenker folk så selvmotsigende?

[AnonymBruker]

•Hvis et barn blir veldig overbeskyttet så sies det at barnet kan bli altfor usikkert og slite senere i livet. Hvis da barnet blir eldre og sliter, så er det «ta deg sammen og innse realitetene, livet er ikke å leve innpakket i bobleplast» 

•Hvis et barn opplever noe vondt så er det mange som sier, «neeiii, stakkars, det kan bli traumatisert». Hvis barnet vokser til og videre sliter med traumer så er argumentet, «det der burde du ha tålt, ærlig talt, er det mulig å bli traumatisert av det der?»

•Hvis en person er syk og ikke kan jobbe sier folk, «Du er så lat, kom deg i arbeid». Og hvis noen faktisk klarer å jobbe så er argumentet, «altså, du kan ikke være så syk, du klarer trossalt å jobbe»

Osv, jeg kunne fortsatt i det uendelige.

Hva skjer egentlig? Først får mennesker veldig mye forståelse før folk plutselig snur seg rundt og bare «jeg har det verre enn deg, så ikke kom her og syt».

Når man blir voksen skal man liksom klare alt, og hvis man sliter med traumer så får man høre at man må «vokse opp», og hvis man ikke sliter etter traumatiske opplevelser så får man høre at «åja, det kan ikke ha vært så traumatisk da siden du kom deg helskinnet gjennom det. Det finnes jo de som ikke klarer noenting». 

Kan man ikke bare ha medfølelse med alle som har opplevd vonde eller traumatiske hendelser? Og ha forståelse uansett hvilke reaksjoner de måtte slite med i etterkant- uten å fortelle folk hvordan de skal reagere eller hvordan de skal leve livet sitt? 

Anonymkode: 0513e...439

[AnonymBruker]

Noen mennesker mangler grunnleggende empati, eller at de er onde. Jeg forstår det heller ikke. Kanskje det er en norsk greie?

Anonymkode: a5d7e...e85

[Gjest Ninnn]

Ja, men litt trøst og medfølelse er jo bra. Også er det meningen man skal komme seg ut av det, ikke marinere seg i sin egen elendighet. Da får man et lite spark bak, og blir bedd om å ta seg sammen. Syns det er bra jeg.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen mennesker mangler grunnleggende empati, eller at de er onde. Jeg forstår det heller ikke. Kanskje det er en norsk greie?

Anonymkode: a5d7e...e85

Ja, jeg vet ikke. Synes det er litt tragikomisk egentlig 

Anonymkode: 0513e...439

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Ninnn skrev:

Ja, men litt trøst og medfølelse er jo bra. Også er det meningen man skal komme seg ut av det, ikke marinere seg i sin egen elendighet. Da får man et lite spark bak, og blir bedd om å ta seg sammen. Syns det er bra jeg.

Det funker ikke å ta seg sammen om man er traumatisert f.eks. Mange av disse menneskene trenger langvarig behandling i psykiatrien. De kan ikke bare bestemme seg for å bli friske og så er problemet løst.

Anonymkode: 0513e...439

[Gjest Ninnn]

Tror ikke noen ber mennesker i langvarig psykiatrisk behandling om å bare ta seg sammen. Jeg tenkte mer generelt. Ja, du har opplevd noe fælt, men nå venter resten av livet, ikke grav deg ned i alt det jævlige, opp og stå!

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Ninnn skrev:

Tror ikke noen ber mennesker i langvarig psykiatrisk behandling om å bare ta seg sammen. Jeg tenkte mer generelt. Ja, du har opplevd noe fælt, men nå venter resten av livet, ikke grav deg ned i alt det jævlige, opp og stå!

Ja, jeg bare stusser på at mennesker først får så mye forståelse for å så få høre at de må ta seg sammen. 

Type, «stakkars stakkars stakkars barn»

Og når dette barnet vokser opp, «Nei, nå må du børste av det der og komme deg videre» 

Anonymkode: 0513e...439

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg bare stusser på at mennesker først får så mye forståelse for å så få høre at de må ta seg sammen. 

Type, «stakkars stakkars stakkars barn»

Og når dette barnet vokser opp, «Nei, nå må du børste av det der og komme deg videre» 

Anonymkode: 0513e...439

Det er jo forskjell på barn og voksne da.

Anonymkode: 24ffe...0d1

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo forskjell på barn og voksne da.

Anonymkode: 24ffe...0d1

Det er sant, men når går de over fra å beskyttes i hue og rævs til å måtte tåle det og gå videre i livet?

Jeg er 100% sikker på at hvis barn fikk lov å gråte litt før de sovner som baby, får lov å leke uten å passes på hvert sekund og ikke minst får lov å utforske tin, så vil de bli bedre rustet til voksenlivet.

Jeg kjenner noen som skjermet barna sine for alt. De fikk ikke se nyhetene, ei heller lese i aviser. De fæle tingene som skjedde rundt i verden skulle ikke barna vite noe om. Så fort det var en uenighet blant klassekamerater, så skulle de ha møte på skolen, for barnet dere var så bekymret og selvfølgelig bare så snill og god.

Barna mine ble oppdratt i stikk motsatt retning helt fra de var små. Vi ga heller gode svar på det de måtte lure på. De var vel ikke stort eldre enn 8-9 år før vi dro de med til Plata i Oslo for å la de se narkomane. Vi gjordeandre ting i Oslo også, men en av tingene var å rusle litt rundt på plata.

De er voksne i dag og har det helt fint. De tåler en støyt. Klart de kan bli lei seg, men de klarer å tenke fremover.

Jeg synes virkelig synd på babyer og barn i dag. De skal beskyttes og dulles med og de skal ikke sove borte før tidligst konfirmasjonsalder.

La barn få leve, de er ikke lagd av porselen og de sitter heller ikke i fengsel.

Anonymkode: f7cb2...010

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo forskjell på barn og voksne da.

Anonymkode: 24ffe...0d1

Ja, men man burde likevel bli møtt med forståelse hvis man har en sykdom. 

Anonymkode: 0513e...439

[AnonymBruker]

Jeg tror mange tenker svart/hvitt. Det er bare enten eller, og ser ingen nyanser.

De kommer ofte med slike lettvinte og til dels krasse kommentarer.

Anonymkode: 509aa...1ae

[AnonymBruker]

Det er rart med det. De har aksept og forståelse for dine psykiske plager, men så fort de faktisk ser et symptom på det, så er det ikke mye forståelse å hente.

Anonymkode: c80de...37f

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig. Jeg er vel en av de barna som føler meg lurt av de voksne. Jeg er voksen nå, men jeg opplevde vel det barn flest opplever, å bli behandlet som om verden handler om deg og venter på deg. Men så kommer du ut i verden og er ikke noe viktigere enn andre. Kunne skrevet mye, men jeg blir så irritert på at det er mulig å ikke se det der. Hvis jeg får barn så skal ikke de lulles med og ha all oppmerksomhet til enhver tid. 

Anonymkode: 15d82...ace

[AnonymBruker]

Jeg er også et sånt "stakkars barn". Jævlig barndom, grusom oppvekst, men nå, som voksen, får jeg følelsen av at jeg bare må ta meg sammen og "komme over det". 

Jeg vet at jeg ikke er liten og søt lenger, men det er enkelte ting man ikke bare vokser ut av. 

Anonymkode: e4c4c...d62

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er også et sånt "stakkars barn". Jævlig barndom, grusom oppvekst, men nå, som voksen, får jeg følelsen av at jeg bare må ta meg sammen og "komme over det". 

Jeg vet at jeg ikke er liten og søt lenger, men det er enkelte ting man ikke bare vokser ut av. 

Anonymkode: e4c4c...d62

❤️

Anonymkode: 0513e...439