Gå til innhold

Umulig å gå ned i vekt. Tips?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

På 8.1.2019 den 1.10, Hentacruel skrev:

Du bør spise mer for å sette opp forbrenningen. 

Tull og desinformasjon!

Forbrenningen går ikke opp av hva du du spiser, men av hva du gjør!

Anonymkode: e19d2...0bb

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Tull og desinformasjon!

Forbrenningen går ikke opp av hva du du spiser, men av hva du gjør!

Anonymkode: e19d2...0bb

Jo mer man spiser jo mer forbrenner man. Trening kan også hjelpe på forbrenningen, men for å opprettholde høy forbrenning er det viktig at man spiser nok for å unngå at kroppen går i sparebluss. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Hentacruel skrev:

Jo mer man spiser jo mer forbrenner man. Trening kan også hjelpe på forbrenningen, men for å opprettholde høy forbrenning er det viktig at man spiser nok for å unngå at kroppen går i sparebluss. 

Det er tull og feil! 

Anonymkode: e19d2...0bb

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 8.1.2019 den 1.10, Hentacruel skrev:

Du bør spise mer for å sette opp forbrenningen. 

Tror du at bilen bruker mer bensin om du fyller på ofte og mye også? ;) 

Nei, her er jeg enig at du nok tar grunnleggende feil. 

Anonymkode: 8c7ad...407

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, AnonymBruker said:

Tror du at bilen bruker mer bensin om du fyller på ofte og mye også? ;) 

Nei, her er jeg enig at du nok tar grunnleggende feil. 

Anonymkode: 8c7ad...407

Bilen har ikke en egen hjerne som regulerer forbrenningen, i motsetning til kroppen styres motoren av gasspedalen. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

On 1/8/2019 at 1:09 AM, AnonymBruker said:

Jeg er en jente på 23 år som sliter med PCOS og lavt stoffskifte, og om noen dager skal jeg endelig begynne på ny utredelse av ME. 

 

Det er dog ikke problemet mitt. Jeg har hele livet slitt med gyngende vekt. Jeg kan gå opp og ned 10kg på 14 dager uten å gjøre noe som helst utenom det vanlige. Det er forøvrig ganske normalt i min familie. 

 

Det er såvidt 3 år siden (slutten av 2015) jeg fikk PCOS, og det er egentlig etter dette at det har begynt å ramle på kilo. I 2016 var jeg ekstremt aktiv og gikk lange turer og ofte fjellturer/markaturer hver eneste uke, i tillegg til å spise variert kost. Selv om jeg lå gjennomsnittlig på kaloriunderskuds og 10K skritt om dagen gikk jeg fra 64 til 88kg. Jeg er 173cm høy. I 2017 fortsatte jeg med turer, dog ikke like lange eller vanskelige, men begynte med mer sunnere kost og leste mer mer opp på hvilke macros jeg trenger osv. Jeg begynte 1. november 2017 å trene 2x i uka og så fort at jeg ble mye sterkere. Jeg gjør da 1 time cardio og core og 1 time styrke/abs trening i uka, og de ukene jeg har klart mer, har jeg trent hver eneste dag. I juli 2018 hadde jeg én treningsfri dag. Dog, så sliter jeg med ekstrem utmattelse av hverdagsting, men trening er noe jeg klarer å fullføre (om ikke alltid like helhjertet) som oftest likevel. Jeg er ikke så opptatt av vekt, men heller selvfølelse og klesstørrelse, men da jeg ikke så resultater begynte jeg dermed i juli også å stramme inn kalorier. I juli veide jeg 102kg, men brukte XL i klær. Det vil si at jeg på 2 år har gått fra S til XL og nesten-doblet vekten min. Jeg gikk dog opp og ned i vekt helt frem til november, men hver gang jeg gikk ned gikk jeg mer ned enn jeg var, og hver gang jeg gikk opp gikk jeg mer opp enn jeg opprinnelig var. Jeg kjøpte til og med 2(!) nye vekter fordi jeg trodde noe var galt med den jeg hadde. 😮 

 

I november 2018 begynte jeg å gå lei, i løpet av året jeg begynte å trene på studio har jeg hatt PT og ernæringsfysiolog samt gjort en god del egenlesning på helse og kosthold, men vekta mi sto helt stille, så vel som selvfølelse og klesstørrelse. Jeg har 4 ganger i løpet av 2018 fått spørsmål om jeg er gravid, og allerede 1 gang til nå i 2019, rett og slett fordi magen min er ekstremt stor i forhold til kroppen min ellers. Min nærmeste venninne er 6 måneder på vei og jeg ser mer gravid ut enn henne. Jeg har relativt tynne armer i forhold til mage, men store muskuløse rumpe, lår og legger (som jeg elsker!), men uansett hvor mye jeg fokuserer på å få av magefettet vil det ikke bort. Jeg skal ikke til legen og få en henvisning til både ultralyd med mer for å undersøke at det ikke er cyster eller noeni forhold til PCOS min, men har dere noe tips til hva jeg kan gjøre? 

 

Hvis det viser seg at ingenting er galt med meg som gjør at jeg ikke mister vekt vil jeg søke om gastrisk bypass, men da er jeg fjerdemann i umiddelbar nær familie som tar denne operasjonen og jeg vil virkelig ikke ty til det, da jeg ser hvor mange komplikasjoner som oppstår i ettertid. 

 

Jeg ber derfor om alle tips og triks dere har, for jeg er så ufattelig lei av å måtte handle nye klær annenhver måned fordi ingenting passer meg, og alle mine nærmeste, selv samboeren min, forstår ikke hvordan det er mulig at jeg er såpass sunn men ikke blir noe mindre, og det gjør meg utrolig lei meg da jeg ikke lenger er komfortabel i min egen kropp i det store og det hele.

 

Tilleggsnotat: Jeg slet med anoreksi fra jeg var 9-13 år og bulimi fra 13-17/18 år. Jeg sliter dermed nå veldig med å ikke trigge det da jeg har jobbet hardt hele livet i mot det. I det siste har jeg bare gitt opp, og nå spiser jeg alt jeg finner hele tiden, men vekta mi står i hvertfall stille på rundt 100kg nå som jeg overspiser og ikke har trent på en måned. 

Anonymkode: deac0...2b5

Vet du, jeg synes du er flink. Jeg mistenker at du er et av de sjeldne tilfellene som faktisk har en sykdom som gjør at det er vanskelig å gå ned i vekt. Ikke mist håpet. Gå til legen, få utredning. Du spiser sunt, det er bra, en god begynnelse. Hvis ikke legen din finner noe feil, ville jeg faktisk ansatt en kostholds/treningsekspert som går igjennom kosthold og trening med deg. Og veid maten. 

Anonymkode: f3020...9bb

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tull og desinformasjon!

Forbrenningen går ikke opp av hva du du spiser, men av hva du gjør!

Anonymkode: e19d2...0bb

Du bør gjøre deg kjent med konseptet "Termisk effekt av ulike makronæringsstoffer"..

Anonymkode: a3fd7...94c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut fra det du skriver så tenker jeg at du spiser alt for mye til å kunne gå ned i vekt. En time på treningssenter utgjør ikke all verden når man er mer eller mindre inaktiv de resterende 23 timene av døgnet. 

Selv har jeg gått fra 110 til 90 kg det siste halvåret og har spist 1000 kcal mindre pr. dag enn det du skrev at du kommer frem til når du teller kcal. Da har jeg i tillegg brukt en del timer i uka på kondisjonstrening, for å kunne brenne av noen hundre ekstra kcal. Det er ekstremt, men om jeg spiser mer/trener mindre går jeg heller ikke ned i vekt. 

Anonymkode: a5a61...c45

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har PCOS og det er kort fortalt en hormonforstyrrelse. Jeg har endometriose og mest sannsynlig PCOS siden jeg har mange av symptomer på den (endo har jeg fått bekreftet) Jeg har slitt med overvekt siden eldstesønnen min ble født for 12 år siden og hadde prøvd "alt". Trene, telle kalorier, sulte meg, ja det meste. Det var først da jeg kuttet ut melkeprodukter, korn i alle varianter, soya, sukker at jeg begynte å se resultater. Den urene huden på ryggen og skuldrene er omtrent borte, menssmerter er nesten borte, kiloene raser ikke av men har endelig begynt å gå i riktig retning. Det virker som hormonene mine har begynt å stabilisere seg.

Det er mye og tøft å sette seg inn i dette da det krever mye endring i hverdagen, men det går seg raskt til. Dersom du er villig til å prøve så kan du kjøpe deg en kostplan fra Thor Foseid via "spør Thor" på Facebook. Jeg har ikke fulgt kostplanen hans slavisk, men den har vært til stor hjelp for å hente tips til hva jeg skal spise når det var så mye jeg ikke skulle spise.

Lykke til!

Anonymkode: c536f...dc0

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS igjen! :)

 

Tuuuusen takk for mange bra svar og jeg ser jo at mye går igjen her. Til #15 med ME - forstår deg godt. Har det sånn veldig periodevis, men hele siste året har jeg klart å pushe meg. Har dog sluttet å jobbe helt nå, og jeg bor omtrent vegg-i-vegg med treningssenteret og det gir meg så stor glede å trene. Er verre med å gå på butikken og dusje og andre normale ting. Sitter mens jeg lager mat etc, men jeg har en stoooor fryser og mealprepper - altså handler jeg inn mat kanskje annenhver uke, lager mat en gang annenhver uke (utenom frokoster og sånt) og resten fryser jeg ned og varmer i ovn/mikroen når jeg skal spise, og det har hjulpet veldig at jeg slipper å bruke energi på det. Propper jo i meg pre-workout før hver trening og, så jeg klarer å kvikne litt. Fra jeg var 17 til jeg ble 19 var jeg omtrent 100% sengeliggende. Jeg hadde en egen sykepleier/hjelper som kjørte meg dit jeg trengte, handlet for meg, laget mat for meg og hjalp meg i dusjen. ME er regelrett fælt. Har opp og nedturer, men i 2018 har jeg klart meg overraskende bra. 

Til #20, det kan nok stemme ganske godt. Jeg brukte jo både PT og ernæringsfysiolog som var veldig på dette med å bygge muskler og å ikke overtelle kalorier (litt pga min tidligere historie med spiseforstyrrelser), og så har jeg ellers ernært hjernen min med det alle fitnessbloggerne sier(!) de spiser. Har egentlig vært greit nok, i og med at jeg har spist havregrøt til frokost omtrent hver dag siden jeg omtrent kunne spise fast føde. Har så klart skeiet ut og spist både Dominos, Pizzabakeren og Kebab også, og i jula koste jeg meg skikkelig, og når jeg besøker andre spiser jeg det de lager, som som oftest er norsk kost, men jeg er nok ganske nazi på den typiske vestlige treningskosten. 

 

Angående insulinresistens skal jeg få dette sjekket av legen min. Vil ikke være hypokonder eller en som selvdiagnoseres på nettet, men jeg kjenner dessverre igjen mye av det som kjennetegner insulinresistens (ved PCOS). Skal prøve et lavkarbokosthold igjen, men er litt redd for det, da forrige gang jeg prøvde å spise lavkarbo ble jeg sinnsykt. utrolig. dårlig. Dette var mellom august 2017 til desember 2017, og jeg hadde konstant vondt i magen, hodepine, kvalme, sure oppstøt, mer slapphet enn normalt osv, men det forsvant med en gang jeg begynte å spise ting som pasta, hvit ris og brød igjen. Er litt skremt for å prøve på nytt, men siden så mange har gode erfaringer med det må det jo nesten bety noe. :)

 

Tusen takk igjen! Kom gjerne med enda mer tips om dere har, denne tråden er sikkert fin for flere :) 

Anonymkode: deac0...2b5

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest supernova_87

Du sier du har slitt med anoreksi, deretter bulimi, og det er kjempebra at du ikke vil trigge dette. Men det er jo godt mulig at du nå bare har byttet den ut med en annen spiseforstyrrelse, overspisingslidelse, siden du beskriver at du overspiser og spiser alt du kommer over. Fikk du noengang psykologhjelp, og hjelp til å takle livet på konstruktive måter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tydeligvis mange med hull i kunnskapen om hvordan hormoner virker inn på forbrenning og lagring av fett her. I ditt tilfelle er det ikke «bare å telle kalorier, så er problemet løst.»

Du har fått mange gode råd ang mulig insulinresistens og effekten karbohydrader har på kroppen når man sliter med en kompleks diagnose som PCOS. Følg opp dette sammen med lege og spesialister. Ikke hør på Grete Roede-forkjemperne som ikke klarer å sette seg inn i annet enn kalorier.

Anonymkode: cea36...304

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

litt redd for det, da forrige gang jeg prøvde å spise lavkarbo ble jeg sinnsykt. utrolig. dårlig. Dette var mellom august 2017 til desember 2017, og jeg hadde konstant vondt i magen, hodepine, kvalme, sure oppstøt, mer slapphet enn normalt osv,

Dette er vanlig i en overgangsfase. Det vil gå over etter 1-2 uker. Det som er veldig viktig når man reduserer karbohydratene, er å øke salinntaket. Disse symtomene du beskriver her er typisk for saltmangel. Salt maten godt, og supplementer gjerne med en halv-1 ts utrørt i et glass vann om du begynner å føle deg dårlig. Det kan du gjenta flere ganger gjennom dagen. Hvis du i tillegg drikker mye kaffe/te trenger du enda mer salt, da koffein øker saltitskillelsen. Dette kan ulike medisiner også gjøre. Du kan lese mer om salt feks på dietdoctor. https://www.dietdoctor.com/se/?s=Salt

 

Anonymkode: a3fd7...94c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Rainstorm skrev:

Du sier du har slitt med anoreksi, deretter bulimi, og det er kjempebra at du ikke vil trigge dette. Men det er jo godt mulig at du nå bare har byttet den ut med en annen spiseforstyrrelse, overspisingslidelse, siden du beskriver at du overspiser og spiser alt du kommer over. Fikk du noengang psykologhjelp, og hjelp til å takle livet på konstruktive måter?

TS igjen. Ja, jeg har vært hos psykolog i cirka 10 år for dette, med mer. Ble frisk i 2014, men i 2015 begynte jeg med normal spising, i 2016 tok det av og i 2017 begynte jeg å ta tak i det. Har kommet frem til at jeg nok er ganske ustabil med mat, og jeg trenger spesifikke matplaner og tidspunkter på dagen å spise for å ikke falle i min egen felle igjen. Er dessverre veldig typisk i familien min. Faren min var overspiser og mamma bulimisk når jeg var liten, samtidig som jeg bodde hos besteforeldrene mine som alltid kjeftet på at jeg spiste for lite men var for feit. Har det bedre med selvfølelsen min, men nå er det rett og slett kontroll og mengde jeg sliter med, både på ene og andre siden. Eller, jeg vil ikke si jeg lenger sliter med det, da jeg har vært ekstremt nøye siste året. Har ikke gått en dag for sulten eller for mett heller, så jeg har funnet en gråsone jeg klarer fint, heldigvis. Dessverre går jeg jo ikke ned i vekt lenger heller, men det var først i 2015 jeg fikk PCOS og igjen i 2016 at jeg plutselig la på meg flere titalls kilo på kort tid. 😕

Begynner hos ny psykolog snart, men føler ikke lenger at jeg sliter med mat så lenge jeg beholder en fast rutine. Takk for omtanken ❤️

Anonymkode: deac0...2b5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler IKKE ketogent kosthold når du har lavt stoffskifte, dette gjør alt bare verre. Har du lavt stoffskifte har du lavere nivåer av T3 hormonet, som er den mest aktive formen for skjoldbruskkjertelhormon. Hormonet T4 omgjøres til T3, og for at dette skal skje er karbohydrater helt nødvendig, så når du allerede har lavere nivåer av T3 og ikke inntar karbohydrater kan ikke T4 omgjøres til T3. Kort fortalt. 

Har selv prøvd ketogent kosthold, og da jeg sluttet med det var jeg konstant trøtt og sliten, la på meg bare jeg luktet på sjokolade. Fant i ettertid ut at jeg hadde veldig lavt stoffskifte og ble satt på medisiner. Tror jeg allerede hadde litt lavt stoffskifte før jeg startet på ketogen diett, men tror dette gjorde det enda verre. Så fortsett med karbohydrater :)

Ellers, som andre sier, kan det være en fordel å telle kalorier. Som en annen nevnte lenger opp, så kan det hende den småspisingen i mellom måltider gjøre at du går i et kalorioverskudd. Du sier du bruker mye olje og spiser mye nøtter. Dette er veldig rikt på kalorier, og kan bidra til at du faktisk ligger i et daglig overskudd. Prøv å kutt litt ned på nøttene, slutt å småspise mellom måltidene så kanskje du merker en forskjell. Prøv heller å spise tre store måltider som holder deg mett lenge. Evt om du ikke klarer å spise så mye på en gang, spis litt flere men mindre måltider. Men matvarer som pesto, olje, nøtter osv inneholder mye fett og er veldig kaloririkt. Du spiser mye sunn mat, men "problemet" er kanskje at du spiser litt for mye? Prøv å kutt ned på småspisingen og kanskje se litt på mengdene du spiser. 
Kan hende det er noe medisinsk som ligger bak også, så dette bør du sikkert få sjekket. Hormoner i ubalanse er ikke noe særlig, har fått kjenne på det selv. Men masse lykke til, håper det ordner seg for deg! :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Disse studiene var gjort på mennesker med normalt stoffskifte, og de undersøkte om ketogent kosthold eller LCHF forårsaket lavt stoffskifte. Det gjør det ikke, det er klart. Men det er noe annet for mennesker som allerede har lavt stoffskifte. Flere studier, også disse, viser at ketogensk diett reduserer hormonet T3 i kroppen. Dette er lite fordelsmessig når du allerede har lave nivåer av hormonet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

"An alternative explanation for these changes in thyroid hormones when one is weight stable on a LCHF diet is that the body becomes more responsive to these hormones due to beneficial changes in cell structure and function when in nutritional ketosis. As a result, it can function normally at lower T3 levels. Put another way, a ketogenic diet seems to result in improved thyroid hormone sensitivity (i.e., it takes less hormone to produce the same effect), which, if anything, puts less of a burden on thyroid hormone (T4) production in the thyroid gland and its conversion to T3 in the liver."

 

Anonymkode: a3fd7...94c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...