Er dette passelig med mat?

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Gnå skrev:

Det er fint at skjønner selv at øynene og tankene dine sannsynligvis "lurer" deg, og at du har bedt om hjelp. Neste skritt da, er å stole på de som skal hjelpe deg.  Det kan bli bedre!  Bor du sammen med noen? Et triks da kan være å bruke dem som "mal" for hva en "vanlig" person skriver. Du må da huske på at den andre personen kan ha helt andre behov og vaner enn deg, men det er en god start. 

Jeg bor i utgangspunktet alene, men er i behandling for noe annet nå. 

Jeg blir veldig forvirret for det er så stor forskjell på hvor mye alle spiser. Alt fra ei som spiser mindre enn meg til de som spiser dobbelt så mye som meg. Og bortsett fra hun som spiser mindre enn meg så er jeg den tynneste der og når jeg ser andre som er større enn meg og som spiser mer så tenker jeg at hvis jeg spiser så mye så legger jeg på meg. 😛

Anonymkode: d742e...517

[Gnå]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bor i utgangspunktet alene, men er i behandling for noe annet nå. 

Jeg blir veldig forvirret for det er så stor forskjell på hvor mye alle spiser. Alt fra ei som spiser mindre enn meg til de som spiser dobbelt så mye som meg. Og bortsett fra hun som spiser mindre enn meg så er jeg den tynneste der og når jeg ser andre som er større enn meg og som spiser mer så tenker jeg at hvis jeg spiser så mye så legger jeg på meg. 😛

Anonymkode: d742e...517

Men er de andre egentlig overvektige? Legger de på seg, eller holder de vekten sin?

Kanskje hun som spiser mindre enn deg, har spist noe annet også, mens du ikke så? Og kanskje hun ikke trener så mye som deg?

Og uansett: Husk at det ikke er om å spise minst mulig.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Gnå skrev:

Men er de andre egentlig overvektige? Legger de på seg, eller holder de vekten sin?

Kanskje hun som spiser mindre enn deg, har spist noe annet også, mens du ikke så? Og kanskje hun ikke trener så mye som deg?

Og uansett: Husk at det ikke er om å spise minst mulig.

Kanskje ikke overvektig, men noen kg for mye. Men om de holder vekten eller ikke vet jeg ikke. Det gjør de sikkert. 

Det kan selvsagt hende hun spiser utenom måltidene, men da spiser hun i skjul på rommet sitt. 

Det er i grunn ikke om å gjøre å spise minst, men hvor mye eller lite andre spiser trigger meg. Framfor å heller konsentrere meg om meg selv og ikke bry meg med hva de andre spiser. 

Anonymkode: d742e...517

[Gnå]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje ikke overvektig, men noen kg for mye. Men om de holder vekten eller ikke vet jeg ikke. Det gjør de sikkert. 

Det kan selvsagt hende hun spiser utenom måltidene, men da spiser hun i skjul på rommet sitt. 

Det er i grunn ikke om å gjøre å spise minst, men hvor mye eller lite andre spiser trigger meg. Framfor å heller konsentrere meg om meg selv og ikke bry meg med hva de andre spiser. 

Anonymkode: d742e...517

Jeg skjønner. Det er vel dette du skal jobbe med fremover. Å lære deg finne ut hva dine behov er, og å følge dem uten å bry deg om andre. Håper du klarer det. Livet er for kort til å bruke på noe så "enkelt" (men som jeg vet kan være vanskelig) som mat.

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Gnå skrev:

Jeg skjønner. Det er vel dette du skal jobbe med fremover. Å lære deg finne ut hva dine behov er, og å følge dem uten å bry deg om andre. Håper du klarer det. Livet er for kort til å bruke på noe så "enkelt" (men som jeg vet kan være vanskelig) som mat.

Ja. Så enkelt, men så vanskelig på samme tid.

Jeg har i alle fall innsett at jeg må ta tak i dette ved hjelp av tilbakemeldinger i tråden her. Så det er kanskje ett skritt i riktig retning. Det som kan bli utfordrende er at jeg veldig veldig rigid. Det har med en diagnose å gjøre så det er hardt å snu. Har tvangstanker og trekk fra ocd også, så jeg opplever å være i lite stand til å endre tankemønster. Derav har jeg heller ikke klart å bli frisk fra andre psykiske problemer, men jeg kan ikke gi opp heller. 

Så jeg skal ta det opp med behandler. 

Anonymkode: d742e...517

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hm ja. Du har sikkert rett i det. Tror jeg hadde følt at jeg frotset hvis jeg spiste etter det du skriver, men det er helt sikkert tankene mine som er sykelig. 

Det som også er så slitsomt er at ei av de jeg er i behandling med som er tynnere enn meg de fleste dager spiser mindre enn meg. I tillegg til at hun hele tiden sier at hun ble sååå mett, at hun ikke har matlyst, at hun ikke vil ha brødmat etc. Etc. Og de ansatte går rett på og maser på henne om at hun skal spise. Det trigger meg. 

Jeg lar være å snakke høyt om alt jeg tenker nettopp fordi det er både triggende for andre, men også selvforsterkende. For hvis jeg forteller om tankene mine så kan jeg i hvert fall ikke forsvare det når jeg spiser mer. Snakker av og til med ansatte, og da på tomannshånd. Har også sagt at jeg ikke vil mases på for det motiverer meg til å spise mindre. Har også sagt ifra til de ansatte at det er triggende slik hun holder på og slik de kommenterer det, men det har ikke hjulpet. 

Kan det være forbrenningen min er ødelagt siden jeg ikke raser ned i vekt? 

Jeg skjønner jo nå at jeg må ta mer tak i dette. Har nok lurt meg selv til å tro at jeg ikke er så inni det. 

Takk for innspill. 

Anonymkode: d742e...517

Det skal en del til før helsepersonell legger seg opp i matinntaket til pasienter om man IKKE behandles for spiseforstyrrelse spesifikt. Så hvis de går inn og maser på den jenta er det fordi de anser mattinntaket som skadelig lavt og ganske ekstremt (evt. har kjent spiseforstyrrelse) 

Du sier ikke hva du er i behandling for, men det å spise for lite har svært negativ innvirkning på psyken. Hvis du sliter på flere felter psykisk, kan det å få i seg passe masse næring stabilisere mye mer enn du tror, om det kan være en motivasjon? Du kan spise en god del mer enn du gjør uten at det på noen måte vil gjøre deg tjukk. Mest sannsynlig er stabiliseringsnivå for deg: over 2000 kalorier siden du er relativt høy og trener ganske hyppig.

Hvis du ikke vil si noe om at du sliter med å normalisere matinntaket der du er: hva med å ta det med fastlegen i stedet? F.eks høre om du få henvisining til en ernæringsfysiolog som kan veilede deg litt i forhold til hva en kvinne på din høyde, vekt og aktivitetsnivå trenger per dag? 

Anonymkode: 6e260...b0b

[AnonymBruker]

Det  hadde kanskje vært ok mengde om du var helt inaktiv. Men siden du trener så mye burde du spise minst en halv gang mer enn du gjør nå, kanskje dobbelt så mye siden du spiser mindre enn det enkelte dager. 

Du kan ikke bygge muskler om du ikke spiser nok. Så mye trening og så lite mat kan også slite negativt på helsen og gjøre deg mer mottakelig for eksempel hjerteinfarkt. 

Anonymkode: 4f51f...e55

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det skal en del til før helsepersonell legger seg opp i matinntaket til pasienter om man IKKE behandles for spiseforstyrrelse spesifikt. Så hvis de går inn og maser på den jenta er det fordi de anser mattinntaket som skadelig lavt og ganske ekstremt (evt. har kjent spiseforstyrrelse) 

Du sier ikke hva du er i behandling for, men det å spise for lite har svært negativ innvirkning på psyken. Hvis du sliter på flere felter psykisk, kan det å få i seg passe masse næring stabilisere mye mer enn du tror, om det kan være en motivasjon? Du kan spise en god del mer enn du gjør uten at det på noen måte vil gjøre deg tjukk. Mest sannsynlig er stabiliseringsnivå for deg: over 2000 kalorier siden du er relativt høy og trener ganske hyppig.

Hvis du ikke vil si noe om at du sliter med å normalisere matinntaket der du er: hva med å ta det med fastlegen i stedet? F.eks høre om du få henvisining til en ernæringsfysiolog som kan veilede deg litt i forhold til hva en kvinne på din høyde, vekt og aktivitetsnivå trenger per dag? 

Anonymkode: 6e260...b0b

Det er regler her i behandlingen hvor det å ha spiseforstyrret adferd og å påvirke andre negativt med fokuset sitt ikke er lov. Å snakke med henne om matinntaket hennes bør og skal de egentlig gjøre på tomannshånd. Vi er i behandling for avhengighet så å begynne med ny avhengighet får vi ikke lov til. Jeg vet ikke om hun er diagnostisert med spiseforstyrrelse, men hun gjør en del rare ting for å få oppmerksomhet og det er slik vi andre oppfatter henne. At hun snakker høyt om det for å få oppmerksomhet. Hun burde heller snakke med behandleren om det fordi det påvirker oss andre. 

Jeg er diagnostisert med spiseforstyrrelser, men jeg velger bevisst å ikke ha masse høylytt fokus på det slik at det ikke påvirker de andre så mye. 

Det burde i hvert fall være motivasjon. Det krever jo mye energi å være psykisk syk og i behandling så da trenger jo kroppen mat. 

Ernæringsfysiolog kunne kanskje gått an å prøve ja. 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det  hadde kanskje vært ok mengde om du var helt inaktiv. Men siden du trener så mye burde du spise minst en halv gang mer enn du gjør nå, kanskje dobbelt så mye siden du spiser mindre enn det enkelte dager. 

Du kan ikke bygge muskler om du ikke spiser nok. Så mye trening og så lite mat kan også slite negativt på helsen og gjøre deg mer mottakelig for eksempel hjerteinfarkt. 

Anonymkode: 4f51f...e55

Jeg har hatt både hjerteproblemer og har mistet menstruasjonen tidligere da jeg slet mer med mat og trening enn jeg gjør nå. Så dit vil jeg jo ikke igjen. Overtrykket mitt er lavt og det har det vært i fire måneder, men det har vært lavt uavhengig av matinntak. Kan jo så klart hende at kroppen ikke rakk å stabilisere blodtrykket for det var bare rundt halvannen-to måneder jeg spiste mere. For to år siden hadde jeg begynnende hjertesvikt på grunn av for lite mat, for mye trening, stort blodtap og medisiner jeg gikk på..Så vil tro jeg ligger i risikogruppen. Men er enda noen kg til jeg blir undervektig igjen. 

Anonymkode: d742e...517

[Monstrum]

Kjære trådstarter,

Jeg må dessverre stenge tråden din med bakgrunn i at vi ikke kan vite hvilken kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Vi kan ikke passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg eller andre i en sårbar situasjon. 

Det er fint å lese at du er klar over utfordringene dine, og tar tak i det!

Ellers vil vi også anbefale at du tar kontakt med din fastlege for å få en profesjonell oppfølging og/eller svar på spørsmålene dine. 
Evt kan du ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym.

Med vennlig hilsen,
Monstrum, mod.