Nyutdannet kollega og grensen mellom jobb og privatliv

[AnonymBruker]

Jeg er en 27 år gammel kvinne og har en jobb hvor jeg tilbringer mye av tiden min. Jeg har nettopp fått en ny kollega, kvinnelig, som er nyutdannet og noen år yngre enn meg. Jeg merker at hun blir veldig nærgående og tror at vi er venninner og ikke kolleger. Jeg synes det er litt slitsomt. Vi er veldig ulike, og det virker det ikke som hun forstår. Hun har nettopp fått kjæreste (under ett år siden forholdet startet) og babler i et sett om han, hvordan de møttes, hvilke planer de har fremover osv. I tillegg blir hun veldig nærgående og spør om jeg dater noen osv, og sånne ting (hvem man dater, flørter med, tidligere forhold, kjærlighetssorg, hook-ups osv) har jeg egentlig ikke behov for å dele med kolleger. Jeg har mer en nok av venninner å snakke om sånt med, noe jeg begynner å mistenke at hun ikke har. Hittil har jeg unngått å svare på nærgående spørsmål, men hun tar liksom ikke helt hint.

Jeg er veldig utadvendt og sosial på jobb, og jeg synes arbeidsmiljøet er viktig.  Men helt ærlig blir det ikke så hyggelig arbeidsmiljø når man grafser i andres privatliv. Jeg har fått noen nære venninner gjennom jobb, men synes det har vært en bonus, ikke en forventning til arbeidsmiljøet. 

Jeg har jobbet i 4 år nå og merker at denne oppførselen går igjen hos unge nyutdannede kvinner (mulig menn merker det med nyutdannede menn også). De blir for nære og tror det er venninneklubb på jobben. 

 

Er det andre som har lignende erfaringer?

Hvordan har dere håndtert situasjonen? 

For min del begynner det å være fristende å være litt kaldere mot henne, men føler også det er litt ugreit siden hun er så ny. 

Anonymkode: 5a095...244

[AnonymBruker]

Jeg sa vennlig men bestemt at jeg liker deg som kollega. men vil ikke være vennen din utenom jobb i lignende tifelle. Hun goktok det.

Anonymkode: e9518...0a8

[AnonymBruker]

Ts.Vurderer det samme. Problemet er at jeg er ganske nær med endel andre kolleger så mulig det kan virke litt lite konsekvent.

Anonymkode: 5a095...244

[AnonymBruker]

TS her igjen: hvor mye pleier dere andre å dele med kollegene deres? Ville dere reagert på tilsvarende oppførsel?

Anonymkode: 5a095...244

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en 27 år gammel kvinne og har en jobb hvor jeg tilbringer mye av tiden min. Jeg har nettopp fått en ny kollega, kvinnelig, som er nyutdannet og noen år yngre enn meg. Jeg merker at hun blir veldig nærgående og tror at vi er venninner og ikke kolleger. Jeg synes det er litt slitsomt. Vi er veldig ulike, og det virker det ikke som hun forstår. Hun har nettopp fått kjæreste (under ett år siden forholdet startet) og babler i et sett om han, hvordan de møttes, hvilke planer de har fremover osv. I tillegg blir hun veldig nærgående og spør om jeg dater noen osv, og sånne ting (hvem man dater, flørter med, tidligere forhold, kjærlighetssorg, hook-ups osv) har jeg egentlig ikke behov for å dele med kolleger. Jeg har mer en nok av venninner å snakke om sånt med, noe jeg begynner å mistenke at hun ikke har. Hittil har jeg unngått å svare på nærgående spørsmål, men hun tar liksom ikke helt hint.

Jeg er veldig utadvendt og sosial på jobb, og jeg synes arbeidsmiljøet er viktig.  Men helt ærlig blir det ikke så hyggelig arbeidsmiljø når man grafser i andres privatliv. Jeg har fått noen nære venninner gjennom jobb, men synes det har vært en bonus, ikke en forventning til arbeidsmiljøet. 

Jeg har jobbet i 4 år nå og merker at denne oppførselen går igjen hos unge nyutdannede kvinner (mulig menn merker det med nyutdannede menn også). De blir for nære og tror det er venninneklubb på jobben. 

 

Er det andre som har lignende erfaringer?

Hvordan har dere håndtert situasjonen? 

For min del begynner det å være fristende å være litt kaldere mot henne, men føler også det er litt ugreit siden hun er så ny. 

Anonymkode: 5a095...244

Hun savner sikkert måten ting var på skolen. Da snakket man om sånt. Det er annerledes på jobb, men hun er jo nyutdannet så det har hun ikke lært. 

Anonymkode: a0c5e...a1c

[Apis]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts.Vurderer det samme. Problemet er at jeg er ganske nær med endel andre kolleger så mulig det kan virke litt lite konsekvent.

Anonymkode: 5a095...244

Så du er venninner med noen kollegaer men ønsker å vise andre en kald skulder, hva er egentlig forskjell fra skole tiden?

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her igjen: hvor mye pleier dere andre å dele med kollegene deres? Ville dere reagert på tilsvarende oppførsel?

Anonymkode: 5a095...244

Nei vant med at det er sånn man prater om, men at man velger selv hvor mye man vil dele, man må jo ikke svare på alt. 

Anonymkode: 21715...08e

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sa vennlig men bestemt at jeg liker deg som kollega. men vil ikke være vennen din utenom jobb i lignende tifelle. Hun goktok det.

Anonymkode: e9518...0a8

Så frekt sagt..

Anonymkode: 28281...6be

[Kitcat]

Hos oss så deler vi ganske mye og jeg har fått flere gode venner på arbeidsplassen. Folk deler det de ønsker, noen er i datingmodus, andre er opptatt av familie og barn. Opplever ikke at noen blir presset til å utlevere seg rundt lunsjbordet, men vi er generelt åpne om vårt privatliv. 

Hun er nok bare kontaktsøkende, og tipper det vil gå seg til når hun blir trygg på arbeidsplassen.

[AnonymBruker]

Enkelte får man mer tillit til en andre, og enkelte liker man bedre enn andre. Og enkelte forstår det med grenser og tid og sted bedre enn andre. Det er noe med å ta venninnepraten på tomannshånd, og forstå at det som sies under fire øyne blir der, og så prater man heller om mer allmenne ting når vi er samlet alle rundt f.eks lunsjbordet (som i mitt hode er alminnelig sosial intelligens). 

 

Jeg har ikke lyst å vise noen en kald skulder, men merker at enkelte kanskje får litt feil forventninger, litt det der med å få lillefingeren og ta hele hånden.

Anonymkode: 5a095...244

[SoWhat?]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Så frekt sagt..

Anonymkode: 28281...6be

Tror du på det?  🙂

[AnonymBruker]

Den siste kommentaren var ment som svar til kommentar fra Apis, beklager rot i kommentarene.

Anonymkode: 5a095...244

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her igjen: hvor mye pleier dere andre å dele med kollegene deres? Ville dere reagert på tilsvarende oppførsel?

Anonymkode: 5a095...244

Jeg er venner med kollegaene mine og jeg er heller ikke en fjortiss som liksom er venn med noen og uvenn med noen. Det er selvsagt noen jeg tilbringer mer tid sammen med på fritiden og deler mer detaljer om privatlivet mitt med enn andre, og en av de bedre vennene jeg har fått på jobb er faktisk veldig ulik fra meg, så ulikhet betyr ikke at man må være uvenner

Anonymkode: b75c1...8a9

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg er venner med kollegaene mine og jeg er heller ikke en fjortiss som liksom er venn med noen og uvenn med noen. Det er selvsagt noen jeg tilbringer mer tid sammen med på fritiden og deler mer detaljer om privatlivet mitt med enn andre, og en av de bedre vennene jeg har fått på jobb er faktisk veldig ulik fra meg, så ulikhet betyr ikke at man må være uvenner

Anonymkode: b75c1...8a9

TS her igjen: Jeg er enig. Poenget mitt er vel heller at man ikke har behov for like nært vennskap til andre når man merker at vedkommende 

 

(1) er ulik meg (ulike meninger, verdier, grenser osv)

(2) ikke helt forstår at vi er ulike 

 

Får vel bare være tydelig på mine grenser, og håpe dette går seg til med tiden.

Anonymkode: 5a095...244

[SoWhat?]

Ok. Du liker henne ikke noe særlig. Det spiller jo ellers ikke så stor rolle om man er ulike, men du vil gjerne at hun forsto det. Av en eller annen grunn. Hm. Men det er jo fullt mulig at hun gjør det, men ikke har så mye i mot ulikhetene som du har. Ser du litt ned på henne? 

Elkers så takler jeg personlig greit ulikheter på jobb. Nettopp fordi det er på jobb. Etter å ha jobbet sammen en stund, så lærer en seg hvordan hver enkelt er. Jeg er lite privat, og andre prater nonstop om privatliv og alt. De spør jo om ting, men de maser ikke akkurat. En får bare være tålmodig, men det går an å si at en ikke gidder å snakke så mye om alt. "Det skjer linsom ikke stort" er noe en kan si. Da fornærmer en ingen. Eller bare snakke det bort. Hun lærer nok etterhvert at du ikke er så villig til å være åpen, så det går seg nok til. 

[solmåneogstjerner]

Ikke si at du ikke vil være venn med henne, det er frekt og stygt sagt synes jeg. Men når hun spør om private ting så kan du heller si at du helst ikke vil snakke om private ting når du er på jobb.  

[AnonymBruker]

13 minutter siden, SoWhat? said:

Ok. Du liker henne ikke noe særlig. Det spiller jo ellers ikke så stor rolle om man er ulike, men du vil gjerne at hun forsto det. Av en eller annen grunn. Hm. Men det er jo fullt mulig at hun gjør det, men ikke har så mye i mot ulikhetene som du har. Ser du litt ned på henne? 

Elkers så takler jeg personlig greit ulikheter på jobb. Nettopp fordi det er på jobb. Etter å ha jobbet sammen en stund, så lærer en seg hvordan hver enkelt er. Jeg er lite privat, og andre prater nonstop om privatliv og alt. De spør jo om ting, men de maser ikke akkurat. En får bare være tålmodig, men det går an å si at en ikke gidder å snakke så mye om alt. "Det skjer linsom ikke stort" er noe en kan si. Da fornærmer en ingen. Eller bare snakke det bort. Hun lærer nok etterhvert at du ikke er så villig til å være åpen, så det går seg nok til. 

Jeg har bare ikke behov for å ha henne så tett innpå meg. Behovet for å dele nære og private ting får jeg dekket gjennom andre venninner. Men forstår også at det er vanskelig å være ny og kontaktsøkende. Når vi sitter og prater en hel gjeng samlet prøver jeg å la samtalen være litt generell: snakke om film, TV, reisemål, nyheter etc. Jeg har veldig lyst å inkludere alle på jobb, og vil unngå fnising og klikkete miljø. 

Anonymkode: 5a095...244

[AnonymBruker]

5 timer siden, Apis skrev:

Så du er venninner med noen kollegaer men ønsker å vise andre en kald skulder, hva er egentlig forskjell fra skole tiden?

Enig med deg! Du kan være venn med de andre, men ikke henne? For et kaldt menneske du er. Er normalt å bli kjent med kollegaene sine.  

Anonymkode: 215b7...a8a

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har bare ikke behov for å ha henne så tett innpå meg. Behovet for å dele nære og private ting får jeg dekket gjennom andre venninner. Men forstår også at det er vanskelig å være ny og kontaktsøkende. Når vi sitter og prater en hel gjeng samlet prøver jeg å la samtalen være litt generell: snakke om film, TV, reisemål, nyheter etc. Jeg har veldig lyst å inkludere alle på jobb, og vil unngå fnising og klikkete miljø. 

Anonymkode: 5a095...244

Da liker du henne ikke da. Du som har et problem, ikke hun! 

Anonymkode: 215b7...a8a

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sa vennlig men bestemt at jeg liker deg som kollega. men vil ikke være vennen din utenom jobb i lignende tifelle. Hun goktok det.

Anonymkode: e9518...0a8

Tror jeg aldri hadde snakka til deg igjen.. så hadde vært effektivt..

Anonymkode: fcd7c...e9b