Føler ikke jeg fortjener kjærlighet/familie

[AnonymBruker]

16 timer siden, nordlending skrev:

Ja, men er litt usikker på hva det skulle vært. Jeg kunne gjerne tenkt meg noen å bare gå tur med, trenger ikke å være noe spesielt liksom. Jeg har ikke det behovet for å planlegge hva man skal gjøre. Noen må jo vite eksakt hva en ønsker å finne på, dersom en spør om å treffes... 

Greit at dere er flere om det, så føler en seg ikke så alene i situasjonen. Likevel tragisk at dere skal oppleve det sånn på jobb 😣

Åh 😔 Skulle ønske du slapp det. Det er godt å være alene nå og da, men... Du kan gjerne skrive til meg om du vil 😊

Godt nytt år til deg 🎆🎇 

Skjønner veldig godt hvordan det er å savne bare de små tingene knyttet til vennskap. Føler på det selv også. Bare det å ha noen å gå tur med, ta en kaffe o.l er er savn for meg også. 

Jobb situasjonen er bare tragisk. Får bare håpe jeg klarer å stå i det for å nå de personlige målene jeg har med denne stillingen. 

Takk 🙂 Har vært noen litt tunge dager i romjulen med ensomheten. Men, nå prøver jeg å se fremover og skape nye relasjoner i 2019 slik at jeg ikke er så mye alene. Det er virkelig ikke sundt for meg å være så mye alene i forhold til slik jeg er som person. 

Håper resten av kvelden din i går var fin 😊

Anonymkode: add7f...612

[AnonymBruker]

On 12/29/2018 at 11:29 PM, AnonymBruker said:

Skulle bare ønske jeg hadde den ene personen som var glad i meg - sånn på ekte. Nå ser alt bare mørkt ut. 

Vet nøyaktig hvordan det føles. Har ikke så mange gode råde å komme med, bortsett fra: Ikke gi opp! Jeg gjorde det i starten av 20-årene, og nå er det kjørt for min del. Så hva du enn gjør, så fortsett å prøv. Hold hodet oppe, og gå etter det du vil ha. Gir du opp så vil det til slutt bli for sent, og da sitter du der og angrer på valgene du gjorde, eller ikke gjorde, når det er for sent.

Lykke til!

Mann/41

Anonymkode: 1fee4...bd0

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet nøyaktig hvordan det føles. Har ikke så mange gode råde å komme med, bortsett fra: Ikke gi opp! Jeg gjorde det i starten av 20-årene, og nå er det kjørt for min del. Så hva du enn gjør, så fortsett å prøv. Hold hodet oppe, og gå etter det du vil ha. Gir du opp så vil det til slutt bli for sent, og da sitter du der og angrer på valgene du gjorde, eller ikke gjorde, når det er for sent.

Lykke til!

Mann/41

Anonymkode: 1fee4...bd0

Tusen takk for råd ! 

For å være ærlig har jeg vært veldig nære på å gi opp. Har blitt skuffet og såret så mange ganger at til slutt orker man bare ikke tanken på å utsette seg selv for det en gang til. 

Synes det er trist å høre at du har gitt opp. Er sikker på at du har mange flotte egenskaper som en kvinne ville satt pris på. Men, tror jeg trygt kan si at jeg forstår at det blir tungt. 

Hadde en veldig tung dag i går. Ble litt lettere utover kvelden. Har bestemt meg for at jeg ikke skal gi opp. Gjerne bare angripe dating litt annerledes enn hva jeg har gjort til nå. Kanskje det gjør det lettere for meg. Jeg er et stort følelsesmenneske og visse ting går veldig lett innpå meg. Noen ting kan jeg bare børste av meg og påvirkes ikke overhodet. Men, akkurat ønske om en kjæreste og familie er sikkert det mest såre punktet jeg har. 

Håper du også finner styrken og troen på deg selv. 

ts

Anonymkode: add7f...612

[nordlending]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Godt nytt år til deg 🎆🎇 

Skjønner veldig godt hvordan det er å savne bare de små tingene knyttet til vennskap. Føler på det selv også. Bare det å ha noen å gå tur med, ta en kaffe o.l er er savn for meg også. 

Jobb situasjonen er bare tragisk. Får bare håpe jeg klarer å stå i det for å nå de personlige målene jeg har med denne stillingen. 

Takk 🙂 Har vært noen litt tunge dager i romjulen med ensomheten. Men, nå prøver jeg å se fremover og skape nye relasjoner i 2019 slik at jeg ikke er så mye alene. Det er virkelig ikke sundt for meg å være så mye alene i forhold til slik jeg er som person. 

Håper resten av kvelden din i går var fin 😊

Anonymkode: add7f...612

Godt nyttår til deg også 😊

Ja. Man trenger ikke nødvendigvis å farte rundt og være med på masse aktiviteter, men det er koselig å bare møtes å prate, eller gjøre ingenting. 

Det høres ut som du er forberedt, og det er bra! Forhåpentligvis bedrer deg seg litt for dere på jobb. 

Hvis man foretrekker å ikke være så mye alene er det absolutt fint om man klarer å treffe på noen folk Spesielt hvis bekjentskaper gir noe tilbake 😊 Husker en periode jeg nesten aldri var hjemme (jobbet ekstra, trente), fordi jeg bare ikke klarte å være rolig alene. Da hadde det vært fint med en kaffe eller rolig spasertur 🙈

Jo takk, den var stille og rolig, men grei 😊 Gikk det greit der? 

[AnonymBruker]

1 time siden, nordlending skrev:

Godt nyttår til deg også 😊

Ja. Man trenger ikke nødvendigvis å farte rundt og være med på masse aktiviteter, men det er koselig å bare møtes å prate, eller gjøre ingenting. 

Det høres ut som du er forberedt, og det er bra! Forhåpentligvis bedrer deg seg litt for dere på jobb. 

Hvis man foretrekker å ikke være så mye alene er det absolutt fint om man klarer å treffe på noen folk Spesielt hvis bekjentskaper gir noe tilbake 😊 Husker en periode jeg nesten aldri var hjemme (jobbet ekstra, trente), fordi jeg bare ikke klarte å være rolig alene. Da hadde det vært fint med en kaffe eller rolig spasertur 🙈

Jo takk, den var stille og rolig, men grei 😊 Gikk det greit der? 

Takk 😊 

Er like koselig å bare ta en kaffe hjemme, gå en tur o.l. Trenger absolutt ikke være mer komplisert, nei, helt enig. Jeg er en veldig sosial person, så det å være så mye alene tærer virkelig på meg. 

Det gikk greit her i går 😊 Litt nedfor på dagen og tidlig på kvelden - det var tøft 😔 Utover kvelden ble det bedre og forsøker egentlig å bare se fremover nå. Jeg vet jeg må gjøre ting selv for å få det bedre, så gjelder å samle styrken og bli kreativ.

ts 

Anonymkode: add7f...612

[nordlending]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk 😊 

Er like koselig å bare ta en kaffe hjemme, gå en tur o.l. Trenger absolutt ikke være mer komplisert, nei, helt enig. Jeg er en veldig sosial person, så det å være så mye alene tærer virkelig på meg. 

Det gikk greit her i går 😊 Litt nedfor på dagen og tidlig på kvelden - det var tøft 😔 Utover kvelden ble det bedre og forsøker egentlig å bare se fremover nå. Jeg vet jeg må gjøre ting selv for å få det bedre, så gjelder å samle styrken og bli kreativ.

ts 

Anonymkode: add7f...612

Skjønner.

Bra at du prøver å se fremover! Vet det er tøft når det står på, men tror det blir litt lettere jo mer en klarer å holde fast til de tingene man kanskje klarer å forandre, de positive tingene som forhåpentligvis skjer i fremtiden

[AnonymBruker]

På 2.1.2019 den 0.36, nordlending skrev:

Skjønner.

Bra at du prøver å se fremover! Vet det er tøft når det står på, men tror det blir litt lettere jo mer en klarer å holde fast til de tingene man kanskje klarer å forandre, de positive tingene som forhåpentligvis skjer i fremtiden

Takk for svar ❤ 

Forsøker å holde motet oppe her. Helt enig med deg at det gjelder å fokusere på de tingene man kan gjøre noe med. Gjøre seg tilgjengelig og ta ting derfra. Når man har liten omgangskrets så har jeg utfordringer med å komme meg ut. Føler meg så dum hvis jeg går på kino alene, spiser middag eller går til et utested. Det orker jeg ikke. Har prøvd, men da endte jeg opp med å gå rett i kjelleren mentalt. Det ble for tungt. 

Så, tenker litt hele tiden på hva mer jeg kan gjøre. Tror jeg kommer til å legge opp et løp i forhold til studier. Det er liksom en fornuftig måte å bruke tiden på i hvert fall. 

Hvordan står det til med deg? 

ts

Anonymkode: add7f...612

[AnonymBruker]

On 1/1/2019 at 3:19 PM, AnonymBruker said:

For å være ærlig har jeg vært veldig nære på å gi opp. Har blitt skuffet og såret så mange ganger at til slutt orker man bare ikke tanken på å utsette seg selv for det en gang til. 

Kjenner følelsen, for jeg var der, og ga opp. Nå har det gått så mange år, og jeg har vært "utilgjengelig" i denne perioden, så nå klarer jeg rett og slett ikke lenger. Når det blir nedtur etter nedtur, og man alltid ender opp såret, så forstår jeg godt at man bare vil gi opp. Men skal man gi opp så blir man ikke lykkelig, det sier seg jo selv når det er snakk om å gi opp. Så hva enn du gjør, så forsøk heller å finne krefter, energi og positivitet. 

On 1/1/2019 at 3:19 PM, AnonymBruker said:

Synes det er trist å høre at du har gitt opp. Er sikker på at du har mange flotte egenskaper som en kvinne ville satt pris på. Men, tror jeg trygt kan si at jeg forstår at det blir tungt. 

Jeg vet at jeg har mange flotte egenskaper, men jeg har bare blitt for skadet i løpet av disse årene hvor jeg har sabotert for meg selv. Det gjør at jeg bare ikke klarer å se fremover. Jeg klarer ikke å være positiv om fremtiden, og jeg ser ikke noen antydning til lys i enden av tunellen. Jeg vet at jeg vil, og jeg vet at jeg er god nok, jeg klarer bare ikke å tro på at det finnes ei for meg der ute. Og det er ikke for at jeg tror at jeg ikke er bra nok. Det er bare det at jeg ikke tror på at jeg klarer å få det til, for jeg har ikke fått det til en eneste gang på de første 39 årene. 

On 1/1/2019 at 3:19 PM, AnonymBruker said:

Hadde en veldig tung dag i går. Ble litt lettere utover kvelden. Har bestemt meg for at jeg ikke skal gi opp. Gjerne bare angripe dating litt annerledes enn hva jeg har gjort til nå. Kanskje det gjør det lettere for meg. Jeg er et stort følelsesmenneske og visse ting går veldig lett innpå meg. Noen ting kan jeg bare børste av meg og påvirkes ikke overhodet. Men, akkurat ønske om en kjæreste og familie er sikkert det mest såre punktet jeg har. 

Dette er faktisk nesten ordrett hva jeg tenker også, så jeg forstår deg veldig godt. Jeg hadde også en veldig tung dag den dagen, og var langt nede i kjelleren. Men det er bra tenkt i alle fall, at du forsøker å finne alternativer, og andre måter å angripe dating på. Det synes jeg viser at du ønsker å satse, og ønsker å gå videre.

Mitt største ønske i livet er også noen å dele hverdagen og livet med, og kanskje få en familie med. Noen å starte tradisjoner med, og noen å skape minner sammen. Jeg har jo mange minner, men det hadde jo vært fint om det hadde vært noen andre tilstede i minnene også.

Har ikke lyst til å gi opp, men jeg får det bare ikke til, og det er så vanvittig frustrerende. Hold deg aktiv, finn deg hobbyer, eller noe du er god på, vær sosial, og ikke gi deg selv tillatelse til å grave deg ned. Jeg kan teorien, det er bare tungt med praksis, når man ikke lykkes, men jeg vet i det minste hva som ikke funker. Det funker ikke å være alene. Det funker ikke å være inaktiv. Det funker ikke å være asosial. Det funker ikke å kjede seg. Gjør det motsatte, så er jeg faktisk overbevist om at ting kommer til å snu for deg etter hvert. 😊

Anonymkode: 1fee4...bd0

[exictence]

Hva tenker du om å invitere noen av naboene på middagsbesøk? Tror de fleste hadde villet det. 

[nordlending]

På 3.1.2019 den 22.48, AnonymBruker skrev:

Takk for svar ❤ 

Forsøker å holde motet oppe her. Helt enig med deg at det gjelder å fokusere på de tingene man kan gjøre noe med. Gjøre seg tilgjengelig og ta ting derfra. Når man har liten omgangskrets så har jeg utfordringer med å komme meg ut. Føler meg så dum hvis jeg går på kino alene, spiser middag eller går til et utested. Det orker jeg ikke. Har prøvd, men da endte jeg opp med å gå rett i kjelleren mentalt. Det ble for tungt. 

Så, tenker litt hele tiden på hva mer jeg kan gjøre. Tror jeg kommer til å legge opp et løp i forhold til studier. Det er liksom en fornuftig måte å bruke tiden på i hvert fall. 

Hvordan står det til med deg? 

ts

Anonymkode: add7f...612

Ja, hadde det bare vært så enkelt å følge det man vet er det beste... Men jeg skjønner hva du mener, det er ikke så greit når en prøver og prøver, og det gir samme utslaget gang på gang. Jeg savner et par stk som jeg har prøvd å være med, men det er så tungvindt når man først må ha en planlagt dag, også skjærer det seg bare gang på gang. Gjør bare at jeg føler at alt er galt med meg... Så det er kanskje sånn det står til med meg 🙈

Kino alene fungerer, men for min del synes jeg at det blir litt meningsløst. Altså, er det en film man virkelig ikke kan vente med å se, og ingen kan bli med, så greit, man snakker jo ikke når man ser filmen uansett. Men bortsett ifra slike tilfeller blir det litt sånn at man liksågodt kunne sett en film alene hjemme...

Mange sier at det bare er å gå på kafe etc., men jeg ser ikke helt den. Lørdager er det jo ofte mye folk på kafe, men med mindre det begynner å bli fullt, og noen spør om det er ledig ved deg, hvordan skulle en kommet i prat med noen? De fleste drar jo for å prate med noen de skal møte der, eller som de kommer sammen med. 

Prøvde en gang å dra på en konsert på et utested alene. Det var faktisk en som dro meg til baren og kjøpte en øl til meg, fordi jeg ikke kunne stå der alene uten noe. Jeg ble glad, for da hadde jeg kanskje noen å prate med før konserten startet. Vel, han kjøpte den, sa jeg skulle kose meg, og stakk 🙄 Jeg ble ikke så lenge... 

Er det noen studier du kan bygge på utdannelsen din med? 

[AnonymBruker]

😕 

Anonymkode: c8e07...7e4

[AnonymBruker]

Oppdatering fra meg. 

Følte det gikk litt bedre. Er enda stort sett alene, men følte ikke på den samme sorgen. Kjente det kom litt tilbake i bølger. Skriver bare bare her for å få det ut. Er så lei av å sitte alene og være lei meg. Veldig godt med helg og ha fri, men når man alltid er alene, så blir det litt kjipt samtidig 😔 

Startet å prate med en mann via nett. Har hatt noe økende kontakt i en uke nå. Av det lille jeg har lært om han nå er han en slik person jeg i grunn alltid har ønsket å møte, men innerst inne trodd at jeg ikke er god nok for. Er fryktelig redd for å bli skuffet. Er så redd for at det blir et møte, så blir det ikke mer - som med alle andre tidligere. Blir bare redd hele greia egentlig. Redd for at han skal bli skuffet når vi møtes. Redd for å få den høflighetsfrasen "dette må vi selvfølgelig gjøre igjen" eller "har veldig lyst å møte deg igjen", for at det så ikke blir noe. Og jeg sitter igjen skuffet. Skuffet og med enda dårligere selvtillit knyttet til dating enn det jeg allerede har. Jeg lurer sånn på hva jeg alltid har gjort feil før slik at jeg ikke gjør den samme feilen nå 😢

Prøver å ikke legge noe i det (enda) og maser ikke på han, men viser interesse. 

Kjenner så fryktelig på et savn etter noen å prate med 😢 Føler meg så utrolig alene ... 

ts

Anonymkode: add7f...612

[nordlending]

Bor dere på samme sted? Det er to ting som kan skje: dere kan bli noe, eller ikke. Det er ikke noe du finner ut av hvis du bare "gir han opp" uten å prøve. Det kan være skummelt, men for alt du vet kan det hende han har det på samme måten som deg.

(Jeg prøvde for øvrig å treffe folk i helga. Den ene svarte ikke... Den andre så jeg, men hilste ikke en gang (skjønner fortsatt ikke), og "alle" andre har planer, som alltid). 

[AnonymBruker]

18 timer siden, nordlending skrev:

Bor dere på samme sted? Det er to ting som kan skje: dere kan bli noe, eller ikke. Det er ikke noe du finner ut av hvis du bare "gir han opp" uten å prøve. Det kan være skummelt, men for alt du vet kan det hende han har det på samme måten som deg.

(Jeg prøvde for øvrig å treffe folk i helga. Den ene svarte ikke... Den andre så jeg, men hilste ikke en gang (skjønner fortsatt ikke), og "alle" andre har planer, som alltid). 

Takk for svar ☺ 

Vi bor bare en liten kjøretur, 20 min ca, unna hverandre ☺ Så det er positivt. Venter på at været skal bli bedre nå slik at vi kan møtes. Har avtalt å gå tur og ta en kaffe ☺ 

Det kan absolutt hende at han også er nervøs. Vi har en veldig god tone i praten, og det gjør jo meg enda mer skremt. Får hele tiden tankene jeg nevnte om at jeg ikke er god nok, han kommer ikke til å ville møtes igjen osv. Hadde noen sett meg på gaten kunne man aldri gjettet at jeg strever med slike tanker. 

Så bra at du tok initiv 😊 Skjønner samtidig skuffelsen når du blir møtt med den reaksjonen. Vet hvor tungt det er og føler med deg ❤ Du er modig, ikke gi opp 😊

ts

Anonymkode: add7f...612

[nordlending]

På 14.1.2019 den 19.49, AnonymBruker skrev:

Takk for svar ☺ 

Vi bor bare en liten kjøretur, 20 min ca, unna hverandre ☺ Så det er positivt. Venter på at været skal bli bedre nå slik at vi kan møtes. Har avtalt å gå tur og ta en kaffe ☺ 

Det kan absolutt hende at han også er nervøs. Vi har en veldig god tone i praten, og det gjør jo meg enda mer skremt. Får hele tiden tankene jeg nevnte om at jeg ikke er god nok, han kommer ikke til å ville møtes igjen osv. Hadde noen sett meg på gaten kunne man aldri gjettet at jeg strever med slike tanker. 

Så bra at du tok initiv 😊 Skjønner samtidig skuffelsen når du blir møtt med den reaksjonen. Vet hvor tungt det er og føler med deg ❤ Du er modig, ikke gi opp 😊

ts

Anonymkode: add7f...612

Det høres ut som en fin plan 😊

Skulle ønske det var lett å bli kvitt sånne tanker, dessverre virker det som om de skal sitte i uansett hva man gjør. Kjenner veldig på det selv akkurat nå, enda det egentlig ikke er noen logisk grunn til det. Den minste ting gjør jo at man kan føle seg totalt ubrukelig noen ganger... Det er vel da det er viktig å huske på at det en tenker ikke nødvendigvis er det riktige. Han har jo lyst å møte deg, ikke sant?

[AnonymBruker]

18 timer siden, nordlending skrev:

Det høres ut som en fin plan 😊

Skulle ønske det var lett å bli kvitt sånne tanker, dessverre virker det som om de skal sitte i uansett hva man gjør. Kjenner veldig på det selv akkurat nå, enda det egentlig ikke er noen logisk grunn til det. Den minste ting gjør jo at man kan føle seg totalt ubrukelig noen ganger... Det er vel da det er viktig å huske på at det en tenker ikke nødvendigvis er det riktige. Han har jo lyst å møte deg, ikke sant?

Takk for svar 😊 

Med bakgrunn i at det har blitt så få 2. dater tidligere så er jeg livredd for at han ikke ønsker å møtes igjen. At jeg er en skuffelse, at personligheten min ikke er god nok, at utseende mitt ikke er fint nok - at jeg bare ikke er god nok. Litt ubrukelig, ja, og at man ikke fortjener det. 

Jo, han har jo lyst å møte meg. Et godt inntrykk av meg bør han jo sitte med så langt. Vi venter som sagt bare på bedre vær i vår del av landet slik at vi kan gå ute. Er for dårlig vær til det akkurat nå - når det er en tur date 😕. Ikke bare en tur man skal gå med en venn. Men, i mellomtiden både chatter vi litt og deler litt bilder i Snap Chat. Så må jeg bare få bukt med alle disse "mørke" tankene mine. 

ts 

Anonymkode: add7f...612

[AnonymBruker]

Har det heller ikke så greit på jobb for tiden. Nevnte tidligere i tråden at det med å ville ha kjæreste og familie er det meste såre punktet jeg har. Omtrent alt annet takler jeg på strak arm. Men, akkurat dette stikker dypt. På jobb er dét eneste alle snakker om er mann/kone, barn og familie. Jeg forlater nå samtalene og har omtrent tårer i øynene når jeg setter meg til å jobbe.

Noen gode råd? 

ts

Anonymkode: add7f...612

[AnonymBruker]

Blir mye lufting av tanker for meg nå. Men, sitter alene for meg selv uten noen å prate med... Kjenner tårene samlet seg her, så måtte bare få det ut 😢 Alt blir så meningsløst 😔 Hva gjør man når alt man ønsker er at noen er glad i deg og støtter deg... ? Hvorfor klarer ikke jeg å finne det ... ? 😢 Det er ingen som ser en verdi i meg ... Det er skikkelig vonde tanker. 

ts

Anonymkode: add7f...612

[nordlending]

Det virker da som dere har fått god kontakt, det er jo koselig! 😊

Det er typisk at tema en helst ikke vil høre om, blir tatt opp om og om igjen... Jeg vet ikke helt hva en skal gjøre med det. Er kanskje kjedelig å bare sette seg på mobilen også. Har gjort det selv noen ganger i lunsjen, når jeg ikke har vært noe med i samtalen. Men man føler seg jo litt som en outsider når man gjør det (selv om det er like greit å koble litt ut når en likevel ikke henger med i samtalen). 

Man må vel bare prøve å koble ut på ett vis. Hvordan er jeg litt usikker på. Tenker selv på akkurat det for tiden (men det er knyttet opp til saker på jobb).

Vær så snill å ikke tenk sånn! Jeg synes du virker veldig hyggelig 😊 Skjønner følelsene dine veldig godt, det er frustrerende å ha mye å gi, men ingen å gi til. Jeg har likevel troen på at noen vil se det, om ikke i dag, så kanskje i morgen. Er det jeg har håpt på selv. Prøv å ta vare på deg selv! 

[Gjest secretidentity]

Har den samme drømmen jeg også, men jeg er trettifem år og tror ikke jeg vil få den type trygghet og kjærlighet. Har foreldre og søsken som jeg er glad i, men kommer aldri til å få egen familie, finne noen å være glad i og føle en slags nærhet. Skjønner sorgen.