Gå til innhold
AnonymBruker

Hun sa hun vil ha meg og jeg aner ikke hvordan takle det!

Anbefalte innlegg

Dævendøtte
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke dødt. Vi har det helt greit men hverken mer eller mindre. Mangler lidenskap og følelser, er rutinepreget og kjedelig men trygt. Det å skulle gå er et stort skritt og det er altfor tidlig ifht hun andre i hvertfall. Jeg kan ikke gå pga henne, vi har ikke et forhold en gang! 

M56

Anonymkode: cf473...797

Da synes jeg du skal ta et skikkelig tak i ekteskapet ditt, ta en prat med kona di om at du føler det er litt trått og gjort alt for å finne tilbake til lidenskap og følelser. Reis bort sammen, gjør ting sammen. Ta på hverandre, massasje, bli kjent med hverandre på nytt.

Er selv 50 år og både mannen min og jeg jobber for forholdet vårt. Vi legger ting til rette for kun oss to og prøver aktivt å holde lidenskapen på plass. Skriver små lapper til hverandre, tar på hverandre, sender søte sms og vet at ingenting kommer gratis. Vi har lyst til å bli gamle sammen og begge er enige om at det skal funke! Som sagt tidligere i tråden, gresset gror der hvor det blir vannet og stelt, det samme gjelder forhold som har vart noen år. Det blir ikke spennende og lidenskapelig hvis man lar det bli kjedelig. 

Kutter tvert hvis jeg merker jeg kan bli betatt av noen, lar aldri følelsene ta overhånd hvis noen er flørter med meg, holder trygg avstand til alle forsøk. Da slipper jeg også å havne i en sånn knipe som deg. Er veldig bevisst på dette. 

Får du med kona di på dette? 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Anonym445

Hei, igjen. Må bare si synes Dævendøtte sier mye klokt (vet ikke hvordan tagge). Har hatt samme strategi som henne i forhold, de få gangene jeg oppdaget jeg ble betatt og begeistret for andre (fikk egentlig sjokk at det var mulig da jeg visste jeg elsket partner), kuttet jeg helt kontakt, oppsøkte han ikke i det hele tatt, og når det var en jeg måtte forholde meg til daglig (kollega) holdt jeg bare avstand og lot forholdet være nøytralt og jobbet aktivt for å ikke tenke på han. Samme strategi har jeg som singel i forhold til når jeg kjenner jeg blir småforelsket i noen som har kjæreste, har skjedd både med kollega og venninners kjærester. Mulig jeg er skrudd litt rart sammen, men de gangene menn jeg i utgangspunktet har likt har prøvd seg på meg/flørtet, og jeg eller de var i forhold, har jeg mistet all begeistring og en god del respekt – for meg har det betydd at disse mennene var villig til å såre mine nærmeste (partner og barn) for å få meg – igjen ikke veldig sympatisk. I din situasjon burde det jo ikke være vanskelig å unngå kontakt, dere verken jobber sammen eller må ha tett kontakt fordi hun er din svigersøster eller lignende, du MÅ ikke svare på meldinger, du MÅ ikke prate med henne når dere tilfeldigvis møtes. Om du synes det er uhøflig kan du jo bare si du må kutte kontakt og eventuelt holde deg til «hei» når dere møtes. Hvis du avveier være uhøflig mot unngå la det utvikle seg til enda mer forelskelse/jobbe med ekteskapet er jeg ikke tvil om hva som er viktigst.
 

Angående det å være usympatisk, hun er kanskje et kjempeflott menneske med nydelige verdier, behandler dyr godt og gir halve lønna til Amnesty, men i denne forbindelsen er hun ikke det (som jeg har skrevet før at mennesker blir skadet/såret). Hun er ikke spesielt forsiktig med slik direkte tale og pågåenhet, og nå enda en melding (som jeg faktisk synes er litt manipulerende, hm kanskje ikke riktig ord, men noe som ligner). Hun er sikkert betatt, ev bare seksuelt interessert, men jeg synes ikke det gir noe fripass til disse handlingene. Andre mener man skal bare kjøre på for å få det en vil uavhengig hvem som ligger skadet igjen, jeg er ikke enig.

Slik jeg oppfatter det du skriver handler det nesten utelukkende om fysisk attraksjon, hun er yngre og blendende vakker, og du er smigret over at en slik kvinne liker deg. Du virker mer ute etter et heftig seksuelt eventyr. Er dette nok? Å være vakker (og ung) gir ingen automatikk til at et forhold verken blir mer spennende, morsomt, interessant, bedre seksuelt kun i kraft av utseende (ikke det motsatte heller).

Litt spent på planen videre. Du vil ikke skilles pr nå, men virker samtidig ikke spesielt interessert finne måter gjøre ekteskapet bedre. Forstår det er en stor avgjørelse å ta (hvis du skal lande på det), men uansett bør du jo kutte kontakten med den andre kvinnen mens du er i tenkeboksen. Det virker som du skal finne ut av ekteskapet SAMTIDIG som du skal holde flørten gående. Det er jo ikke noe hyggelig (som du sikkert vet).

Jeg hadde skrevet litt feil i forrige svar, jeg mener absolutt ikke at man skal holde sammen for enhver pris – jeg er nesten «for» skilsmisse hvis man kan si det slik – kjenner flere par (i foreldregenerasjonen) jeg synes det er trist se sammen og som nok burde ha vært skilt for mange år siden.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Hei!

Jeg er en kvinne på 40. Bakser selv med tiltrekning til en annen mann (over 50). Forskjellen er at vi begge er i gode forhold. Jeg gift, han kjæreste. Det er sant - vi elsker faktisk våre partnere. Likevel har vi opplevd å bli betatt av hverandre. Det har overrumplet meg veldig. Jeg har høy moral og ønsker ikke å være utro. Han er på samme linje. Likevel har det vært uunngåelig å skjule at vi har sterk kjemi og trekkes mot hverandre. Styrken ligger i å stoppe der.

I mine øyne er det ikke utroskap å snakke ærlig sammen - om det er det eneste rette å gjøre. Det klarner luften og gjør ting mer konkret/enkelt å forholde seg til. 

Om jeg var deg, og også om jeg var henne, ville jeg satt pris på om du sa noe slikt:

"Jeg vil bare fortelle deg at jeg ble veldig smigret av det du sa sist. Takk! Det var også vanskelig for meg å håndtere. Jeg ønsker ikke si noe feil. Men vit dette - jeg synes du er fantastisk. Jeg liker deg, og det vet du nok. Men jeg er gift og har bestemt meg for å være hos min kone. Derfor må jeg ta følgen av det."

Jeg ville sagt dette rett ut, med mildhet, men også fasthet. Deretter må du stå for det du har sagt og avlede deg selv.

Jeg trener. Løper ut forvirrede følelser jeg ikke forstår noe av. Så bruker jeg det enorme løftet i selvfølelse og selvbilde til å blomstre her hjemme. Setter meg i situasjoner som skaper mer fysisk og emosjonell nærhet med mannen min. Han er fantastisk. Han andre er bare annerledes og vekker noe annet i meg. Jeg prøver å finne ut hvorfor jeg føler som jeg gjør og bruker det jeg finner ut til å jobbe med meg selv pluss bedre det allerede gode forholdet her på hjemmebane. 

Dette er det beste jeg kan gjøre når jeg først føler som jeg gjør, tenker jeg. Har ikke brutt kontakten med han andre, men dempet emosjonell nærhet i kontakt. Nå er vi mer som vanlige venner. Pr nå fungerer det fint.

Lykke til! Synes du virker klok. 

Anonymkode: 8dee0...2e2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ser dette. Takk for at du poengterer det. Også det siste du skriver, det fikk meg til å tenke nøye...hva ønsker jeg se tilbake på?

Og ja kanskje jeg holder henne litt på gress. Syns dette er så skremmende og spennende samtidig at jeg ikke helt klarer slippe...Men jeg må ta et valg. Og jeg blir hos kona men ikke nødvendigvis fordi vi har det så supert for sånn er det ikke, men fordi jeg er for feig til å gå...tror jeg. 

M56

Anonymkode: cf473...797

Det tror jeg også. 

Og derfor skrev jeg det jeg skrev tidligere ... at det hun startet fortsatte du på, og nå er dere på sms og har kontakt stadig vekk. Og så lenge du fortsetter med det så går du ett skritt nærmere utro og et skritt vekk fra kona og ekteskapet.

Skjønner godt at du vil oppleve noe annet enn det kjedelige og rutinepregede ekteskapet, men du må jo gjøre noe. Ett eller annet er du nødt til å gjøre. Enten må du kutte ut den andre dama eller så må du gå fra kona di. Du kan jo ikke fortsette sånn du gjør nå? Det er jo feil både overfor den andre og kona di?

Jeg spår at du kommer til å fortsette fordi det er deilig med den rusen den andre gir deg.

Og så sier du at du ikke kan gå fra kona di nå i hvert fall, for det mellom deg og hun andre er jo ikke noe enda.... hva med å skille deg fordi ekteskapet ikke funker? Ikke for å gå til noe annet, men å gå bort fra det som ikke er bra? 

Anonymkode: 4b5a3...1d1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
lykkebamsen

 

Jeg tror du allerede er på vei til å være utro  -  alle spørsmålene og tankene/følelsene du deler her inne vitner nesten om det selv om jeg kanskje har forhåndsdømt deg allerede. Men samtidig så vet jeg også at dette er en måte å sortere kaoset inni deg på før du ender med å angre på en avgjørelse du har tatt.

Du skulle hatt noen andre å snakke med dette her om, en god venn eller et familiemedlem som ikke ville ha dømt deg, for her inne vil du få nesten like mange svar som det finnes KG-brukere...  Og noen svar vil føles mer "riktigere" enn andre litt avhengig av hva som skjer rundt deg på de ulike tidspunktene akkurat da, hvor du befinner deg hen på følelsesskalaen, osv. 

 

 

Men her er mitt svar til deg:

IKKE svar på meldinger fra henne, IKKE oppsøk henne, IKKE fortsett å bekreft henne. Du har allerede gjort det, og nå skal du blokkere henne og gi deg selv en pause. Hvis du fortsetter å holde kontakten med henne til tross for at du vet at du er moralsk utro, da kan du like gjerne være utro og bare bli ferdig med det. Som anonymbruker over meg skriver: Du kommer til å fortsette kontakten med henne rett og slett fordi den rusen hun gir deg, er så forbaska deilig, og du tørster og sulter etter mer. Det er nesten år og dag siden sist du fikk noe!

Men en kvinne med gode verdier, som du påstår at hun har, driver ikke og legger seg etter gifte menn. Hva faen er god verdi ved det? Kan du forklare meg det? 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for at du svarer igjen. Kan jeg få spørre deg om noe, siden du kjenner deg igjen i hun jeg skriver om og det er noen likhetstrekk :

Når du vet du planter en tanke i en mann ved å si du vil ha han, hvor lang tid har du latt det gå, eller hvor lang tid har du lagt merke til at mannen trenger før han begynner bli "klar"? Vi menn trenger jo av og til litt tid og jeg forstår at det du gjør er et "smart" trekk for det vil definitivt ikke forsvinne hos han med det første.... Håper du skjønte spørsmålet mitt. Vet det tok tre år med han ene men annen erfaring?

 

Lurer og på: har du noen gang spurt en mann direkte hva det gjør med han at du sier du vil ha ham?

Jeg spør fordi jeg gikk dette spørsmålet på sms nå og dama spør "hva gjorde det med deg at jeg sa jeg ville ha deg?"

Jeg vet enda en gang ikke hva jeg skal svare. 

Siste jeg lurer på er...tror du generelt at de fleste menn som får høre fra ei nydelig jente at hun vil han, handler på det? Du skriver at du også er blitt avvist..har du blitt avvist ofte?

 

Håper du orker svare meg igjen. Det er fullstendig kaos i meg.

M 56

Anonymkode: cf473...797

Det er litt vanskelig å svare på hvor lang tid det tar og hvor ofte man blir avvist eller ikke, for det har jo med hvor mye man legger i det, om man går for det eller bare hadde et behov for å si det der og da og ikke stort mer enn det, om man merker at man ikke vil pushe det pga hans kvaler eller egne følelser osv. Og det kan jo bli alt fra napp med en gang til ikke noe mer enn litt flørt og at det stoppes mens leken er lovlig. 

For min del så har jeg sjelden hastverk, så jeg kan bare si noe sånt bare litt på impuls og fortsette med livet uten å tenke noe mer på det, og så møtes man kanskje tilfeldig igjen (og det kan jo ta veldig lang tid når man ikke går inn for det) og ender med å ta et lite steg videre da, eller jeg finner på å sende en melding eller han tar kontakt, men alt dette kan jo skje innen en uke eller et år, alt ettersom. Så jeg har ikke noe godt svar der. Det blir så individuelt og situasjonsavhengig, så jeg kan ikke fortelle deg hvor lang tid det vil ta for deg.

Det jeg vet er at det bygger seg opp mer og mer jo mer dere har kontakt og snakker om akkurat dette. 

Jeg har aldri spurt direkte om hva det gjør med ham, men man lurer jo på det. De forteller det gjerne selv, uoppfordret (eventuelt man forteller hva man selv tenker, så kommer han med hva han tenker). Hun ønsker å vite at du fikk disse tankene og kvalene du fikk. Hvis du vil legge det dødt så lyver du og sier du bare at du ble selvsagt smigret og takker for komplimentet, men har ikke tenkt så mye mer utover det. For en skikkelig slap in the face så kan du si at hun er en skikkelig real dame og at du har en venn du tror kunne passet med henne om hun er på utkikk. Det er litt frekt, men skal du bli kvitt henne så må du få henne til å føle at her har hun virkelig bommet og at du omtrent synes litt synd på henne som prøver seg på en hun overhode ikke har kjangs på. Få henne til å føle seg liten, patetisk og desperat, da gir iallfall jeg opp med en gang. Det er jo på ingen måte spennende å flørte med en mann som ikke kunne brydd seg døyten og ikke gir noe tilbake.

Jeg har vært singel såpass lenge og innser nå at jeg har gjort noe i denne duren så uanstendig ofte at jeg føler at mange menn handler på det ja. Men også møtt de som nok bare tenker på det, kanskje de har sett litt ekstra lenge på meg etterpå eller sendt en middels upassende snap en gang, men ikke handlet noe særlig utover det fordi de elsker kjæresten sin og er  i bunn og grunn trofaste. Men tror det er vanskelig å ikke la seg påvirke i det hele tatt. Ikke at jeg er verdens mest fantastiske menneske som alle menn vil ha, men de jeg prøver meg litt på har jeg jo en viss kjemi med og jeg leser jo at de liker meg og, det er sjelden helt skudd i blinde liksom. Så da er det ikke noe de bare børster av seg uten å blunke, en eller annen effekt har det jo. Om det så bare er at man blir gjestestjerne i runkegalleriet fremover, eller bare blir hvisket i øret på en fest ti år senere når han er godt gift at han aldri vil glemme det jeg sa. Hvorpå de siterer noe jeg sa som jeg hadde glemt selv uka etter.

Som sagt, ikke romantiser det så veldig.. for meg er det jo omtrent mest en lek iblant tror jeg.. Nå er jeg dønn ærlig her, egentlig overrasket over at ingen har skutt meg enda siden jeg er alle KG-koners verste mareritt, sikkert fordi jeg skriver så lange innlegg at ingen andre enn deg det er siktet til gidder lese. Men ikke tro at det er en veldig stor terskel å gå over å si noe sånt til en opptatt mann, som om hun kaster seg utfor et stup for kjærligheten eller noe. For deg er dette scenarioet et kjempedilemma og hvert ord og tanke koster deg mye, det er ikke sånn for henne. Det kan være en helt vanlig flørt med noe ekstra spenning knyttet til det forbudte og konkurranse-elementet med en annen kvinne. 

Anonymkode: bfb1d...90b

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Hei ts, jeg har lest nesten hele tråden din da jeg befinner meg i samme situasjon, bare at vi er ca ti år yngre og jeg er den single dama. Han har kone, og de har vært sammen rundt 20 år. Han sier vel selv at han ikke har det så bra på hjemmefronten, men at han ikke hadde bestemt seg for å gå da han traff meg. Nå blir jo alt mye mer komplisert, men vi klarer bare ikke la dette gå. Vi har gått så langt at vi har kysset, men begge drømmer om mer. Jeg har ingen råd, men føler med dere.

Anonymkode: 0d1f6...8a3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
På 16.1.2019 den 15.37, Dævendøtte skrev:

Da synes jeg du skal ta et skikkelig tak i ekteskapet ditt, ta en prat med kona di om at du føler det er litt trått og gjort alt for å finne tilbake til lidenskap og følelser. Reis bort sammen, gjør ting sammen. Ta på hverandre, massasje, bli kjent med hverandre på nytt.

Er selv 50 år og både mannen min og jeg jobber for forholdet vårt. Vi legger ting til rette for kun oss to og prøver aktivt å holde lidenskapen på plass. Skriver små lapper til hverandre, tar på hverandre, sender søte sms og vet at ingenting kommer gratis. Vi har lyst til å bli gamle sammen og begge er enige om at det skal funke! Som sagt tidligere i tråden, gresset gror der hvor det blir vannet og stelt, det samme gjelder forhold som har vart noen år. Det blir ikke spennende og lidenskapelig hvis man lar det bli kjedelig. 

Kutter tvert hvis jeg merker jeg kan bli betatt av noen, lar aldri følelsene ta overhånd hvis noen er flørter med meg, holder trygg avstand til alle forsøk. Da slipper jeg også å havne i en sånn knipe som deg. Er veldig bevisst på dette. 

Får du med kona di på dette? 

Det høres ut som dere får til noe, jeg lengter etter. Men nei, kona er ikke der dessverre. Hun er inni en fase med overgangsaldr, er svært svingende i humøret om dagen, det er lite nærhet og sex...men jeg står i det fordi jeg er ansvarlig og fordi jeg har gitt et løfte. That`s it. At jeg kunne flytte sammen med den andre damen på flekken om jeg var singel, ja, uten tvil. Men sånn er det ikke. Og nei, akkurat nå får jeg ikke kona med på dette du foreslår...hun er ikke tilstede. 

På 16.1.2019 den 16.43, Anonym445 skrev:

Hei, igjen. Må bare si synes Dævendøtte sier mye klokt (vet ikke hvordan tagge). Har hatt samme strategi som henne i forhold, de få gangene jeg oppdaget jeg ble betatt og begeistret for andre (fikk egentlig sjokk at det var mulig da jeg visste jeg elsket partner), kuttet jeg helt kontakt, oppsøkte han ikke i det hele tatt, og når det var en jeg måtte forholde meg til daglig (kollega) holdt jeg bare avstand og lot forholdet være nøytralt og jobbet aktivt for å ikke tenke på han. Samme strategi har jeg som singel i forhold til når jeg kjenner jeg blir småforelsket i noen som har kjæreste, har skjedd både med kollega og venninners kjærester. Mulig jeg er skrudd litt rart sammen, men de gangene menn jeg i utgangspunktet har likt har prøvd seg på meg/flørtet, og jeg eller de var i forhold, har jeg mistet all begeistring og en god del respekt – for meg har det betydd at disse mennene var villig til å såre mine nærmeste (partner og barn) for å få meg – igjen ikke veldig sympatisk. I din situasjon burde det jo ikke være vanskelig å unngå kontakt, dere verken jobber sammen eller må ha tett kontakt fordi hun er din svigersøster eller lignende, du MÅ ikke svare på meldinger, du MÅ ikke prate med henne når dere tilfeldigvis møtes. Om du synes det er uhøflig kan du jo bare si du må kutte kontakt og eventuelt holde deg til «hei» når dere møtes. Hvis du avveier være uhøflig mot unngå la det utvikle seg til enda mer forelskelse/jobbe med ekteskapet er jeg ikke tvil om hva som er viktigst.
 

Angående det å være usympatisk, hun er kanskje et kjempeflott menneske med nydelige verdier, behandler dyr godt og gir halve lønna til Amnesty, men i denne forbindelsen er hun ikke det (som jeg har skrevet før at mennesker blir skadet/såret). Hun er ikke spesielt forsiktig med slik direkte tale og pågåenhet, og nå enda en melding (som jeg faktisk synes er litt manipulerende, hm kanskje ikke riktig ord, men noe som ligner). Hun er sikkert betatt, ev bare seksuelt interessert, men jeg synes ikke det gir noe fripass til disse handlingene. Andre mener man skal bare kjøre på for å få det en vil uavhengig hvem som ligger skadet igjen, jeg er ikke enig.

Slik jeg oppfatter det du skriver handler det nesten utelukkende om fysisk attraksjon, hun er yngre og blendende vakker, og du er smigret over at en slik kvinne liker deg. Du virker mer ute etter et heftig seksuelt eventyr. Er dette nok? Å være vakker (og ung) gir ingen automatikk til at et forhold verken blir mer spennende, morsomt, interessant, bedre seksuelt kun i kraft av utseende (ikke det motsatte heller).

Litt spent på planen videre. Du vil ikke skilles pr nå, men virker samtidig ikke spesielt interessert finne måter gjøre ekteskapet bedre. Forstår det er en stor avgjørelse å ta (hvis du skal lande på det), men uansett bør du jo kutte kontakten med den andre kvinnen mens du er i tenkeboksen. Det virker som du skal finne ut av ekteskapet SAMTIDIG som du skal holde flørten gående. Det er jo ikke noe hyggelig (som du sikkert vet).

Jeg hadde skrevet litt feil i forrige svar, jeg mener absolutt ikke at man skal holde sammen for enhver pris – jeg er nesten «for» skilsmisse hvis man kan si det slik – kjenner flere par (i foreldregenerasjonen) jeg synes det er trist se sammen og som nok burde ha vært skilt for mange år siden.

 

Tja....fysisk attraksjon ja, men ikke utelukkende det. Jeg er betatt av den hun er også. Hun er snill og god, har fine verdier. Et seksuelt eventyr er ikke nok, helt sant, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med dette. Står litt fast akkurat nå. Har ikke svart henne på de meldingene hun har sendt, den ene om å treffes, den andre om hva det gjorde med meg å få høre at hun vil ha meg....jeg vet jo ikke hva jeg skal si? Og er jeg ærlig, svikter jeg kona...men jeg vil jeg vil ifht hun andre, det er bare så vanskelig. Og et svar fortjener hun jo! 

Er ellers enig i at alfor mange bare holder sammen for å holde sammen for syns skyld. Blir helt feil, men er redd jeg er en av dem...Jeg må seriøst finne ut av dette.

Takk for engasjement forresten :)

M, 56

Anonymkode: cf473...797

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
På 16.1.2019 den 16.56, AnonymBruker skrev:

Hei!

Jeg er en kvinne på 40. Bakser selv med tiltrekning til en annen mann (over 50). Forskjellen er at vi begge er i gode forhold. Jeg gift, han kjæreste. Det er sant - vi elsker faktisk våre partnere. Likevel har vi opplevd å bli betatt av hverandre. Det har overrumplet meg veldig. Jeg har høy moral og ønsker ikke å være utro. Han er på samme linje. Likevel har det vært uunngåelig å skjule at vi har sterk kjemi og trekkes mot hverandre. Styrken ligger i å stoppe der.

I mine øyne er det ikke utroskap å snakke ærlig sammen - om det er det eneste rette å gjøre. Det klarner luften og gjør ting mer konkret/enkelt å forholde seg til. 

Om jeg var deg, og også om jeg var henne, ville jeg satt pris på om du sa noe slikt:

"Jeg vil bare fortelle deg at jeg ble veldig smigret av det du sa sist. Takk! Det var også vanskelig for meg å håndtere. Jeg ønsker ikke si noe feil. Men vit dette - jeg synes du er fantastisk. Jeg liker deg, og det vet du nok. Men jeg er gift og har bestemt meg for å være hos min kone. Derfor må jeg ta følgen av det."

Jeg ville sagt dette rett ut, med mildhet, men også fasthet. Deretter må du stå for det du har sagt og avlede deg selv.

Jeg trener. Løper ut forvirrede følelser jeg ikke forstår noe av. Så bruker jeg det enorme løftet i selvfølelse og selvbilde til å blomstre her hjemme. Setter meg i situasjoner som skaper mer fysisk og emosjonell nærhet med mannen min. Han er fantastisk. Han andre er bare annerledes og vekker noe annet i meg. Jeg prøver å finne ut hvorfor jeg føler som jeg gjør og bruker det jeg finner ut til å jobbe med meg selv pluss bedre det allerede gode forholdet her på hjemmebane. 

Dette er det beste jeg kan gjøre når jeg først føler som jeg gjør, tenker jeg. Har ikke brutt kontakten med han andre, men dempet emosjonell nærhet i kontakt. Nå er vi mer som vanlige venner. Pr nå fungerer det fint.

Lykke til! Synes du virker klok. 

Anonymkode: 8dee0...2e2

Takk, dette kan jeg faktisk skrive. Veldig godt å få et forslag, for jeg vet ikke hva jeg skal svare og det begynner bli noen dager siden hun henvendte seg til meg...Jeg er så svak for henne! 

Klarer dere å stoppe der tror du? Du sier det er styrken dere har...men kommer den til å holde? hva tror du selv? takk for din ærlighet, alltid godt å høre om andre som er i det samme. Men jeg forstår ikke helt....er det virkelig mulig å være lykkelig gift og forelske seg i en annen? Det trodde jeg nesten ikke var mulig. Ren sex, ja, men dype følelser hvis man oppriktig elsker den man har hjemme...? hm...utdyp gjerne. 

På 16.1.2019 den 17.22, AnonymBruker skrev:

Det tror jeg også. 

Og derfor skrev jeg det jeg skrev tidligere ... at det hun startet fortsatte du på, og nå er dere på sms og har kontakt stadig vekk. Og så lenge du fortsetter med det så går du ett skritt nærmere utro og et skritt vekk fra kona og ekteskapet.

Skjønner godt at du vil oppleve noe annet enn det kjedelige og rutinepregede ekteskapet, men du må jo gjøre noe. Ett eller annet er du nødt til å gjøre. Enten må du kutte ut den andre dama eller så må du gå fra kona di. Du kan jo ikke fortsette sånn du gjør nå? Det er jo feil både overfor den andre og kona di?

Jeg spår at du kommer til å fortsette fordi det er deilig med den rusen den andre gir deg.

Og så sier du at du ikke kan gå fra kona di nå i hvert fall, for det mellom deg og hun andre er jo ikke noe enda.... hva med å skille deg fordi ekteskapet ikke funker? Ikke for å gå til noe annet, men å gå bort fra det som ikke er bra? 

Anonymkode: 4b5a3...1d1

Ja jeg vet jeg er feig. For feig til å ta dette opp med kona, for feig til å forlate henne, for feig også til å gå videre med hun andre. Tror jeg, selvom du spår noe annet ;) hm...du utfordrer meg. Men takk, jeg tenker på alt dere skriver her. 

På 16.1.2019 den 20.23, lykkebamsen skrev:

 

Jeg tror du allerede er på vei til å være utro  -  alle spørsmålene og tankene/følelsene du deler her inne vitner nesten om det selv om jeg kanskje har forhåndsdømt deg allerede. Men samtidig så vet jeg også at dette er en måte å sortere kaoset inni deg på før du ender med å angre på en avgjørelse du har tatt.

Du skulle hatt noen andre å snakke med dette her om, en god venn eller et familiemedlem som ikke ville ha dømt deg, for her inne vil du få nesten like mange svar som det finnes KG-brukere...  Og noen svar vil føles mer "riktigere" enn andre litt avhengig av hva som skjer rundt deg på de ulike tidspunktene akkurat da, hvor du befinner deg hen på følelsesskalaen, osv. 

 

 

Men her er mitt svar til deg:

IKKE svar på meldinger fra henne, IKKE oppsøk henne, IKKE fortsett å bekreft henne. Du har allerede gjort det, og nå skal du blokkere henne og gi deg selv en pause. Hvis du fortsetter å holde kontakten med henne til tross for at du vet at du er moralsk utro, da kan du like gjerne være utro og bare bli ferdig med det. Som anonymbruker over meg skriver: Du kommer til å fortsette kontakten med henne rett og slett fordi den rusen hun gir deg, er så forbaska deilig, og du tørster og sulter etter mer. Det er nesten år og dag siden sist du fikk noe!

Men en kvinne med gode verdier, som du påstår at hun har, driver ikke og legger seg etter gifte menn. Hva faen er god verdi ved det? Kan du forklare meg det? 

har ikke svart foreløpig, men fortjener hun ikke det? og ja, jeg vurderer snakke med en som står meg nær om dette, det er uutholdelig for meg dette....

Jeg vet at dama jeg beskriver ikke legger seg etter gifte menn generelt. hun har gode verdier, men hun har tilfeldigvis falt for en gift mann, kan ikke det skje selv om man har gode verdier? klarer du styre alle følelser alltid? hun burde nok ikke handlet på sine følelser, det har du rett i...og hun har sagt unnskyld for det i en melding...men ..ja, nei jeg vet ikke hva jeg skal svare. jeg forstår du spør...men jeg ....er solgt. på sett og vis. 

m 56

Anonymkode: cf473...797

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
På 16.1.2019 den 20.24, AnonymBruker skrev:

Det er litt vanskelig å svare på hvor lang tid det tar og hvor ofte man blir avvist eller ikke, for det har jo med hvor mye man legger i det, om man går for det eller bare hadde et behov for å si det der og da og ikke stort mer enn det, om man merker at man ikke vil pushe det pga hans kvaler eller egne følelser osv. Og det kan jo bli alt fra napp med en gang til ikke noe mer enn litt flørt og at det stoppes mens leken er lovlig. 

For min del så har jeg sjelden hastverk, så jeg kan bare si noe sånt bare litt på impuls og fortsette med livet uten å tenke noe mer på det, og så møtes man kanskje tilfeldig igjen (og det kan jo ta veldig lang tid når man ikke går inn for det) og ender med å ta et lite steg videre da, eller jeg finner på å sende en melding eller han tar kontakt, men alt dette kan jo skje innen en uke eller et år, alt ettersom. Så jeg har ikke noe godt svar der. Det blir så individuelt og situasjonsavhengig, så jeg kan ikke fortelle deg hvor lang tid det vil ta for deg.

Det jeg vet er at det bygger seg opp mer og mer jo mer dere har kontakt og snakker om akkurat dette. 

Jeg har aldri spurt direkte om hva det gjør med ham, men man lurer jo på det. De forteller det gjerne selv, uoppfordret (eventuelt man forteller hva man selv tenker, så kommer han med hva han tenker). Hun ønsker å vite at du fikk disse tankene og kvalene du fikk. Hvis du vil legge det dødt så lyver du og sier du bare at du ble selvsagt smigret og takker for komplimentet, men har ikke tenkt så mye mer utover det. For en skikkelig slap in the face så kan du si at hun er en skikkelig real dame og at du har en venn du tror kunne passet med henne om hun er på utkikk. Det er litt frekt, men skal du bli kvitt henne så må du få henne til å føle at her har hun virkelig bommet og at du omtrent synes litt synd på henne som prøver seg på en hun overhode ikke har kjangs på. Få henne til å føle seg liten, patetisk og desperat, da gir iallfall jeg opp med en gang. Det er jo på ingen måte spennende å flørte med en mann som ikke kunne brydd seg døyten og ikke gir noe tilbake.

Jeg har vært singel såpass lenge og innser nå at jeg har gjort noe i denne duren så uanstendig ofte at jeg føler at mange menn handler på det ja. Men også møtt de som nok bare tenker på det, kanskje de har sett litt ekstra lenge på meg etterpå eller sendt en middels upassende snap en gang, men ikke handlet noe særlig utover det fordi de elsker kjæresten sin og er  i bunn og grunn trofaste. Men tror det er vanskelig å ikke la seg påvirke i det hele tatt. Ikke at jeg er verdens mest fantastiske menneske som alle menn vil ha, men de jeg prøver meg litt på har jeg jo en viss kjemi med og jeg leser jo at de liker meg og, det er sjelden helt skudd i blinde liksom. Så da er det ikke noe de bare børster av seg uten å blunke, en eller annen effekt har det jo. Om det så bare er at man blir gjestestjerne i runkegalleriet fremover, eller bare blir hvisket i øret på en fest ti år senere når han er godt gift at han aldri vil glemme det jeg sa. Hvorpå de siterer noe jeg sa som jeg hadde glemt selv uka etter.

Som sagt, ikke romantiser det så veldig.. for meg er det jo omtrent mest en lek iblant tror jeg.. Nå er jeg dønn ærlig her, egentlig overrasket over at ingen har skutt meg enda siden jeg er alle KG-koners verste mareritt, sikkert fordi jeg skriver så lange innlegg at ingen andre enn deg det er siktet til gidder lese. Men ikke tro at det er en veldig stor terskel å gå over å si noe sånt til en opptatt mann, som om hun kaster seg utfor et stup for kjærligheten eller noe. For deg er dette scenarioet et kjempedilemma og hvert ord og tanke koster deg mye, det er ikke sånn for henne. Det kan være en helt vanlig flørt med noe ekstra spenning knyttet til det forbudte og konkurranse-elementet med en annen kvinne. 

Anonymkode: bfb1d...90b

ja det er merkelig at du ikke har fått pepper av andre her ;) for du er en sånn som kg-damene elsker å hate. Når det er sagt setter jeg pris på din ærlighet. Og jeg hører også dine "advarsler" til meg om henne. Kanskje hun leker med meg mener du? tror ikke det, men vet jo ikke. 

Også sier du at du aldri har spurt menn direkte hva det gjør med dem å få høre at du vil ha dem...men de forteller det gjerne selv ettervert. Hva har de sagt da? jeg er nemlig blitt helt crazy av det der...går rundt og tenker og lurer på hva hun mente....mener hun seksuelt, mener hun emosjonelt, som kjæreste, som elsker....hva mener hun egentlig? Hva tror du, da? jeg blir spinnvill av å ikke vite, takler det nesten ikke og går rundt og kjenner meg beæret, smigret , litt yr...og du har så rett i at det har sådd noe i meg, som ikke slipper tak...søren og! 

Jeg romantiserer det forøvrig ikke, men går og vurderer hva jeg skal gjøre. foreløpig holder jeg meg på matta, har ikke en gang svart henne, men syns hun fortjener det. kanskje det blir som hun håper, at jeg gir etter? er det slik det har blitt noen ganger for deg, at mannen du sa slikt til, ga etter før eller siden? vi har jo ikke mye kontakt i og med at jeg holder det til et minimum...og har valgt å ikke ta initiativ men stålsette meg....men jeg vet da virkelig ikke hvordan fortsettelsen blir.

hører gjerne fra deg igjen, syns det er spennende med din vinkling her. takk. 

På 16.1.2019 den 20.26, AnonymBruker skrev:

Hei ts, jeg har lest nesten hele tråden din da jeg befinner meg i samme situasjon, bare at vi er ca ti år yngre og jeg er den single dama. Han har kone, og de har vært sammen rundt 20 år. Han sier vel selv at han ikke har det så bra på hjemmefronten, men at han ikke hadde bestemt seg for å gå da han traff meg. Nå blir jo alt mye mer komplisert, men vi klarer bare ikke la dette gå. Vi har gått så langt at vi har kysset, men begge drømmer om mer. Jeg har ingen råd, men føler med dere.

Anonymkode: 0d1f6...8a3

Takk....det var godt å lese. Og samtidig føler jeg med dere og. Det er en utrolig vanskelig situasjon. Tror du dere kommer til å gå lenger? eller klarer dere la være....? Hm...

m 56

Anonymkode: cf473...797

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

ja det er merkelig at du ikke har fått pepper av andre her ;) for du er en sånn som kg-damene elsker å hate. Når det er sagt setter jeg pris på din ærlighet. Og jeg hører også dine "advarsler" til meg om henne. Kanskje hun leker med meg mener du? tror ikke det, men vet jo ikke. 

Også sier du at du aldri har spurt menn direkte hva det gjør med dem å få høre at du vil ha dem...men de forteller det gjerne selv ettervert. Hva har de sagt da? jeg er nemlig blitt helt crazy av det der...går rundt og tenker og lurer på hva hun mente....mener hun seksuelt, mener hun emosjonelt, som kjæreste, som elsker....hva mener hun egentlig? Hva tror du, da? jeg blir spinnvill av å ikke vite, takler det nesten ikke og går rundt og kjenner meg beæret, smigret , litt yr...og du har så rett i at det har sådd noe i meg, som ikke slipper tak...søren og! 

Jeg romantiserer det forøvrig ikke, men går og vurderer hva jeg skal gjøre. foreløpig holder jeg meg på matta, har ikke en gang svart henne, men syns hun fortjener det. kanskje det blir som hun håper, at jeg gir etter? er det slik det har blitt noen ganger for deg, at mannen du sa slikt til, ga etter før eller siden? vi har jo ikke mye kontakt i og med at jeg holder det til et minimum...og har valgt å ikke ta initiativ men stålsette meg....men jeg vet da virkelig ikke hvordan fortsettelsen blir.

hører gjerne fra deg igjen, syns det er spennende med din vinkling her. takk. 

Takk....det var godt å lese. Og samtidig føler jeg med dere og. Det er en utrolig vanskelig situasjon. Tror du dere kommer til å gå lenger? eller klarer dere la være....? Hm...

m 56

Anonymkode: cf473...797

Jeg tror det kommer til å gå lenger, selv om jeg selv syntes det er helt forkastelig. Men jeg tror også at dette ikke kommer til å enda bra helt til slutt. Litt fordi om han skulle finne på å gå fra kona, så regner jeg kanskje med han trenger god tid på å finne seg selv (eller er ikke menn slik kanskje?) og litt fordi jeg selv ikke vet om jeg er helt klar for et forhold. Vi er også fra samme plass og mye styr hadde blitt et resultat. Vi har også begge barn inni bildet. Det er jo en liten sjanse for at det skulle fungere, hvis vi klarer å ta det rolig og la den eventuelle stormen blåse fra seg osv. Og tror helt ærlig jeg er villig til å ta den sjansen. For meg er ikke disse følelsene hverdagskost :) Hva tror du med dere da? Sånn helt innerst inne...

Anonymkode: 0d1f6...8a3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

ja det er merkelig at du ikke har fått pepper av andre her ;) for du er en sånn som kg-damene elsker å hate. Når det er sagt setter jeg pris på din ærlighet. Og jeg hører også dine "advarsler" til meg om henne. Kanskje hun leker med meg mener du? tror ikke det, men vet jo ikke. 

Også sier du at du aldri har spurt menn direkte hva det gjør med dem å få høre at du vil ha dem...men de forteller det gjerne selv ettervert. Hva har de sagt da? jeg er nemlig blitt helt crazy av det der...går rundt og tenker og lurer på hva hun mente....mener hun seksuelt, mener hun emosjonelt, som kjæreste, som elsker....hva mener hun egentlig? Hva tror du, da? jeg blir spinnvill av å ikke vite, takler det nesten ikke og går rundt og kjenner meg beæret, smigret , litt yr...og du har så rett i at det har sådd noe i meg, som ikke slipper tak...søren og! 

Jeg romantiserer det forøvrig ikke, men går og vurderer hva jeg skal gjøre. foreløpig holder jeg meg på matta, har ikke en gang svart henne, men syns hun fortjener det. kanskje det blir som hun håper, at jeg gir etter? er det slik det har blitt noen ganger for deg, at mannen du sa slikt til, ga etter før eller siden? vi har jo ikke mye kontakt i og med at jeg holder det til et minimum...og har valgt å ikke ta initiativ men stålsette meg....men jeg vet da virkelig ikke hvordan fortsettelsen blir.

hører gjerne fra deg igjen, syns det er spennende med din vinkling her. takk. 

m 56

Anonymkode: cf473...797

Jeg vet ikke om hun leker med deg, men det kan nok for noen kvinner ligge litt ekstra spenning og bekreftelse i å gå for en opptatt mann. Det jeg prøvde å si er kanskje litt det at for deg kan det virke som hun går over en terskel her som koster henne mye, men det at du er i et forhold trenger ikke ha noe særlig stor negativ betydning for henne, det koster henne ikke mer å flørte med deg enn en singel mann på en måte. Men fra ditt perspektiv så blir det noe "større". 

De som har fortalt meg hva det har gjort har gjerne sagt at de ikke klarer å slutte å tenke på meg, at jeg gjør noe med dem, at de revurderer egne grenser, seg selv, kanskje forholdet sitt. Jeg liker godt å høre at de tenker mye på meg, gjerne seksuelt sett. 

Vanskelig å si hva hun mente, jeg tenker hun mener hun vil ha deg både emosjonelt og seksuelt, begynne å date deg og se hva som skjer egentlig. Tviler på hun kun mente seksuelt, men nå kjenner jeg henne ikke så klart. Men hvis jeg bare ville ha noen seksuelt så hadde jeg sagt det ganske eksplisitt, for å ikke gi dem noen andre tanker.

Og ja, de gir jo gjerne etter. Som sagt så er det hos noen en tanke som må vokse litt. Jeg tror noens første reaksjon er at dette er ikke lov, ikke bra, de elsker kjæresten sin høyere enn denne andre personen, så de holder seg på matta. Men de blir nysgjerrige, de tenker og fantaserer, det blir til lengsel og drømmer. Og så kommer kanskje disse tankene om at man bare lever en gang, frykt for å gå glipp av noe, lyst til å gi mer f og "leve livet" og YOLO, en frykt for at angeren på det man ikke gjorde blir større enn angeren på det man gjorde.

Jeg vet ikke jeg, jeg blir fortalt litt, har erfart litt, men det er jo til syvende og sist individuelt. Ingen av oss her i tråden kan nok fortelle deg hva dine følelser er eller betyr, eller hva hun tenker og føler. Hva tror du selv da, kommer du til å svare henne? Og hva tenker du å svare isåfall?

Anonymkode: bfb1d...90b

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Etter å ha lest denne tråden så sitter jeg igjen med dette: Du virker så opptatt av hva denne kvinnen fortjener. Du skulle ha sagt noe tilbake da hun fortalte at hun ville ha deg, hun fortjener å vite da hun gjør seg sårbar ++ , hun fortjener et svar på melding. Men hva med din kone? Det virker som hun er litt «glemt» oppi dette, ut ifra tråden. Du er mer obsessed med det at du ikke ga den andre kvinnen respons da hun sa hun ville ha deg, enn hvordan du f.eks skal fortelle din kone om dette, hvorfor du ev. ikke klarer å si noe og om noen har råd vedrørende dette. Jeg synes du viser så mye omsorg for hun nye, og at din kone er som en person som ikke har noe med dette å gjøre. Men det har hun - det er din kone!

Foreldrene mine har også vært gift i 30 år, hadde dette vært faren min hadde jeg blitt utrolig skuffet. Og med det så mener jeg (i forhold til ditt tilfelle); alt fokuset på hva denne kvinnen fortjener og en mangel på dette når det gjelder din kone. Som sagt, ut ifra hvordan jeg tolker denne tråden. 

Du har all rett til å føle det du føler, og jeg har en stor forståelse for at dette er vanskelig for deg. Selv om jeg ikke skal gi deg noen råd da jeg ikke har noen erfaring rundt dette, så håper jeg dette kanskje kan få opp øynene dine, om så bare litt. Jeg vet jeg er mye yngre enn deg samt at jeg ikke har noen erfaring rundt dette, men valgte å komme med en kommentar likevel :) Ønsker deg alt godt!

Hilsen jente 28 

Anonymkode: 351f0...bc5

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Dævendøtte
10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det høres ut som dere får til noe, jeg lengter etter. Men nei, kona er ikke der dessverre. Hun er inni en fase med overgangsaldr, er svært svingende i humøret om dagen, det er lite nærhet og sex...men jeg står i det fordi jeg er ansvarlig og fordi jeg har gitt et løfte. That`s it. At jeg kunne flytte sammen med den andre damen på flekken om jeg var singel, ja, uten tvil. Men sånn er det ikke. Og nei, akkurat nå får jeg ikke kona med på dette du foreslår...hun er ikke tilstede. 

Da tror jeg faktisk jeg hadde vurdert skilsmisse. Du kan ikke leve sånn i kanskje 30 år til, en vakker dag klarer du ikke å motstå fristelsene, noe jeg kan ha forståelse for. Det hjelper ikke om du setter hardt mot hardt, og forklarer nøyaktig hvordan du føler det? Det kreves to for at et forhold skal funke, og når en ikke vil, hadde jeg vurdert drastiske ting. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
lykkebamsen
9 timer siden, AnonymBruker skrev:

har ikke svart foreløpig, men fortjener hun ikke det? og ja, jeg vurderer snakke med en som står meg nær om dette, det er uutholdelig for meg dette....

Jeg vet at dama jeg beskriver ikke legger seg etter gifte menn generelt. hun har gode verdier, men hun har tilfeldigvis falt for en gift mann, kan ikke det skje selv om man har gode verdier? klarer du styre alle følelser alltid? hun burde nok ikke handlet på sine følelser, det har du rett i...og hun har sagt unnskyld for det i en melding...men ..ja, nei jeg vet ikke hva jeg skal svare. jeg forstår du spør...men jeg ....er solgt. på sett og vis. 

m 56

Anonymkode: cf473...797

Jeg ble overrasket over svaret ditt, over hvor aggressivt du skriver til meg på. Hvor fort du går i forsvar, spesielt hvor "krigersk" du virker fordi jeg angriper denne "skjøre", vakre kvinnens såkalte "verdier".

Da hadde jeg rett angående deg allikevel  -  du er på god vei til å være utro selv om du prøver å gi inntrykk av å tenke hardt og grundig gjennom ting og tang. Men det er vel en annen måte å vise seg selv utad på.

 

Jeg vet at det er vanskelig å styre følelsene sine når man plutselig faller for noen. Ofte kan forelskelsen komme brått og uventet på en, og kanskje man også tenker "hvorfor akkurat nå?" Og "har jeg det ikke bra der jeg er?" Men det betyr ikke at du skal respondere på disse følelsene i hytt og pine, men heller gå inn i deg selv og finne ut hva vedkommende har vekket i deg av savn, lengsler og behov før du eventuelt gjør noe.

Jente28 litt lenger over meg her nevner at du virker enormt opptatt av hva denne kvinnen fortjener, og at du ikke tenker likedan om din kone, og det burde vel være svar godt nok til deg på hvilket valg du er i ferd med å foreta i fremtiden? Og det at du går så fullstendig rett i forsvarsmodus bare jeg våger å stille spørsmålstegn ved denne kvinnens verdier burde vel også fortelle deg noe.

 

Du påstår at du er feig, men jeg tror du bare trenger minst èn person her inne som kan gi deg det "riktige" svaret, og resten av oss andre bryr du deg ikke om, og det er greit. Men du får lese svaret ditt til meg en gang til, og gjerne enda en gang til. Når du forsvarer henne så innbitt, så er du jo allerede utro. Du er bare ikke fysisk utro, men det tar vel ikke lange tiden før du nærmer deg målet ditt uansett. Feigheten din handler vel mer om hva du taper av materielle ting, vennskap/nære relasjoner til andre, andre menneskers anerkjennelse av deg som menneske, osv, osv. 

 

Mange her inne nevner at man ikke skal leve et liv fullt av anger når man ser seg tilbake, og der er jeg enig. Men prøv å vis deg som modig så sant du klarer det da. Si ifra til kona hvordan du har det  -  det er hennes følelser som burde stått i fokus hos deg, først og fremst, ikke denne kvinnen med gode verdier. Men du skal vel forsvare henne igjen, tenker jeg, og ser vel på meg som den berømte splinten i øyet... 

 

 

Vær modig nok til å gå UT av ditt nåværende forhold uansett om det blir noe mellom deg og den andre eller ikke. Kona di fortjener såpass, selv om du ikke kunne brydd deg filla om henne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg leser denne tråden som en jevn oppbygging til å rettferdiggjøre utroskap. For du ønsker at folk her inne skal si at det er greit, at du kan gå for den andre kvinnen. 

Anonymkode: 3f16d...3c3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her