Mitt comeback på klagefronten

[tenker]

Såhhh.

Etter å ha skrevet et langt og pretensiøst farvel for lenge siden var det visst på tide å logge seg inn. Igjen.

Jeg kikket på årsakene til at jeg ville forlate KG, og den viktigste var vel at jeg ville legge elementer av fortida bak meg. Og så hadde jeg vel håp om å skape meg et nytt og bedre liv.

Vel. Forholdet mitt er ikke inne i noen akutt krise om dagen, og økonomien vår er vel blitt mer stabil enn den var. Men jeg hater jobben min :evil: :evil: HAT!

Hater å dra på jobb. Og ikke minst hater jeg det når folk spør meg hva jeg gjør om dagen. Unge, lovende Tenker, tenk at det ikke skulle bli noe skikkelig av henne. Og så er de sikkert litt skadefro, slik man ofte er når folk faller dypt.

Og det gjør meg så sliten. Noen dager er jeg sint. Noen dager depper jeg. Og andre dager er jeg håpefull. Det er en emosjonell berg- og dalbane som sliter meg ut. I dag måtte jeg rett og slett sykemelde meg, og da jeg kom hjem sovnet jeg nesten med det samme, og sov til det var tid for å hente ungene. Helt utslitt. Og jeg gråter. Og F er bekymret, selv om jeg har sluttet å fortelle om mine mørkeste stunder.

Jepp. Sånn har det gått med meg siden sist, hvis det skulle være noen som husker meg. Jeg trenger desperat å få meg en dagbok igjen.

[Gjest Bellatrix]

Husker deg.

[tenker]

Hei, Fighter!

Koselig at det hadde kommet en hilsen her. Jeg holder meg hjemme i dag, er fullstendig tiltaksløs. Såvidt jeg orker å skrive her.

Har et par ting jeg er _nødt_ til å få gjort i løpet av dagen, men utsetter det i det lengste. Toppen av lykke akkurat nå er nytraktet kaffe i sofakroken.

F ringte meg i sted, han skal nemlig reise bort noen dager i forbindelse med jobben, men han har visst ikke så lyst slik ting er akkurat nå. Jeg tror det skal gå bra, det da. Har inngått planer og kommer ikke til å bli sittende hjemme alene hele tiden. Vi har snakket om at jeg burde komme meg til en psykolog, men jeg vil utsette det litt. Har kanskje litt angst for sånt.

[tenker]

Da er F avlevert på Gardermoen og barna i seng.

Jeg har slappet av med Lost og... nettpoker :oops: Ja, innrømmer at jeg er blitt litt hekta. Det er så mye å lære seg, og jeg føler at jeg begynner å få taket på det nå. Har tapt noen hundre kroner, selv om jeg spiller på de aller minste bordene. Men såpass kan jeg vel unne meg.. Bruker ikke penger på så mye annet om dagen, egentlig.

Dessuten er det jo mindre sjanse for at jeg blir hekta på KG

Dagen i dag har ellers vært uten de følelsesmessige stormene. Har prøvd å koble av og ut så godt jeg kan.

[tenker]

Innom og teller ned til 24. Har tilbragt skremmende mye tid på nettet i dag, Nettpoker ++ Det er jo en flukt, men Gud så behagelig den flukten er.

I kveld har jeg lagt meg i selen og vært god mor; lagd smoothies, spilt spill og lest høyt. I morgen skal jeg ha barnevakt, er invitert på jentekveld. Håper det blir hyggelig... hmmm Kan ikke mure meg helt inne, da. F har ringt... 4? ganger i dag.

[tenker]

Har hatt en aktiv helg og har ikke vært innom her på et par dager. Jentekvelden på fredag ble riktig hyggelig. Vi mimret, lo, la planer om fremtidige jenteturer og alt var som det skulle være. Jeg snakket ikke med dem om hvordan jeg sliter psykisk om dagen, føler ikke at jeg kan det, selv om jeg har kjent dem i evigheter.

I går var det shopping og frisørtime. Nydelig! Moren min ville nemlig gjerne fortsette å passe barna, og det sa jeg ikke nei til. Jeg kjøpte meg ikke så mye, men det var vel ikke akkurat noe nytt. Vi tok oss også et glass hvitvin ute i vårværet 8) I går kveld var jeg på by'n, vi var dronninger på byen, som vi sa. I dag har jeg vært omtrendt bevisstløs av fyllesyke, men endelig begynner den visst å slippe taket. Må være alderen...

Etter en helg med fest og moro, hvor jeg bare har tenkt på meg selv, er det tilbake til hverdagslivet. Jeg føler meg bedre, men vet ikke hvor lenge det kommer til å vare.

Jeg var visst litt for optimistisk da jeg begynte nedtellingen, men sier 22 i dag.

[tenker]

Hjemme med sykt barn i dag. Det vil si, han var skikkelig elendig i dag morges, sa han hadde vondt i hodet og magen og virket varm. Nå har han sovet noen timer og virker helt pigg igjen. Sitter og leker med toget sitt og sier at han vil gå på lekeplassen. Merkelig. Tror han får vente litt med den lekeplassen, da, det er vel best at han holder seg i ro.

Tiden for meg selv mens han sov var vond. Tanker om et bortkastet liv, ikke noe håp, ikke noe håp! Bare en lang rekke av dager med den ubrukelige jobben, betrakte alle andre rundt meg gå videre i livet sitt mens jeg ikke får det til.

Og dagen er langt fra over.

[tenker]

Det syke barnet er friskt, så i dag er back to work. Tror jeg er blitt litt påvirket av været, ser litt lysere på ting i dag. Og det til tross for at jeg nettopp ringte på en jobb jeg hadde søkt på, og fikk beskjed om at de holdt intervjuer denne uka. Uten meg, selvsagt...

Men det må da finnes noe for meg også? Har kikket litt på nettet i dag, og det ser ut til at det er noen jobber jeg kanskje har sjans på som er blitt lyst ut nå. Men kjenner at motet stadig daler. Får psyke meg opp og ringe... Snart...

Nei, nå har jeg ikke tid til å sitte her og surre lenger. Det er 20 dager igjen!

[tenker]

Innom for å konstatere at jeg har fått avslag på to nye jobber i dag. Ikke dårlig! På den ene jobben var de skikkelig kjappe med å gi avslag også.

I går gråt jeg litt, det gjorde egentlig godt. I dag har humøret gått opp og ned, som det ofte gjør. Utenpå, når jeg jobber osv, er jeg ei søt, smilende jente. Inni meg er det kaos, jeg skriker.

Nettpokeren har tatt seg opp de siste dagene, kanskje jeg skal satse på det som en karriere i stedet. Den er faktisk min store trøst om dagen. Ja, jeg vet at jeg er en taper uten noe liv.

[tenker]

Jammen er det blitt sent! Innom og ønsker meg selv god natt. 18 dager igjen.

[Dagoberta]

Hei

Jeg kom til å snuble over dagboka di, vil bare si jeg håper du får en fin helg!

[tenker]

Takk for det, Dagoberta!

Helgen, ja. Skal på kafe med venninner i morgen formiddag, og satser ellers på at det blir flott vær slik at vi får gjort en del ute. Fint for barna å delta i sånt også... Det er dessuten mulighet for at det blir spillekveld med et vennepar av F og meg, enten i dag eller i morgen. Brettspill, altså. Jeg er jo litt nerd, så jeg elsker sånne strategispill som f.eks. Risk.

Så joda, tror helgen blir ok. Pleier å fortrenge mitt ellers så miserable liv så godt jeg kan i helgene.

[tenker]

Kom hjem for noen timer siden, til en perfekt slutt på helgen: vi har hatt innbrudd. :evil:

I løpet av to år har regnskapet dermed kommet opp i følgende: 2 x sykkeltyveri, låsen klippet opp. 2 x hærverk på bilen, og nå altså 1 stk innbrudd. Jævla forbanna møkkaplass av et sted å bo

Vi har holdt på med anmeldelse og forsikringsstyr +++ nå, orker i grunn ikke å skrive mer om den saken. Helgen ellers hadde faktisk gått som planlagt, men å få ha en fin og problemfri helg med hele familien var selvsagt for mye forlangt. Barna har vært helt forstyrret, ville ikke sove og var redde for at "tyven" skulle komme tilbake mens de sov. Stakkars... :-( Har trøstet dem så godt jeg kunne, og nå sover de i alle fall.

[tenker]

Politiet fant det faktisk for godt å stikke oppom og ta en kikk i dag. Litt komisk at de skulle komme samme dag som det sto på forsiden av VG at noe sånt som 3 % av alle grove tyverier blir oppklart. Er ikke så optimistisk akkurat der mao, men det kunne jo vært verre. Fattige som vi er, var det ikke så mye å ta.

Utrolig irriterende frase, forresten. Det kunne vært verre. Jeg kunne sittet og sultet i Sudan, så det kunne alltid vært verre. Uansett hvor mange slag skjebnen måtte gi meg i trynet.

Åhh, jeg er så sliten av alt sammen. Og selvsagt måtte det være maksimalt med stress på jobben i dag også.

*Syyyyte!!!*

[tenker]

Suser innom for å konstatere at det (forhåpentligvis) er 11 dager igjen.

Ellers kan jeg nå, etter en hektisk uke, se frem til en hektisk helg Men dagen flyr, i alle fall. Krysser fingrene for fint vær i morgen!

[tenker]

Stemmer det virkelig at det bare er 8 dager igjen? Det er nesten ikke til å tro. Håper inderlig det går slik jeg håper. Please, please, pliiiiiiis!

Livet mitt, på jobbfronten altså, det er jo der tankene mine sirkler rundt om dagen, er et eneste kaos akkurat nå. Jeg vet verken ut eller inn. Har rotet meg inn i et ederkoppnett av halvsannheter og nødløsninger. Og jeg må snart se å få tatt et valg, for det kan jo ikke fortsette sånn.

Helgen ble vel som ventet (fryktet) men nå er den i alle fall vel overstått. Den ene utfordringen etter den andre. Men jeg frykter morgendagen... vet ikke om jeg får sovet stort i natt. Tror ikke dette kommer til å gå særlig bra.

[tenker]

Nok en dag overstått... Trist, men det er slik det føles.

Dilemmaene, eller rotet, på jobbfronten er ryddet opp i. Satt og pratet lenge med F i går kveld om hva jeg egentlig skulle gjøre. Jeg vet ikke om jeg valgte rett, det får jeg vel heller aldri vite. Kort oppsummert ble resultatet mange unødvendige manøvre, noe vondt blod, og ikke det minste lille skritt videre. Det var prisen jeg måtte betale for å prøve... Men ok, jeg har gjort mitt valg, det er ikke noe mer å gjøre med den saken nå. Ikke noe mer å gruble over.

Håper bare jeg kan få en pitteliten følelse av overskudd igjen. Føler meg fortsatt utkjørt etter helgen, og stresset på jobbfronten i går. Får sitte og surfe og se på TV litt utover kvelden nå, tenker jeg. Det er jo hjernen som er sliten, ikke kroppen. Og hjernen trenger visst bare et par timer med søvn før den er uthvilt.

[tenker]

Endelig helg! Denne helgen skal ikke bli det minste lik den forrige, noe program er tilnærmet ikke- eksisterende. Vi skal bare slappe av og kose oss. Nydelig!

De siste dagene har vært en tilbakevending til gamle rutiner, har prøvd å hente inn overskudd igjen, og holde meg positiv. Det viser seg at nedtellingen var feil, det vil nok ta lenger tid enn jeg beregnet. Nyhetene på den fronten var vel bedre enn jeg hadde fryktet, men dårligere enn jeg hadde håpet. Uansett må jeg nok pent sitte på pinebenken en stund til.

Har i mellomtiden bestemt meg for å prøve å bli et bedre menneske. Prøve så godt jeg kan å være takknemlig for og positiv mot barna og F, jeg har jo i alle fall dem å sette pris på i livet. Utføre den jobben jeg tross alt har skikkelig, i verste fall finnes det vel noen (små) klatremuligheter der også. Få gjort unna en del ting som henger over meg, har f.eks. fortsatt ikke levert selvangivelsen. En mann, langt klokere enn meg, sier at "Å bli et godt menneske er en livslang oppgave som krever at man gir slipp på sinnet og holder fast ved de feilene man har begått. " Og situasjonen jeg er i er jo uansett, i bunn og grunn, min egen skyld. Selv om jeg synes jeg har kjørt "flink, snill pike" løpet hele livet, jobbet hardt og fått bra resultater, er det tydeligvis ting jeg burde ha gjort annerledes. Så jeg får bare prøve å finne en vei videre.

Men jeg må få syte litt, da. Savner nettpokeren!!! Har ikke fått spilt det siden innbruddet. Har ikke noen maskin jeg kan laste ned programmet på. Og det ser ikke ut til at jeg får det med det første heller. Akkurat i det det så ut til at jeg kunne tjene penger på det. Så utrolig typisk.

[tenker]

Sliten nå. Stressende på jobb i dag, det var full fart helt frem til nå.

Nå har jeg fått et par timer for meg selv, skal forsøke å få skrevet noen jobbsøknader. Kjenner at jeg er støl i armene her jeg sitter og skal prøve å skrive... F henter barna i dag, det er jo ikke akkurat noen han har tid til så ofte nå for tiden. Så jeg får være takknemlig for det.

Har vært veldig følelsesmessig labil i dag. Er visst i ferd med å utvikle meg til et av de menneskene som går rundt for seg selv, og smiler og gråter om hverandre. Hjernen min får så lite stimuli om dagen, at den har gått helt bananas. Jobber på høygir. Og alle gjentakelsene! Samme tankerekkene om og om igjen. Det er til å bli sprø av. Eller, hei, vent, jeg er visst sprø. Det var sånn det var.

[tenker]

Tiden har fløyet de siste dagene, synes jeg. Hadde besøk både mandag kveld og i går kveld. Har spilt Settlers, skravlet og fnist. Koselig.

I dag morges har jeg kunnet surfe litt på nettet, mens jeg har kost meg med en kopp kaffe. Det er jammen ikke ofte jeg får en så rolig start på dagen lengre.

Allikevel... jeg har mye vondt. Rett og slett vondt. De hyggelige tingene jeg gjør kjennes på en måte så midlertidige ut. Jeg vet at de ikke er noen konklusjon på noe som helst, de er bare en flukt og en utsettelse. For noen dager siden lå jeg og pratet med F ut i de sene nattetimer. Det var vel nærmest en krangel først, men vi roet gemyttene. Jeg fikk åpnet meg litt, men samtidig er det som om når jeg først åpner den døren, så er det bare mer som strømmer ut.