Gå til innhold

Schrödingers katt


SchrödingersKatt

Anbefalte innlegg

Sliten&kjørt52

Gåsehud her, bræieste gliset i manns minne og :jepp:

HÆRLIG Å LESE, -tøffe dama, bare hærlig ... :danser:

Smakte med en mental opptur, -finner ikke store nåkk ord...

Grattulerer, og Særdeles VEL KJEMPA :5:

Bare :smilyblomst: ... :hjerter_rundt: ... :klappe:

Sa jeg Hærlig... :nigo: -Oppriktig glad innimeg nå :hallo: Tøffe gutter griner jo ikke, -av glede heller...

a.

 

Endret av Sliten&kjørt52
Lenke til innlegg
Del på andre sider
  • 3 uker senere...

Fortsetter under...

  • 1 måned senere...
SchrödingersKatt

Oi, lenge siden jeg har oppdatert ser jeg. Vel, jeg lever da enda. Neste MR er i neste uke, så blir det kontrolltime uka etter.

Denne gangen gruer jeg meg. Jeg har følt på en tetthet/pressende følelse i bihulen på den ikke-opererte siden. Det har vart i noen dager, og jeg tenker jo det aller verste. Ikke er jeg forkjølet på noen som helst måte heller.

I tillegg leser jeg til to eksamener som et forsøk på å bli ferdig med graden som ble avbrutt da jeg ble syk i fjor. Vanskelig nå med alle disse tankene + at jeg fortsatt kjører på «halv stang» formmessig. Har klart å trene opp muskler, men jeg blir så veldig fort sliten fortsatt. Det er kanskje ikke så rart.

Har en klump i magen ang. bekymringer rundt om kreften kan være tilbake. Ikke vil jeg dele disse tankene med samboer heller, ønsker å spare ham for unødvendig bekymring.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Handful
På 4.11.2019 den 12.49, SchrödingersKatt skrev:

Oi, lenge siden jeg har oppdatert ser jeg. Vel, jeg lever da enda. Neste MR er i neste uke, så blir det kontrolltime uka etter.

Denne gangen gruer jeg meg. Jeg har følt på en tetthet/pressende følelse i bihulen på den ikke-opererte siden. Det har vart i noen dager, og jeg tenker jo det aller verste. Ikke er jeg forkjølet på noen som helst måte heller.

I tillegg leser jeg til to eksamener som et forsøk på å bli ferdig med graden som ble avbrutt da jeg ble syk i fjor. Vanskelig nå med alle disse tankene + at jeg fortsatt kjører på «halv stang» formmessig. Har klart å trene opp muskler, men jeg blir så veldig fort sliten fortsatt. Det er kanskje ikke så rart.

Har en klump i magen ang. bekymringer rundt om kreften kan være tilbake. Ikke vil jeg dele disse tankene med samboer heller, ønsker å spare ham for unødvendig bekymring.

Så vondt å lese. Er glad du delte tankene med oss. ❤ Har savnet å høre fra deg. 

Skal tenke på deg og krysse alt jeg har foran kontrollen!

Vi skal på kontroll på torsdag, og jeg er veldig spent. Vi har hatt det så fint nå siden friskmeldingen. Livredd for å bli sendt tilbake ut i "mørket." Det er vel sikkert noe av det samme du kjenner på.

Ikke rart du blir fort sliten nei! Det gjelder mannen også. Blir helt utslitt og kvalm hvis han gjør for mye. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
SchrödingersKatt
4 timer siden, Handful skrev:

Så vondt å lese. Er glad du delte tankene med oss. ❤ Har savnet å høre fra deg. 

Skal tenke på deg og krysse alt jeg har foran kontrollen!

Vi skal på kontroll på torsdag, og jeg er veldig spent. Vi har hatt det så fint nå siden friskmeldingen. Livredd for å bli sendt tilbake ut i "mørket." Det er vel sikkert noe av det samme du kjenner på.

Ikke rart du blir fort sliten nei! Det gjelder mannen også. Blir helt utslitt og kvalm hvis han gjør for mye. 

Ja, vi har også hatt det så utrolig fint her de siste månedene, og er også så redd for de paniske følelsene og tankene igjen. Huff, denne tunge, vonde klumpen jeg har i magen nå har jeg ikke kjent på veldig lenge. Har ikke savnet den for å si det sånn.

Lykke til på kontrollen på torsdag. 😊❤️

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jessica Hamby

Jeg skal på kontrolltime i samme uke som deg og holder også på å gå på veggene her. Har heller ikke lyst til å snakke om det til de rundt meg, så det blir mange innestengte følelser. Og jeg går hele tiden og kjenner etter. Er jeg mer sliten? Har jeg vondt noe sted? Må innimellom be meg selv om å skjerpe meg, for det å være støl i diverse kroppsdeler etter hard styrketrening er faktisk normalt og ikke et blinkende faresignal. Og å få luftsmerter oppe under ribbeina når jeg har spist sukkerfri drops jeg VET jeg ikke tåler trenger heller ikke bety noe, men panikken griper likevel tak.

Lykke til både @SchrödingersKatt og @Handful ❤️❤️

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

SchrödingersKatt
33 minutter siden, Jessica Hamby skrev:

Jeg skal på kontrolltime i samme uke som deg og holder også på å gå på veggene her. Har heller ikke lyst til å snakke om det til de rundt meg, så det blir mange innestengte følelser. Og jeg går hele tiden og kjenner etter. Er jeg mer sliten? Har jeg vondt noe sted? Må innimellom be meg selv om å skjerpe meg, for det å være støl i diverse kroppsdeler etter hard styrketrening er faktisk normalt og ikke et blinkende faresignal. Og å få luftsmerter oppe under ribbeina når jeg har spist sukkerfri drops jeg VET jeg ikke tåler trenger heller ikke bety noe, men panikken griper likevel tak.

Lykke til både @SchrödingersKatt og @Handful ❤️❤️

Jessica! ❤️ Jøss, samme uke. Jeg har I går og i dag holdt på å forgå av tanker, dødsangst og en følelse av at livet mitt, som jeg jo holder på å få tilbake, kanskje blir fratatt meg (igjen). Kjenner på den blokkeringen i bihula non-stop, det er som om den blir større for hvert sekund. Vurderer å ringe sykehuset i morgen egentlig.

Lykke til du også. ❤️ Moral support!

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Handful
19 timer siden, SchrödingersKatt skrev:

Ja, vi har også hatt det så utrolig fint her de siste månedene, og er også så redd for de paniske følelsene og tankene igjen. Huff, denne tunge, vonde klumpen jeg har i magen nå har jeg ikke kjent på veldig lenge. Har ikke savnet den for å si det sånn.

Lykke til på kontrollen på torsdag. 😊❤️

Huff! :(

Og tusen takk! ❤

17 timer siden, Jessica Hamby skrev:

Jeg skal på kontrolltime i samme uke som deg og holder også på å gå på veggene her. Har heller ikke lyst til å snakke om det til de rundt meg, så det blir mange innestengte følelser. Og jeg går hele tiden og kjenner etter. Er jeg mer sliten? Har jeg vondt noe sted? Må innimellom be meg selv om å skjerpe meg, for det å være støl i diverse kroppsdeler etter hard styrketrening er faktisk normalt og ikke et blinkende faresignal. Og å få luftsmerter oppe under ribbeina når jeg har spist sukkerfri drops jeg VET jeg ikke tåler trenger heller ikke bety noe, men panikken griper likevel tak.

Lykke til både @SchrödingersKatt og @Handful ❤️❤️

Hvor lenge er det siden du ble friskmeldt nå?

Vet du om sjansen for tilbakefall er større etter kort eller lang tid? Håper du forstod spørsmålet. :)

Takk for lykkeønskning, tenker på deg også! 

16 timer siden, SchrödingersKatt skrev:

Jessica! ❤️ Jøss, samme uke. Jeg har I går og i dag holdt på å forgå av tanker, dødsangst og en følelse av at livet mitt, som jeg jo holder på å få tilbake, kanskje blir fratatt meg (igjen). Kjenner på den blokkeringen i bihula non-stop, det er som om den blir større for hvert sekund. Vurderer å ringe sykehuset i morgen egentlig.

Lykke til du også. ❤️ Moral support!

Så fælt å ha det sånn! Håper du ringte! :klem:

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jessica Hamby
On 11/5/2019 at 10:16 PM, SchrödingersKatt said:

Jessica! ❤️ Jøss, samme uke. Jeg har I går og i dag holdt på å forgå av tanker, dødsangst og en følelse av at livet mitt, som jeg jo holder på å få tilbake, kanskje blir fratatt meg (igjen). Kjenner på den blokkeringen i bihula non-stop, det er som om den blir større for hvert sekund. Vurderer å ringe sykehuset i morgen egentlig.

Lykke til du også. ❤️ Moral support!

Det er virkelig noe dritt å kjenne på den følelsen etter å ha hatt ‘fri’ en stund. Ringte du sykehuset? Det er altfor lenge å vente når man er så redd.

:klemmer:

21 hours ago, Handful said:

Huff! :(

Hvor lenge er det siden du ble friskmeldt nå?

Vet du om sjansen for tilbakefall er større etter kort eller lang tid? Håper du forstod spørsmålet. :)

Takk for lykkeønskning, tenker på deg også! 

Det er omtrent ti måneder nå. Sjansen for tilbakefall er vel alltid størst de første årene. Tror det er derfor man ikke regnes som frisk før det er gått fem år. Før det er man ‘bare’ kreftfri.

Men vi satser på å nå femårsgrensen alle sammen! 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Handful
31 minutter siden, Jessica Hamby skrev:

Det er virkelig noe dritt å kjenne på den følelsen etter å ha hatt ‘fri’ en stund. Ringte du sykehuset? Det er altfor lenge å vente når man er så redd.

:klemmer:

Det er omtrent ti måneder nå. Sjansen for tilbakefall er vel alltid størst de første årene. Tror det er derfor man ikke regnes som frisk før det er gått fem år. Før det er man ‘bare’ kreftfri.

Men vi satser på å nå femårsgrensen alle sammen! 

Åhh det visste jeg ikke. Håper alle husker på denne tråden så vi kam feire 5 årsgrensen alle sammen!

Vi er ihvertfall en kontroll nærmere nå!

❤❤❤

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Puffedama

Bare innom med en klem til dere alle sammen. Fikk plutselig varsel om aktivitet i tråden i mailboksen min, så da måtte jeg jo inn å lese. Så hyggelig med et livstegn, Schrödinger, selv om det ikke er så hyggelig med skrekktanker før kontroll.

Masse lykke til til dere alle sammen, måtte alle prøver være tipp topp! :klem: *krysse fingre og tær*

Lenke til innlegg
Del på andre sider
SchrödingersKatt
På 7.11.2019 den 12.40, Jessica Hamby skrev:

Det er virkelig noe dritt å kjenne på den følelsen etter å ha hatt ‘fri’ en stund. Ringte du sykehuset? Det er altfor lenge å vente når man er så redd.

:klemmer:

Jeg gjorde ikke det, mest fordi jeg hadde overnattingsbesøk og greier over helga... Måtte bare skyve det unna i noen dager. I dag hadde jeg uansett MR så da ble det tatt bilder av både bihuler og hals og alt. Så da får jeg vel ganske kjapt svar på hva som er galt.

Har gått fra å ha full dødsangst til å akseptere at jeg ikke har kontroll over noe. Så da gir jeg litt småfaen enn så lenge. Humøret har vært rart i det siste. Men den dårlige magefølelsen er jo fortsatt der.

Vi får se hva som skjer! Jeg kjører på med eksamenslesing til jeg får annen beskjed. ;)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

SchrödingersKatt
På 9.11.2019 den 20.18, Puffedama skrev:

Bare innom med en klem til dere alle sammen. Fikk plutselig varsel om aktivitet i tråden i mailboksen min, så da måtte jeg jo inn å lese. Så hyggelig med et livstegn, Schrödinger, selv om det ikke er så hyggelig med skrekktanker før kontroll.

Masse lykke til til dere alle sammen, måtte alle prøver være tipp topp! :klem: *krysse fingre og tær*

:hug: Hvordan går det med deg da?

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Puffedama
13 timer siden, SchrödingersKatt skrev:

 

Vi får se hva som skjer! Jeg kjører på med eksamenslesing til jeg får annen beskjed. ;)

Haha, akkurat den innstillingen har jeg også for tiden, ofte. "Jeg æ'kke dau før jeg er dau", liksom  :hoho:

Jeg tror ikke det er morsomt før du har vært der selv, gått igjennom desperasjon og frykt og håp og redsel og forsøke å ta kontroll... og innse at det kan du ikke... og så bare fuck it, du får ikke gjort noe uansett så det får bare gå som det går, det nytter ikke gruble for mye.

Skjønner godt at det var lettest å bare blokke det ut når du hadde helgebesøk. Det skjer jo uansett lite i helgene når det gjelder kontroller og bilder og slikt, det hadde blitt venting uansett. Og nå er jo bildene tatt- jeg krysser alt jeg har for at de er skikkelig kjedelige. De MÅ være kjedelige!

Her går det stadig nedover. Neida. Joda :tristbla: 

Det startet så bra, begynne å jobbe 20%, Raskere Tilbake-kurs, forsiktig jogging tre ganger i uka. Det gikk fint et par ukers tid, og så ble jeg stadig mer sliten. Svimmel og slapp og uvel. Gikk til legen og maste, men han sa at det var helt normalt og foreslo 40% jobb. Ok, så ble det sånn, det hanglet videre, jeg droppet jogginga, droppet kurset, men fortsatte med jobb og hverdag- men etter et par kjipe opplevelser klorte jeg på døra hans igjen og tagg om blodprøver. Jeg kunne høre ham sukke innvendig over masete eks-celleforgiftede småbarnsmødre i sin verste alder som tror det er noe galt fordi de er slitne :roll: , kanskje psykolog kunne være noe? Nei ellers takk, psyken min er helt som vanlig, bare ta de hersens prøvene, sa jeg, og han gjorde til slutt det. To dager senere var han på tråden og kunne fortelle at stoffskiftet mitt har gått i taket. Hah! Jeg visste det var noe! Selvsagt er det normalt å være sliten og uvel etter en kreftbehandling, men at formen bare blir verre og verre gir ingen mening.

Det har snart gått to måneder, pga ekstra prøver og ventetid på behandling, men til uka skal jeg ta scintigrafi av skjoldbruskkjertelen og et par liter blodprøver, så finner vi ut a) hvorfor stoffskiftet er høyt og b) hva som kan gjøres. Jeg gleder meg som en unge! Nå er jeg helt på knærne, skjelver som et aspeløv og hjertet raser av gårde bare jeg går opp trappa. Jeg har gått ned ti kilo og mister buksene når jeg løper etter trikken. Trykkhodepine og fryd og glede :hoho: Jeg vil bli normaaaal igjen!

Stoffskiftegreiene- som jeg jo håper har en ufarlig årsak- var i og for seg nok, men for sikkerhets skyld har det dukket opp en kul på kragebeinet også. Skrekk og gru. Så i morgen blir det PET-scan- på dagen 11 måneder etter sist gang. Å si at jeg gruer meg er et understatement.

Så ja. Puffedama hadde tenkt seg tilbake til hverdagen, men det lar vente på seg. Men for all del, det står til liv (foreløpig) og vi har fine og altfor travle dager, som vanlig.

Krysser virkelig alt jeg har for at bildene var normale og du kan fokusere på lesing igjen- med hele deg, og ikke bare den delen som er til overs etter at den andre grubler, frykter eller flirer infamt av kreftspøkene på The Cancer Patient. Det er noe herk å vente!

Også sender jeg store mengder lykkestøv i retning Jessica og Handful. Måtte alle få gode, virkelig gode, nyheter! De aller beste! :hjerte: 

Endret av Puffedama
Lenke til innlegg
Del på andre sider
Handful
25 minutter siden, Puffedama skrev:

Haha, akkurat den innstillingen har jeg også for tiden, ofte. "Jeg æ'kke dau før jeg er dau", liksom  :hoho:

Jeg tror ikke det er morsomt før du har vært der selv, gått igjennom desperasjon og frykt og håp og redsel og forsøke å ta kontroll... og innse at det kan du ikke... og så bare fuck it, du får ikke gjort noe uansett så det får bare gå som det går, det nytter ikke gruble for mye.

Skjønner godt at det var lettest å bare blokke det ut når du hadde helgebesøk. Det skjer jo uansett lite i helgene når det gjelder kontroller og bilder og slikt, det hadde blitt venting uansett. Og nå er jo bildene tatt- jeg krysser alt jeg har for at de er skikkelig kjedelige. De MÅ være kjedelige!

Her går det stadig nedover. Neida. Joda :tristbla: 

Det startet så bra, begynne å jobbe 20%, Raskere Tilbake-kurs, forsiktig jogging tre ganger i uka. Det gikk fint et par ukers tid, og så ble jeg stadig mer sliten. Svimmel og slapp og uvel. Gikk til legen og maste, men han sa at det var helt normalt og foreslo 40% jobb. Ok, så ble det sånn, det hanglet videre, jeg droppet jogginga, droppet kurset, men fortsatte med jobb og hverdag- men etter et par kjipe opplevelser klorte jeg på døra hans igjen og tagg om blodprøver. Jeg kunne høre ham sukke innvendig over masete eks-celleforgiftede småbarnsmødre i sin verste alder som tror det er noe galt fordi de er slitne :roll: , kanskje psykolog kunne være noe? Nei ellers takk, psyken min er helt som vanlig, bare ta de hersens prøvene, sa jeg, og han gjorde til slutt det. To dager senere var han på tråden og kunne fortelle at stoffskiftet mitt har gått i taket. Hah! Jeg visste det var noe! Selvsagt er det normalt å være sliten og uvel etter en kreftbehandling, men at formen bare blir verre og verre gir ingen mening.

Det har snart gått to måneder, pga ekstra prøver og ventetid på behandling, men til uka skal jeg ta scintigrafi av skjoldbruskkjertelen og et par liter blodprøver, så finner vi ut a) hvorfor stoffskiftet er høyt og b) hva som kan gjøres. Jeg gleder meg som en unge! Nå er jeg helt på knærne, skjelver som et aspeløv og hjertet raser av gårde bare jeg går opp trappa. Jeg har gått ned ti kilo og mister buksene når jeg løper etter trikken. Trykkhodepine og fryd og glede :hoho: Jeg vil bli normaaaal igjen!

Stoffskiftegreiene- som jeg jo håper har en ufarlig årsak- var i og for seg nok, men for sikkerhets skyld har det dukket opp en kul på kragebeinet også. Skrekk og gru. Så i morgen blir det PET-scan- på dagen 11 måneder etter sist gang. Å si at jeg gruer meg er et understatement.

Så ja. Puffedama hadde tenkt seg tilbake til hverdagen, men det lar vente på seg. Men for all del, det står til liv (foreløpig) og vi har fine og altfor travle dager, som vanlig.

Krysser virkelig alt jeg har for at bildene var normale og du kan fokusere på lesing igjen- med hele deg, og ikke bare den delen som er til overs etter at den andre grubler, frykter eller flirer infamt av kreftspøkene på The Cancer Patient. Det er noe herk å vente!

Også sender jeg store mengder lykkestøv i retning Jessica og Handful. Måtte alle få gode, virkelig gode, nyheter! De aller beste! :hjerte: 

Nei fy... nå ble jeg ordentlige redd for deg. :(

Beklager om jeg heller burde være optimistisk og støttende, men jeg kjente det langt inn i magen. Håper det går bedre en fryktet imorgen. Jeg bryr meg veldig mye om deg og dere i denne tråden. ❤❤❤

Krysser alt som krysses kan!

 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Handful
På 7.11.2019 den 13.12, Handful skrev:

Åhh det visste jeg ikke. Håper alle husker på denne tråden så vi kam feire 5 årsgrensen alle sammen!

Vi er ihvertfall en kontroll nærmere nå!

❤❤❤

Jeg var litt for difus her ser jeg. Jeg mente å si her at kontrollen gikk bra! Ingen tegn til tilbakefall! Takk til legen som sa det med det samme hun kom inn i rommet! Den ventetiden er virkelig helvete på jord. 

Jeg spurte om sekundærkreft, om det var noe å bekymre seg over, men legen bare fnyste av det og var mer opptatt av kolesterolnivået. På en måte virket det veldig beroligende for meg. Det hørtes så hverdagslig ut i forhold til K ordet, selv om jeg vet at middelaldrene menn dør av hjerteproblemer. Det er ihvertfall noe som kan forebygges!

Ellers var det litt galgenhumor på venterommet også, det var en kar som ble ropt opp 3 ganger uten å være tilstede, og vi var alle sammen skjønt enige om at han måtte ha strøket med! :fnise:

 

Lykke lykke til denne uken alle sammen!! Deler gledelig av våre gode nyheter!! 

Endret av Handful
Lenke til innlegg
Del på andre sider
Puffedama
10 timer siden, Handful skrev:

Nei fy... nå ble jeg ordentlige redd for deg. :(

Beklager om jeg heller burde være optimistisk og støttende, men jeg kjente det langt inn i magen. Håper det går bedre en fryktet imorgen. Jeg bryr meg veldig mye om deg og dere i denne tråden. ❤❤❤

Krysser alt som krysses kan!

 

Tusen takk!

Jeg har prøvd å holde meg rasjonell, men må ærlig innrømme at jeg begynner å bli redd selv. Var lenge i tvil om klumpen på kragebeinet, men nå er det helt utvilsomt at den vokser. Men det kan jo være noe annet.

Altså, best case: høyt stoffskifte kommer av en lekk kjertel, vi opererer den bort og så blir alt bra. Klump på kragebeinet er en ufarlig væskeansamling eller bruskutvekst av noe slag. Ingenting å bekymre seg om.

Middels case: alt skyldes kurativ sekundærkreft av noe slag. Skjoldbruskkjertel har ganske gode statistikker.

Worst case: klump på kragebein er brystkreftspredning til skjelett, og det de trodde var en lekk skjoldbruskkjertel viser seg å være hjernemetastase som trykker på hypofysen. Puffedama rekker denne jula, men kanskje ikke neste.

:sjokk: 

Så tusen takk for kryssing. Vi går for det første, ikke sant? :klem:  

 

10 timer siden, Handful skrev:

Jeg var litt for difus her ser jeg. Jeg mente å si her at kontrollen gikk bra! Ingen tegn til tilbakefall! Takk til legen som sa det med det samme hun kom inn i rommet! Den ventetiden er virkelig helvete på jord. 

Jeg spurte om sekundærkreft, om det var noe å bekymre seg over, men legen bare fnyste av det og var mer opptatt av kolesterolnivået. På en måte virket det veldig beroligende for meg. Det hørtes så hverdagslig ut i forhold til K ordet, selv om jeg vet at middelaldrene menn dør av hjerteproblemer. Det er ihvertfall noe som kan forebygges!

Ellers var det litt galgenhumor på venterommet også, det var en kar som ble ropt opp 3 ganger uten å være tilstede, og vi var alle sammen skjønt enige om at han måtte ha strøket med! :fnise:

 

Lykke lykke til denne uken alle sammen!! Deler gledelig av våre gode nyheter!! 

Uff, måtte le høyt av galgenhumoren, den sitter løst.

Og sååå godt med gode nyheter :danser: Kan tenke meg at lettelsen var enorm! Det er herlig å tenke på at dere kan spasere inn i advent og juletid i vissheten om at alt er bra, og fortsette den fine tiden dere har hatt uten bekymringer. Blir så glad på dine vegne, for det er som du sier- man bryr seg veldig om de andre som er i samme båt, selv om vi ikke har møtt hverandre på ordentlig.

Speaking of which, jeg håper @SchrödingersKatt og @Jessica Hamby snart kommer med gode nyheter. Tenker masse på dere, og skal sende en ekstra radioaktiv lykkeboost fra PET-maskinen senere i dag ;) 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jessica Hamby

Å, Puffedama, jeg krysser også alt som krysses kan for at best case scenariet stemmer! Har tenkt masse på dere her i tråden og bryr meg virkelig om dere. Har tenkt på om det gikk bra med deg på tamoxifen og om du var tilbake i jobb, så dette var var trist å lese, men jeg velger å tro at det kommer til å gå bra.Det MÅ gå bra! :bond:

Så da håper jeg på gode nyheter fra deg og Schrödinger, og gleder meg over de gode nyhetene fra Handful :hjerte:

Jeg tok CT på mandag og fikk telefon fra legen allerede i dag om at alt så bra ut. Jeg var sikker på at det var noe galt når jeg så nummeret fra sykehuset, for vanligvis hører jeg ikke et pip fra dem før kontrolltimen med legen, som altså egentlig skulle være i neste uke. Trodde oppriktig talt jeg skulle besvime, men fikk nå svart telefonen på et vis og da var det altså en smørblid lege med bare gode nyheter!

Lenke til innlegg
Del på andre sider
SchrödingersKatt
14 minutter siden, Jessica Hamby skrev:

Å, Puffedama, jeg krysser også alt som krysses kan for at best case scenariet stemmer! Har tenkt masse på dere her i tråden og bryr meg virkelig om dere. Har tenkt på om det gikk bra med deg på tamoxifen og om du var tilbake i jobb, så dette var var trist å lese, men jeg velger å tro at det kommer til å gå bra.Det MÅ gå bra! :bond:

Så da håper jeg på gode nyheter fra deg og Schrödinger, og gleder meg over de gode nyhetene fra Handful :hjerte:

Jeg tok CT på mandag og fikk telefon fra legen allerede i dag om at alt så bra ut. Jeg var sikker på at det var noe galt når jeg så nummeret fra sykehuset, for vanligvis hører jeg ikke et pip fra dem før kontrolltimen med legen, som altså egentlig skulle være i neste uke. Trodde oppriktig talt jeg skulle besvime, men fikk nå svart telefonen på et vis og da var det altså en smørblid lege med bare gode nyheter!

What?! Det var nesten litt dårlig gjort! Samtidig er det jo greit å slippe å vente også da. Jeg sitter på skolen og er selv dritnervøs for en telefon fra sykehuset etter i går. Kontroll neste uke, så antar jo at de bare ringer om det er noe galt = skikkelig krise. Får nok hjertebank og det som verre er om de ringer. 😖 Risikabelt å sitte på lesesalen når jeg tenker meg om...

Bety det at du ikke skal på vanlig kontrolltime? Jeg får alltid en fysisk sjekk med både kamera og ultralyd når jeg er der, så uansett resultat på bilder blir det nok sjekk.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×
×
  • Opprett ny...