Hun sa hun vil ha meg og jeg aner ikke hvordan takle det!

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Nå blir jeg vel dømt nedenom og hjem. Møtte henne tilfeldig i dag.

Hun var litt perpleks, virket usikker da hun så meg. Var ute på tur begge to. 

Jeg falt. Gikk rett på sak og sa jeg hadde tenkt mye på henne siden sist og det hun sa. Så sa jeg at "du har tatt meg med storm!". Og"jeg vil men kan ikke. Er helt sikker på at jeg ikke kan. Er gift vet du. Forstår du det? "

Hun sa at hun forsto. Virket lettere og glad for å få bekreftet at jeg liker henne. Så spurte hun meg om jeg ble redd da hun sa hun ville ha meg. Jeg bekreftet at jeg ble livredd for egne følelser og kjente at alt løp løpsk i meg.

Så klarte jeg bare ikke la være...jeg sa at jeg syns hun er nydelig, at jeg og hun sikkert kunne vært veldig bra sammen...og når jeg sa det at hun har tatt meg med storm så sa hun at det var gjensidig.

Hun prøvde ta hånden min men jeg lot henne ikke. Strøk henne på kinnet igjen (hva er det med meg). 

Hun ble med ett trist og sa hun ble lei seg for at jeg er så sikker på valget mitt. Jeg sa "nå får jeg så vondt av deg..." Og ga henne en klem. 

Hun sa "hvis du endrer mening så...".

Da vet jeg hvor jeg skal ringe, sa jeg. Og der sa vi hadet med klump i halsen.

Har jeg egentlig klart å avslutte dette nå eller har jeg i stedet satt i gang noe? Jeg prøvde være bestemt men den dama tar meg med storm og det sa jeg jo.

Vær så snill fortell meg at jeg ikke har rotet det veldig til her?

M 56

Anonymkode: cf473...797

Tror ikke du blir dømt nedom av noen her, det synes jeg ikke du fortjener. Det er vanskelig å håndtere slike følelser. For å være helt ærlig så synes jeg du allerede har gått over streken som gift mann, og det tenker jeg kanskje det er en grunn til? Du er ikke fornøyd i ekteksapet ditt, og det synes jeg du skal ta alvorlig i stedet for å drømme deg bort i en annen kvinne. Jeg har vært der selv. Når man ikke er fornøyd hjemme er det lett å begynne å idealisere og drømme seg bort i noen andre som viser en oppmerksomhet. Jeg sier ikke at det du føler ikke er ekte, tvertimot, jeg tror absolutt du har følelser for henne, men i stedet for å bruke tid på å finne ut hva du skal svare henne og hvordan du skal håndtere dette med henne, så savner jeg samme engasjement for ekteskapet ditt. Hvorfor ikke like interessert i om du kan få det bedre med din kone?
Som andre sier, når hverdagen treffer og dette ikke lengre er en spennende flørt så skal du ikke se bortifra at du angrer på at du gikk fra din kone for noe som kun var veldig bra i noen måneder. Jeg vet at dette høres hardt og negativt ut. Det er ikke meningen. Vil bare at du skal ta en avgjørelse med din kone før du fortsetter å underholde dette med hun andre. Finn ut av om ekteskapet ditt er verdt å redde eller om det er tid for deg å gå. For deg selv, ikke pga hun andre.
Vær streng med deg selv å ikke tenk mer på henne, men tenk på deg selv. Hva ønsker du deg? Hva gjør deg glad? Hva savner du? Er du fornøyd med å ha det slik du har det nå til du dør? Kan det bli bedre der du er nå?

Anonymkode: 8790c...9f1

[AnonymBruker]

Hvorfor skal vi svare deg på ditt treffpunkt med henne - når du ikke svarer på våre tilbakemeldinger?
Jeg synes du har gått altfor langt. Hadde jeg vært konen din så hadde jeg blitt så utrolig såret over at du har bekreftet en annen dame på denne måten. Jeg er usikker på om du fortjener konen din med den oppførselen.

Så - les det jeg skrev i går - før du møtte damen på nytt (og innlegget av en annen anonym like etter meg). 
Ta deg sammen og fokuser på konen din. Evt. kan du skille deg, først da er det greit med den oppførselen du viser. 

Anonymkode: f4b34...337

[AnonymBruker]

På 10.1.2019 den 22.12, AnonymBruker skrev:

Har jeg?

M, 56

Anonymkode: cf473...797

Det er du som hadde den andre tråden. Du har jo vært emosjonelt utro. Du er den eneste her som skriver «gla i» uten D.

Anonymkode: 7a82d...59d

[AnonymBruker]

Tror vi er mange som er emosjonelt utro uten at vi vil det når det er fullstendig tørke i et langt forhold. Dette burde ikke dømmes SP hardt så lenge man ikke gjør noe med det!!! Vi er bare mennesker og et ekteskap på over tjue år er en bragd i seg selv i våre dager. Hilsen kvinne 

Anonymkode: b2d91...5d9

[AnonymBruker]

På 13.1.2019 den 9.46, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner ikke – ønsker du at hun skal få vite at du er «besatt» av henne? For jeg tenker, som flere her skriver også, at det er da du krysser en linje over hva som er ugreit og uakseptabelt i forhold til din kone. Det å leve et langt liv uten å bli litt betatt og kanskje til og med litt småforelsket i andre det er nok ikke så unormalt som mange skal ha det til, men det er måten en velger å håndtere det på som sier noe om de menneskelige kvalitetene til vedkommende. Jeg synes du gikk for langt i det du strøk henne over kinnet og om du attpåtil ønsker å fortelle henne om dine følelser og tanker – vel da hadde jeg følt at du var utro mot din kone. Det er slikt man bare ikke gjør!

Dersom du er fast bestemt på å være sammen med din kone så må du forsøke å vri fokuset dit. Kanskje du rett og slett skal fortelle henne at du har fått oppmerksomhet fra en annen, noe du er smigret over men at du ikke gjengjelder den oppmerksomheten og at du ønsker at dere varer livet ut. Sannsynligheten er stor for at hun kjenner på det samme som deg, at dere er gode venner men at dere knapt er kjærester og er lite intime. Ikke så rart etter 30 år, men noe dere nok kan gjøre noe med dersom du – eller dere – tar noen grep. Hva med at du tar tak i å endre retning på hjemmebane, vær litt spontan – inviter ut på konsert, middag, reise eller noe lignende. Forsøk å se henne gjennom nye øyne, hun er ikke den du ble kjent med for 30 år siden. Hvem er hun nå og hva har du ikke fått med deg underveis. Vær nysgjerrig på konen din, så kanskje hun ser endringer hos deg som gjør at hun også blir annerledes mot deg.
Jeg kan også foreslå samlivsterapeut, det kan være greit å ha en dere kan snakke med?
Du kan være rimelig sikker på at din kone også har fått oppmerksomhet i løpet av et langt liv – men hun er der fremdeles, med og for deg.

Uansett mener jeg du har en jobb å gjøre på hjemmebane først og fremst, og jo mer energi og tanker du bruker på det du har jo mer sannsynlig er det at den andre damen vil blekne.

I forhold til denne andre damen synes jeg for øvrig at du ikke skal ha noe mer med henne å gjøre. Når du treffer på henne neste gang foreslår jeg du nikker og smiler og om hun gjør antydning til å ville stanse for å slå av en prat – si at du må skynde deg da du har en avtale eller noe i den duren. Om det er konen din du vil være sammen med så kan du ikke utsette deg for mer kontakt og dialog med denne andre.

 

Anonymkode: f4b34...337

Takk for rådene dine. Jeg skjønner hva du sier, om å se kona mi i et nytt lys. Ikke dum tanke. Og nei,jeg har ikke behov for at hun andre skal vite at jeg er "besatt" av henne. Det er jeg heller ikke, men betatt....

Og nå har jeg jo allerede truffet henne igjen og du har svart meg på hva du syns om det (og at jeg ikke har svart på denne kommentaren tidligere, jeg hadde bare ikke tid til å skrive annet enn det som skjedde, beklager!). Jeg forstår at jeg ikke bør utsette meg for mer kontakt med hun andre, men lett er det ikke. Kjenner på en gryende forelskelse etter forrige treff. 

På 13.1.2019 den 12.04, Era Vulgaris skrev:

Har du tenkt på hvordan kona di har det i ekteskapet? Kanskje hun også savner, lengter etter noe annet, og blir hos deg av gammel vane? Kanskje hun også har hatt sine opplevelser med andre menn som har fristet henne, men valgt å bli? Jeg synes du burde begynne med å snakke skikkelig med henne. Kan hende det kan hjelpe dere begge videre i prosessen, uansett hvor den måtte ende. Det kommer i hvert fall til å utløse noe - i den ene eller den andre retningen. 

De aller, aller fleste opplever å bli betatt av andre gjennom et langt samliv med samme menneske. Så er det opp til en selv hva en velger å gjøre med de følelsene. Det dummeste man kan gjøre er i hvert fall å bryte tvert med den ene, for så å gå rett til den andre. Etter 30 års ekteskap er man ikke klar for noe nytt med en gang, selv om man tror det. Alt skal bearbeides, man skal "lande" og finne igjen egen identitet. Det er ikke gjort på en uke.

 

Klart jeg tenker på dette. Og hun har helt sikkert hatt sine opplevelser med andre menn, men vi har alltid holdt oss til hverandre. Dette vet jeg for det har vi snakket om tidligere. Ja jeg bør snakke med henne, kanskje jeg skal fortelle henne hele historien, som du og vedkommende over sier. Jeg har ikke tenkt å gjøre noe overilt, ikke tenkt å bryte med kona, men det er utrolig vanskelig å bryte med ei man også gjerne "vil ha" (og kan få). Dette får en 56 år gammel mann til å rive seg i håret.

m 56

Anonymkode: cf473...797

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har litt erfaring fra den andre siden av det, hvor jeg har vært den kvinnen som har sagt til den opptatte mannen at jeg vil ha han. Så her kommer en kjempelang historie fra meg:

Nå blir jeg sikkert skutt ned fordi jeg er så kynisk, og det er på ingen måte sikkert hun du skriver om er lik meg her. Men jeg vet hva jeg gjør når jeg sier sånt, jeg sår et lite frø i han som jeg kommer til å vanne fremover. Hele hensikten er at han skal vite jeg er interessert, og ikke klare å slutte å tenke på meg. Det beste er jo hvis de sier med en gang at de har tenkt det samme, men det er nok vanlig at man bare blir litt paff og ikke vet hva man skal si. Jeg har både blitt avvist og fått ingen respons. Men erfaringsmessig så vet jeg at noen bare trenger litt mer tid å tygge på det. Det er ikke alltid man trenger å vanne frøet man har sådd engang, jeg var veldig på en fyr jeg hadde vært betatt av lenge en kveld, ble høflig avvist med beskjeden om at han hadde kone og hadde egentlig ikke noe å gjøre med han etterpå. Så plutselig sånn et halvt år senere så tikker det inn en melding om at han tenker så mye på meg og om vi skal ta et glass vin en dag.

Nå er jeg selvsagt ikke helt iskald heller, jeg har jo sagt sånt fordi jeg faktisk har hatt følelser. Tenker særlig på en gift mann som var 16 år eldre enn meg når jeg leser historien din. Vi jobbet da sammen. Det hadde jo vært litt flørt, blikk og subtile tegn i forkant, men så når jeg ble direkte så ble det stille fra han. Det var ganske sårende egentlig, hadde jeg misforstått noe? Jeg ble jo helt gal av de blandede signalene, og var hodestups forelsket. Sendte meldinger og snaps, han sendte aldri melding først og han svarte enten ekstremt kort eller ikke i det hele tatt. Jeg ble helt kokos i hodet av det, og det var veldig mørkt når responsen uteble eller var laber. Samtidig kunne han etter noen glass vin på julebordet være veldig på og direkte selv, det var ingen tvil om at han var interessert i meg seksuelt. Men jeg la egentlig årene litt inn der, det toppet seg vel da jeg sendte et nakenbilde på snap og bare fikk en helt vanlig smiley tilbake etter et par dager med ekstrem fylleangst. Følte meg så utrolig patetisk. Fant ut at jeg måtte slutte med det der og komme over han.

MEN så.. viser det seg altså nok en gang i fylla at han jo faktisk har tenkt enormt mye på meg og hatt den type kvaler du har. Ble så lettet og glad da han sa det. Samtidig som jeg jo falt pladask igjen.. Og ja.. så bygget det seg gradvis litt opp igjen, plutselig tok til og med han initiativ og sendte en melding her og der, han drev vel og tøyde grensene sine mer og mer. Lang historie kort så tok det vel nesten tre år fra jeg proklamerte min seksuelle interesse for han til vi hadde sex første gangen. 

Vet ikke om denne historien hjelper deg så veldig eller i det hele tatt har et poeng.. Jeg tenker vel litt det at når du er denne kvinnen så ser du etter alle tegn på at interessen er gjensidig og om det er en sjanse der. Jeg synes det er fint at du forteller årsaken til at det aldri kan skje, og til og med at det er en gjensidig interesse der, så føler hun seg ikke helt idiot. Men om du tar opp tema igjen og prater mer om det så vil du gi henne forhåpninger, du viser at du har tenkt mye på henne. Så er planen å bare stoppe dette med en gang så må du aldri prate med henne om at du tenker på henne osv, og hvis hun prøver seg igjen så må du være tydelig i avvisningen (du kan selvsagt være snill og høflig, men bare vær klinkende klar). Det kan være fristende å fortelle om følelsene dine for henne om ikke annet så for å gjøre henne glad, men samtidig kan det også være at du da leker med følelsene hennes som egentlig vil føre til at hun blir lei seg. Pluss du tøyer dine egne grenser. Så du må bare lukke den døra med et smell og aldri la deg friste til å åpne den litt på gløtt. Sånne som meg vil da raskt sette foten inn og du skal ikke være så sikker på at du aldri kommer til å være utro, du er ikke den første som har trodd det var uaktuelt for dem og så kommet i en situasjon hvor det har skjedd likevel.

Anonymkode: bfb1d...90b

TS her. Jeg vil takke deg for denne historien, og jeg har uthevet ting jeg henger meg opp i. Jeg tror du har helt rett og som erfaringene dine viser, så trenger menn ofte litt tid. Vi trenger å få ro til å tenke, sortere og tygge litt på det, som du sier. Plutselig er vi der, som du har opplevd. Man kan ha kvaler, men så kan det komme en dag der alt bare eksploderer og man savner den andre og gjør noen fremstøt. Du har jo vært i så og si nøyaktig samme situasjon her, til og med aldersforskjellen på 16 år. Men tre år....? Ja, det sier litt. Har dere da gått og tenkt på hverandre i alle disse årene, og litt av og på kontakt, slik jeg forstår det?

Lurer også på om det ble noe mer ut av det, med han som det tok 3 år med. Ble det et forhold eller har dere ikke kontakt i dag? Litt nysgjerrig bare. 

Og ja, jeg vet, skal jeg stoppe dette må jeg være tydelig. Men det er ikke lett når alt er så kaos inni meg. Jeg kommer til å tenke på henne i evigheter fremover, og ser jeg henne er jeg oppriktig redd hun er "som deg" og gjør noen fremstøt. Hun er svært direkte. Jeg liker det, men skremmes av det også. Aldri opplevd noe liknende, og oppi alt viser hun seg enormt sårbar for meg. Så herlig og vanskelig å slippe.

Jeg håper du orker svare meg igjen på dette, for jeg syns det var en interesant vinkling å få det fra denne siden. Takk. 

M, 56

Anonymkode: cf473...797

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror ikke du blir dømt nedom av noen her, det synes jeg ikke du fortjener. Det er vanskelig å håndtere slike følelser. For å være helt ærlig så synes jeg du allerede har gått over streken som gift mann, og det tenker jeg kanskje det er en grunn til? Du er ikke fornøyd i ekteksapet ditt, og det synes jeg du skal ta alvorlig i stedet for å drømme deg bort i en annen kvinne. Jeg har vært der selv. Når man ikke er fornøyd hjemme er det lett å begynne å idealisere og drømme seg bort i noen andre som viser en oppmerksomhet. Jeg sier ikke at det du føler ikke er ekte, tvertimot, jeg tror absolutt du har følelser for henne, men i stedet for å bruke tid på å finne ut hva du skal svare henne og hvordan du skal håndtere dette med henne, så savner jeg samme engasjement for ekteskapet ditt. Hvorfor ikke like interessert i om du kan få det bedre med din kone?
Som andre sier, når hverdagen treffer og dette ikke lengre er en spennende flørt så skal du ikke se bortifra at du angrer på at du gikk fra din kone for noe som kun var veldig bra i noen måneder. Jeg vet at dette høres hardt og negativt ut. Det er ikke meningen. Vil bare at du skal ta en avgjørelse med din kone før du fortsetter å underholde dette med hun andre. Finn ut av om ekteskapet ditt er verdt å redde eller om det er tid for deg å gå. For deg selv, ikke pga hun andre.
Vær streng med deg selv å ikke tenk mer på henne, men tenk på deg selv. Hva ønsker du deg? Hva gjør deg glad? Hva savner du? Er du fornøyd med å ha det slik du har det nå til du dør? Kan det bli bedre der du er nå?

Anonymkode: 8790c...9f1

Du stiller gode spørsmål. Og ja, jeg har gått langt over streken. Både med å være LITT fysisk nær henne, men aller helst med å bekrefte henne slik jeg har gjort og sagt til henne hva hun gjør med meg. Nei jeg er ikke fornøyd hjemme, hadde jeg vært det, hadde dette ikke skjedd. Garantert, for jeg er i utgangspunktet en mann som er svært anstendig og moralsk. 

Også forstår jeg hva du og andre sier her om at jeg bør sjekke om jeg kan få det bedre med kona. Jo, jeg forstår det, men jeg er vel kommet til et punkt der jeg kjeder meg litt med henne. Hvordan kan hun bli spennende for meg igjen? Hvordan kan hun, nå som jeg har fått "sjans på" den peneste jenta jeg har sett på lenge, bli like pen for meg? Dette er vanskelig. Jeg er selvsagt gla i henne, men har mistet litt interessen nå kan man si....

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skal vi svare deg på ditt treffpunkt med henne - når du ikke svarer på våre tilbakemeldinger?
Jeg synes du har gått altfor langt. Hadde jeg vært konen din så hadde jeg blitt så utrolig såret over at du har bekreftet en annen dame på denne måten. Jeg er usikker på om du fortjener konen din med den oppførselen.

Så - les det jeg skrev i går - før du møtte damen på nytt (og innlegget av en annen anonym like etter meg). 
Ta deg sammen og fokuser på konen din. Evt. kan du skille deg, først da er det greit med den oppførselen du viser. 

Anonymkode: f4b34...337

Jeg har ikke hatt tid til å skrive her. Måtte bare "skrive av meg" historien om da vi møttes, og hadde tenkt kommentere siden. Setter umåtelig stor pris på alle innspill og leser alt og grunner på alt. Det er forøvrig ikke bare å "ta seg sammen" i slike situasjoner..,man blir helt vippet av pinnen jo...!

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er du som hadde den andre tråden. Du har jo vært emosjonelt utro. Du er den eneste her som skriver «gla i» uten D.

Anonymkode: 7a82d...59d

Jeg har ingen annen tråd her på KG. Og ja jeg forstår jeg er emosjonelt utro. 

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror vi er mange som er emosjonelt utro uten at vi vil det når det er fullstendig tørke i et langt forhold. Dette burde ikke dømmes SP hardt så lenge man ikke gjør noe med det!!! Vi er bare mennesker og et ekteskap på over tjue år er en bragd i seg selv i våre dager. Hilsen kvinne 

Anonymkode: b2d91...5d9

Takk for forståelsen. 

Da tror jeg at jeg har fått kommentert til alle som har svart.Er spent på hva dere tenker videre. 

M, 56

Anonymkode: cf473...797

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser ingen avslutning i det der. Jeg tror du heller satte i gang noe. Du kommer ikke til å slutte å tenke på henne og hun kommer til å fortsette å tenke på deg.

Og så møtes dere igjen og så skjer det samme. Hun vil ha deg, du vil ha henne, hun blir trist, du blir lei deg og så blir det en klem og over tid blir den klemmen lengre og lengre og så møtes dere i smug... 

Trenger ikke bli sånn, syns bare jeg så fortsettelsen her.

 

Anonymkode: 4b5a3...1d1

Var litt redd for det. men hvorfor mener du det? Fordi jeg sa hun har tatt meg med storm eller fordi jeg sa jeg vet hvor jeg skal ringe hvis noe endrer seg...? Begge deler var vel like dumt kanskje....det bare glapp ut av meg, for det er det jeg mener. 

Men ja, jeg ser det samme som du ser for deg, og er pissredd for det. Men jeg sa også at jeg er gift og at dette ikke kan fortsette. Og jeg skal ikke ta initiativ til noe....det lover jeg. 

M, 56

Anonymkode: cf473...797

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Jeg vil takke deg for denne historien, og jeg har uthevet ting jeg henger meg opp i. Jeg tror du har helt rett og som erfaringene dine viser, så trenger menn ofte litt tid. Vi trenger å få ro til å tenke, sortere og tygge litt på det, som du sier. Plutselig er vi der, som du har opplevd. Man kan ha kvaler, men så kan det komme en dag der alt bare eksploderer og man savner den andre og gjør noen fremstøt. Du har jo vært i så og si nøyaktig samme situasjon her, til og med aldersforskjellen på 16 år. Men tre år....? Ja, det sier litt. Har dere da gått og tenkt på hverandre i alle disse årene, og litt av og på kontakt, slik jeg forstår det?

Lurer også på om det ble noe mer ut av det, med han som det tok 3 år med. Ble det et forhold eller har dere ikke kontakt i dag? Litt nysgjerrig bare. 

Og ja, jeg vet, skal jeg stoppe dette må jeg være tydelig. Men det er ikke lett når alt er så kaos inni meg. Jeg kommer til å tenke på henne i evigheter fremover, og ser jeg henne er jeg oppriktig redd hun er "som deg" og gjør noen fremstøt. Hun er svært direkte. Jeg liker det, men skremmes av det også. Aldri opplevd noe liknende, og oppi alt viser hun seg enormt sårbar for meg. Så herlig og vanskelig å slippe.

Jeg håper du orker svare meg igjen på dette, for jeg syns det var en interesant vinkling å få det fra denne siden. Takk. 

M, 56

Anonymkode: cf473...797

Ja, at det var samme aldersforskjell var ganske slående Forteller gjerne mer, jeg har jo hatt en hang up i denne mannen i årevis så da blir man jo heller aldri lei av å snakke om det til alle som gidder å høre. Ikke at jeg kunne snakke med alle om det heller, av naturlige årsaker..

Vi var kolleger, så det var jo en del kontakt sånn sett, men vi holdt det profesjonelt og vennskapelig på jobb med unntak av megetsigende blikk og smil og en liten kommentar her og der i skjul. Men dette var også veldig sjeldent og lite første året og så sakte men sikkert litt mer og mer. Det var ikke akkurat tvil om at vi hadde lyst på hverandre, men vi oppsøkte ikke veldig å være alene med hverandre og det var som sagt heller ikke de helt store meldingsutvekslingene mellom oss. Han hadde jo litt dilemma som holdt han tilbake, og selv hadde jeg ikke hastverk og trivdes egentlig bare med den seksuelle spenningen i hverdagen. At vi var kolleger var jo selvsagt også et element som gjorde at vi begge følte det var en dårlig idé som bare burde forbli med tanken. I tillegg trodde jeg helt ærlig jeg ikke hadde kjangs på så mye mer enn å få noen blunk og komplimenter fra han, jeg trodde jeg var for ung for han. Så det var vel noen av årsakene til at det tok lang tid. Jeg datet jo også litt andre menn underveis, så det var ikke sånn at dette var min store kjærlighet i tre år som jeg la all fokus på, det var mer noe som utviklet seg rolig og snek seg litt inn i meg.

Etter vi hadde sex første gangen så ble det jo noe hyppigere og tydeligere flørt mellom oss, samtidig så benyttet vi ikke enhver anledning til å ligge eller lagde så mye anledninger selv, det gikk lenge mellom hver gang. At han skulle avslutte ekteskapet og innlede et seriøst forhold med meg var ikke tema, jeg hadde jo følelser for han og det gikk begge veier, men han var lykkelig gift og helt ærlig så så ikke jeg for meg oss sammen heller, det hadde ikke fungert i lengden. Folk kan være forelsket uten at det betyr at man skal bli sammen. Litt vondt er det selvsagt, men.. kanskje vi begge holdt det litt til et minimum fordi vi nok fort kunne falt for dypt i det. 

Skriver om han i fortid, men vi har fremdeles noe kontakt. Jobber bare ikke sammen. Og med den veldig sporadiske kontakten vi har nå så blir det sjeldent vi møtes. Savner han masse, men jeg må jo bare gå videre i livet og ikke la en jeg aldri kan få helt oppta en for stor plass i hjertet mitt. 

Dette minner meg om enda en advarsel, hvis hun du skriver om er som meg.. Jeg kan være direkte og si jeg vil ha en mann, men det betyr ikke nødvendigvis at jeg vil ha han for mer enn en affære. Ikke at jeg direkte lurer folk, men.. jeg tror mange har en tendens til å romantisere utroskap litt, at to mennesker har litt lyst på hverandre blir plutselig blåst opp til en "umulig kjærlighet"/romeo&julie-historie fordi man ikke kan sjekke hvordan stemningen for det er engang uten at det er å gjøre noe forbudt.

Anonymkode: bfb1d...90b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja, at det var samme aldersforskjell var ganske slående Forteller gjerne mer, jeg har jo hatt en hang up i denne mannen i årevis så da blir man jo heller aldri lei av å snakke om det til alle som gidder å høre. Ikke at jeg kunne snakke med alle om det heller, av naturlige årsaker..

Vi var kolleger, så det var jo en del kontakt sånn sett, men vi holdt det profesjonelt og vennskapelig på jobb med unntak av megetsigende blikk og smil og en liten kommentar her og der i skjul. Men dette var også veldig sjeldent og lite første året og så sakte men sikkert litt mer og mer. Det var ikke akkurat tvil om at vi hadde lyst på hverandre, men vi oppsøkte ikke veldig å være alene med hverandre og det var som sagt heller ikke de helt store meldingsutvekslingene mellom oss. Han hadde jo litt dilemma som holdt han tilbake, og selv hadde jeg ikke hastverk og trivdes egentlig bare med den seksuelle spenningen i hverdagen. At vi var kolleger var jo selvsagt også et element som gjorde at vi begge følte det var en dårlig idé som bare burde forbli med tanken. I tillegg trodde jeg helt ærlig jeg ikke hadde kjangs på så mye mer enn å få noen blunk og komplimenter fra han, jeg trodde jeg var for ung for han. Så det var vel noen av årsakene til at det tok lang tid. Jeg datet jo også litt andre menn underveis, så det var ikke sånn at dette var min store kjærlighet i tre år som jeg la all fokus på, det var mer noe som utviklet seg rolig og snek seg litt inn i meg.

Etter vi hadde sex første gangen så ble det jo noe hyppigere og tydeligere flørt mellom oss, samtidig så benyttet vi ikke enhver anledning til å ligge eller lagde så mye anledninger selv, det gikk lenge mellom hver gang. At han skulle avslutte ekteskapet og innlede et seriøst forhold med meg var ikke tema, jeg hadde jo følelser for han og det gikk begge veier, men han var lykkelig gift og helt ærlig så så ikke jeg for meg oss sammen heller, det hadde ikke fungert i lengden. Folk kan være forelsket uten at det betyr at man skal bli sammen. Litt vondt er det selvsagt, men.. kanskje vi begge holdt det litt til et minimum fordi vi nok fort kunne falt for dypt i det. 

Skriver om han i fortid, men vi har fremdeles noe kontakt. Jobber bare ikke sammen. Og med den veldig sporadiske kontakten vi har nå så blir det sjeldent vi møtes. Savner han masse, men jeg må jo bare gå videre i livet og ikke la en jeg aldri kan få helt oppta en for stor plass i hjertet mitt. 

Dette minner meg om enda en advarsel, hvis hun du skriver om er som meg.. Jeg kan være direkte og si jeg vil ha en mann, men det betyr ikke nødvendigvis at jeg vil ha han for mer enn en affære. Ikke at jeg direkte lurer folk, men.. jeg tror mange har en tendens til å romantisere utroskap litt, at to mennesker har litt lyst på hverandre blir plutselig blåst opp til en "umulig kjærlighet"/romeo&julie-historie fordi man ikke kan sjekke hvordan stemningen for det er engang uten at det er å gjøre noe forbudt.

Anonymkode: bfb1d...90b

Takk som deler. Syns dette er interessant og jeg skal innrømme jeg har henne i baktankene når jeg leser dette. Kanskje hun er litt som deg, det vet jeg ikke. Jeg syns jo, når det tok dere tre år å ta skrittet (tross at han faktisk er gift) til sex, så er det nesten litt trist å høre at det ikke ble noe mer. han må jo uansett ha vært spesiell for deg, siden du har hatt en "hang-up" på han så lenge, som du sier....

I motsetning til dere så jobber ikke vi sammen, og jeg ser henne ikke i det daglige. Men vi bor 1 km unna hverandre og kan treffes på tur, på butikken osv. 

Hun som sa "jeg vil ha deg" har sendt meg en sms og lurer på om vi kan prates på telefonen  i løpet av uka. Jeg vet ikke hva jeg skal svare. Har lyst, er nysgjerrig, men bør vel ikke. Jeg har allerede gitt for mye til henne ved å røpe at jeg er så tiltrukket av henne. 

Noen ganger tenker jeg "selvsagt skal jeg bli hos kona, der har jeg vært i 30 år, aldri vært utro..." og på den annen side tenker jeg nå "jeg lever bare en gang, denne sjansen får jeg aldri igjen, aldri...jeg blir jo ikke yngre!".

Og jeg forresten fortsatt ikke hva hun mente med å si "jeg vil ha deg"...om det var seksuelt eller som kjæreste eller emosjonelt...jeg forstår det ikke, det går litt sent hos meg. 

Hun ønsker i hvertfall ikke å gi seg helt enda, såpass forstår jeg.

M, 56

Anonymkode: cf473...797

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

n som sa "jeg vil ha deg" har sendt meg en sms og lurer på om vi kan prates på telefonen  i løpet av uka. Jeg vet ikke hva jeg skal svare. Har lyst, er nysgjerrig, men bør vel ikke

Har hun ingen moralske skrupler, som legger seg etter en gift mann på denne måten? Hvor er verdiene hennes? 

Du har allerede vært emosjonelt utro, og prøver å «unnskylde deg» med at hun er den «vakreste du har sett», og at samlivet med kona er kjedelig! I tillegg er du barnslig smigret over at en kvinne på 40 år viser interesse for deg. Patetisk. Du har fortsatt en sjanse til å vise din integritet som person. Enten svarer du at du ikke er interessert i videre dialog, eller så får du gå fra din kone på en redelig måte først!

Anonymkode: 8b729...f04

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har hun ingen moralske skrupler, som legger seg etter en gift mann på denne måten? Hvor er verdiene hennes? 

Du har allerede vært emosjonelt utro, og prøver å «unnskylde deg» med at hun er den «vakreste du har sett», og at samlivet med kona er kjedelig! I tillegg er du barnslig smigret over at en kvinne på 40 år viser interesse for deg. Patetisk. Du har fortsatt en sjanse til å vise din integritet som person. Enten svarer du at du ikke er interessert i videre dialog, eller så får du gå fra din kone på en redelig måte først!

Anonymkode: 8b729...f04

Oida....jeg tror det skjer nokså ofte at mennesker forelsker seg, selv om man er gift, samboer eller i en eller annen form for forhold. Hva gjør deg bedre enn henne? Selv om du ikke har vært der, at du "legger deg etter" gifte menn, så trenger det ikke bety at du alltid lever så rett som du bør? Eller? Denne dama har faktisk flotte verdier, og jeg skal ikke unnskylde at hun prøver seg på meg, men jeg tror det har en forklaring. Det har som regel det. 

Men helt ok at du syns jeg er barnslig og at det er forferdelig at jeg sier sannheten om samlivet med kona. Det tåler jeg. Men det er ingen "unskyldning" at hun er så vakker. Hun ER det. ALLE ville ment det, og selvsagt er det lett å bli ekstra begeistret av det. 

M, 56

Anonymkode: cf473...797

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Var litt redd for det. men hvorfor mener du det? Fordi jeg sa hun har tatt meg med storm eller fordi jeg sa jeg vet hvor jeg skal ringe hvis noe endrer seg...? Begge deler var vel like dumt kanskje....det bare glapp ut av meg, for det er det jeg mener. 

Men ja, jeg ser det samme som du ser for deg, og er pissredd for det. Men jeg sa også at jeg er gift og at dette ikke kan fortsette. Og jeg skal ikke ta initiativ til noe....det lover jeg. 

M, 56

Anonymkode: cf473...797

Ja, begge deler. 

Og det ved at du sa at du ringer om noe endrer seg er en måte å holde henne på gress. 

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk som deler. Syns dette er interessant og jeg skal innrømme jeg har henne i baktankene når jeg leser dette. Kanskje hun er litt som deg, det vet jeg ikke. Jeg syns jo, når det tok dere tre år å ta skrittet (tross at han faktisk er gift) til sex, så er det nesten litt trist å høre at det ikke ble noe mer. han må jo uansett ha vært spesiell for deg, siden du har hatt en "hang-up" på han så lenge, som du sier....

I motsetning til dere så jobber ikke vi sammen, og jeg ser henne ikke i det daglige. Men vi bor 1 km unna hverandre og kan treffes på tur, på butikken osv. 

Hun som sa "jeg vil ha deg" har sendt meg en sms og lurer på om vi kan prates på telefonen  i løpet av uka. Jeg vet ikke hva jeg skal svare. Har lyst, er nysgjerrig, men bør vel ikke. Jeg har allerede gitt for mye til henne ved å røpe at jeg er så tiltrukket av henne. 

Noen ganger tenker jeg "selvsagt skal jeg bli hos kona, der har jeg vært i 30 år, aldri vært utro..." og på den annen side tenker jeg nå "jeg lever bare en gang, denne sjansen får jeg aldri igjen, aldri...jeg blir jo ikke yngre!".

Og jeg forresten fortsatt ikke hva hun mente med å si "jeg vil ha deg"...om det var seksuelt eller som kjæreste eller emosjonelt...jeg forstår det ikke, det går litt sent hos meg. 

Hun ønsker i hvertfall ikke å gi seg helt enda, såpass forstår jeg.

M, 56

Anonymkode: cf473...797

Og der ser du at du ikke avsluttet noe som helst. Det var en gnist i stedet. 

Til det siste avsnittet jeg har uthevet: Ja, du lever bare en gang. Når du er 90 og tenker tilbake på livet ditt, hva tror du at du vil tenke - at du er glad du ikke gikk fra det kjente, men kanskje kjedelige og følelsesløse, med kona over 30 år, eller er du glad for at du gikk slik at du igjen fikk oppleve lidenskap og elskov og kanskje til og med en ny kjærlighet? 

Anonymkode: 4b5a3...1d1

[Anonym445]

Hei, det er en voldsom eskalering i tråden her. Fra HI hvor du ber om råd hvordan takle når en vakker kvinne prøver å sjekke deg opp, oppfatning her greit lykkelig gift mann – du ville ikke ha kommentarer ang ekteskap, deretter er du senere glad i kona, lever kanskje litt kjedelig, så ny kontakt med utleveringer av følelser og i et av de siste innleggene av en annen bruker er det plutselig etablert sannhet at du er i et aldeles dødt forhold.

Stemmer dette? Hvordan hadde du det i ekteskapet før du traff denne kvinnen og begynte flørten? Har du visst lenge at du ikke elsker henne? Har du gått og ønsket at hun skulle ta ut skilsmisse slik at du slipper? Eller var du glad i henne/elsket henne, levde et hyggelig, rutinepreget, av og til kjedelig, men også trygt og godt liv? Hvis det er førstnevnte at du VET du ikke elsker henne hva holder deg fra skilsmisse nå umiddelbart uavhengig av ny kvinne? Jeg kjenner få mennesker som velger holde sammen selv om de ikke elsker hverandre, men der er det totalt ærlighet og begge ønsker det samme å fortsette ekteskapet (den som ikke er elsket er fullstendig klar over dette) og de virker ha det godt sammen selv om jeg ikke forstår hvordan de klarer det. Så HVIS dette stemmer synes jeg kona må informeres, selv om du tenker at det er flott å holde sammen av plikt/økonomi/barn osv er det ikke hyggelig å være på den andre siden – hun blir jo da bare brukt, utnyttet og lurt, og bør få valget om hun vil fortsette i et kjærlighetsløst forhold – å være en plikt/byrde.

Er det sistnevnte (du er glad i henne, men kjedelig rutinepreget liv) er det jo absolutt håp for forholdet. Skal ikke komme inn på hvordan jobbe med forhold (ikke parterapeut på noen måter), men du bør kanskje være ærlig med kona om savn, mangler osv, og være tydelig på budskapet slik at det ikke er mulig å misforstå hvor viktig/alvorlig det er for deg. Det er jo ikke rart at når du er blendet av en vakker kvinne som vil ha deg at følelsene for kona blir overskygget, hun blir mer kjedelig og grå (også livet dere har sammen) enn før du traff henne. Sammenligner det litt med kompis som var helt fornøyd med livet, opp og ned, men stort sett fornøyd. Så begynte han å ruse seg i helgene og da gikk det ikke lang tid før hverdagen ble grå, trist og nærmest meningsløs (i forhold til den deilige rusen).

Du var bekymret tidligere for den andre kvinnens følelser – altså en dame som tydelig og direkte sier hun vil ha deg mangler ikke selvtillit, være så direkte til en mann med kjærest enda større selvtillit, hun er ikke akkurat en sart blomst. Neppe første gang hun sjekker opp en mann (heller ikke en opptatt), hun er rutinert, veldig selvsikker og vet selvfølgelig at hun er vakker. Jeg bryr meg ikke så mye om hvem som har ansvar (det er selvsagt den som er i forhold), men alle mennesker som flørter, er i forhold med noen som har kjæreste VET at handlingene de er med på skader/sårer/potensielt ødelegger andre mennesker, hun VET kona di blir såret, og også barna dine (hvis du har) og andre mennesker i livet deres. Ikke pga en eventuell skilsmisse (det er trist og sårt det også), men når noen skader mennesker man er glad i blir man også selv lei seg – eks barna dine blir mobbet på skole, barna dine har en partner som mishandler fysisk/psykisk, er utro osv, jeg tipper du blir lei deg da (synser nå da), og barna vil antakelig føle det samme når noen skader/sårer foreldrene sine. Denne kvinnen er direkte og pågående, tar ikke nei for et nei, prøver ta hånden din, sender meldinger og prøver aktivt innlede forhold selv om mennesker sannsynligvis blir skadet, hun har sikkert andre gode egenskaper, men for meg er slik hensynsløshet både usympatisk og usjarmerende, men det betyr kanskje ikke så mye så lenge hun er vakker?

Jeg er enig med mange her at det er ikke uvanlig å bli betatt/sjarmert/finne andre fysisk attraktive/få en crush/liten forelskelse på selv om man er i forhold (eller singel til opptatt person), men mener det overhode ikke er umulig å la det utvikle seg til å bli dyp forelskelse/kjærlighet (med få unntak). Samtlige tråder her inne (også her) går du jo aktivt inn for å utvikle følelser, du holder deg ikke unna, du avviser henne ikke, unngår ikke flørting eller personlige samtaler. Ville du oppført deg lik dersom kvinnen var kona til broren din/kona til bestekompis/kjæresten til sønnen din? Hvis nei, hvorfor er det ikke mulig la være la det utvikle seg?

Dette ble et langt og kanskje uryddig innlegg, blir veldig engasjert av tema og kjenner det gjør vondt hver gang jeg hører om utroskap selv om det ikke angår meg (singel) – tenk deg hvis kona var vitne til disse samtalene, hvordan ville hun følt det? Jeg mener absolutt at man aldri skal skilles (heller tvert i mot), men gjør det i så fall på en ryddig måte og unngå mer utroskap enn du allerede har gjort.

Pussig nok har jeg 5 bekjente på 50+ som har opplevd dette i løpet av de siste 2 årene. Var i et trygt, godt, litt kjedelig forhold med en kone de elsket, traff vakker kvinne, ble betatt, startet flørting, og oppførte seg som man gjør når man er singel og er interessert i noen (som du nå egentlig), ble «plutselig» forelsket, mente de hadde lurt seg selv til å tro de hadde det godt i ekteskapet, etter 6 mnd/1 år skilt fra kona. Levde noen måneder (opp mot 1 år) intens forelskelse (aldri hadde noen vært så forelsket før!) og poff var det over like fort som den kom – og forelskelsen gikk aldri over til kjærlighet, den gikk bare over. Nå sitte de og savner kona og livet de hadde sammen og klarer ikke forstå hva de holdt på med, midlertidig sinnsyk sier en av de. Dette skjer selvfølgelig ikke alle, derfor synes jeg tankene og følelsene du hadde om livet ditt FØR du begynte å date en annen kvinne er viktige. Lykke til (vet ikke om du gidder lese alt, ble voldsomt langt).

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk som deler. Syns dette er interessant og jeg skal innrømme jeg har henne i baktankene når jeg leser dette. Kanskje hun er litt som deg, det vet jeg ikke. Jeg syns jo, når det tok dere tre år å ta skrittet (tross at han faktisk er gift) til sex, så er det nesten litt trist å høre at det ikke ble noe mer. han må jo uansett ha vært spesiell for deg, siden du har hatt en "hang-up" på han så lenge, som du sier....

I motsetning til dere så jobber ikke vi sammen, og jeg ser henne ikke i det daglige. Men vi bor 1 km unna hverandre og kan treffes på tur, på butikken osv. 

Hun som sa "jeg vil ha deg" har sendt meg en sms og lurer på om vi kan prates på telefonen  i løpet av uka. Jeg vet ikke hva jeg skal svare. Har lyst, er nysgjerrig, men bør vel ikke. Jeg har allerede gitt for mye til henne ved å røpe at jeg er så tiltrukket av henne. 

Noen ganger tenker jeg "selvsagt skal jeg bli hos kona, der har jeg vært i 30 år, aldri vært utro..." og på den annen side tenker jeg nå "jeg lever bare en gang, denne sjansen får jeg aldri igjen, aldri...jeg blir jo ikke yngre!".

Og jeg forresten fortsatt ikke hva hun mente med å si "jeg vil ha deg"...om det var seksuelt eller som kjæreste eller emosjonelt...jeg forstår det ikke, det går litt sent hos meg. 

Hun ønsker i hvertfall ikke å gi seg helt enda, såpass forstår jeg.

M, 56

Anonymkode: cf473...797

Han er spesiell for meg ja   Men selv om det er noe tristhet i den type forhold, så var det mest fint, spennende og givende. Og hvis du ser det gjennom øynene til en som er mer en realist enn romantiker så fikk jo begge litt i pose og sekk, han fikk ha disse følelsene, flørten og sexen på toppen av koneforholdet, og jeg fikk det som en berikelse av singellivet, samtidig som jeg kunne fortsette å være singel.

Jeg tenker mer og mer på meg selv når jeg leser om henne. Du skriver at hun er veldig vakker også, jeg har draget selv. Og jeg vet som sagt veldig godt hva jeg gjør med en opptatt mann når jeg sier til han at jeg vil ha han, jeg vet det ikke er noe han bare kommer til å blåse bort og glemme fort, jeg planter en tanke i han som jeg vet vil vokse. Jeg skjønner du har lyst til å prate med henne, men du bør ikke, nei - hvis du har tenkt å bli hos kona og ikke tenkt å være utro da. Som sagt, åpner du den døra der noe mer så slipper du henne inn altså.. Du er allerede litt på gli her.

Samtidig skjønner jeg det med at man bare lever en gang, jeg er jo veldig på den selv. Hadde nok aldri vært sammen med noen i 30 år i utgangspunktet liksom. Det er jo også en grunn til at jeg har endt opp med affærer med gifte menn, jeg går jo etter det jeg vil ha. Så jeg advarer deg som virker som du vil bli i forholdet om at jeg ser akkurat hvor dette kommer til å gå. Samtidig så hadde jeg jo gått der selv.

Anonymkode: bfb1d...90b

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han er spesiell for meg ja   Men selv om det er noe tristhet i den type forhold, så var det mest fint, spennende og givende. Og hvis du ser det gjennom øynene til en som er mer en realist enn romantiker så fikk jo begge litt i pose og sekk, han fikk ha disse følelsene, flørten og sexen på toppen av koneforholdet, og jeg fikk det som en berikelse av singellivet, samtidig som jeg kunne fortsette å være singel.

Jeg tenker mer og mer på meg selv når jeg leser om henne. Du skriver at hun er veldig vakker også, jeg har draget selv. Og jeg vet som sagt veldig godt hva jeg gjør med en opptatt mann når jeg sier til han at jeg vil ha han, jeg vet det ikke er noe han bare kommer til å blåse bort og glemme fort, jeg planter en tanke i han som jeg vet vil vokse. Jeg skjønner du har lyst til å prate med henne, men du bør ikke, nei - hvis du har tenkt å bli hos kona og ikke tenkt å være utro da. Som sagt, åpner du den døra der noe mer så slipper du henne inn altså.. Du er allerede litt på gli her.

Samtidig skjønner jeg det med at man bare lever en gang, jeg er jo veldig på den selv. Hadde nok aldri vært sammen med noen i 30 år i utgangspunktet liksom. Det er jo også en grunn til at jeg har endt opp med affærer med gifte menn, jeg går jo etter det jeg vil ha. Så jeg advarer deg som virker som du vil bli i forholdet om at jeg ser akkurat hvor dette kommer til å gå. Samtidig så hadde jeg jo gått der selv.

Anonymkode: bfb1d...90b

Takk for at du svarer igjen. Kan jeg få spørre deg om noe, siden du kjenner deg igjen i hun jeg skriver om og det er noen likhetstrekk :

Når du vet du planter en tanke i en mann ved å si du vil ha han, hvor lang tid har du latt det gå, eller hvor lang tid har du lagt merke til at mannen trenger før han begynner bli "klar"? Vi menn trenger jo av og til litt tid og jeg forstår at det du gjør er et "smart" trekk for det vil definitivt ikke forsvinne hos han med det første.... Håper du skjønte spørsmålet mitt. Vet det tok tre år med han ene men annen erfaring?

 

Lurer og på: har du noen gang spurt en mann direkte hva det gjør med han at du sier du vil ha ham?

Jeg spør fordi jeg gikk dette spørsmålet på sms nå og dama spør "hva gjorde det med deg at jeg sa jeg ville ha deg?"

Jeg vet enda en gang ikke hva jeg skal svare. 

Siste jeg lurer på er...tror du generelt at de fleste menn som får høre fra ei nydelig jente at hun vil han, handler på det? Du skriver at du også er blitt avvist..har du blitt avvist ofte?

 

Håper du orker svare meg igjen. Det er fullstendig kaos i meg.

M 56

Anonymkode: cf473...797

[AnonymBruker]

På 15.1.2019 den 12.12, AnonymBruker skrev:

Ja, begge deler. 

Og det ved at du sa at du ringer om noe endrer seg er en måte å holde henne på gress. 

Og der ser du at du ikke avsluttet noe som helst. Det var en gnist i stedet. 

Til det siste avsnittet jeg har uthevet: Ja, du lever bare en gang. Når du er 90 og tenker tilbake på livet ditt, hva tror du at du vil tenke - at du er glad du ikke gikk fra det kjente, men kanskje kjedelige og følelsesløse, med kona over 30 år, eller er du glad for at du gikk slik at du igjen fikk oppleve lidenskap og elskov og kanskje til og med en ny kjærlighet? 

Anonymkode: 4b5a3...1d1

Ser dette. Takk for at du poengterer det. Også det siste du skriver, det fikk meg til å tenke nøye...hva ønsker jeg se tilbake på?

Og ja kanskje jeg holder henne litt på gress. Syns dette er så skremmende og spennende samtidig at jeg ikke helt klarer slippe...Men jeg må ta et valg. Og jeg blir hos kona men ikke nødvendigvis fordi vi har det så supert for sånn er det ikke, men fordi jeg er for feig til å gå...tror jeg. 

M56

Anonymkode: cf473...797

[AnonymBruker]

22 timer siden, Anonym445 skrev:

Hei, det er en voldsom eskalering i tråden her. Fra HI hvor du ber om råd hvordan takle når en vakker kvinne prøver å sjekke deg opp, oppfatning her greit lykkelig gift mann – du ville ikke ha kommentarer ang ekteskap, deretter er du senere glad i kona, lever kanskje litt kjedelig, så ny kontakt med utleveringer av følelser og i et av de siste innleggene av en annen bruker er det plutselig etablert sannhet at du er i et aldeles dødt forhold.

Stemmer dette? Hvordan hadde du det i ekteskapet før du traff denne kvinnen og begynte flørten? Har du visst lenge at du ikke elsker henne? Har du gått og ønsket at hun skulle ta ut skilsmisse slik at du slipper? Eller var du glad i henne/elsket henne, levde et hyggelig, rutinepreget, av og til kjedelig, men også trygt og godt liv? Hvis det er førstnevnte at du VET du ikke elsker henne hva holder deg fra skilsmisse nå umiddelbart uavhengig av ny kvinne? Jeg kjenner få mennesker som velger holde sammen selv om de ikke elsker hverandre, men der er det totalt ærlighet og begge ønsker det samme å fortsette ekteskapet (den som ikke er elsket er fullstendig klar over dette) og de virker ha det godt sammen selv om jeg ikke forstår hvordan de klarer det. Så HVIS dette stemmer synes jeg kona må informeres, selv om du tenker at det er flott å holde sammen av plikt/økonomi/barn osv er det ikke hyggelig å være på den andre siden – hun blir jo da bare brukt, utnyttet og lurt, og bør få valget om hun vil fortsette i et kjærlighetsløst forhold – å være en plikt/byrde.

Er det sistnevnte (du er glad i henne, men kjedelig rutinepreget liv) er det jo absolutt håp for forholdet. Skal ikke komme inn på hvordan jobbe med forhold (ikke parterapeut på noen måter), men du bør kanskje være ærlig med kona om savn, mangler osv, og være tydelig på budskapet slik at det ikke er mulig å misforstå hvor viktig/alvorlig det er for deg. Det er jo ikke rart at når du er blendet av en vakker kvinne som vil ha deg at følelsene for kona blir overskygget, hun blir mer kjedelig og grå (også livet dere har sammen) enn før du traff henne. Sammenligner det litt med kompis som var helt fornøyd med livet, opp og ned, men stort sett fornøyd. Så begynte han å ruse seg i helgene og da gikk det ikke lang tid før hverdagen ble grå, trist og nærmest meningsløs (i forhold til den deilige rusen).

Du var bekymret tidligere for den andre kvinnens følelser – altså en dame som tydelig og direkte sier hun vil ha deg mangler ikke selvtillit, være så direkte til en mann med kjærest enda større selvtillit, hun er ikke akkurat en sart blomst. Neppe første gang hun sjekker opp en mann (heller ikke en opptatt), hun er rutinert, veldig selvsikker og vet selvfølgelig at hun er vakker. Jeg bryr meg ikke så mye om hvem som har ansvar (det er selvsagt den som er i forhold), men alle mennesker som flørter, er i forhold med noen som har kjæreste VET at handlingene de er med på skader/sårer/potensielt ødelegger andre mennesker, hun VET kona di blir såret, og også barna dine (hvis du har) og andre mennesker i livet deres. Ikke pga en eventuell skilsmisse (det er trist og sårt det også), men når noen skader mennesker man er glad i blir man også selv lei seg – eks barna dine blir mobbet på skole, barna dine har en partner som mishandler fysisk/psykisk, er utro osv, jeg tipper du blir lei deg da (synser nå da), og barna vil antakelig føle det samme når noen skader/sårer foreldrene sine. Denne kvinnen er direkte og pågående, tar ikke nei for et nei, prøver ta hånden din, sender meldinger og prøver aktivt innlede forhold selv om mennesker sannsynligvis blir skadet, hun har sikkert andre gode egenskaper, men for meg er slik hensynsløshet både usympatisk og usjarmerende, men det betyr kanskje ikke så mye så lenge hun er vakker?

Jeg er enig med mange her at det er ikke uvanlig å bli betatt/sjarmert/finne andre fysisk attraktive/få en crush/liten forelskelse på selv om man er i forhold (eller singel til opptatt person), men mener det overhode ikke er umulig å la det utvikle seg til å bli dyp forelskelse/kjærlighet (med få unntak). Samtlige tråder her inne (også her) går du jo aktivt inn for å utvikle følelser, du holder deg ikke unna, du avviser henne ikke, unngår ikke flørting eller personlige samtaler. Ville du oppført deg lik dersom kvinnen var kona til broren din/kona til bestekompis/kjæresten til sønnen din? Hvis nei, hvorfor er det ikke mulig la være la det utvikle seg?

Dette ble et langt og kanskje uryddig innlegg, blir veldig engasjert av tema og kjenner det gjør vondt hver gang jeg hører om utroskap selv om det ikke angår meg (singel) – tenk deg hvis kona var vitne til disse samtalene, hvordan ville hun følt det? Jeg mener absolutt at man aldri skal skilles (heller tvert i mot), men gjør det i så fall på en ryddig måte og unngå mer utroskap enn du allerede har gjort.

Pussig nok har jeg 5 bekjente på 50+ som har opplevd dette i løpet av de siste 2 årene. Var i et trygt, godt, litt kjedelig forhold med en kone de elsket, traff vakker kvinne, ble betatt, startet flørting, og oppførte seg som man gjør når man er singel og er interessert i noen (som du nå egentlig), ble «plutselig» forelsket, mente de hadde lurt seg selv til å tro de hadde det godt i ekteskapet, etter 6 mnd/1 år skilt fra kona. Levde noen måneder (opp mot 1 år) intens forelskelse (aldri hadde noen vært så forelsket før!) og poff var det over like fort som den kom – og forelskelsen gikk aldri over til kjærlighet, den gikk bare over. Nå sitte de og savner kona og livet de hadde sammen og klarer ikke forstå hva de holdt på med, midlertidig sinnsyk sier en av de. Dette skjer selvfølgelig ikke alle, derfor synes jeg tankene og følelsene du hadde om livet ditt FØR du begynte å date en annen kvinne er viktige. Lykke til (vet ikke om du gidder lese alt, ble voldsomt langt).

Har lest alt dette. Takk for langt svar.

Og ja det kan se ut som jeg er i en prosess. Jeg har kanskje trodd at alt var helt greit, men så kommer denne dama på banen og vekker noe i meg som er utenfor sidestykke. Jeg er blown away! Og det gjør helt klart mye med meg. Jeg tenker mye. 

Og jeg forstår at du ikke syns hun høres sympatisk ut men det er hun. Veldig . Ikke en sånn freidig, pågående dame i det hele tatt, bare veldig søt og faktisk litt forsiktig av seg. Men jeg tror hun muligens kan ha blitt betatt av meg.

Og nei det å være vakker betyr ikke alt, men det betyr en del. Det er lett å la seg sjarmere.

Jeg må tygge litt på alt du skriver før jeg skriver mer her tror jeg. Kaos i hodet.😊

M 56

Anonymkode: cf473...797

[Gjest Dævendøtte]

På 14.1.2019 den 23.06, AnonymBruker skrev:

Noen ganger tenker jeg "selvsagt skal jeg bli hos kona, der har jeg vært i 30 år, aldri vært utro..." og på den annen side tenker jeg nå "jeg lever bare en gang, denne sjansen får jeg aldri igjen, aldri...jeg blir jo ikke yngre!".

Har ikke lest alt du har svart på i tråden her, men hvis du lever i et dødt ekteskap og det ikke er håp eller lyst til å gjøre noe bra ut av forholdet til kona lengre, hvorfor ikke skille deg? 

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Dævendøtte skrev:

Har ikke lest alt du har svart på i tråden her, men hvis du lever i et dødt ekteskap og det ikke er håp eller lyst til å gjøre noe bra ut av forholdet til kona lengre, hvorfor ikke skille deg? 

Det er ikke dødt. Vi har det helt greit men hverken mer eller mindre. Mangler lidenskap og følelser, er rutinepreget og kjedelig men trygt. Det å skulle gå er et stort skritt og det er altfor tidlig ifht hun andre i hvertfall. Jeg kan ikke gå pga henne, vi har ikke et forhold en gang! 

M56

Anonymkode: cf473...797