Gå til innhold
AnonymBruker

Når er det ok å "ta tak i hunden"?

Anbefalte innlegg

Majott
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg håper dere har bare en hund i hver familie og at det er noe lite pjuskete noe.

Tilnærmingen fungerer sikkert greit så lenge det er rolige situasjoner og små utfordringer, men når det smeller ordentlig så driter bikkja i både godbit og «forsterkningen av den positive opplevelsen» (😵) - og DA! Har du null kontroll dessverre.

Anonymkode: 82458...926

Som jeg sa tidligere, så har jeg hatt store hunde med mye vakt/vokt. Jeg har gjennom mange år helt fint klart å holde dem utenfor situasjoner der det kan smelle med andre hunder. Det handler om at man ikke har sin hund løs der man kan møte andre, samt å tilpasse seg det at man har hunder som kan være en trussel for andre. Dvs gjennom lydighet og vaner. 

Jeg hadde 2 som kunne være en trussel for andre, både hunder og folk. Begge to lydige og greie, men andre hunder og folk utendørs var alltid noe de oppfattet som en trussel.

Så da gikk jeg ikke ut på gate/vei med begge sammen. Var de sammen, så reagerte de dobbelt så mye. En og en gikk bra. Begge to var veldig lydhøre mot meg, og gjorde hva de kunne for at jeg skulle være fornøyd med dem. Så når de gikk ute uten den andre, så gikk de alltid ved fot, og var/er helt eksemplariske. 

To hunder er en flokk, og fyrer de seg lett av om noe kommer på. Da girer de hverandre opp, og reagerer mer enn dobbelt så mye som kun en hund. Har du hund med mye vakt/vokt, så er det  noe mange kjenner seg igjen i. Polare raser, som er i hundespann har ikke mye vakt/vokt, og vil derfor reagere lite på mennesker som kommer i mot i skog og fjell, når de er på "jobb".

Alt handler om instinkter. Mine hunder kan løpe løse i skog og fjell, og de holder seg nært meg, og kommer alltid på innkalling. Polare hunder stikker gjerne av for å jakte om de er løse, så det er veldig sjelden man kan gå i fjellet med en husky løs. 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Dragoneyes

Det er klart man kan få resultater ved bruk av aversiver i hundeoppdragelse, men jeg mener at det er ikke bare vi som skal ha det bra, men hunden også. Jeg er sikker på at vi får et tettere forhold til hunden vår og en friere, gladere hund hvis vi prøver å forstå hundens signaler og instinkter og jobbe sammen med hunden, ikke bare straffe bort det vi ikke vil ha. En kuet hund som ikke tør prøve på noenting uten fare for straff kan være en farlig hund. I tillegg lærer hunder ved assosiasjoner, så når vi "tar" hunden og kanskje legger den på rygg når den utagerer mot en hund på grunn av frykt vil den kanskje forbinde ubehaget med den andre hunden. Det hjelper absolutt ikke på utageringen, men kan forsterke den og gjøre den vanskeligere å trene bort. 

En hund som ofte blir straffet (og straff er alt mottaker oppfatter som straff, ikke vi som utfører handlingen) kan føle at den ikke har noe valg i gitte situasjoner. Og at en hund er trygg på at den har et valg og kan velge bort å utagere og heller gå unna er et naturlig valg når man jobber med hunden og ikke mot. En hund som er trygg på seg selv og vet at den har noe den skulle sagt i forskjellige situasjoner i livet sitt har ikke så stort behov for å utagere for den vet den kan velge andre utveier. En forutsetning for det er at vi rundt har lyttet til hundens signaler og tatt dem på alvor, gitt den valgmuligheter i forskjellige situasjoner og faktisk lar den bestemme av og til. 

Så at man får resultater ved bruk av aversiver er det ikke tvil om, men jeg vet hva slags forhold jeg vil ha til hunden min. Jeg vil ikke ha en hund som fordi den har blitt straffet er "lydig". En hund vil alltid gjør det som lønner seg, og i det tilfellet er det å gjøre det den kan for å unngå straff. Nei, jeg vil ha en hund som er trygg på meg og at jeg vil det beste for den, at jeg aldri vil gjøre den noe vondt. En hund jeg kan samarbeide med, som også gjør det som lønner seg, og i dette tilfellet er det fordi det har ført til noe positivt tidligere, enten det er godbit, kos, hyggelige ord eller å få lov til å gå et sted den vil. Jeg er ikke i tvil om hva slags menneske jeg vil være. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg trodde vi hadde kommet lengre. Det er aldri ok å "ta" hunden. Det er klart man må ta tak i hunden dersom man befinner seg i en nødssituasjon, det kalles brannslukning, ikke trening. 

Anonymkode: b1f9b...b67

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
På 8.1.2019 den 14.45, Nerine_ skrev:

På lik linje med et barn ja. Legger du barna i bakken når de gjør noe galt? Eller tar tak i de når de er redde? Da håper jeg isåfall ikke at du har barn. 

Ikke sammenlign barn med en hund, ærlig talt! En hund er et dyr! Dyr kan man ikke snakke til fornuft, det kan man med unger og mennesker generelt. Skjerp deg. 

Dyr er ikke skjøre persilleblad som ikke tåler en støkk. Hvordan tror du de sier i fra til hverandre i dyreverdenen? De tar tak i hverandre når noe ikke er greit. Kroppsspråk heter det. 

Anonymkode: cfc53...864

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Nerine_
40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke sammenlign barn med en hund, ærlig talt! En hund er et dyr! Dyr kan man ikke snakke til fornuft, det kan man med unger og mennesker generelt. Skjerp deg. 

Dyr er ikke skjøre persilleblad som ikke tåler en støkk. Hvordan tror du de sier i fra til hverandre i dyreverdenen? De tar tak i hverandre når noe ikke er greit. Kroppsspråk heter det. 

Anonymkode: cfc53...864

Ett kroppsspråk ikke vi er istand til å etterligne korrekt, så å skulle "ta hunden/sette den på plass" blir ikke oppfattet som folk tenker at det skal. 

Og hvis du tror positiv trening handler om å snakke med hunden har du missforstått veldig. 

Endret av Nerine_

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tabris
57 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvordan tror du de sier i fra til hverandre i dyreverdenen? De tar tak i hverandre når noe ikke er greit. Kroppsspråk heter det. 

Anonymkode: cfc53...864

Trygge hunder sier ifra med stivt kroppspråk og kanskje et knurr. Det er de utrygge hundene som har lav terskel for å ty til utfall, glefsing og fysisk angrep. Og når det skjer, så handler det om at de trår over hverandres personlige grenser (ressursforsvar, hilsesituasjoner hvor den ene gjør noe den andre ikke synes er greit  -sistnevnte gjelder utrygge hunder). Hunder har seg i mellom ikke en hel masse arbitrære regler om å ikke gå i sofaen, ikke dra i båndet, ikke hoppe på folk, ikke bjeffe osv osv.

Vi kan ikke sammenligne oss med hvordan hunder bruker kroppsråk seg i mellom av flere grunner.

1. Vi er ikke hunder og hunder oppfatter oss heller ikke som det. Dermed blir det feil å bruke språket til en annen art når den arten heller ikke ser på oss som hunder. Det fører også til at vi ikke er gode på timing og varighet på det vi gjør.

2. Som nevnt tidligere, de hundene som "sier mest fra" er som regel de som er mest utrygge, ikke de som er stødige og rolige. 

3. Siden hunder sier ifra når det er noe som gjelder dem selv (egne ressurser eller nær egen kropp) så er utfall og aggresjon knyttet til den hunden. En hund som glefser ette ren annen hund forteller den andre hunden at den skal holde seg borte og ha større avstand. Det er dermed også slik det blir tolket - å bli møtt med aggresjon assosiseres med den som er aggressiv, ikke noe abstrakt om at det betyr "ikke gå i sofaen". Som regel lærer hunden å ikke gå i sofaen når eier ser på, fordi da blir eier sint. Dvs, ubehaget knyttes til eier, ikke til at den "ikke har lov" til noe.

4. Bruker man mye ubehag mot hunden så kan den enten bli passiv eller svare med aggresjon tilbake. Her er en artikkel fra Psychology Today som refererer til forskning som viser at hunder som blir utsatt for ubehag som straff fra eier ofte blir mer aggressive (de sammenligner det også med barn, fordi hunders hjerne er å regne som et 2-3 år gammelt barn).

https://www.psychologytoday.com/us/blog/canine-corner/201205/is-punishment-effective-way-change-the-behavior-dogs

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ikke sammenlign barn med en hund, ærlig talt! En hund er et dyr! Dyr kan man ikke snakke til fornuft, det kan man med unger og mennesker generelt. Skjerp deg. 

Dyr er ikke skjøre persilleblad som ikke tåler en støkk. Hvordan tror du de sier i fra til hverandre i dyreverdenen? De tar tak i hverandre når noe ikke er greit. Kroppsspråk heter det. 

Anonymkode: cfc53...864

Dette er så feil som det går an, jeg håper virkelig du leser deg opp på nyere forskning innenfor hundeatferd. 

Nei, hunder tar ikke tak i hverandre og denger løs når noe ikke er greit. De bruker dempede signaler, så mye som ørestilling, stiv holdning, snu på hodet, slikk over snuten, en advarsel i form av å vise tenner... Dette brukes hele tiden mellom hunder, men mange eiere er ikke klar over at dette er språk. Mine hunder har aldri tatt tak i hverandre når de er uenige om noe, de har derimot brukt masse av språk i form av dempede signaler for å unngå konflikt.

Anonymkode: 40eb7...c10

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Hunder som har lært av eieren sin at man skal "ta tak i hverandre" gjør det vel med hverandre også. Jeg har sett mange ganger at de som "tar tak i" og kjefter på hundene sine har mere brutale hunder enn de som ikke gjør det.

Anonymkode: 40fff...60d

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Har hatt hund hele livet. Du går mellom hunden og det du ønsker avstand fra eller snur ryggen til. Vi er større og sterkere, og farligere. Hunden kan lett bli redd og psykisk skadet. Så er det viktig med positiv forsterkning..

Anonymkode: 757af...62c

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dragoneyes
9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke sammenlign barn med en hund, ærlig talt! En hund er et dyr! Dyr kan man ikke snakke til fornuft, det kan man med unger og mennesker generelt. Skjerp deg. 

Dyr er ikke skjøre persilleblad som ikke tåler en støkk. Hvordan tror du de sier i fra til hverandre i dyreverdenen? De tar tak i hverandre når noe ikke er greit. Kroppsspråk heter det. 

Anonymkode: cfc53...864

Nei, det gjør de veldig sjelden, det er lite fornuftig å gjøre noe som kan føre til at en selv blir skadet. Hunder legger seg selv på rygg, den blir ikke lagt på rygg av andre hunder. Når valpemoren legger munnen over snuten på valpen for å si i fra at det den gjorde var over grensen gjør hun nettopp det: legger munnen over uten kraft. Hunden bruker mye kroppsspråk, ja, men det er massevis av små og store signaler uten at de tar tak i hverandre. Kroppsspråket er der for å unngå å måtte ty til å ta tak i hverandre/bite, det er noe hunder gjerne vil unngå, de er fredelige dyr. Ja, språket kan av og til virke voldsomt for oss, men hundene timer ting på en måte vi mennesker ikke har sjanse til å gjøre, de har nok også mange subtile signaler vi ikke klarer å oppfatte. 

Endret av Dragoneyes

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
21 timer siden, Nerine_ skrev:

Ett kroppsspråk ikke vi er istand til å etterligne korrekt, så å skulle "ta hunden/sette den på plass" blir ikke oppfattet som folk tenker at det skal. 

Og hvis du tror positiv trening handler om å snakke med hunden har du missforstått veldig. 

Kroppsspråk skjønner hunder, de er ikke dumme. Til og med aper greier å forstå det. 

Anonymkode: cfc53...864

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Nerine_
8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kroppsspråk skjønner hunder, de er ikke dumme. Til og med aper greier å forstå det. 

Anonymkode: cfc53...864

Du leste ikke hva jeg skrev.

Aper og mennesker har jo mer til felles fra naturens side, enn hund og menneske. Dårlig eksempel fra din side. 

Endret av Nerine_

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kroppsspråk skjønner hunder, de er ikke dumme. Til og med aper greier å forstå det. 

Anonymkode: cfc53...864

De skjønner kroppspråk på sin egen art ja, men å forvente at en hund forstår mennesket like godt som andre hunder er dødfødt. Hunder responderer bedre på energier, så om du står og viser tenna til en hund har det ingen effekt i motsetning til en annen hund som viser tenner. 

Anonymkode: 40eb7...c10

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Majott
På 10.1.2019 den 12.09, AnonymBruker skrev:

Dette er så feil som det går an, jeg håper virkelig du leser deg opp på nyere forskning innenfor hundeatferd. 

Nei, hunder tar ikke tak i hverandre og denger løs når noe ikke er greit. De bruker dempede signaler, så mye som ørestilling, stiv holdning, snu på hodet, slikk over snuten, en advarsel i form av å vise tenner... Dette brukes hele tiden mellom hunder, men mange eiere er ikke klar over at dette er språk. Mine hunder har aldri tatt tak i hverandre når de er uenige om noe, de har derimot brukt masse av språk i form av dempede signaler for å unngå konflikt.

Anonymkode: 40eb7...c10

Min bestemte tispe på 10 år går imellom de to "ungdommene" som driver med leken brytekamp på tur. De leker, og hun synes det blir for mye, uten at det aldri er det.

Hun tar aldri tak i noen av dem, men hun går ganske enkelt imellom de. Sånn at hun bryter de fra hverandre ved å bruke kroppen sin, ved å stille seg mellom dem. Om det ikke funker, så finner hun en pinne, og vifter foran dem. Da følger de gjerne etter henne for å få tak i pinnen.

Dette er 3 hunder, der to er mine, og den 3. går vi tur med flere ganger i uka. Hun ser også den 3. hunden som "sin". Dette er en tispe som har et sterkt og godt språk, og som har lært opp flere hunder til et godt "hundespråk". 

Jeg ser mye hundespråk både på tur og hjemme, men jeg ser at mine hunder har et godt avklart språk seg imellom. Det har de også overfor den 3. hunden som vi ofte går tur med. Når de er hjemme ser jeg mer av de dempende signalene dem imellom. Det har aldri hendt her at de har tatt tak i hverandre.

Når min tispe møter nye hunder, så er hennes oppførsel veldig avhengig av den andre. Vi har møtt en valp på 6 mnd, som hun gikk fint sammen med fra første øyeblikk (han var ikke frekk, og hadde et veldig godt språk fra før), og andre der hun hadde behov for å "trø dem ned", dvs legge dem under seg, for at de skulle oppføre seg sånn som hun anser som god hundeoppførsel. Da er det mye lyd, og kraft, men ikke bitt eller aggresjon. Bare for å si fra at sånn er det ikke ok at du oppfører deg. Så hun har blitt brukt som "lærer" for frekke hannhunder.

Jeg har ikke sett særlig med dempende signaler fra henne når det gjelder møte med andre hunder, for hun er veldig selvsikker. Det jeg ser er at hun oppdrar dem, om hun ikke liker deres væremåte. Og hun gjør det heldigvis på en god måte. 

Hun har et kjempegodt språk i forhold til andre hunder, og mange har hatt mye å lære av henne. Hun har oppdratt min hannhund veldig bra, og han har et godt språk når det gjelder andre hunder. Det vil han nok ta med seg og lære bort når vi en gang får ny valp.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her