Føler ikke jeg fortjener kjærlighet/familie

[AnonymBruker]

Kjenner jeg har en så utrolig stor sorg inni meg. Alt jeg har ønsket meg er en å leve sammen med, en som er glad i meg, er der for meg, er en trygghet og få en familie. 

Min eks kjæreste, han jeg planla livet sammen med, forlot meg på en brutal måte tidligere i år. Trodde ikke jeg skulle klare å reise meg etter det. Men, klarte å samle meg og komme meg på bena. Etter bruddet har det vært noen måneder med den ene dårlige daten etter den andre. Jeg har blitt "ghostet" og "faded ut" av noen dater det gikk bra meg og hvor jeg øynet et lite håp. Har begynt å tenke at grunnen til at dette skjer er fordi jeg ikke fortjener kjærlighet. Kjærlighet er noe som skjer for alle andre - men ikke meg. Ønsker meg også egne barn, men det har jeg vel nesten gitt opp. Føler meg helt knust og så alene. Sitter ofte å gråter hjemme. Har veldig lite nettverk og lite kontakt med familie da vi sliter med relasjonene oss i mellom. Slekt har jeg ingen kontakt med omtrent. Stort sett er jeg da alene, utenom jobb. 

Skulle bare ønske jeg hadde den ene personen som var glad i meg - sånn på ekte. Nå ser alt bare mørkt ut. 

Kvinne33

Anonymkode: add7f...612

[Brevkniven]

Selvfølgelig fortjener du kjærlighet og egen familie ❤️ Du har vært gjennom et tøft samlivsbrudd og fått noen dårlige datingopplevelser. Det er lov å føle seg både trist og lei, og forstår at alt ser mørkt ut nå. Men alt går over, også nedturene i livet. Hvem vet hva som skjer rundt neste sving? Har egentlig ikke noe annet råd til deg enn at du ikke må gi opp. Ønsker deg alt godt! Klem fra meg 🙂 

[AnonymBruker]

14 timer siden, Brevkniven skrev:

Selvfølgelig fortjener du kjærlighet og egen familie ❤️ Du har vært gjennom et tøft samlivsbrudd og fått noen dårlige datingopplevelser. Det er lov å føle seg både trist og lei, og forstår at alt ser mørkt ut nå. Men alt går over, også nedturene i livet. Hvem vet hva som skjer rundt neste sving? Har egentlig ikke noe annet råd til deg enn at du ikke må gi opp. Ønsker deg alt godt! Klem fra meg 🙂 

Tusen takk for gode ord ❤ De varmer 😊

Nå er jeg bare sjeleglad for at det er et nytt år snart. 2018 har vært helt horribelt rett og slett. 

Tror jeg har vært skikkelig nedfor den siste tiden og har få mennesker å kunne støtte meg til. På jobb er det fult av konflikter hvor enn jeg snur meg, så der har jeg valgt å isolere meg bort fra alle problemene. Jeg orker det bare ikke. Jeg orker ikke å ha det så tungt på privaten og i tillegg like tungt på jobb. Til nå har jobben vært et fristed. Et sted hvor jeg føler meg som meg selv, hvor jeg kjenner meg selv igjen og smiler / ler. Jeg hverken ler eller smiler på fritiden. Så i grunn føles det bare mørkt nå, ja. Dette med dating føler jeg bare er en stor vits og får tårer i øynene bare av å tenke på det. Føler jeg mislykkes totalt når ingen vil møte meg igjen. Noe må jo være galt med meg. Alle andre klarer å finne noen; er bare jeg som ikke klarer det. 

Blir sittende alene i morgen i tillegg 😔 Ikke at det er første gang, men er nå slik det er.

Beklager, ble mye klaging dette. Blir bare til at man skriver fra seg når man ikke har noen å snakke med. 

ts

Anonymkode: add7f...612

[nordlending]

Livet er ikke lett... Ikke gi opp, du kommer til å treffe noen!

Ser det ut som det kan roe seg ned litt på jobb?

[AnonymBruker]

7 minutter siden, nordlending skrev:

Livet er ikke lett... Ikke gi opp, du kommer til å treffe noen!

Ser det ut som det kan roe seg ned litt på jobb?

Takk for svar ❤ 

Jeg vet at livet ikke er lett, mistet min far/bestevenn når jeg var 12. Så livet har på ingen måte vært en dans på roser.

Er bare så lei av å føle meg ensom og alltid kjempe mot tårene når jeg er alene. Jeg prøver å gjøre ting for å treffe noen også. Virker bare som det ikke skal skje for meg. Er det virkelig så mye forlangt å møte den ene personen som bare vil være sammen med meg og som jeg har den samme betydningen for... ?

Det som skjer på jobb nå er bare opptakten til komplett kaos. Jeg har holdt meg helt utenfor alt og isolert meg. Pleide å trives så godt. Toppledelsen er delvis informert, men vet at folk går med en frykt for å ta opp problemene de har. Personene som forårsaker kaoset vernes inntil videre av ledelsen. Uten at jeg skjønner hvorfor. 

Takk for at du tok deg tid til å skrive 🙂

ts

Anonymkode: add7f...612

[nordlending]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar ❤ 

Jeg vet at livet ikke er lett, mistet min far/bestevenn når jeg var 12. Så livet har på ingen måte vært en dans på roser.

Er bare så lei av å føle meg ensom og alltid kjempe mot tårene når jeg er alene. Jeg prøver å gjøre ting for å treffe noen også. Virker bare som det ikke skal skje for meg. Er det virkelig så mye forlangt å møte den ene personen som bare vil være sammen med meg og som jeg har den samme betydningen for... ?

Det som skjer på jobb nå er bare opptakten til komplett kaos. Jeg har holdt meg helt utenfor alt og isolert meg. Pleide å trives så godt. Toppledelsen er delvis informert, men vet at folk går med en frykt for å ta opp problemene de har. Personene som forårsaker kaoset vernes inntil videre av ledelsen. Uten at jeg skjønner hvorfor. 

Takk for at du tok deg tid til å skrive 🙂

ts

Anonymkode: add7f...612

Uff  Har ikke mistet noen av foreldrene mine, men kjenner følelsen av å være alene. Har selv kjæreste, men han reiser veldig mye i jobben, så den godt vante ensomhetsfølelsen er dessverre til stede ganske ofte...

Nei, det er ikke mye forlangt. Absolutt ikke.

Er det noen mulighet for å bytte jobb? Ikke at det trenger å være løsningen på alt, men det hjelper jo ikke akkurat på at jobbhverdagen er tung...

[Brevkniven]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå er jeg bare sjeleglad for at det er et nytt år snart. 2018 har vært helt horribelt rett og slett. 

Hurra for nytt år og nye muligheter! 🎉 

Det er nok fornuftig av deg å isolere deg fra konflikten på jobben. Det er ganske tøft å ha det ugreit på jobben og i privatlivet samtidig. 

Kan du finne på noe annet som kan gi deg samme følelse av fristed? En hobby eller noe som gir deg glede? Noen ganger er det godt å holde på med en eller annen aktivitet som trekker tankene bort fra alt det vonde. Ikke glem at også du fortjener å ha glede i livet ditt! 

Skjem deg selv bort på nyttårsaften. Lag noe god mat, skål for de deg selv og gjør akkurat det du vil. Nå er 2018 snart historie 🙂

[AnonymBruker]

7 timer siden, Brevkniven skrev:

Hurra for nytt år og nye muligheter! 🎉 

Det er nok fornuftig av deg å isolere deg fra konflikten på jobben. Det er ganske tøft å ha det ugreit på jobben og i privatlivet samtidig. 

Kan du finne på noe annet som kan gi deg samme følelse av fristed? En hobby eller noe som gir deg glede? Noen ganger er det godt å holde på med en eller annen aktivitet som trekker tankene bort fra alt det vonde. Ikke glem at også du fortjener å ha glede i livet ditt! 

Skjem deg selv bort på nyttårsaften. Lag noe god mat, skål for de deg selv og gjør akkurat det du vil. Nå er 2018 snart historie 🙂

Tusen takk for støtten fra deg og alle dere andre ❤

Jul og nyttår er generelt en veldig tung tid. Da varmer det når noen faktisk ser meg 🙂 

Det er altfor mye for meg å ha det såpass tungt på privaten og konflikter overalt på jobb. Det blir bare for mye. Lokal leder er i tillegg en del av arkitekten bak kaoset og tar derfor ikke tak og rydder opp. Jeg synes det er hårreisende at region leder lar h*n te seg på denne måten, men det tillates av hele toppledelsen. Jeg er en ganske sterk person og flere har gitt uttrykk for at de ønsker meg som leder; noe man ikke skulle trodd. Har en kollega som har spurt om vi skal ta et tak og rydde opp i det, men jeg orker ikke. Det blir for tungt nå, og det er heller ikke mitt ansvar. Når man bare føler seg tom innvendig og trist, så må jeg prioritere å få det bra med meg selv først. 

Har tenkt en del på hva jeg kan gjøre av aktiviteter. Har ikke landet på noe enda, men tenker på det. Glede har jeg faktisk ikke nå 😔 Prøver å finne noen gleder, men er langt mellom dem. 

Tusen, tusen takk for alle råd og fine ord ❤ 

Håper du får en veldig fin feiring i dag og beste ønsker for 2019 😊🎉🍾

ts

Anonymkode: add7f...612

[AnonymBruker]

11 timer siden, nordlending skrev:

Uff  Har ikke mistet noen av foreldrene mine, men kjenner følelsen av å være alene. Har selv kjæreste, men han reiser veldig mye i jobben, så den godt vante ensomhetsfølelsen er dessverre til stede ganske ofte...

Nei, det er ikke mye forlangt. Absolutt ikke.

Er det noen mulighet for å bytte jobb? Ikke at det trenger å være løsningen på alt, men det hjelper jo ikke akkurat på at jobbhverdagen er tung...

Tusen takk for støtten og fine ord ❤ Det varmer at noen tar seg tid til meg 🙂 

Skjønner din situasjon også kan være tung med mye tid alene. Samtidig håper jeg du setter pris på det du har og at dere er flinke til å prioritere hverandre når han er hjemme 😊 Da kommer man seg gjerne gjennom tiden fra hverandre på en litt lettere måte? Min eks jobbet turnus og var borte mellom 4 - 6 uker pr. gang. Jeg skjønner veldig godt på følelsen du sitter med 😔 

Ifht jobb har jeg absolutt tenkt tanken på å komme meg bort. Noe jeg nok ender opp med å gjøre dersom ledelsen lar dette fortsette. Akkurat nå er det vanskelig da jeg har endel ansvar knyttet til prosess med innføring av en ny IT modul, som også snart skal rulles ut på nasjonalt nivå. Føler likesom på et ansvar ettersom jeg sa ja til det. 

Håper du får en veldig fin feiring i dag og beste ønsker for 2019 😊🎉🍾

Anonymkode: add7f...612

[nordlending]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for støtten og fine ord ❤ Det varmer at noen tar seg tid til meg 🙂 

Skjønner din situasjon også kan være tung med mye tid alene. Samtidig håper jeg du setter pris på det du har og at dere er flinke til å prioritere hverandre når han er hjemme 😊 Da kommer man seg gjerne gjennom tiden fra hverandre på en litt lettere måte? Min eks jobbet turnus og var borte mellom 4 - 6 uker pr. gang. Jeg skjønner veldig godt på følelsen du sitter med 😔 

Ifht jobb har jeg absolutt tenkt tanken på å komme meg bort. Noe jeg nok ender opp med å gjøre dersom ledelsen lar dette fortsette. Akkurat nå er det vanskelig da jeg har endel ansvar knyttet til prosess med innføring av en ny IT modul, som også snart skal rulles ut på nasjonalt nivå. Føler likesom på et ansvar ettersom jeg sa ja til det. 

Håper du får en veldig fin feiring i dag og beste ønsker for 2019 😊🎉🍾

Anonymkode: add7f...612

Det er ingenting å takke for 😊

 

Ja, vi prøver på det. Problemet nå er alt for mye som skal gjøres hjemme (oppussing, som han har all oversikt over), og at han skal jobbe så mye ekstra. Så spørs om de dagene han skal være hjemme nå blir mer slitsomme enn koselige 🙈 Tror uansett alt hadde føltes lettere dersom man hadde noen andre rundt. For meg er det han og hans familie, jeg har ingen... Egne. Er vel det som gjorde at posten din traff meg ekstra godt. Når han er så mye borte, blir realiteten at en er der alene, utenom jobb da (er forsåvidt i jobbsøking også, stress!). 

 

Åh, såpass! Det hørtes spennende ut da! Forhåpentligvis gir det god erfaring som kan gjøre det enda lettere å få en annen jobb etter hvert 😊 Prøv å hold ut, så går det seg nok til 😊

 

I lige så! 😄

[AnonymBruker]

17 minutter siden, nordlending skrev:

Det er ingenting å takke for 😊

 

Ja, vi prøver på det. Problemet nå er alt for mye som skal gjøres hjemme (oppussing, som han har all oversikt over), og at han skal jobbe så mye ekstra. Så spørs om de dagene han skal være hjemme nå blir mer slitsomme enn koselige 🙈 Tror uansett alt hadde føltes lettere dersom man hadde noen andre rundt. For meg er det han og hans familie, jeg har ingen... Egne. Er vel det som gjorde at posten din traff meg ekstra godt. Når han er så mye borte, blir realiteten at en er der alene, utenom jobb da (er forsåvidt i jobbsøking også, stress!). 

 

Åh, såpass! Det hørtes spennende ut da! Forhåpentligvis gir det god erfaring som kan gjøre det enda lettere å få en annen jobb etter hvert 😊 Prøv å hold ut, så går det seg nok til 😊

 

I lige så! 😄

Skjønner deg godt 😔 Det er tungt å sitte alene uten å ha egne venner og/eller familie. Er det mulig for deg å omgås mer med hans familie når han er borte? Evt kompisenes kjærester? Når min ex var på jobb var jeg hos min tidl svigermor flere ganger i uken, og hadde faren og bestekompisen innom i døren flere ganger. De hadde bestemt seg for å ta litt vare på meg iom han var borte så lenge om gangen. Fine tanker synes jeg 🙂 

Tror også gjerne det kan hjelpe mye på ensomheten å komme seg i jobb. Håper det snart ordner seg for deg 😊 

Jeg har bestemt meg for at jeg skal stå i det til dette prosjektet er fullført. Jeg sa ja til det og da ønsker jeg å fullføre. Det vil se bra ut på CV'en min i tillegg. Så får bare stå i det litt til 😕

Tusen takk 😊

ts

Anonymkode: add7f...612

[nordlending]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner deg godt 😔 Det er tungt å sitte alene uten å ha egne venner og/eller familie. Er det mulig for deg å omgås mer med hans familie når han er borte? Evt kompisenes kjærester? Når min ex var på jobb var jeg hos min tidl svigermor flere ganger i uken, og hadde faren og bestekompisen innom i døren flere ganger. De hadde bestemt seg for å ta litt vare på meg iom han var borte så lenge om gangen. Fine tanker synes jeg 🙂 

Tror også gjerne det kan hjelpe mye på ensomheten å komme seg i jobb. Håper det snart ordner seg for deg 😊 

Jeg har bestemt meg for at jeg skal stå i det til dette prosjektet er fullført. Jeg sa ja til det og da ønsker jeg å fullføre. Det vil se bra ut på CV'en min i tillegg. Så får bare stå i det litt til 😕

Tusen takk 😊

ts

Anonymkode: add7f...612

Kompisene hans er single, bortsett fra ett par stk, men de bor et stykke unna. Har vært noe med ei i slekta da (som nå er veldig opptatt med ny kjæreste 😅), og har en del kontakt med svigerforeldrene mine 😊 Men kjenner likevel på at de er hans. De jeg kjenner her virker å ha så mange, og er vanskelige å komme inn på. Skal prøve å gjøre ett nytt forsøk da. Greit nok at jeg skal gjøre en del i huset, men trenger noe mer... 

 

Er i jobb akkurat nå, men er kun vikariat, så vi får se! Folk der er trivelige da 😊 Er kollegene dine greie? Eller går alt ut over hvordan folk er mot hverandre? 

 

Bra at du har den innstillingen i alle fall 😊 Det er tungt når det er mye styr på jobb, men det hjelper hvis en husker på at en får noe igjen for det, slik som i ditt tilfelle 😊

[AnonymBruker]

23 minutter siden, nordlending skrev:

Kompisene hans er single, bortsett fra ett par stk, men de bor et stykke unna. Har vært noe med ei i slekta da (som nå er veldig opptatt med ny kjæreste 😅), og har en del kontakt med svigerforeldrene mine 😊 Men kjenner likevel på at de er hans. De jeg kjenner her virker å ha så mange, og er vanskelige å komme inn på. Skal prøve å gjøre ett nytt forsøk da. Greit nok at jeg skal gjøre en del i huset, men trenger noe mer... 

 

Er i jobb akkurat nå, men er kun vikariat, så vi får se! Folk der er trivelige da 😊 Er kollegene dine greie? Eller går alt ut over hvordan folk er mot hverandre? 

 

Bra at du har den innstillingen i alle fall 😊 Det er tungt når det er mye styr på jobb, men det hjelper hvis en husker på at en får noe igjen for det, slik som i ditt tilfelle 😊

Skjønner absolutt det at de menneskene føles som "hans". Jeg følte det litt på samme måten mens jeg bodde med eksen. Av praktiske årsaker flyttet jeg til han. 

Kjipt at så mange av kompisene er single, men det kan jo fort endre seg (?) 😊.

Kjenner godt til det med at det er vanskelig å komme innpå nye og inn i nye gjenger. Strever med det samme selv, og jeg bor i en storby. Virker som alle gjenger er "låst" og vanskelig å finne en person som vil slippe deg inn. 

Er det noen du jobber med som kunne være aktuelle å møte utenom jobb? Begynne med en kaffe f eks? 😊 

Ja, det hjelper på å vite at man får noe igjen for strevet når man går i noe som er en tikkende bombe. Vi er to stk som er helt fortrolige med hverandre, og begge går bare å venter på at boblen sprekker og det blir en skikkelig oppvask. Hun jeg snakker med er en av de som utsettes av mobbing av sjefen - daglig. Det er nesten ikke til å forstå 😔

Anonymkode: add7f...612

[nordlending]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner absolutt det at de menneskene føles som "hans". Jeg følte det litt på samme måten mens jeg bodde med eksen. Av praktiske årsaker flyttet jeg til han. 

Kjipt at så mange av kompisene er single, men det kan jo fort endre seg (?) 😊.

Kjenner godt til det med at det er vanskelig å komme innpå nye og inn i nye gjenger. Strever med det samme selv, og jeg bor i en storby. Virker som alle gjenger er "låst" og vanskelig å finne en person som vil slippe deg inn. 

Er det noen du jobber med som kunne være aktuelle å møte utenom jobb? Begynne med en kaffe f eks? 😊 

Ja, det hjelper på å vite at man får noe igjen for strevet når man går i noe som er en tikkende bombe. Vi er to stk som er helt fortrolige med hverandre, og begge går bare å venter på at boblen sprekker og det blir en skikkelig oppvask. Hun jeg snakker med er en av de som utsettes av mobbing av sjefen - daglig. Det er nesten ikke til å forstå 😔

Anonymkode: add7f...612

Man vet aldri. Jeg øyner et håp, det hadde vært litt morsommere å henge med dem alle om jeg hadde noen å prate med 😅

Akkurat det som er! Gitt litt opp. Trodde jeg kanskje fant meg et par stk, men neida... Jo, har ganske god tone med to på jobb 😊 Men det blir jo litt at de som alltid har bodd her henger med de andre utenom jobb. Tenkte å høre neste uke da, om noen er ledige 😊

Å nei, det er så ille 😣 Helt uforståelig at en leder skal oppføre seg sånn! Jeg fatter det ikke... Skjønner godt at det er kjipt å være stuck der en stund Men, bra dere er to. 

[AnonymBruker]

1 time siden, nordlending skrev:

Man vet aldri. Jeg øyner et håp, det hadde vært litt morsommere å henge med dem alle om jeg hadde noen å prate med 😅

Akkurat det som er! Gitt litt opp. Trodde jeg kanskje fant meg et par stk, men neida... Jo, har ganske god tone med to på jobb 😊 Men det blir jo litt at de som alltid har bodd her henger med de andre utenom jobb. Tenkte å høre neste uke da, om noen er ledige 😊

Å nei, det er så ille 😣 Helt uforståelig at en leder skal oppføre seg sånn! Jeg fatter det ikke... Skjønner godt at det er kjipt å være stuck der en stund Men, bra dere er to. 

Kan absolutt tenke meg at det er hakket mer trivelig å henge med kompisgjengen dersom det er noen flere damer der 😊 

Er virkelig ikke enkelt å komme inn i etablerte vennegjenger. Mange i min by omtaler seg som åpne og inkluderende, men det er langt fra sannheten. Hvis du føler deg komfortabel med det så er det en mulighet å høre med noen på jobb 😊 Vet at det ikke er lett altså 😕 

Jeg er helt sjokka selv over hva en leder kan tillate seg av adferd. Vedkomne burde aldri ha vært leder og har heller ingen personlige egenskaper som tilsier at h*n passer i den funksjonen / rollen. Det er helt forferdelig å se på. Jeg trodde først jeg var blitt gal da jeg oppdaget hva som foregikk; at jeg måtte oppfatte ting feil. Men, etter flere times lange samtaler med min kollega ser jeg jo at jeg ikke tok feil. Det hele er bare tragisk. 

Huff, får ikke håpe jeg driver å opptar tiden din nå i kveld hvor du gjerne skal være med kjæresten eller slikt. Er helt forståelig om du må logge ut. 

Setter i hvert fall utrolig stor pris på samtalen 😊 ! 

ts 

Anonymkode: add7f...612

[nordlending]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan absolutt tenke meg at det er hakket mer trivelig å henge med kompisgjengen dersom det er noen flere damer der 😊 

Er virkelig ikke enkelt å komme inn i etablerte vennegjenger. Mange i min by omtaler seg som åpne og inkluderende, men det er langt fra sannheten. Hvis du føler deg komfortabel med det så er det en mulighet å høre med noen på jobb 😊 Vet at det ikke er lett altså 😕 

Jeg er helt sjokka selv over hva en leder kan tillate seg av adferd. Vedkomne burde aldri ha vært leder og har heller ingen personlige egenskaper som tilsier at h*n passer i den funksjonen / rollen. Det er helt forferdelig å se på. Jeg trodde først jeg var blitt gal da jeg oppdaget hva som foregikk; at jeg måtte oppfatte ting feil. Men, etter flere times lange samtaler med min kollega ser jeg jo at jeg ikke tok feil. Det hele er bare tragisk. 

Huff, får ikke håpe jeg driver å opptar tiden din nå i kveld hvor du gjerne skal være med kjæresten eller slikt. Er helt forståelig om du må logge ut. 

Setter i hvert fall utrolig stor pris på samtalen 😊 ! 

ts 

Anonymkode: add7f...612

Har hørt det om stedet jeg bor på også, men innser at det handler mye om flaks. Jeg gledet meg til å utvide nettverket da jeg flyttet hit, men det var ikke så enkelt (universitetet, dårlig kjemi i faddergruppa). Mye bedre nå når jeg kom ut i jobb, men hadde vært fint å møte noen utenom. Eventuelt blir de kanskje de utenom om jeg får jobb et annet sted 😅

 

På en måte er det jo veldig fint å få bekreftet at en ikke er helt på bærtur, men det er jo ikke akkurat heldig at situasjonen er som den er... 

 

Nei, for all del, jeg synes det er hyggelig å skrive med deg 😊 Ingen festligheter her i gården 🙈

[AnonymBruker]

Hva med å ta en pause fra dating, det gir deg tydeligvis dårlig selvtillit, fokuser heller på pleie vennskap som bygget deg opp i steden? Om du ikke har så stort nettverk, begyn i det små med å inviter noen fra jobb, nabo eller andre bekjente på en liten gåtur, trening eller arranger en kaffe eller vinkveld hjemme hos deg. Ikke alltid det er så lett å ta det første skrittet, men prøver man ikke så er det ikke sikkert det blir noe lettete med tiden heller...masse lykke til!

Anonymkode: 56aaa...946

[AnonymBruker]

48 minutter siden, nordlending skrev:

Har hørt det om stedet jeg bor på også, men innser at det handler mye om flaks. Jeg gledet meg til å utvide nettverket da jeg flyttet hit, men det var ikke så enkelt (universitetet, dårlig kjemi i faddergruppa). Mye bedre nå når jeg kom ut i jobb, men hadde vært fint å møte noen utenom. Eventuelt blir de kanskje de utenom om jeg får jobb et annet sted 😅

 

På en måte er det jo veldig fint å få bekreftet at en ikke er helt på bærtur, men det er jo ikke akkurat heldig at situasjonen er som den er... 

 

Nei, for all del, jeg synes det er hyggelig å skrive med deg 😊 Ingen festligheter her i gården 🙈

Krysser fingrene for at det ordner seg med ny jobb og at du møter noen åpne og vennlige på din alder 😊 Skader allikevel ikke å prøve med de i din nåværende jobb. Du virker som et fint menneske og fortjener gode mennesker rundt deg 😊 Ellers rådes man jo til å finne en aktivitet å drive med hvor man gjerne blir kjent med mennesker man også har ting til felles med. Vurdert det? 

Jeg trodde helt ærlig at jeg holdt på å bli gal. En annen kollega er sykmeldt, noe som i stor grad skyldes trakassering og mobbing. Hun fikk tillit til meg og fortalte om hennes situasjon. Når disse to jeg nevnte åpnet seg, så skjønte jeg at jeg ikke var gal. 

Tusen takk - det var hyggelig å høre. Kjenner det er veldig godt å snakke med noen. Har vært alene nå siden 2. juledag 😔 

Håper dere koser dere i kveld 😊

ts 

Anonymkode: add7f...612

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å ta en pause fra dating, det gir deg tydeligvis dårlig selvtillit, fokuser heller på pleie vennskap som bygget deg opp i steden? Om du ikke har så stort nettverk, begyn i det små med å inviter noen fra jobb, nabo eller andre bekjente på en liten gåtur, trening eller arranger en kaffe eller vinkveld hjemme hos deg. Ikke alltid det er så lett å ta det første skrittet, men prøver man ikke så er det ikke sikkert det blir noe lettete med tiden heller...masse lykke til!

Anonymkode: 56aaa...946

Tusen takk for råd og fine ord ❤ 

Du har nok helt rett i at datingen gir meg alvorlig trøkk på selvtilliten. Samtidig skjønner jeg hvorfor det går sånn innpå meg, men klarer ikke å la være å ta det personlig. Dette er et ekstremt sårt område for meg. Det å ha noen å dele hverdagen med og familie er alt jeg ønsker jeg. Da er det klart det oppleves som en sorg og tungt når man bare har dårlige erfaringer. 

Allikevel skjønner jeg godt hva du mener, og en pause hadde gjerne vært det lureste. Samtidig vet jeg at om jeg ønsker noe så må jeg legge ned innsats for det. En god mann kommer ikke ramlende i fanget på de fleste av oss. 

Forsøker også så godt jeg kan i forhold til å utvide nettverket. Som du sikkert har lest er det ytterst få fra min jobb jeg stoler på og kunne tenkt meg å møtt utenfor jobb. Jeg har en relasjon til 2 stk utenom jobb. Begge har familier og sitt, så de er ikke like frie som meg. Men, jeg prøver.

Tusen takk 😊 

ts

Anonymkode: add7f...612

[nordlending]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Krysser fingrene for at det ordner seg med ny jobb og at du møter noen åpne og vennlige på din alder 😊 Skader allikevel ikke å prøve med de i din nåværende jobb. Du virker som et fint menneske og fortjener gode mennesker rundt deg 😊 Ellers rådes man jo til å finne en aktivitet å drive med hvor man gjerne blir kjent med mennesker man også har ting til felles med. Vurdert det? 

Jeg trodde helt ærlig at jeg holdt på å bli gal. En annen kollega er sykmeldt, noe som i stor grad skyldes trakassering og mobbing. Hun fikk tillit til meg og fortalte om hennes situasjon. Når disse to jeg nevnte åpnet seg, så skjønte jeg at jeg ikke var gal. 

Tusen takk - det var hyggelig å høre. Kjenner det er veldig godt å snakke med noen. Har vært alene nå siden 2. juledag 😔 

Håper dere koser dere i kveld 😊

ts 

Anonymkode: add7f...612

Ja, men er litt usikker på hva det skulle vært. Jeg kunne gjerne tenkt meg noen å bare gå tur med, trenger ikke å være noe spesielt liksom. Jeg har ikke det behovet for å planlegge hva man skal gjøre. Noen må jo vite eksakt hva en ønsker å finne på, dersom en spør om å treffes... 

Greit at dere er flere om det, så føler en seg ikke så alene i situasjonen. Likevel tragisk at dere skal oppleve det sånn på jobb 😣

Åh 😔 Skulle ønske du slapp det. Det er godt å være alene nå og da, men... Du kan gjerne skrive til meg om du vil 😊