Menn og forelskelse

[SpankmeBitch]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Føler meg litt dum så tar denne anonym.

Hadde en samtale med kjæresten i romjula hvor jeg fortalte han at jeg elsket han da dette falt naturlig for meg, hvor han ble tydelig utilpass. Han sa han ikke er der følelsesmessig, og etterhvert kommer det frem at han ikke har vært eller er forelsket i meg😳 Vi har vært sammen i 2år + og er begge over 30år om det er relevant, men jeg skjønner ikke hvorfor han vil være kjæresten min om han ikke har de følelsene for meg! 

Er det normalt å gå inn i ett forhold uten å være forelsket? Føler han "tar til takke" med meg, å er svært usikker på vår relasjon nå..

 

Anonymkode: f4002...489

Det var akkurat sånn det var i det siste forholdet mitt.

Jeg ble sammen med henne fordi hun var sånn ca 80% av hva jeg likte.

Jeg fikk ikke den forelsket-følelsen. Jeg kan telle på en hånd hvilke ganger jeg har hatt den sommerfugler-i-magen, må fantasere-om-deg-hele-tiden-følelsen, og den er totalt bortkastet å ha som mann.

Alle de gangene jeg har vært stormforelska, så har jeg vært ulykkelig forelska.

De gangene jeg har gitt faen, så har jeg generert interesse.

Selv om jeg da ikke var forelska, så ble jeg veldig glad i dama, og brydde meg dypt og genuint om henne, nok til at jeg kunne si at jeg elsket henne. Dette er å elske på et dypere nivå enn den forelskelsen man får første året for noen.

 

Menn er nødt til å "ta til takke med" det de får. Det er kvinner som velger ut partnere.

Det er menn som har bred smak, som har størst sjanse til å få spredd genene sine.

 

Men om du kan velge som mann, og du vet at sjansene for selv å bli valgt ikke er høye, slik at du ikke kan vente på forelskelse, hvem skal du da ta? Dette blir liknende som i the secretary problem. Hvis du møter 100 jenter, som er potensielt stabile nok i hodet, ikke voldelige, psykopatiske og emosjonelle vrak, og du ikke kan ombestemme deg, hvor mange jenter skal man takke nei til, før man finner den man bør bli sammen med?

Det er akkurat samme situasjon som: dersom du leter etter en parkeringsplass nær destinasjonen, og du finner en ledig plass, skal du ta den, eller skal du kjøre litt til for å finne en ledig plass? Hvis du vet noe statistisk om hvor mange ledige plasser det er fram til destinasjonen, så kan du tippe godt på hvilken parkeringsplass du bør ta/hvor nærme det er realistisk å komme det optimale målet.

Optimal stopping theory, er det formelle navnet.

Det er mulig han ser på deg som sitt optimale stoppunkt.

 

Når han ikke da elsker deg nok til å si at han elsker deg, men allikevel vil være sammen med deg, så vet jeg ikke hva det betyr statistisk for resten av livet. Om det betyr at han vil hoppe på en annen så fort han får sjansen, eller at han er så dønn stabil at han ikke forelsker seg lett anyway, og verdsetter de kvalitetene du har høyere enn å følge en forelskelse som kommer en gang eller to ila livet senere.

Hadde vært lettere om vi alle var unisex, men det er vi jo ikke.

Endret 5. januar 2019 av SpankmeBitch

[CamillaCollett]

Interessant teori over her, og det kan jo hende det er noe i den. Men jeg hadde aldri ville vært det optimale stoppunktet jf. en statistisk analyse. Jeg har ikke tro på forhold som ikke starter med skikkelig forelskelse. 

[AnonymBruker]

7 timer siden, SpankmeBitch skrev:

Det var akkurat sånn det var i det siste forholdet mitt.

Jeg ble sammen med henne fordi hun var sånn ca 80% av hva jeg likte.

Jeg fikk ikke den forelsket-følelsen. Jeg kan telle på en hånd hvilke ganger jeg har hatt den sommerfugler-i-magen, må fantasere-om-deg-hele-tiden-følelsen, og den er totalt bortkastet å ha som mann.

Alle de gangene jeg har vært stormforelska, så har jeg vært ulykkelig forelska.

De gangene jeg har gitt faen, så har jeg generert interesse.

Selv om jeg da ikke var forelska, så ble jeg veldig glad i dama, og brydde meg dypt og genuint om henne, nok til at jeg kunne si at jeg elsket henne. Dette er å elske på et dypere nivå enn den forelskelsen man får første året for noen.

Menn er nødt til å "ta til takke med" det de får. Det er kvinner som velger ut partnere.

Det er menn som har bred smak, som har størst sjanse til å få spredd genene sine.

Men om du kan velge som mann, og du vet at sjansene for selv å bli valgt ikke er høye, slik at du ikke kan vente på forelskelse, hvem skal du da ta? Dette blir liknende som i the secretary problem. Hvis du møter 100 jenter, som er potensielt stabile nok i hodet, ikke voldelige, psykopatiske og emosjonelle vrak, og du ikke kan ombestemme deg, hvor mange jenter skal man takke nei til, før man finner den man bør bli sammen med?

Det er akkurat samme situasjon som: dersom du leter etter en parkeringsplass nær destinasjonen, og du finner en ledig plass, skal du ta den, eller skal du kjøre litt til for å finne en ledig plass? Hvis du vet noe statistisk om hvor mange ledige plasser det er fram til destinasjonen, så kan du tippe godt på hvilken parkeringsplass du bør ta/hvor nærme det er realistisk å komme det optimale målet.

Optimal stopping theory, er det formelle navnet.

Det er mulig han ser på deg som sitt optimale stoppunkt.

Når han ikke da elsker deg nok til å si at han elsker deg, men allikevel vil være sammen med deg, så vet jeg ikke hva det betyr statistisk for resten av livet. Om det betyr at han vil hoppe på en annen så fort han får sjansen, eller at han er så dønn stabil at han ikke forelsker seg lett anyway, og verdsetter de kvalitetene du har høyere enn å følge en forelskelse som kommer en gang eller to ila livet senere.

Greia er vel heller at hennes optimale stoppepunkt er "for/elsker og blir elsket", og at hun derfor trolig ruller videre uten ham. 

Jeg er sammen med en mann som ALDRI forelska seg i noen. Ikke som barn eller ungdom heller. Han fikk seg sex iblant såklart, men bandt seg ikke til noen. Så møtte han meg og bom - verden var en helt annen. Han ble betatt av og forelska i meg. Etter 2 år var han MER forelska i meg. Jeg er ikke 80 % eller 90 % eller 97 % av det han likte. Jeg er ting han ikke en gang visste at fantes. Sånn har jeg det med ham også. Han mangler masse av det jeg trodde jeg så etter i en partner, men denne rare flotte mannen gjør meg lykkelig helt inntil beinet. Kanskje fordi han har ting som tidligere partnere mangler. Og som jeg Ikke en gang visste var viktig å se etter. 

Alt kan jo gå til helvete og jeg har vært gjennom samlivsbrudd før. Men for å gi det en sjanse må det begynne med kjærlighet. Ikke bare venner som tolererer hverandre. 

Anonymkode: 2d70f...2c1

[Hr. Aktiv]

På 4.1.2019 den 16.36, AnonymBruker skrev:

Føler meg litt dum så tar denne anonym.

Hadde en samtale med kjæresten i romjula hvor jeg fortalte han at jeg elsket han da dette falt naturlig for meg, hvor han ble tydelig utilpass. Han sa han ikke er der følelsesmessig, og etterhvert kommer det frem at han ikke har vært eller er forelsket i meg😳 Vi har vært sammen i 2år + og er begge over 30år om det er relevant, men jeg skjønner ikke hvorfor han vil være kjæresten min om han ikke har de følelsene for meg! 

Er det normalt å gå inn i ett forhold uten å være forelsket? Føler han "tar til takke" med meg, å er svært usikker på vår relasjon nå..

 

Anonymkode: f4002...489

Jeg har vært sammen med ei jeg ikke var forelsket i. Vi var sammen i flere år. Ja jeg hadde ikke den kilingen å rusen å disse "varme" følelsene for henne som mange snakker om.

Men hun var den mest fantastiske dama jeg har vært sammen med. Vi gjorde masse fine ting sammen. Måten hun tenkte på likte jeg godt å vi var egentlig en super match. Alle mine venner å familie poengterte det flere ganger at hun var helt utrolig. Hun var drømmedama enkelt å greit. Hadde gjort mye for å få henne tilbake igjen, men hun er godt satt med sin familie nå. Legger merke til at hun ser etter meg hvis vi "skomper" borti hverandre på byen e.l.

Grunnen til at det ble slutt mellom oss var skolegang for hennes del. Tok noe videreutdanning å måtte flytte i 3 år slik at forholdet egentlig døde litt ut å hun traff en ny mann som hun fortsatt er sammen med.

For min del tror jeg denne forelskelsen bidrar til blindhet slik at du dermed ikke kaprer den partneren som kansje vil være den beste i lengden. 

Se på deg selv som heldig istedet for å skape et drama med forelskelse eller ikke. 

[AnonymBruker]

Er jo slik thaiforhold er. De er jo ikke elsket. De er der for det praktiske og sexen. Nei alle i forhold fortjener å bli elsket. Dropp han å finn ekte kjærlighet.

Anonymkode: e79b8...a1d

[AnonymBruker]

Leste en artikkel i "psychology today" om hvorfor det ikke alltid er lurt å bli sammen med noen man er veldig forelska i. Det viktigste er vel at mannen elsker deg?

https://www.psychologytoday.com/us/blog/finding-love/201205/how-develop-your-attraction-the-right-person?amp

Anonymkode: ae145...03e

[AnonymBruker]

Det viktigste er ikke forelskelsen men at kjemien og vennskapet stemmer. Forelskelser går alltid over. Men kjærlighet og det å være glad i noen er noe som er mer stabilt og mye mer varig enn det en forelskelse noengang kan bli. Det viktigste er ikke om han har vært forelsket men om han er glad i deg og vil bli hos deg.

Anonymkode: 9e39c...633

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forelskelser går alltid over.

Anonymkode: 9e39c...633

Den første intense nyforelskede følelsen legger seg, men sjøl folk som har vært gift 40 år kan være langvarig forelska. Eller elsker hverandre om du vil. 

26 minutter siden, Hr. Aktiv skrev:

Jeg har vært sammen med ei jeg ikke var forelsket i. Vi var sammen i flere år. Ja jeg hadde ikke den kilingen å rusen å disse "varme" følelsene for henne som mange snakker om.

Men hun var den mest fantastiske dama jeg har vært sammen med. Vi gjorde masse fine ting sammen. Måten hun tenkte på likte jeg godt å vi var egentlig en super match. Alle mine venner å familie poengterte det flere ganger at hun var helt utrolig. Hun var drømmedama enkelt å greit. Hadde gjort mye for å få henne tilbake igjen, men hun er godt satt med sin familie nå. Legger merke til at hun ser etter meg hvis vi "skomper" borti hverandre på byen e.l.

Grunnen til at det ble slutt mellom oss var skolegang for hennes del. Tok noe videreutdanning å måtte flytte i 3 år slik at forholdet egentlig døde litt ut å hun traff en ny mann som hun fortsatt er sammen med.

For min del tror jeg denne forelskelsen bidrar til blindhet slik at du dermed ikke kaprer den partneren som kansje vil være den beste i lengden. 

Se på deg selv som heldig istedet for å skape et drama med forelskelse eller ikke. 

Dette er jo ingen lykkelig historie om hvor lurt det er å date noen man IKKE er forelska i. Høres heller ut som historia om hun dumpa deg ved første anledning til å finne en bedre mann fordi hun var forelska i deg men du ikke var forelska i henne og hun ikke orka å leve med der savnet. 

Anonymkode: 2d70f...2c1

[Hr. Aktiv]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Den første intense nyforelskede følelsen legger seg, men sjøl folk som har vært gift 40 år kan være langvarig forelska. Eller elsker hverandre om du vil. 

Dette er jo ingen lykkelig historie om hvor lurt det er å date noen man IKKE er forelska i. Høres heller ut som historia om hun dumpa deg ved første anledning til å finne en bedre mann fordi hun var forelska i deg men du ikke var forelska i henne og hun ikke orka å leve med der savnet. 

Anonymkode: 2d70f...2c1

Du vet sikkert best bak din anonyme bruker. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Hr. Aktiv skrev:

Du vet sikkert best bak din anonyme bruker. 

Jeg vet ihvertfall at min kjære og jeg har hatt avstandsforhold lenger enn dere hadde, hvor fortsatt ingen av oss orker tanken på noen andre. Det er sånn forelskelse gjør. 

Anonymkode: 2d70f...2c1

[Hr. Aktiv]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ihvertfall at min kjære og jeg har hatt avstandsforhold lenger enn dere hadde, hvor fortsatt ingen av oss orker tanken på noen andre. Det er sånn forelskelse gjør. 

Anonymkode: 2d70f...2c1

Dere er sikkert 20 år å samme typer som det vi var.