Gå til innhold

Driter i det sosiale på jobb


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg går bare på jobb for å gjøre jobben min, gjøre meg fortjent til lønna, og dra hjem. Er ikke interessert i å finne på noe etter jobb med kolleger.

Denne holdninga er ny for året. Tidligere var jeg veldig sosial fordi jeg ville gjøre bra inntrykk på en kollega av det motsatte kjønn. Etter at vedkommende forsvant fra arbeidsplassen, har det aldri blitt det samme. Jeg var bare sosial på grunn av denne personen.

Det er slitsomt å måtte høre å bli kalt kjedelig og sitte der med et forklaringsbehov, fordi jeg ikke er interessert i smalltalk med personer jeg ikke bryr meg nevneverdig om.

Anonymkode: 184dc...327

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Folk reagerer fordi du var sosial før, jeg var slik fra jeg begynte i jobben så ingen bryr seg. Du får finne på en unnskyldning.

Anonymkode: 2d644...1d5

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Mousj skrev:

Høres ut som et rikt liv.

Hva vet du om det sosiale livet jeg har utenom jobben?

Anonymkode: 184dc...327

  • Liker 10
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er så gøy med kollegaer som tror man automatisk skal henge sammen utenfor jobb bare pga man jobber sammen. 🙂 

Trist med de som ikke ha noe annet utenfor jobben.

Etter jeg ble eldre så jeg hvor viktig det var å sette grenser, bruke tiden riktig. Jobb for meg er tiden jeg er på jobb, når jeg går ut av døren er jobben slutt. Vi bor i norge, det er ikke et sosialt land med sosial kultur.

Anonymkode: f4ea5...4e5

  • Liker 8
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må ikke henge med folkene man jobber med. Jobb er ikke en selvvalgt vennegjeng og jeg kunne aldri hengt med dem utenfor jobb.

Anonymkode: d8cd1...349

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

For en bortkastet mulighet og ressurs, tenker jeg. Folka på jobb er mennesker vi må være sammen med 37,5 timer i uka, nærmere 8000 timer i året. Mennesker som vi kanskje ikke hadde støtt på under "naturlige" omstendigheter, mennesker med ulik alder, bakgrunn, kjønn, erfaring, interesser enn oss selv. For en mulighet til å utvide horisonten sin, utveksle erfaringer, utvikle vennskap! Dette velger noen bare å stenge ute, legge dødt. Dem om det. Kanskje er det en forsvarsmekanisme for å ikke føle seg sosialt utbrent, ikke vet jeg. Jeg setter stor pris på mine kollegaer. Enten du vil det eller ei er kollegaene en del av vårt daglige sosiale nettverk.

Anonymkode: 7b8b3...b49

  • Liker 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For en bortkastet mulighet og ressurs, tenker jeg. Folka på jobb er mennesker vi må være sammen med 37,5 timer i uka, nærmere 8000 timer i året. Mennesker som vi kanskje ikke hadde støtt på under "naturlige" omstendigheter, mennesker med ulik alder, bakgrunn, kjønn, erfaring, interesser enn oss selv. For en mulighet til å utvide horisonten sin, utveksle erfaringer, utvikle vennskap! Dette velger noen bare å stenge ute, legge dødt. Dem om det. Kanskje er det en forsvarsmekanisme for å ikke føle seg sosialt utbrent, ikke vet jeg. Jeg setter stor pris på mine kollegaer. Enten du vil det eller ei er kollegaene en del av vårt daglige sosiale nettverk.

Anonymkode: 7b8b3...b49

Enig!

Anonymkode: fa52b...53a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest secretidentity

Jeg var aldri sosial med de jeg jobbet med utenfor arbeidstid for følte ingen connection. Vi gikk overens og jobbet fint sammen, men følte aldri det kunne bli vennskap. Det var vanskelig å finne noen å relatere seg med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er trist å ha et slikt forhold til jobb, at man kun er der for å jobbe, og bare venter på å komme hjem! Man tilbringer ofte mer tid med kollegaer enn familie og barn, og da er det viktig å bli kjent på en annen måte. Jeg flyr ikke på jobbfester, lønningspils osv, men gleder meg alltid til vi skal ha en sammenkomst vi som jobber nærmest. Selvsagt er det noen man ikke kommer overens med, men det er ikke slik at man ikke kan bli venner med folk, bare fordi de er kollegaer. Jeg er venner med mange av mine kollegaer, og synes det er helt topp. Hvis jeg skulle vært en sur megge på jobb, eller faket at jeg likte kollegaene mine, hadde jeg synes livet var trist! Tenk å bruke så mye tid av livet på et folk du ikke er noe som helst interessert i?!? Kolleger er viktig! Kunne hatt hvilken som helst jobb, bare jeg hadde trivdes sosialt! 

Anonymkode: fa52b...53a

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan også jobbe hvor som helst med hva som helst hvis jeg bare trives med kolleger. Jeg er lite sosial på fritiden pga sykdom så om jeg skal føle meg utenfor på jobb så blir livet trist. 

Anonymkode: 36a6b...01c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

For en bortkastet mulighet og ressurs, tenker jeg. Folka på jobb er mennesker vi må være sammen med 37,5 timer i uka, nærmere 8000 timer i året. Mennesker som vi kanskje ikke hadde støtt på under "naturlige" omstendigheter, mennesker med ulik alder, bakgrunn, kjønn, erfaring, interesser enn oss selv. For en mulighet til å utvide horisonten sin, utveksle erfaringer, utvikle vennskap! Dette velger noen bare å stenge ute, legge dødt. Dem om det. Kanskje er det en forsvarsmekanisme for å ikke føle seg sosialt utbrent, ikke vet jeg. Jeg setter stor pris på mine kollegaer. Enten du vil det eller ei er kollegaene en del av vårt daglige sosiale nettverk.

Anonymkode: 7b8b3...b49

Joda, men noen av oss har faktisk allerede full kalender med partner, barn og venner vi kanskje rekker å treffe 4 ganger i året. Kollegaene treffer vi allerede i flere titalls timer hver uke, mer tid enn vi bruker sammen med de vi faktisk bryr oss om, så for min del er arbeidsdagen over når jeg er ferdig på jobben. Fritiden min bruker jeg på familien min, og dersom jeg en sjelden gang har tid (noe jeg dessverre har alt for lite av); Vennene mine. 

Anonymkode: 9af3c...904

  • Liker 4
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk får velge selv hvor sosiale dem ønsker være på jobb, men om man går fra å være veldig sosial, til å brått endre seg, så er det klart kolleger lurer på hva som skjer. 
Hadde en kollega gått fra å være en veldig sosial person til å plutselig bli unnvikende, så hadde jeg blitt bekymret for om det hadde skjedd noe.

Anonymkode: ba82f...8e4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg var veldig sosial før da jeg var singel.

 

Nå når jeg har samboer, hus, hund og enda et barn på veg så går jeg også på jobb for å tjene lønna. De vennene som er ekte venner fra jobb er nå venner på fritiden uansett, så har sluttet å være med på mye sosialt arrangert av selve jobben. Julebord feks. 

Anonymkode: d3777...ad1

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Joda, men noen av oss har faktisk allerede full kalender med partner, barn og venner vi kanskje rekker å treffe 4 ganger i året. Kollegaene treffer vi allerede i flere titalls timer hver uke, mer tid enn vi bruker sammen med de vi faktisk bryr oss om, så for min del er arbeidsdagen over når jeg er ferdig på jobben. Fritiden min bruker jeg på familien min, og dersom jeg en sjelden gang har tid (noe jeg dessverre har alt for lite av); Vennene mine. 

Anonymkode: 9af3c...904

Jeg er så heldig at jeg bryr meg like mye om flere av kollegaene som andre venner utenom, og ser ikke på det som et pes å være med dem utenom forpliktelsen i jobben :) . Har barn og familie jeg også, så de 2-3 gangene i året det skjer noe sosialt på jobben, gleder jeg meg til å være med. Nå skal vi snart på årsfest med mannen sin jobb. Har bestilt hotell, og vi storgleder oss :))) 

Anonymkode: fa52b...53a

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke sosial på jobb, snakker nesten ikke om meg selv. Men jeg har blitt skremt fra å være sosial da. Tidligere var det et krav fra meg at det skulle være en sosial jobb. Så fant jeg en jobb med høy trivsel, men jeg innså etter noen år at jeg var dratt langt inn i et mareritt av manipulasjon, narsissisme, hvor vedkommende hadde prøvd å styre og blande seg i samlivet, helsen og økonomien min. Når jeg snakket med noen om dette så innså jeg at jeg var utsatt for lovbrudd, og kunne anmeldt. Jeg ble alvorlig syk av dette, og lar ingen bli i nærheten av en venn lenger. 

Anonymkode: 6de79...0c4

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Synes det er trist å ha et slikt forhold til jobb, at man kun er der for å jobbe, og bare venter på å komme hjem! Man tilbringer ofte mer tid med kollegaer enn familie og barn, og da er det viktig å bli kjent på en annen måte. Jeg flyr ikke på jobbfester, lønningspils osv, men gleder meg alltid til vi skal ha en sammenkomst vi som jobber nærmest. Selvsagt er det noen man ikke kommer overens med, men det er ikke slik at man ikke kan bli venner med folk, bare fordi de er kollegaer. Jeg er venner med mange av mine kollegaer, og synes det er helt topp. Hvis jeg skulle vært en sur megge på jobb, eller faket at jeg likte kollegaene mine, hadde jeg synes livet var trist! Tenk å bruke så mye tid av livet på et folk du ikke er noe som helst interessert i?!? Kolleger er viktig! Kunne hatt hvilken som helst jobb, bare jeg hadde trivdes sosialt! 

Anonymkode: fa52b...53a

Jeg liker jobben min, liker å fordype meg i diverse arbeidsoppgaver og være nerd. Etter jobb treffer jeg venner/driver med ulike hobbier. Jeg er ikke en sur megge selv om jeg forholder meg profesjonelt til kollegaer. Har heller ikke et dårlig forhold til noen, deler bare ikke noe privat. Jeg trenger ikke være sosial med kollegaer, jobben har jeg for å bruke hjernen, sosial er jeg på fritiden.

Anonymkode: 2d644...1d5

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Blondie65

Det er noen voldsomme ytterpunkter her. Hvis man ikke er sosial på jobb blir man kalt en sur megge her i tråden. Man går kun på jobb for lønnen. Jobb er ikke en selvvalgt vennegjeng.

Nei, man må ikke henge med folkene man jobber med. Man må ikke like dem, og ikke alle har en jobb som de trives i. Men tatt i betraktning at de fleste tilbringer 8 av sine daglige våkne timer på arbeidsplassen er det trist at folk har slike negative holdninger og assosiasjoner til kolleger og jobb.

Jeg har faktisk blitt venn med kolleger fra nåværende arbeidsplass og fra tidligere arbeidsplasser. Det er sant at det ikke er ofte at vi gjør ting sammen sosialt, men av og til finner vi tid til det. Jeg driver ikke å henger med kolleger ukentlig en gang sosialt, utover arbeidstiden. Kolleger er for meg en verdifull resurs som også fungerer på det private plan. Vi hjelper hverandre med små og store ting - også etter jobb. Den dagen man kommer i en personlig krise på det personlige plan - f.eks. ved et samlivsbrudd, dødsfall eller dødsfall i familien er forståelsesfulle kolleger som ikke nødvendigvis trenger å vite detaljer om situasjonen likevel er der for deg og med deg de 8 timene du er på jobb gull verdt. For meg blir de en slags "hjemmebane" borte fra jobb.

Når det gjelder jobb kunne jeg aldri tenke meg å jobbe et sted som bare ble en plass jeg måtte være i 8 timer for å ha rett på lønn. For meg blir en så stor del av livet som jobb er meningsløst dersom ikke jobben også er en trivelig plass der jeg gjør noe som jeg synes er interessant og der jeg trives. Jeg har gjort noen jobb bytter og det har alltid handlet om at jobben ble for lite utfordrende eller meningsløs eller at det var mangel på trivelige kolleger.

Men vi er alle forskjellige.

PS: Jeg understreker at det er forskjell på å være ute med kolleger en gang i blant/noen ganger i året og å henge med kolleger flere ganger i uken etter arbeidstid. Det er jo selvsagt også forskjell på å være nyetablert med små barn og voksen som bor alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er av den typen som tenker i samme baner som du... jobb er jobb, fritig er fritid. Jeg er med på middag en gang iblant med jobben, men dette er sjeldent. Ellers orker jeg ikke det sosiale. Herregud jeg er sammen med disse folka 8 timer om dagen. Fritiden bruker jeg heller på familien og barna mine. Eller hva faen jeg vil :) 

Anonymkode: a230c...aae

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er så gøy med kollegaer som tror man automatisk skal henge sammen utenfor jobb bare pga man jobber sammen. 🙂 

Trist med de som ikke ha noe annet utenfor jobben.

Etter jeg ble eldre så jeg hvor viktig det var å sette grenser, bruke tiden riktig. Jobb for meg er tiden jeg er på jobb, når jeg går ut av døren er jobben slutt. Vi bor i norge, det er ikke et sosialt land med sosial kultur.

Anonymkode: f4ea5...4e5

Siterer meg selv her, jeg er for at mennesker skal velge selv. Hva de vil bruke sin ubetalte tid på. Liker ikke mennesker som tvinger andre sammen, man skal spørre å vise respekt. Nordmenn har litt vanskelig for dette.

For meg var grensene et resultat av å overarbeidet med 12timers dager i mange år, til slutt sviktet alt mentalt og fysisk. Men har jobbet andre steder i verden der alt henger sammen, da har man ikke dette klare skillet mellom jobb og privat. Men det er en annen sak.

Anonymkode: f4ea5...4e5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...