Schrödingers katt

[SchrödingersKatt]

10 timer siden, Puffedama skrev:

Så herlig å lese, Schrödinger! Virkelig! Først og fremst med tanke på kontrollen som du var så nervøs for- FANTASTISK å lese at du er all clear! Håper du koste deg med både sykehusfrokost og lesefri!   Nesten vel så fint var det å høre at det går så bra med deg sånn ellers også. Hvem skulle trodd det da det sto på som verst i vinter?

Jeg fikk også gode nyheter i går, eller- den aller, aller viktigste var god: kulen er ikke farlig. Vet ikke helt hva den egentlig er for noe men så lenge det ikke lyste kreftceller av PET'en gir jeg egentlig beng. Han holdt meg på pinebenken lenge, da, og ringte ikke før nesten klokka fem i går ettermiddag. Men alt er bra med kragebeinet. Akkurat nå er jeg så utkjørt at jeg ikke helt klarer å juble, hverdagskabalen går definitivt ikke opp, men jeg jodlet litt etter telefonen i går og er jo egentlig kjempeglad  

Hurra!!  Åh, så bra!

[Puffedama]

Tusen takk, alle sammen! Og skål, Handful, selv om det bare er onsdag morgen

Men for en gjeng, da. Kreftkompiser i tykt og tynt, paranoia og gledesrus. Dere er så fine! Og tenk at det faktisk har gått bra med fire av fire hittil. Det knuser jo Kreftforeningens statistikk, så den beste helseforsikringen man kan få er virkelig å henge rundt i Schrödingers dagbok.

Og bare så du ikke skal bekymre deg, @Handful, det som ikke gikk så bra er ikke noe farlig i og for seg. Det var bare at de tok scintigrafi av skjoldbruskkjertelen og forventet å finne hormonproduserende knuter. De forventet det og jeg forventet det. Den aller vanligste årsaken til høyt stoffskifte (70-80%) er en autoimmun sykdom som heter Graves, som jeg ikke har. Den nest vanligste (10-15%) er disse knutene, og i mitt hode tenkte jeg "De finner en knute, opererer den bort med en kjapp kikkhullsoperasjon, og hey presto: alt er som før!" Men på scintigrafien fant de... ingenting. Alt ser helt normalt ut. Og likevel oppfører den seg mer og mer unormalt. Det jeg frykter nå er jo en "Vi venter og ser hva som skjer"- strategi eller at de ikke vet hva de skal gjøre, for jeg begynner å bli i ganske elendig form. Det er ikke langt unna cellegiftstadiet nå. Og jeg som var så frisk og rask i sommer. Begynte å jogge og greier, nå må jeg gå sakte til t-banen og ta bilen til korøvelse  

Men altså, sammenlignet med kul på kragebeinet og PET-scan er det jo ikke på langt nær like nervepirrende! Gleden over det site er jo langt det viktigste, og på fredag får jeg vite mer om hva de tenker å gjøre med svimmel-shaky-svett-kvalm-og-konstant utmattede hjertebankende meg. De finner nok på noe! *kryssefingre*

Og i lys av alle de gode nyhetene ligger jo alt til rette for en flott innspurt på uka etterfulgt av en deilig helg! Stå på, alle sammen!  

[Jessica Hamby]

Å, jeg håper virkelig at de finner en løsning, Puffedama. Du kan ikke ha det sånn! Jeg vet at tamoxifen kan påvirke funksjonene til skjoldbruskkjertelen, men det har de jo selvsagt sjekket. Bare 'tenker' høyt her nå, for jeg synes det er så trist at formen din er så dårlig

Ellers skulle jeg oppdatere om min egen form, og jeg kan absolutt ikke klage. Tinnitusen forsvant bare som jeg har nevnt før, og den er fortsatt borte. Savnes ikke! Jeg har klart å bygge muskler, og selv om jeg ikke er helt på samme stadie som før diagnosen er det en diger forbedring. Jeg synes jeg blir mindre sliten enn før cellegiftkurene og det må vel være et tegn på at sykdommen påvirket kroppen min i større grad enn jeg var klar over og at kroppen endelig har mulighet til å ta seg inn.

Jeg gjorde ikke alvor av Montebello-planene. Jeg synes liksom ikke at jeg trenger det nå, og jeg føler meg faktisk ikke så traumatisert lenger heller. Er jeg på vei til å bli en normal person igjen?

Masse lykke til i morgen, Puffedama Og klemmer til deg og de andre to i lykkefirkløveret

Endret 21. november 2019 av Jessica Hamby

[Handful]

På 20.11.2019 den 8.36, Puffedama skrev:

Tusen takk, alle sammen! Og skål, Handful, selv om det bare er onsdag morgen

Men for en gjeng, da. Kreftkompiser i tykt og tynt, paranoia og gledesrus. Dere er så fine! Og tenk at det faktisk har gått bra med fire av fire hittil. Det knuser jo Kreftforeningens statistikk, så den beste helseforsikringen man kan få er virkelig å henge rundt i Schrödingers dagbok.

Og bare så du ikke skal bekymre deg, @Handful, det som ikke gikk så bra er ikke noe farlig i og for seg. Det var bare at de tok scintigrafi av skjoldbruskkjertelen og forventet å finne hormonproduserende knuter. De forventet det og jeg forventet det. Den aller vanligste årsaken til høyt stoffskifte (70-80%) er en autoimmun sykdom som heter Graves, som jeg ikke har. Den nest vanligste (10-15%) er disse knutene, og i mitt hode tenkte jeg "De finner en knute, opererer den bort med en kjapp kikkhullsoperasjon, og hey presto: alt er som før!" Men på scintigrafien fant de... ingenting. Alt ser helt normalt ut. Og likevel oppfører den seg mer og mer unormalt. Det jeg frykter nå er jo en "Vi venter og ser hva som skjer"- strategi eller at de ikke vet hva de skal gjøre, for jeg begynner å bli i ganske elendig form. Det er ikke langt unna cellegiftstadiet nå. Og jeg som var så frisk og rask i sommer. Begynte å jogge og greier, nå må jeg gå sakte til t-banen og ta bilen til korøvelse  

Men altså, sammenlignet med kul på kragebeinet og PET-scan er det jo ikke på langt nær like nervepirrende! Gleden over det site er jo langt det viktigste, og på fredag får jeg vite mer om hva de tenker å gjøre med svimmel-shaky-svett-kvalm-og-konstant utmattede hjertebankende meg. De finner nok på noe! *kryssefingre*

Og i lys av alle de gode nyhetene ligger jo alt til rette for en flott innspurt på uka etterfulgt av en deilig helg! Stå på, alle sammen!  

Takk for forklaring!

Jeg har lurt på hvordan det gikk på fredag? Men ikke hatt tid til å spørre før nå.

[Puffedama]

… og jeg har ikke hatt tid til å svare. Desember, vettu, det er jo totalt kaos på alle fronter. Tror ikke vi har én dag uten "noe ekstra" fram til siste avslutning som er 18. desember. Med småbarn som ikke alltid kan være med på alt blir det en voldsom kabal som må legges og vi flyr fra det ene til det andre nedlesset i gevinster og langpannekaker og bytter unger i døra. God jul!

Men takk som spør, @Handful og @Jessica Hamby! ❤️ Fredagen ble litt som jeg fryktet: vi må vente og se. Teorien nå er at strålingen har ødelagt skjoldbruskkjertelen, så den driver og dør bitvis og slipper ut store mengder hormoner mens den gjør det. Etter hvert kan det stabilisere seg, eller bli for lavt, litt avhengig av hvor mye av kjertelen som tar kvelden. Men så lenge det ikke er stabilt vil de ikke gjøre noe (i og for seg forståelig nok), og jeg har fått betablokkere som tar det verste av pulsen. Nye blodprøver hver måned og beintetthetsmåling i mai. Det som er det virkelig store vidunderet er at det virker som om det er EN OG SAMME LEGE som har ansvaret for hele greia. Etter "Hver dag, nytt ansikt"-livet på Radium er dette en uvant luksus. Så det er absolutt noe å ta med seg  

Men ja, hormonverdiene er helt på bærtur. Har blant annet et uforklarlig superoverskudd av testosteron, uten at det har fått bicepsene mine til å ligne noe annet enn slappe wienerpølser. Høyt stoffskifte spiser muskler, så de fleste av de ti kiloene jeg har gått ned har nok kommet derfra. Når stoffskiftet stabiliserer seg (eller blir stabilisert) legger jeg sikkert på meg alt igjen i fett. Ser fram til å bli enda mer fysisk vrak enn hva jeg er nå Tappet forresten 11 glass på fredag, noe som er ny rekord for min del. Men etter å ha vært gjennom kreftkverna er jeg blitt skikkelig tøff i trynet, her er det bare å stikke og tappe og sprøyte inn hva de vil, see if I care

Ellers er formen stabilt slapp, og jeg har en trykkhodepine som ikke vil gi seg. Føles som om øynene kommer til å poppe ut hvert øyeblikk, men var hos optiker i går og de ser helt normale ut. Hodepinen er ikke vondt, men den er såpass ille at jeg ikke får sove noe særlig, spesielt når det suser i ørene og prikker i leppene samtidig. Men nå orker jeg ikke mase mer på leger, jeg jobber heldigvis bare 40% og det har jeg ikke tenkt å gi meg på. Men utenom jobb og barn gjør jeg ingenting, det har jeg ikke overskudd til. Dropper alt av julebord og frivillige aktiviteter. Trening kan jeg se langt etter, og det er visst heller ingen vits i så lenge stoffskiftet er for høyt. Henger så vidt det er med i koret ennå og håper å gjøre det framover også, men det holder hardt.

Så det humper og går. Men det er ikke bare sorgen altså. Jeg er glad i livet, jeg, og takknemlig for alt jeg tross alt klarer å gjennomføre nå i adventstiden. Men jeg hadde vel egentlig sett for meg at jeg skulle jobbe meg oppover formmessig etter endt behandling, ikke bare rase nedover med alle slags merkelige greier som bare skjer uten noen forklaring. Men pytt. Snart er det 2020. Kanskje det blir et bedre år?

Så utrolig hyggelig å lese at du begynner å bli en normal person igjen, Jessica! ❤️ Når du ikke lenger føler et behov for kurs eller rehabilitering tyder det jo på at det går riktig vei. Tankevekkende det du sier om at du er i bedre form etter cellegift enn før, det er ikke rart du gjør deg noen tanker da om hvordan det egentlig sto til før diagnosen. Men altså, takk og hurra og halleluja for stigende formkurve og tinnitus som er borte. Aldri har vel det å være i normal, vanlig god form vært så etterlengtet som etter en periode der man ikke har vært det!

Beklager Too Much Puffedama Information i dagboka di, @SchrödingersKatt. Hvordan står det til med deg? Og hvordan går det med dere alle sammen nå i årets travleste måned? Eksamener? Jobb? Juleforberedelser? Er det hyggelig, eller er det mest stress? Sender gode tanker til dere alle sammen og håper dere har det bra!  

Endret 4. desember 2019 av Puffedama
Taggen falt av...

[Lollybby]

Hei!! ❤ Hvordan står det til med dere? 

[Lollybby]

Hei !🙂

Spør igjen jeg- hvordan står det til med dere?

Mener ikke å mase. 🤐

[SchrödingersKatt]

Mas i vei, jeg har vært fryktelig dårlig til å oppdatere! 😅

Det positive er jo at det er fordi ingenting spesielt har skjedd siden sist.  No news is good news, er det ikke det de sier. Det nærmer seg ny kontroll da, og det er ikke noe særlig å kjenne på. Har ikke samme dødsangst som sist, men kjenner jo på alt og ingenting som kan ligne på symptomer...

Ellers hadde jeg en slags mental kræsj etter nyttår. Jeg føler meg så stressa (tankekjør) og sliten, og humøret svinger som en jojo. Er litt usikker på om det kun er på grunn av hele greia med kreften, men det føles som jeg har en sky av bekymringer rundt meg til enhver tid. Savner å bare ha en vanlig dag der den største bekymringen dreier seg rundt hva vi skal til middag liksom. Vurderer å be fastlegen om å henvise meg til noen jeg kan snakke med, det kan jo ikke skade.

Var forresten hos tannlegen min i forrige uke siden jeg endelig kan gape normalt, og det så og si helt uten smerter (😅), og var spent på om strålingen hadde gjort skade på noen måte. Det har den ikke! Emalje og tannkjøtt og alt så helt supert ut! Ganske fantastisk, synes jeg.

Tja, ikke så mye mer å melde om, egentlig. Jeg studerer, men det er tøft. Hjernen er så seig, jeg lærer liksom i halv fart, men jeg prøver så godt det går.

Jeg får oppdatere igjen etter neste kontroll! Jeg fikk forresten time klokka 19 på kvelden... Er det vanlig, egentlig?  Tror jeg må ringe og høre om det er riktig.

Håper det fortsatt går bra med dere alle!  

[SchrödingersKatt]

På 4.12.2019 den 8.50, Puffedama skrev:

… og jeg har ikke hatt tid til å svare. Desember, vettu, det er jo totalt kaos på alle fronter. Tror ikke vi har én dag uten "noe ekstra" fram til siste avslutning som er 18. desember. Med småbarn som ikke alltid kan være med på alt blir det en voldsom kabal som må legges og vi flyr fra det ene til det andre nedlesset i gevinster og langpannekaker og bytter unger i døra. God jul!

Men takk som spør, @Handful og @Jessica Hamby! ❤️ Fredagen ble litt som jeg fryktet: vi må vente og se. Teorien nå er at strålingen har ødelagt skjoldbruskkjertelen, så den driver og dør bitvis og slipper ut store mengder hormoner mens den gjør det. Etter hvert kan det stabilisere seg, eller bli for lavt, litt avhengig av hvor mye av kjertelen som tar kvelden. Men så lenge det ikke er stabilt vil de ikke gjøre noe (i og for seg forståelig nok), og jeg har fått betablokkere som tar det verste av pulsen. Nye blodprøver hver måned og beintetthetsmåling i mai. Det som er det virkelig store vidunderet er at det virker som om det er EN OG SAMME LEGE som har ansvaret for hele greia. Etter "Hver dag, nytt ansikt"-livet på Radium er dette en uvant luksus. Så det er absolutt noe å ta med seg  

Men ja, hormonverdiene er helt på bærtur. Har blant annet et uforklarlig superoverskudd av testosteron, uten at det har fått bicepsene mine til å ligne noe annet enn slappe wienerpølser. Høyt stoffskifte spiser muskler, så de fleste av de ti kiloene jeg har gått ned har nok kommet derfra. Når stoffskiftet stabiliserer seg (eller blir stabilisert) legger jeg sikkert på meg alt igjen i fett. Ser fram til å bli enda mer fysisk vrak enn hva jeg er nå Tappet forresten 11 glass på fredag, noe som er ny rekord for min del. Men etter å ha vært gjennom kreftkverna er jeg blitt skikkelig tøff i trynet, her er det bare å stikke og tappe og sprøyte inn hva de vil, see if I care

Ellers er formen stabilt slapp, og jeg har en trykkhodepine som ikke vil gi seg. Føles som om øynene kommer til å poppe ut hvert øyeblikk, men var hos optiker i går og de ser helt normale ut. Hodepinen er ikke vondt, men den er såpass ille at jeg ikke får sove noe særlig, spesielt når det suser i ørene og prikker i leppene samtidig. Men nå orker jeg ikke mase mer på leger, jeg jobber heldigvis bare 40% og det har jeg ikke tenkt å gi meg på. Men utenom jobb og barn gjør jeg ingenting, det har jeg ikke overskudd til. Dropper alt av julebord og frivillige aktiviteter. Trening kan jeg se langt etter, og det er visst heller ingen vits i så lenge stoffskiftet er for høyt. Henger så vidt det er med i koret ennå og håper å gjøre det framover også, men det holder hardt.

Så det humper og går. Men det er ikke bare sorgen altså. Jeg er glad i livet, jeg, og takknemlig for alt jeg tross alt klarer å gjennomføre nå i adventstiden. Men jeg hadde vel egentlig sett for meg at jeg skulle jobbe meg oppover formmessig etter endt behandling, ikke bare rase nedover med alle slags merkelige greier som bare skjer uten noen forklaring. Men pytt. Snart er det 2020. Kanskje det blir et bedre år?

Så utrolig hyggelig å lese at du begynner å bli en normal person igjen, Jessica! ❤️ Når du ikke lenger føler et behov for kurs eller rehabilitering tyder det jo på at det går riktig vei. Tankevekkende det du sier om at du er i bedre form etter cellegift enn før, det er ikke rart du gjør deg noen tanker da om hvordan det egentlig sto til før diagnosen. Men altså, takk og hurra og halleluja for stigende formkurve og tinnitus som er borte. Aldri har vel det å være i normal, vanlig god form vært så etterlengtet som etter en periode der man ikke har vært det!

Beklager Too Much Puffedama Information i dagboka di, @SchrödingersKatt. Hvordan står det til med deg? Og hvordan går det med dere alle sammen nå i årets travleste måned? Eksamener? Jobb? Juleforberedelser? Er det hyggelig, eller er det mest stress? Sender gode tanker til dere alle sammen og håper dere har det bra!  

Det kan aldri bli too much Puffedama information.  ❤️ Så utrolig kjipt med alt du må gjernom nå i etterkant. 😕 Hvordan går det nå?

[Handful]

På tide å si godt nytt år ja!

Her har vi det egentlig kjempebra, kost oss masse med livet og hverdagen siden sist. Men imorgen er det nye blodprøver. Så det skjer noe ca hver 3 måned. Blodprøve/ kontroll/ blodprøve/ kontroll. 

Og det får jo pulsen til å stige litt hver gang. 

I tillegg har jeg blitt så utrolig "redd for sykdom" og mye mer bekymret enn jeg var før. 

Yngste her er jo veldig veldig mye syk fortsatt, selv om det ikke er så alvorlig som denne tråden handler om, men det tærer på at noen jeg er så glad i har det vondt. Hun har fått henvisning videre nå sa til mer utredning (luftveiene), måtte det gå fort å få time. 

Lykke til på kontroll @SchrödingersKatt!!

Eller har den vært allerede?

[Lollybby]

Hvordan er det med deg Puffedama?

❤

[Handful]

3 minutter siden, Lollybby skrev:

Hvordan er det med deg Puffedama?

❤

Lurer jeg også på. @Puffedama 

Og på hvordan kontrollen gikk @SchrödingersKatt? 

Fine blodprøver på mannen her.❤

[Lollybby]

52 minutter siden, Handful said:

Lurer jeg også på. @Puffedama 

Og på hvordan kontrollen gikk @SchrödingersKatt? 

Fine blodprøver på mannen her.❤

Fint å høre Handful! 💕

[Handful]

1 minutt siden, Lollybby skrev:

Fint å høre Handful! 💕

🌹

[SchrödingersKatt]

På 26.2.2020 den 18.01, Handful skrev:

Lurer jeg også på. @Puffedama 

Og på hvordan kontrollen gikk @SchrödingersKatt? 

Fine blodprøver på mannen her.❤

Beklager, har vært bortreist et par uker. 😅 Det gikk supert på kontroll, selv om jeg holdt på å gå i bakken av angst både på bussen på vei til sykehuset og på venterommet. Av en eller annen grunn gjorde det faktum at timen var på kvelden(!) alt mye skumlere også. Men altså, fortsatt ingen antydning til ny svulst eller noe i området jeg hadde spredning. 😊

Disse kontrollene blir ikke akkurat enklere med tiden. 😳

Hurra for fine blodprøver! 😃

[Handful]

På 27.2.2020 den 21.35, SchrödingersKatt skrev:

Beklager, har vært bortreist et par uker. 😅 Det gikk supert på kontroll, selv om jeg holdt på å gå i bakken av angst både på bussen på vei til sykehuset og på venterommet. Av en eller annen grunn gjorde det faktum at timen var på kvelden(!) alt mye skumlere også. Men altså, fortsatt ingen antydning til ny svulst eller noe i området jeg hadde spredning. 😊

Disse kontrollene blir ikke akkurat enklere med tiden. 😳

Hurra for fine blodprøver! 😃

Takk, og så godt å høre!

 

Tenker på dere alle nå i denne tiden.❤

[Lollybby]

Hvordan er det med deg Puffedama og dere andre?😯🙂

[Handful]

Hei dere.

Er dere ferdig med behandling slik at immunforsvaret har fått sjansen til å bygge seg opp igjen?

Tror dere man er i risikogruppen for coronaviruset når det er x måneder siden man tok cellegift sist?

[Jessica Hamby]

On 3/21/2020 at 12:14 PM, Handful said:

Hei dere.

Er dere ferdig med behandling slik at immunforsvaret har fått sjansen til å bygge seg opp igjen?

Tror dere man er i risikogruppen for coronaviruset når det er x måneder siden man tok cellegift sist?

Jeg spurte legen da jeg var på kontroll nylig, og hun sa det kommer helt an på hvordan kroppen har reagert på behandlingen. Noen har fått skader og har fått kroppen såpass nedbrutt av behandlingen at immunforsvaret er varig ødelagt, mens andre er omtrent som før etter relativt kort tid.

Å ha gjennomført kreftbehandling såpass nylig er uansett gyldig grunn til å bli testet hvis man får symptomer.

[Handful]

1 time siden, Jessica Hamby skrev:

Jeg spurte legen da jeg var på kontroll nylig, og hun sa det kommer helt an på hvordan kroppen har reagert på behandlingen. Noen har fått skader og har fått kroppen såpass nedbrutt av behandlingen at immunforsvaret er varig ødelagt, mens andre er omtrent som før etter relativt kort tid.

Å ha gjennomført kreftbehandling såpass nylig er uansett gyldig grunn til å bli testet hvis man får symptomer.

Tusen takk for svar. Leste akkurat nok en skremmende artikkel, så er veldig bekymret. Mannen min jobber i et samfunnskritisk yrke og er ekstra utsatt.