Gå til innhold
AnonymBruker

Hvorfor er det ikke lov å synes synd på seg selv?

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Selvmedlidenhet er liksom alltid noe negativt. Å synes synd på seg selv er en vanvittig dårlig egenskap og man skal helst aldri gjøre det. Men hvorfor? Om man har hatt et utrolig tøft liv, er i en tøff periode, vært mye syk etc etc, hvorfor skal man ikke få synes synd på seg selv? Det er jo synd på vedkommende! Å være trist over egen situasjon er jo ikke synonymt med å ikke gjøre noe med den. Så hvorfor er dette "ikke lov"? 

Husker selv da jeg var barn og f.eks hadde falt og slått meg. Flere ganger fikk jeg kommentaren "ikke sitt der og syns synd på deg selv", og jeg skjønte aldri hvorfor det skulle være sånn.

Hva tenker dere? Synes dere noen gang synd på dere selv? Hvorfor er dette greit/ugreit?

Anonymkode: 49c68...3d6

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Det er lov å synes synd på seg selv så lenge man ikke blir værende der. Veien er kort fra selvmedlidenhet tilå påta seg offerrollen og skylde på alle andre for hvordan man har det. 

Anonymkode: 1533e...d56

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Fordi det er lett å havne i offerrollen og man legger ansvaret på alle andre for at man har det som man har det. 

Men jeg er enig i mye sv det du skriver. Jeg vet ikke helt forskjell på å synes synd på meg selv og å være sint på meg selv. Men jeg blir irritert når folk sier "livet blir som du gjør det til" eh, det er jo ikke alt man kontrollerer selv heler, så dette synes jeg er forferdelig naivt,

Anonymkode: c3f53...eab

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Det er lov å synes synd på seg selv, men enig med AB over. Synes man konstant synd på seg selv, og inntar en offerrolle, så blir det fort belastende for både personen og andre rundt. 

Jeg har opplevd mye tøft, og det har jeg lov til å synes er tøft, men både for min og andres del kan jeg ikke surre meg inn i selvmedlidenhet. Da blir jeg hengende fast i det vonde. 

Andre får lov til å synes synd på meg også, men det holder med å vise litt sympati, og gi en klem, og så ha fokus på andre ting. Konstant "Stakkars deg!" er ikke noe jeg ønsker. Jeg har opplevd tøffe ting, jeg er ikke et stakkars offer! Jeg er mer enn det, og mine seiere veier tyngre enn mine nederlag. 

Heldigvis både ser og respekterer de fleste det. Har bare vært borti en person som hele tiden måtte gnage på mine dårlige opplevelser og uffe seg over "Stakkars deg!", "Så fælt og urettferdig!". Det var ufattelig ubehagelig, for jeg ble på en måte redusert til alt det fæle som har skjedd meg, og kun det. 

Det ble til at jeg helt unngikk personen, for det dro meg liksom ned hele tiden. 

Det hadde det også gjort om jeg selv gikk og syntes synd på meg selv hele tiden. Da er det bedre å ha fokus på hva jeg har klart å komme meg gjennom, og hva jeg klarer. Å ikke anse meg som et offer, men som en som har opplevd tøffe ting, men overvunnet dem. Det er slik jeg kommer videre. De tøffe opplevelsene, jeg har lov til å tenke at det var trist og dumt at det skjedde, men jeg vil jo ikke bli i dem! Dvele ved dem og la de opplevelsene være hvem jeg ER. 

 

Anonymkode: bfc1a...ff1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kjærlighetsbarn98

Som kronisk syk må jeg si at; ja, det er en sorg. Likevel setter jeg meg ikke i offerrollen eller tenker at det er alle andres feil. Jeg tar tak i det, står i det og jobber meg gjennom det. Jeg liker heller å se på meg som sterk enn stakkarslig. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
æøå*

Det er sjelden konstruktivt. Men ja, kan slite til tider med det samme.

"Hvorfor er det kun meg som mista en forelder i ung alder", "hvorfor er det kun meg som ikke får partner", "hvorfor får alle andre det til med jobb og karriere, men ikke meg?".. Slike tanker går igjen, og jeg kunne nevnt 100 andre negative ting som jeg føler bare skjer meg, mens alle andre får oppleve de fine tingene som god jobb og utdannelse, partner, barn og et rikt sosialt liv.

Det er ikke konstruktivt, men det er jo veldig åpenbart at mange faktisk har mer uflaks enn andre, og med god grunn kan syns synd på seg selv, selv om det aldri har noe godt for seg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Virker litt som mange misforstår litt det jeg mener i HI. Det er jo ikke sånn at fordi man synes synd på seg selv så betyr det samtidig at man klandrer andre og ikke gjør noe med problemene sine?

Jeg har på grunn av ulike sykdommer all grunn til å være trist over min situasjon, men aldri har jeg lagt skylden på andre eller ikke tatt tak i problemene mine.

TS

Anonymkode: 49c68...3d6

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
stardust75
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Selvmedlidenhet er liksom alltid noe negativt. Å synes synd på seg selv er en vanvittig dårlig egenskap og man skal helst aldri gjøre det. Men hvorfor? Om man har hatt et utrolig tøft liv, er i en tøff periode, vært mye syk etc etc, hvorfor skal man ikke få synes synd på seg selv? Det er jo synd på vedkommende! Å være trist over egen situasjon er jo ikke synonymt med å ikke gjøre noe med den. Så hvorfor er dette "ikke lov"? 

Husker selv da jeg var barn og f.eks hadde falt og slått meg. Flere ganger fikk jeg kommentaren "ikke sitt der og syns synd på deg selv", og jeg skjønte aldri hvorfor det skulle være sånn.

Hva tenker dere? Synes dere noen gang synd på dere selv? Hvorfor er dette greit/ugreit?

Anonymkode: 49c68...3d6

Det er lov. Men mange som er frekke som ikke har møtt noen motgang i livet, bare blitt bortskjemt av foreldre og aldri møtt noen hinder. De forstår det selv når de blir eldre og møter veggen selv. Er lov å synest synd på deg, vi alle har det vanskelig til tider

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Cata

Helt enig. Og jeg er helt for å synes synd på seg selv (jeg gjør det selv), så lenge det ikke blir en permanent tilstand og man som flere andre skriver går inn i offerrollen. Jeg kan synes synd på meg selv for at jeg ikke fikk et "vanlig liv" med en partner, men jeg kan likevel holde øynene såpass åpne at jeg ser at det livet jeg lever i dag ikke er en dårlig tilværelse. 

Det der ble et elendig eksempel egentlig, men jeg er ekstremt lei av Pollyannaflosklene om at "det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det". Jeg erkjenner det er mye rett i det og lever i stor grad etter det, men jeg vil likevel ha lov til å synes synd på meg selv innimellom når tilværelsen gjør ekstra ugreie vendinger. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Av og til er det nødvendig å synes synd på seg selv. Jeg gjør det, dukker langt nedi selvmedlidenheten og lar hele dritten komme ut. Først da kan jeg begynne å se opp og frem. Men å bli værende i selvmedlidenheten lengre enn en time, og helst alene, er ikke bra. 

Anonymkode: ae4e5...dde

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest secretidentity

Det er greit å føle synd i seg selv av og til uten at noen skal si at du har havnet i "offerrollen". Det er litt nedlatende, synes jeg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Tror kanskje det er lettere å ikke synes synd på seg selv hvis man føler man har virkelig blitt møtt med empati og trøst når man trengte det som mest. Det holder kanskje bare med en eneste gang for at man skal kunne klare å komme seg videre. Jo eldre man blir jo verre blir det med forståelsen fra andre for da skal man liksom være voksen nok til å svelge alt og klare seg selv. Alle vet at ikke funker å være kronisk selvmedlidende, men noen sår gror aldri.

Anonymkode: 5ec8f...e1e

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
3 timer siden, æøå* skrev:

Det er sjelden konstruktivt. Men ja, kan slite til tider med det samme.

"Hvorfor er det kun meg som mista en forelder i ung alder", "hvorfor er det kun meg som ikke får partner", "hvorfor får alle andre det til med jobb og karriere, men ikke meg?".. Slike tanker går igjen, og jeg kunne nevnt 100 andre negative ting som jeg føler bare skjer meg, mens alle andre får oppleve de fine tingene som god jobb og utdannelse, partner, barn og et rikt sosialt liv.

Det er ikke konstruktivt, men det er jo veldig åpenbart at mange faktisk har mer uflaks enn andre, og med god grunn kan syns synd på seg selv, selv om det aldri har noe godt for seg.

Men så er det slik at det ikke bare er deg som har mistet en forelder i ung alder, ikke bare deg som ikke har partner, ikke bare deg som ikke fikser det med jobb og karriere. Jeg leste en vitenskapsbok som tok opp dette med flaks og uflaks, og veldig kort konkludert, de som hadde et pessimistisk syn på verden hadde mer uflaks enn andre.Et kort eksempel fra boken, det var flere av dem som kalte seg heldige som hadde vunnet mye på bazarer, flax etc, men ingen av dem som mente at de alltid hadde uflaks. Årsaken var at de som mente de alltid hadde uflaks ALDRI kjøpte et lodd, flaxlodd etc, de hadde bestemt seg på forhånd om at de aldri ville vinne ;) . Fra min verden, en venninne av meg melder seg på alle konkurranser som er på Facebook,få en gratis Helly Hansen jakke etc. Jeg spurte henne engang om hun hadde vunnet i noen av konkurransen, og det viste seg at hun hadde vunnet mye :) . Men en annen venninne av meg som jeg kan definere som svært pessimistisk, er aldri med på disse konkurransen, grunnen er selvsagt at hun har bestemt seg på forhånd at hun aldri vil vinne ;) . Så hvis jeg skal gi et godt råd for oss alle så må det være å kvitte seg med den pessimistiske tankegangen, den er nemlig ikke nyttig hvis man ønsker et godt liv.

Anonymkode: 35ddf...a39

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men så er det slik at det ikke bare er deg som har mistet en forelder i ung alder, ikke bare deg som ikke har partner, ikke bare deg som ikke fikser det med jobb og karriere. Jeg leste en vitenskapsbok som tok opp dette med flaks og uflaks, og veldig kort konkludert, de som hadde et pessimistisk syn på verden hadde mer uflaks enn andre.Et kort eksempel fra boken, det var flere av dem som kalte seg heldige som hadde vunnet mye på bazarer, flax etc, men ingen av dem som mente at de alltid hadde uflaks. Årsaken var at de som mente de alltid hadde uflaks ALDRI kjøpte et lodd, flaxlodd etc, de hadde bestemt seg på forhånd om at de aldri ville vinne ;) . Fra min verden, en venninne av meg melder seg på alle konkurranser som er på Facebook,få en gratis Helly Hansen jakke etc. Jeg spurte henne engang om hun hadde vunnet i noen av konkurransen, og det viste seg at hun hadde vunnet mye :) . Men en annen venninne av meg som jeg kan definere som svært pessimistisk, er aldri med på disse konkurransen, grunnen er selvsagt at hun har bestemt seg på forhånd at hun aldri vil vinne ;) . Så hvis jeg skal gi et godt råd for oss alle så må det være å kvitte seg med den pessimistiske tankegangen, den er nemlig ikke nyttig hvis man ønsker et godt liv.

Anonymkode: 35ddf...a39

Hvis man evner å tenke litt lengre så har det jo også mye med hva man tidligere har opplevd.

Selvfølgelig er det kjempe lett å være positiv når man seiler gjennom livet og alt er i orden. Ingen sykdom, ikke mistet noen nære,pappa ordner fin kontorstilling på jobb og man er født inn i en rik familie..

Det står respekt av de som opplever svært vonde ting men som klarer å se lyst på livet fremfor de som bare skal ha sympati resten av livet, men den samme respekten får ikke de som ikke vet hva motgang er.

Anonymkode: d37e9...72c

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kjærlighetsbarn98
19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men så er det slik at det ikke bare er deg som har mistet en forelder i ung alder, ikke bare deg som ikke har partner, ikke bare deg som ikke fikser det med jobb og karriere. Jeg leste en vitenskapsbok som tok opp dette med flaks og uflaks, og veldig kort konkludert, de som hadde et pessimistisk syn på verden hadde mer uflaks enn andre.Et kort eksempel fra boken, det var flere av dem som kalte seg heldige som hadde vunnet mye på bazarer, flax etc, men ingen av dem som mente at de alltid hadde uflaks. Årsaken var at de som mente de alltid hadde uflaks ALDRI kjøpte et lodd, flaxlodd etc, de hadde bestemt seg på forhånd om at de aldri ville vinne ;) . Fra min verden, en venninne av meg melder seg på alle konkurranser som er på Facebook,få en gratis Helly Hansen jakke etc. Jeg spurte henne engang om hun hadde vunnet i noen av konkurransen, og det viste seg at hun hadde vunnet mye :) . Men en annen venninne av meg som jeg kan definere som svært pessimistisk, er aldri med på disse konkurransen, grunnen er selvsagt at hun har bestemt seg på forhånd at hun aldri vil vinne ;) . Så hvis jeg skal gi et godt råd for oss alle så må det være å kvitte seg med den pessimistiske tankegangen, den er nemlig ikke nyttig hvis man ønsker et godt liv.

Anonymkode: 35ddf...a39

Jeg er ikke den du siterte, men denne kommentaren synes jeg var ufølsom. Å miste en man er glad i er helt jævlig, der har hun min aller dypeste medfølelse ❤️

Ellers er jeg enig i at det hjelper å ha en positiv innstilling til livet ift flaks/uflaks ja. Interresante synspunkt. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Har brukket kragebeinet syns liiiiiiitt synd på meg selv 

Anonymkode: 1ad13...ff7

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tibbie

Bør absolutt være lov! Jeg synes synd på meg hele tiden :rolleyes:

Men kanskje man ikke trenger å annonsere det hele tiden. Jeg synes i hvert fall at det er veldig slitsomt når folk driver å syter.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
2 timer siden, secretidentity skrev:

Det er greit å føle synd i seg selv av og til uten at noen skal si at du har havnet i "offerrollen". Det er litt nedlatende, synes jeg.

Ja, det bor nok mye synd i oss alle og vi føler nok alle i blant at vi er et syndig menneske.

Anonymkode: c387b...8d8

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man evner å tenke litt lengre så har det jo også mye med hva man tidligere har opplevd.

Selvfølgelig er det kjempe lett å være positiv når man seiler gjennom livet og alt er i orden. Ingen sykdom, ikke mistet noen nære,pappa ordner fin kontorstilling på jobb og man er født inn i en rik familie..

Det står respekt av de som opplever svært vonde ting men som klarer å se lyst på livet fremfor de som bare skal ha sympati resten av livet, men den samme respekten får ikke de som ikke vet hva motgang er.

Anonymkode: d37e9...72c

Men hvordan kan man tolke det jeg skrev som at noen bare har medgang? Det finnes jo utallige mennesker som har opplevd de verste ting, men som allikevel ikke har et pessimistisk syn på livet. Jeg kjenner blant annet en som har hatt en svært alvorlig og dødelig sykdom i mange år, han lever på overtid, allikevel er han svært glad i livet, omtenksom, klok, og jeg har faktisk ikke hørt ham klage en eneste gang. Jeg kjenner også et menneske som har vært seksuelt misbrukt gjennom flere år som barn, men synes jeg synd på henne, får jeg høre det, hun vil ikke synes synd på! Jeg kunne skrevet langt mer, men gir meg med de to eksemplene.

Anonymkode: 35ddf...a39

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Det med å være pessimist kontra optimist er noe man til dels er født med. Det å hele tiden tenke motsatt av det som er naturlig krever en del mental energi. 

Anonymkode: ae4e5...dde

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her