Planlegger å bli gravid- samtidig søke ny jobb. Hva gjør jeg?

[AnonymBruker]

Jeg har hatt samme jobb i mange år, og trivdes godt tidligere. Men nå har det utviklet seg et svært dårlig arbeidsmiljø, og jeg trives ikke lenger. Samtidig har jeg og samboeren akkurat bestemt oss for å prøve å bli foreldre. Vi er i slutten av 30-årene, og har ikke akkurat god tid på oss...
Det beste ville nok vært å beholde min faste jobb, men ser at det muligens ikke går lenger, mistrivselen er for stor. Et godt arbeidsmiljø er så utrolig viktig...

Jeg vurderer både studier (omskolere meg) og å søke jobber jeg er kvalifisert for. Men:
- Dersom jeg skifter jobb, og deretter blir gravid- hvordan er reglene for foreldrepenger da? Og: Hva vil ny arbeidsgiver si, om jeg blir gravid tidlig i ansettelsen? Kan det falle tilbake på meg?
- Om jeg velger å bli student, hvordan løser jeg det økonomiske da?

Håper på gode svar fra dere!

Anonymkode: 3d930...7f1

[AnonymBruker]

Så lenge du har hatt fast inntekt, har ikke jobbytte noen å si  arbedeidsgiver har ikke lov til å diskriminere på grunn av det, selv om det kan skje. Jeg startet å prøve sommeren 2017 og var da veldig klar for et jobbytte, men lot være siden vi skulle begynne å prøve å få barn. Nå 1 1/2 år etter er jeg endelig gravid 7 uker på vei. Angrer i dag på at jeg ikke søkte jobb for 1 1/2 år siden. Man vet aldri hvor lang tid det kan ta

 

Anonymkode: 8296b...340

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så lenge du har hatt fast inntekt, har ikke jobbytte noen å si  arbedeidsgiver har ikke lov til å diskriminere på grunn av det, selv om det kan skje. Jeg startet å prøve sommeren 2017 og var da veldig klar for et jobbytte, men lot være siden vi skulle begynne å prøve å få barn. Nå 1 1/2 år etter er jeg endelig gravid 7 uker på vei. Angrer i dag på at jeg ikke søkte jobb for 1 1/2 år siden. Man vet aldri hvor lang tid det kan ta

 

Anonymkode: 8296b...340

Er det ingen regel på hvor lenge du har vært ansatt i den nye jobben, mtp hvilken rett du har til foreldrepenger? Beklager, jeg er litt grønn på dette her. (Har vært i samme jobb så lenge, og aldri planlagt familie før nå). 
Det er et godt poeng - takk skal du ha for innspill!

Anonymkode: 3d930...7f1

[AnonymBruker]

Jeg oppdaget i januar at jeg var gravid med nr 2, og et par uker etter så jeg utlysing på en skole jeg alltid har hatt lyst til å jobbe på, men som så og si aldri har ledige stillinger. Er et sånt sted hvor de ansatte trives så godt at de blir til de går av med pensjon. 

Jeg brukte ikke så lang tid på å bestemme meg for å søke, jeg var jo tross alt veldig få uker på vei og har opplevd å miste tidligere, så jeg søkte. 

Ikke lengre etter blir jeg innkalt på intervju, jeg var fortsatt ikke så langt på vei... kanskje 8 uker? Har mistet i uke 11 før, så det var helt naturlig og ikke si noe, men bare gjøre mitt beste. Hadde uansett ikke troen på at jeg fikk jobben da det var mange søkere til stillingen. 

Så ringer de en måned etter igjen og tilbyr meg jobb fra neste skoleår. Jeg takker selvfølgelig og opplyser da om graviditeten, nå var jeg jo tross alt mye lengre på vei. I retur får jeg bare gratulasjoner og beskjed om at det går fint, jeg skal jo være hos dem i mange år fremover så dette går helt fint! Et par uker senere møter jeg også tillitsvalg på skolen på et felles kurs, hvor hun kommer bort og gratulerer og forsikrer meg om at dette bare er hyggelig og går helt fint. 

Planen ble da at jeg skulle starte opp i august og bli litt kjent, og så gå ut i permisjon i starten av desember. Nå ble riktignok jenta mi født to måneder for tidlig, så jeg rakk aldri å starte hos dem. Men de har tatt mye kontakt, invitert meg på sosiale sammenkomster og når jeg var å spiste julelunsj hos dem nå før jul kom til og med sjefen med et babyteppe hun hadde strikket til meg 😍. Så jeg er helt overveldet og gleder meg skikkelig til å starte der nå etter permisjonen, fast bestemt på å virkelig stå på slik at de ikke angrer på at de ansatte meg. 

Ikke vært noe problem med foreldrepenger. Det er vel hva man har tjent som legger grunnlaget, og ikke hvor lenge man har jobbet i nåværende jobb. Eneste er at siden jeg ikke rakk å starte i den nye jobben er det nav som utbetaler foreldrepengene, og da kommer jeg til å miste en del feriepenger siden de kun betaler feriepenger for 12 uker, men det går bra det og. Jeg er klar over at det blir sånn, så da er det bare i innstille seg deretter (les: spare). 

Anonymkode: 2d7bf...be7

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg oppdaget i januar at jeg var gravid med nr 2, og et par uker etter så jeg utlysing på en skole jeg alltid har hatt lyst til å jobbe på, men som så og si aldri har ledige stillinger. Er et sånt sted hvor de ansatte trives så godt at de blir til de går av med pensjon. 

Jeg brukte ikke så lang tid på å bestemme meg for å søke, jeg var jo tross alt veldig få uker på vei og har opplevd å miste tidligere, så jeg søkte. 

Ikke lengre etter blir jeg innkalt på intervju, jeg var fortsatt ikke så langt på vei... kanskje 8 uker? Har mistet i uke 11 før, så det var helt naturlig og ikke si noe, men bare gjøre mitt beste. Hadde uansett ikke troen på at jeg fikk jobben da det var mange søkere til stillingen. 

Så ringer de en måned etter igjen og tilbyr meg jobb fra neste skoleår. Jeg takker selvfølgelig og opplyser da om graviditeten, nå var jeg jo tross alt mye lengre på vei. I retur får jeg bare gratulasjoner og beskjed om at det går fint, jeg skal jo være hos dem i mange år fremover så dette går helt fint! Et par uker senere møter jeg også tillitsvalg på skolen på et felles kurs, hvor hun kommer bort og gratulerer og forsikrer meg om at dette bare er hyggelig og går helt fint. 

Planen ble da at jeg skulle starte opp i august og bli litt kjent, og så gå ut i permisjon i starten av desember. Nå ble riktignok jenta mi født to måneder for tidlig, så jeg rakk aldri å starte hos dem. Men de har tatt mye kontakt, invitert meg på sosiale sammenkomster og når jeg var å spiste julelunsj hos dem nå før jul kom til og med sjefen med et babyteppe hun hadde strikket til meg 😍. Så jeg er helt overveldet og gleder meg skikkelig til å starte der nå etter permisjonen, fast bestemt på å virkelig stå på slik at de ikke angrer på at de ansatte meg. 

Ikke vært noe problem med foreldrepenger. Det er vel hva man har tjent som legger grunnlaget, og ikke hvor lenge man har jobbet i nåværende jobb. Eneste er at siden jeg ikke rakk å starte i den nye jobben er det nav som utbetaler foreldrepengene, og da kommer jeg til å miste en del feriepenger siden de kun betaler feriepenger for 12 uker, men det går bra det og. Jeg er klar over at det blir sånn, så da er det bare i innstille seg deretter (les: spare). 

Anonymkode: 2d7bf...be7

Så hyggelig å lese! Høres ut som en veldig real og fin arbeidsgiver du har der!  Gratulerer med det. Mange gode poeng, og helt enig. Man vet jo aldri hvor lang tid det vil ta, eller hvordan ting vil gå. Jeg har også opplevd å miste en gang før, så jeg tar ingen ting for gitt. Men håper selvfølgelig at vi vil lykkes denne gangen

Jeg har en jobb i nærmiljøet, og trives med arbeidsoppgavene, som er relevante for min utdanning. Men miljøet er blitt så dårlig. Det er mye negativitet, klaging og dårlig stemning, og en føler at det en gjør, aldri blir bra nok / satt pris på. Dette til tross for at jeg har fått mange gode tilbakemeldinger i årene opp gjennom på jobben jeg gjør. Jeg føler at slik negativitet tapper så mye krefter, at dette rett og slett ikke kan fortsette... Ellers skulle jeg gjerne ha beholdt den tryggheten som er i min faste jobb...

Ok- så om jeg skulle bytte jobb, vil retten til foreldrepenger være den samme? Jeg mener å ha hørt at man må ha vært 6 måneder (eller noe slikt?) i en stilling for å ha rett på dette, men da har jeg sikkert hørt feil.

Anonymkode: 3d930...7f1

[nordlending]

Folketrygdloven § 14-6: Rett til foreldrepenger opptjenes gjennom yrkesaktivitet. Både moren og faren kan opptjene rett til foreldrepenger ved å være yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt (§ 3-15) i minst seks av de siste ti månedene før vedkommendes uttak av foreldrepenger tar til, se §§ 14-10 første og annet ledd og 14-14 annet ledd. 

 

Det viktige er altså at du har vært i jobb i minst seks av de siste ti månedene før foreldrepenger skal tas ut

[AnonymBruker]

3 minutter siden, nordlending skrev:

Folketrygdloven § 14-6: Rett til foreldrepenger opptjenes gjennom yrkesaktivitet. Både moren og faren kan opptjene rett til foreldrepenger ved å være yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt (§ 3-15) i minst seks av de siste ti månedene før vedkommendes uttak av foreldrepenger tar til, se §§ 14-10 første og annet ledd og 14-14 annet ledd. 

 

Det viktige er altså at du har vært i jobb i minst seks av de siste ti månedene før foreldrepenger skal tas ut

Ok, så hvor lenge du har vært i den nye stillingen, har altså ikke noe å si.. Takk!

Jeg står mellom å "holde ut" i det dårlige arbeidsmiljøet pga. økonomisk sikkerhet..
Eller ta sjansen på å søke meg ut...
Noen råd her?
Jeg bare føler at dårlig miljø tapper meg for krefter..!

Anonymkode: 3d930...7f1

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok, så hvor lenge du har vært i den nye stillingen, har altså ikke noe å si.. Takk!

Jeg står mellom å "holde ut" i det dårlige arbeidsmiljøet pga. økonomisk sikkerhet..
Eller ta sjansen på å søke meg ut...
Noen råd her?
Jeg bare føler at dårlig miljø tapper meg for krefter..!

Anonymkode: 3d930...7f1

Bli der du er og søk jobber! Får du en fast stilling du vil ha takker du ja. Graviditet er ikke en unnskyldning for å ikke ansette deg. 

Jeg skal selv undersøke nå om hvorfor jeg ikke har fått en stilling (6

mnd vikariat)hvor jeg vet den som har fått den har lavere utdanning og erfaring enn meg. De vet jeg er gravid og har termin denne våren, og tro meg jeg kommer til å bli flyforbanna dersom begrunnelsen er at jeg ikke kunne tre inn i stillingen så raskt. 

Anonymkode: ea82b...9ab

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bli der du er og søk jobber! Får du en fast stilling du vil ha takker du ja. Graviditet er ikke en unnskyldning for å ikke ansette deg. 

Jeg skal selv undersøke nå om hvorfor jeg ikke har fått en stilling (6

mnd vikariat)hvor jeg vet den som har fått den har lavere utdanning og erfaring enn meg. De vet jeg er gravid og har termin denne våren, og tro meg jeg kommer til å bli flyforbanna dersom begrunnelsen er at jeg ikke kunne tre inn i stillingen så raskt. 

Anonymkode: ea82b...9ab

Takk for svar! Ja, det er nok et godt råd å bli der jeg er, samtidig med at jeg søker jobber.

Men: Jeg har akkurat vært hos legen og blitt sykmeldt. Følte meg helt utbrent. Ellers har jeg vært veldig lite borte fra jobb tidligere, altså. Hvis denne sykmeldingen skulle vise seg å vare en stund: Vil det være vanskelig å være i en jobbsøker-prosess mens man er sykmeldt? Vil eventuelle nye arbeidsgivere finne ut av at jeg er sykemeldt, kan det gjøre at jeg ikke blir valgt?

Jeg har så mange spørsmål.. Føler meg litt uheldig som kom i denne situasjonen med skikkelig mistrivsel på jobb, samtidig som at vi endelig skal prøve på å få familie...

Anonymkode: 3d930...7f1

[nordlending]

Jobbsøking kan ta tid. Av den grunn ville jeg sett på ledige stillinger, og søkt på det jeg fant interessant. Om ikke annet får du kanskje prøvd deg på et jobbintervju mens du bestemmer deg Alltid greit å "øve" seg på det 😊

[AnonymBruker]

Lite lurt å begynne å studere. Du vil få veldig mye mindre fra Lånekassen enn du får i foreldrepenger. Det lønner seg absolutt å ta permisjon fra jobb, og ikke fra studier. 

Anonymkode: aa57d...409

[AnonymBruker]

Jeg mener at du absolutt med god samvittighet skal søke nye muligheter! Ikke si opp jobben før du har noe nytt bare.. Er ikke noe problem å være sykemeldt og søke jobber. 

Trivsel er viktig og jeg vil si nesten enda mer viktig som gravid! Det skjer så mye i kroppen i et svangerskap at et godt miljø gjør det lettere. 

Et alternativ hvis du blir gravid fort og ikke får napp noe sted er å være sykemeldt ut svangerskapet dersom miljøet er helt grusomt og fortsette jobbsøking i permisjonen. 

Siste tipset er sikkert ikke stuerent på kg! 

Lykke til med ny jobb og babylaging! 

Anonymkode: 92450...db0

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så hyggelig å lese! Høres ut som en veldig real og fin arbeidsgiver du har der!  Gratulerer med det. Mange gode poeng, og helt enig. Man vet jo aldri hvor lang tid det vil ta, eller hvordan ting vil gå. Jeg har også opplevd å miste en gang før, så jeg tar ingen ting for gitt. Men håper selvfølgelig at vi vil lykkes denne gangen

Jeg har en jobb i nærmiljøet, og trives med arbeidsoppgavene, som er relevante for min utdanning. Men miljøet er blitt så dårlig. Det er mye negativitet, klaging og dårlig stemning, og en føler at det en gjør, aldri blir bra nok / satt pris på. Dette til tross for at jeg har fått mange gode tilbakemeldinger i årene opp gjennom på jobben jeg gjør. Jeg føler at slik negativitet tapper så mye krefter, at dette rett og slett ikke kan fortsette... Ellers skulle jeg gjerne ha beholdt den tryggheten som er i min faste jobb...

Ok- så om jeg skulle bytte jobb, vil retten til foreldrepenger være den samme? Jeg mener å ha hørt at man må ha vært 6 måneder (eller noe slikt?) i en stilling for å ha rett på dette, men da har jeg sikkert hørt feil.

Anonymkode: 3d930...7f1

Etter 16år i samme jobb har jeg erfart at så lenge du trives med selve jobben så går den sosiale delen med arbeidsmiljø, holdninger, positivitet/negativitet, stemning, klikker og mobbing i bølger og det går alltid over igjen det er bare tøft mens det står på. Det kommer som regel slike perioder på de fleste arbeidsplasser og regulerer seg selv med etterhvert siden de som er hovedårsaken til det dårlige miljøet av en eller annen grunn merkelig nok forsvinner etterhvert.. 

Anonymkode: c12af...940

[AnonymBruker]

Det blir bedre det er bare en dårlig periode mente jeg med det 

Anonymkode: c12af...940

[AnonymBruker]

Takk for gode svar, alle dere! Godt å høre at slikt som oftest går over i de fleste tilfeller... Men, i akkurat dette tilfellet tror jeg ikke det. Det har grodd seg fast en veldig dårlig kultur i arbeidsmiljøet her, dessverre. (Veldig synd - før var miljøet helt fantastisk).

Planen jeg tenker på nå, er som følger:
* Søke jobber (og søke bredt ut). 
* Søke studier også. Dersom jeg ikke har fått et relevant tilbud om jobb innen høsten, begynner jeg å studere. Det står mellom en Mastergrad, eller en ny Bachelor (innen et helt nytt fagfelt).

Med tanke på at vi også ønsker oss barn, er selvfølgelig det beste om jeg skulle være så heldig å få en jobb jeg trives i. Hvordan løser jeg egentlig det økonomiske, dersom det blir slik at jeg begynner å studere?

Jeg kan selvfølgelig også håpe å bli gravid så fort som mulig - og bare bite tenna sammen i 9 måneder (eller mer), frem til jeg går ut i permisjon. For å få foreldrepenger fra den jobben jeg har nå. Og deretter bruke permisjonen til å finne ut av hva jeg skal gjøre videre, sende søknader osv.

Dessverre tror jeg at det blir litt lenge, å holde ut i nåværende jobb såpass lenge til, mtp det dårlige miljøet. Det kan være skadelig å være i et miljø der man ikke trives og der man får mye kritikk og negativitet, mener nå jeg.

Spørsmål til dere:
* Hva tenker dere om alternativene mine, hva vil være det beste?
* Flere som har skiftet jobb pga dårlig arbeidsmiljø? Hvordan gikk det?
* Er det vanskelig å søke jobber mens jeg er sykmeldt, vil ny arbeidsgiver finne ut av det?

 

Anonymkode: 3d930...7f1

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for gode svar, alle dere! Godt å høre at slikt som oftest går over i de fleste tilfeller... Men, i akkurat dette tilfellet tror jeg ikke det. Det har grodd seg fast en veldig dårlig kultur i arbeidsmiljøet her, dessverre. (Veldig synd - før var miljøet helt fantastisk).

Planen jeg tenker på nå, er som følger:
* Søke jobber (og søke bredt ut). 
* Søke studier også. Dersom jeg ikke har fått et relevant tilbud om jobb innen høsten, begynner jeg å studere. Det står mellom en Mastergrad, eller en ny Bachelor (innen et helt nytt fagfelt).

Med tanke på at vi også ønsker oss barn, er selvfølgelig det beste om jeg skulle være så heldig å få en jobb jeg trives i. Hvordan løser jeg egentlig det økonomiske, dersom det blir slik at jeg begynner å studere?

Jeg kan selvfølgelig også håpe å bli gravid så fort som mulig - og bare bite tenna sammen i 9 måneder (eller mer), frem til jeg går ut i permisjon. For å få foreldrepenger fra den jobben jeg har nå. Og deretter bruke permisjonen til å finne ut av hva jeg skal gjøre videre, sende søknader osv.

Dessverre tror jeg at det blir litt lenge, å holde ut i nåværende jobb såpass lenge til, mtp det dårlige miljøet. Det kan være skadelig å være i et miljø der man ikke trives og der man får mye kritikk og negativitet, mener nå jeg.

Spørsmål til dere:
* Hva tenker dere om alternativene mine, hva vil være det beste?
* Flere som har skiftet jobb pga dårlig arbeidsmiljø? Hvordan gikk det?
* Er det vanskelig å søke jobber mens jeg er sykmeldt, vil ny arbeidsgiver finne ut av det?

 

Anonymkode: 3d930...7f1

Hvis du blir gravid som student får du støtte fra Lånekassen - men mye mindre enn du ville fått i foreldrepenger. Det er veldig viktig at du sørger for at du ikke blir gravid på verst mulig tidspunkt, slik at du hverken får støtte fra lånekassen (ikke vært student lenge nok) eller foreldrepenger (ikke vært i arbeid lenge nok før fødsel). 

Å satse på sykmelding ut svangerskapet, slik du ble oppfordret til over her, er en svært dårlig idé. Kanskje får du et lett svangerskap, kanskje får du et tungt. Men det er legens avgjørelse. 

Du trenger ikke opplyse om at du er sykmeldt hvis du søker jobb, men du risikerer at referansen din nevner det. 

Jeg ville søkt andre jobber fremfor å studere. 

Anonymkode: aa57d...409