Schrödingers katt

[Sliten&kjørt52]

🗡️ 

https://helsenorge.no/rettigheter/pasientreiser

https://helsenorge.no/rettigheter

👨‍✈️ Du har Krav på å få dekket transportutgifter,

-og du skall ikke slite deg ut på transporten IMHO. 🎗️

a.

[SchrödingersKatt]

17 timer siden, Sliten&kjørt51 skrev:

🗡️

https://helsenorge.no/rettigheter/pasientreiser

https://helsenorge.no/rettigheter

👨‍✈️ Du har Krav på å få dekket transportutgifter,

-og du skall ikke slite deg ut på transporten IMHO. 🎗️

a.

Tusen takk, jeg er helt enig.

[SchrödingersKatt]

Nå sitter jeg på sykehuset og får væske intravenøst. Tar fire, fem timer, og innimellom der skal jeg innom strålebunkersen for stråling (og på do kjenner jeg 😳). Har gitt maskina navnet «flergangsgrillen» forresten. Synes det var passende.

Jeg fikk komme rett inn til ØNH-spesialisten «min» i dag. Han sjekket halsen/kjeven med ultralyd, og fant en væskefylt cyste på noen cm i omkrets. Han tok også tre nålprøver av innholdet som ble sendt til patologi på sekundet, og jeg får svar i løpet av dagen. Havnet rett tilbake i det usikkerhetshelvetet jeg var i de første to ukene etter at jeg fikk diagnosen. Er det spredning eller ikke? Faller prognosene mine nå eller ikke? Hva skjer nå?! Dette er grusomt.

Endret 8. januar 2019 av SchrödingersKatt

[SchrödingersKatt]

Ja. Så da ble jeg innkalt på legens kontor, og jeg skjønte med en gang hva beskjeden ville bli, naturligvis. Han bad meg sitte ned i stolen, og sa «jeg har noen dårlige nyheter til deg». Kreftsykepleieren min var også med inn.

Kort fortalt viste prøvene spredning til lymfesystemet. Noe mer vet de ikke akkurat nå. Alle behandlingsplaner ble fryst umiddelbart, og vi må starte på nytt med ny CT-doseplan og cellegiftplan i morgen. Jeg ble rett og slett sendt hjem.

Jeg fikk skryt for å ha oppdaget dette selv, men det hjelper så lite akkurat nå. Spredning til lymfesystemet reduserer jo de allerede stakkarslige prognosene mine betraktelig. Det jeg gruer meg til er å fortelle mine nærmeste om det. Det er alltid det desidert verste oppi alt dette her.

Jeg forbereder meg på flere dårlige nyheter i morgen. Kanskje ikke rasjonelt, men det må til for at jeg skal klare å holde hodet kaldt.

Lev livet, folkens. Nyt hver dag.

[Gjest Madammimsimsalabim]

❤️❤️❤️

[Triviella]

På 5.1.2019 den 9.22, SchrödingersKatt skrev:

Å ha et sykt barn er nok mye verre enn å være syk selv.  Håper dere har det bra nå? ❤️ Jeg tror det er ganske vanlig at leger går over hodet på pasienten, slik jeg har forstått det, så man må stå på for å få den informasjonen man trenger. Jeg har tatt masse telefoner denne uka, vært på time til spesialist innen IVF etc, så nå føler jeg meg ganske trygg på at jeg vet det meste om hva jeg må gjennom. Men det er jo en ekstra belastning å måtte bruke tid og energi på ting som burde gått automatisk.

Jula har gått veldig bra for min del.  Fikk ting litt på avstand samtidig som jeg har følt meg fin etter operasjonen, men nå er behandlingen såpass nært forestående at jeg begynner å grue meg litt. Jeg gruer meg mest til kvalmen jeg vet kommer, egentlig. Jeg har en slags fobi mot å være kvalm og kaste opp. MYE verre enn ren smerte.

Medisiner (hele tre ulike typer jeg må ta mot kvalme til oppsatte tidspunkt) er hentet ut, jeg har fått detaljer rundt alt som skal skje til uka, så nå er det bare å gjøre seg mentalt klar for hardkjøret. Ser at det blir enormt tøft. Mesteparten av dagene vil bli tilbrakt på sykehuset, men to av dagene er det bare stråling som tar en halvtime. Litt kjipt er det at jeg er avhengig av buss som tar 40 minutter én vei.

Onsdager blir «full arbeidsdag» da det er da jeg skal få cellegiften, men jeg må få totalt fem liter intravenøs væske dagen før og samme dag for å unngå skader på nyrer. Litt godt å vite at jeg er en rutinert blodgiver og har greie årer, men dette med å finne gode årer kan visst bli vanskeligere underveis i behandlingen. Mulig jeg trenger en veneport etterhvert.

Hovedfokuset mitt nå ligger på å komme meg gjennom de sju ukene. For dette har jo takk og lov en ende, selv om jeg nok aldri vil bli helt meg selv igjen. Jeg satser på at behandlingen (om enn litt eksperimentell i mitt tilfelle) vil gjøre meg frisk, slik at jeg slipper å gjøre dette på nytt eller evt. legge på røret. 😜

 

Hei igjen,

Ser at du har hatt tøffe dager siden sist vi "pratet". Stor klem til deg❤️ 

Å ha et sykt barn er forferdelig, skulle gjort alt i min makt for å bytte med henne. Vi fikk ikke gode prognoser den gangen, men hun er i dag helt frisk! Så vi har fått den største gaven i verden!

Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive til deg, har lyst å si noe som kan gjøre situasjonen bare bittelitt bedre. Jeg kan fremkalle den grusomme følelsen fra vår situasjon, og kan bare prøve å forestille deg den følelsen du sitter med nå. Jeg skal i hvert fall heie videre på deg!

Vil bare si en liten ting til slutt, dersom det skulle gå ut over synet, så kommer det til å gå helt fint. Jeg jobber med blinde og svaksynte, og det finnes masse støtte, hjelpemidler osv. Det er generelt en positiv gjeng, helt vanlige folk med barn, jobb osv. Men vi satser selvfølgelig på at det går helt fint, og at du ikke må tenke på det.

Skal du tilbake på sykehuset i morgen?

Tenker på deg, og håper du får en fin natt! Husk at det er lov å ta en sobril eller noe for å få slappe av disse dagene. Det måtte jeg da det stod på som verst.

 

 

 

[SchrödingersKatt]

47 minutter siden, Triviella skrev:

Hei igjen,

Ser at du har hatt tøffe dager siden sist vi "pratet". Stor klem til deg❤️ 

Å ha et sykt barn er forferdelig, skulle gjort alt i min makt for å bytte med henne. Vi fikk ikke gode prognoser den gangen, men hun er i dag helt frisk! Så vi har fått den største gaven i verden!

Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive til deg, har lyst å si noe som kan gjøre situasjonen bare bittelitt bedre. Jeg kan fremkalle den grusomme følelsen fra vår situasjon, og kan bare prøve å forestille deg den følelsen du sitter med nå. Jeg skal i hvert fall heie videre på deg!

Vil bare si en liten ting til slutt, dersom det skulle gå ut over synet, så kommer det til å gå helt fint. Jeg jobber med blinde og svaksynte, og det finnes masse støtte, hjelpemidler osv. Det er generelt en positiv gjeng, helt vanlige folk med barn, jobb osv. Men vi satser selvfølgelig på at det går helt fint, og at du ikke må tenke på det.

Skal du tilbake på sykehuset i morgen?

Tenker på deg, og håper du får en fin natt! Husk at det er lov å ta en sobril eller noe for å få slappe av disse dagene. Det måtte jeg da det stod på som verst.

 

 

 

Så godt å høre at det gikk bra! Åå, det var bra.

Det går litt bedre nå. Jeg har fått pratet mye med kjæresten, og han tar det ganske fint og vi prater godt om det. Det er så utrolig fantastisk å være to om dette, selv om jeg synes uendelig synd på ham i alt dette også.

Takk for gode ord forresten! Jeg har i prosessen innsett at jeg har uante krefter når det gjelder, og at jeg er sterkere enn jeg tror. Ofte handler det om å komme over sjokket og bli vant til tanker. Jeg skal på sykehuset i morgen for PET-scanning, men vet ikke når før de ringer tidlig i morgen med mer info.

Jeg har en vanskelig fastlege som nevnt tidligere, og hun nekter å gi meg noe beroligende. Jeg fikk ti Imovane av henne i starten av desember som jeg rasjonerer for harde livet selv om jeg sliter med å sove noen ganger, men er snart tom. Jeg tror jeg skal forsøkte å snakke med kreftsykepleier/onkologen om flere muligheter. Det skal da ikke være nødvendig at jeg må ha det sånn.

[Dunkel]

Fyfader altså ☹ Når du "endelig" skulle begynne med behandling så har dritet klart å spre seg videre 😟 Håper det stopper der og at ikke cellene har nådd flere andre steder i kroppen også. Jeg beundrer deg over hvor sterk du fremstår og hvordan du ser ut til å takle dette. Livet blir på en måte satt på vent mens du samtidig kanskje aldri har følt din eksistens så sterkt som nå.. 

[Puffedama]

Hei, gode Schrödinger!

Her var det mye som hadde skjedd siden sist, både good bits and bad bits... Fascinerende å lese om masken og strålingen med en tiendedels millimeter presisjon, det er utrolig hva de får til! Megafrustrerende å lese om leger som ikke prater sammen og som gir motstridende beskjeder, og ikke minst det neket av en fastlege som først somler og ikke tar deg på alvor, og nå er knepen på beroligende... det finnes vel knapt noen Krise med større K enn den du står oppe i akkurat nå. Makan til å være vanskelig!  

Har tenkt mye på deg i jula og kikket innom dagboka da den kom. Men somlet med å resette brukeren min og legge igjen noen ord. Juleferie er det stikk motsatte av ferie her i huset, med masse barn hjemme og tjo og hei og baluba fra morgen til kveld. Nå som skole og barnehage er i gang kan jeg i hvert fall være syk og slapp mellom klokka åtte og fire  

Ja, det er jo Puppedama her, forresten. Tenkte først å ha det som brukernavn, men kom på at jeg har hørt om slibrige meldinger osv her på KG, så turte ikke å ta den helt ut. Det ble Puffedama i stedet, det er da ingen som kan lese noen invitasjon inn i det?

Så utrolig leit å lese om spredning til lymfene, nå som du var preppet og klar for behandling av hodet. Søren heller, det skulle du sluppet! Det finnes virkelig ingen rettferdighet i det gamet her. Nå vet jeg ikke om din type kreft betyr at lymfespredning er nærspredning eller fjernspredning... for min del ville lymfespredning vært nærspredning, men jeg har skjønt såpass at her kan ingenting sammenlignes, all kreft- til og med av samme type- har mange variabler og du kan ikke sammenligne A og B. Men jeg håper håper håper det aller beste for deg og at dette bare blir en hump i veien og ikke noe stort fjell. Æsj, metaforene sitter dårlig om dagen, jeg får skylde på chemobrain. Her om dagen kastet jeg dorullen i do i stedet for toalettpapiret, og jeg finner mobilen i kjøleskapet og leverposteiboksen på nattbordet  

Fikk satt første dose cellegift (EC90) i romjula, noe som gikk overraskende greit (var jo så full av kvalmestillende at kvalmen knapt merkes), men kjenner nå at formen er... veldig svingende. Klarer liksom det jeg må klare- som er ganske mye hjemme hos oss- men er helt kaputt etterpå og blir svimmel og slapp av "ingenting". Det er veldig uvant og ganske frustrerende. Venter nå på å miste håret, noe som etter boka skal skje i helgen. Har tre uker mellom hver dose for å komme meg litt ovenpå før de pøser på med mer. Skal gjøre dette fire ganger, og så over på en annen kur som settes ukentlig. Deretter er planen operasjon og stråling, og 5-10 år på østrogenhemmere, tjohei. Synes det er litt rart at de ikke opererer først (jeg sitter og smiler og nikker, og inni meg tenker jeg JAMEN SKJÆR BORT DRITEN NÅ DA! ) men de har vel sine grunner. Humøret er ikke så aller verst, i alle fall ikke sammenlignet med før jul da jeg gikk rundt som et nervevrak og ventet på resultatene av PET og CT. Da jeg fikk nyheten om at det ikke var fjernspredning var det rene hallelujastemningen, hoppet og danset ut av Radiumhospitalet helt til mannen min forsiktig påpekte at eh, du må ikke glemme at du faktisk har en dødelig sykdom fremdeles. Og tilbakefallsspøkelset er i høyeste grad til stede ved brystkreft, jeg blir vel aldri helt som før igjen sånn sett. Men den tid den sorg, nå må vi først bli kvitt utysket som ved siste måling hadde vokst til en sjarmerende klump på 6,5 centimeter

Uff, beklager at jeg skvaldrer sånn i dagboka di. 

Håper inderlig du får noen gode (eller semi-gode, eller hva vi skal kalle det) nyheter nå og kan fortsette behandlingen veldig snart. Godt å høre at du og kjæresten støtter hverandre i denne tiden. Det er gull verdt. Og gi den fastlegen et spark bak fra meg!

Klem fra Puppedama

 

 

[SchrödingersKatt]

10 timer siden, Puffedama skrev:

Hei, gode Schrödinger!

Hei, Puppedama! Så utrolig godt å høre fra deg! Har tenkt på deg fra tid til annen og vært litt bekymret, men så godt å høre at du er godt i gang med behandling! Høres ut som du har alle forutsetninger for å klare deg fint gjennom dette! Og bare "skvaldre" så mye du vil, det var uansett litt av tanken bak denne dagboken, at det skulle være lav terskel for hvem som helst å dele det de måtte ønske fra egne erfaringer. Det hjelper meg i aller høyeste grad å høre fra andre med kreft, og om det kan hjelpe andre - supert! God idé med brukernavnet ditt forresten, man vet aldri med noen av mannfolka her inne. 🤪

Jeg skjønner godt at du havnet i himmelen av beskjeden om at det ikke var spredning jeg! Det betyr jo all verden av forskjell når det gjelder alt, egentlig. Er så glad på din vegne! Hvor lenge skal du gå på cellegift totalt før operasjon? Du er tøff, og jeg hører på måten du skriver at du er skikkelig fit for fight! Råbra jobba!  

Nyheten om spredning var uventet og er noe forbanna herk. Her hadde legene gitt inntrykk av at de trodde de hadde resesert alt, også er de faens kreftcellene på rømmen! Smarte jævler. Jeg vet jo at jeg har kreftceller med grad tre (lite differensierte), altså det er snakk om spik spenna gærninger som rett og slett går berserk der de kan og skiller seg voldsomt fra normale celler. De er veldig skadede på innsiden, gir faen i vanlig kutyme og standariserte celle-regler, og lever for å finne måter å utmanøvrere forsvarsmekanismene mine på. De bedriver rett og slett terror. De er molekylære IS-soldater!

Spredning til lymfeknuter regnes som lokal-regional spredning i mitt tilfelle. Altså ikke fjernmetastaser. Det er sjeldent med fjernmetastaser med kreft i hode/hals, men kroppen min bryr seg ikke om "sjeldent" uansett. Det er jo viktig å tenke at statistikk ikke nødvendigvis sier noe om MITT tilfelle, min tilstand er jo veldig unik også i internasjonal sammenheng. Selv om jeg har klart å være positivt hittil er det også viktig å være realistisk for å kunne ta riktige valg med tanke på videre behandling.

Uansett, jeg får ta det når jeg får mer informasjon om hva som skjer nå. Men jeg har dessverre ingen tro på at dette skal gå veien for meg i lengden, siden kreftcellene er såpass hissige. Jeg orker ikke være positiv bare fordi det er forventet at jeg skal være positiv, men jeg ligger ikke og depper av den grunn.  Jeg er jo klar for å kjempe videre, bare med forbehold.

Jeg sitter nå og venter på telefon fra sykehuset om tidspunkt for PET. De bør ringe snart, ellers ringer jeg selv. Gidder ikke la min egen skjebne ligge i andres hender lenger, nå er jeg så vant til å måtte ta grep selv at jeg har begynt å kreve ditt og datt, og det tror jeg er bra. Skal også kreve å få beroligende i dag.

Nå fikk jeg faktisk akkurat den telefonen, og PET-scanningen vil starte grytidlig i morgen. Det er fordi det krever en god del forberedelser 24 timer før. Nå hadde jeg selv lest meg opp på forhånd og dermed gjort alle forberedelser allerede i tilfelle PET i dag, men skjønner at de selv måtte gi meg informasjonen da de ikke kan forvente at alle pasienter er så sære og researchende som meg. Så i dag skal jeg ligge rolig, ikke anstrenge meg fysisk på noen som helst måte, og ha på meg et ullskjerf og ullgenser for å holde halsen og overkroppen god og varm fram til i morgen tidlig. Jeg skal faste fra midnatt, og drikke masse kroppstemperert vann før undersøkelse. Det blir i Oslo laget et radioaktivt stoff som blandes med glukose, som blir sendt hit med fly i morgen tidlig (siden mitt sykehus ikke ligger i Oslo). Det radioaktive stoffet er virkelig ferskvare, så det må lages innen timer før undersøkelse. Dette skal inn i blodet mitt. PET vil jo gi en mye sikrere svar på hvor det befinner seg kreftceller, siden de kan se faktisk celleaktivitet på bildene. Dermed kan også forstadier avdekkes. Nukleærmedisin er ganske kult i grunn.

Endret 9. januar 2019 av SchrödingersKatt

[SchrödingersKatt]

10 timer siden, Dunkel skrev:

Fyfader altså ☹ Når du "endelig" skulle begynne med behandling så har dritet klart å spre seg videre 😟 Håper det stopper der og at ikke cellene har nådd flere andre steder i kroppen også. Jeg beundrer deg over hvor sterk du fremstår og hvordan du ser ut til å takle dette. Livet blir på en måte satt på vent mens du samtidig kanskje aldri har følt din eksistens så sterkt som nå.. 

Ja, det var et skjær i sjøen det der. Det gikk jo så fint, og så denne kræsjlandingen helt plutselig. Men det er ikke uvanlig å ha slike enorme ups and downs som kreftpasient, dessverre. Nå må jeg bare venne meg til tanken på at jo, det er spredning, så skal det nok gå greit det også. Så får ta det som det kommer.  Man får jo litt tunnelsyn på en måte, absolutt alt i livet mitt handler jo om kreften nå. Studiene mine er lagt på is, jobbsøking er det bare å glemme å tenke på en gang, og framtidsplaner? Ikke sjans.

[Jessica Hamby]

Der fant jeg dagboken din. Jeg eier jo ikke retningssans, så man kunne vel ikke akkurat forvente at jeg skulle finne fram, selv med  en egen dagbokkategori på forumet 

Jeg skjønner godt at det er vanskelig å være positiv. Du aner ikke hvor mange dager jeg har hatt hvor jeg vurderte å rydde ut av leiligheten, bare så mine stakkars pårørende skal slippe å gjøre det etter at jeg er død. Så har jeg hatt dager hvor jeg er helt sikker på at dette skal gå bra. Det er heldigvis blitt flere av den siste typen dager etterhvert. Jeg har bestemt meg for å ikke gå rundt og bekymre meg for tilbakefall. Det er en stor beslutning for en som hittil sikkert har brukt rundt 22 av døgnets 24 timer på å bekymre seg for alt mulig.

Har de sagt noe om hvordan behandlingen blir nå, i forhold til før de visste om spredningen? Er det fortsatt Cisplatin du skal få? Jeg må innrømme at jeg er litt sint på legene dine som ikke startet behandlingen med en gang, når de visste hvor fort svulsten vokste, men det hadde kanskje ikke gjort noen forskjell.

Klem!

 

[SchrödingersKatt]

34 minutter siden, Jessica Hamby skrev:

Der fant jeg dagboken din. Jeg eier jo ikke retningssans, så man kunne vel ikke akkurat forvente at jeg skulle finne fram, selv med  en egen dagbokkategori på forumet 

Jeg skjønner godt at det er vanskelig å være positiv. Du aner ikke hvor mange dager jeg har hatt hvor jeg vurderte å rydde ut av leiligheten, bare så mine stakkars pårørende skal slippe å gjøre det etter at jeg er død. Så har jeg hatt dager hvor jeg er helt sikker på at dette skal gå bra. Det er heldigvis blitt flere av den siste typen dager etterhvert. Jeg har bestemt meg for å ikke gå rundt og bekymre meg for tilbakefall. Det er en stor beslutning for en som hittil sikkert har brukt rundt 22 av døgnets 24 timer på å bekymre seg for alt mulig.

Har de sagt noe om hvordan behandlingen blir nå, i forhold til før de visste om spredningen? Er det fortsatt Cisplatin du skal få? Jeg må innrømme at jeg er litt sint på legene dine som ikke startet behandlingen med en gang, når de visste hvor fort svulsten vokste, men det hadde kanskje ikke gjort noen forskjell.

Klem!

 

Hei Jessica!

Dødsrydding ja, jepp, har vært innom tanken selv. 😶

Jeg aner egentlig ingenting annet enn at jeg skal ta PET, og at alle andre avtaler per nå er avlyst. Det jeg håper på er at jeg fortsatt skal ta Cisplatin som tidligere planlagt, da den for meg hovedsakelig kun er/var for å forsterke effekten av strålingen og ikke som en kurativ behandling i seg selv. Og at stråleområdet "bare" blir utvidet. Men PET vil jo vise hvor spredningen går, eller om den har stoppet i lymfeknuten. Ingenting er klart før noen får analysert bildene. Så nok en gang er det venting og usikkerhet og limbo og alt det medfører. Var ikke klar for dette kjenner jeg. 😑

Legen sa at MR'en de tok av hode og hals i starten av desember ikke var helt egnet til å se slik type spredning... Altså, hva? Så det kan ha vært mikroskopisk spredning allerede på diagnosetidspunktet. Jeg burde jo fått PET med en eneste gang DA. Nå er det kanskje for sent. Og du har rett, de visste jo at dette var hissige celler, de burde gjort alt for å være sikre på at det ikke var spredning for over en måned siden... Det handler nok om økonomi tenker jeg.

[Rucula]

❤️❤️❤️

[lillemeg90]

Tenker på deg når jeg er innom forumet.. Lykke til med PET-scan! ❤

[Puffedama]

Lykke til i dag!

Når du takler stram maske uten problem kommer PET til å gå som en lek for deg. Syntes den var den langt mest behagelige av de testene jeg tok. Og for en maskin, helt sci-fi! Husker jeg tenkte at "denne skulle gutta mine sett" da jeg kom inn i rommet. Ser jo ut som man skal klatre inn og begi seg ut på måneferd eller noe.

Og så håper jeg de er kjappe med å gi deg tilbakemelding og velge vei videre. Ventetida er pyton, særlig når du vet at molekylære IS-soldater holder fest inne i kroppen. Nå bør ikke legene kaste bort tida!

 

[SchrödingersKatt]

1 time siden, Puffedama skrev:

Lykke til i dag!

Når du takler stram maske uten problem kommer PET til å gå som en lek for deg. Syntes den var den langt mest behagelige av de testene jeg tok. Og for en maskin, helt sci-fi! Husker jeg tenkte at "denne skulle gutta mine sett" da jeg kom inn i rommet. Ser jo ut som man skal klatre inn og begi seg ut på måneferd eller noe.

Og så håper jeg de er kjappe med å gi deg tilbakemelding og velge vei videre. Ventetida er pyton, særlig når du vet at molekylære IS-soldater holder fest inne i kroppen. Nå bør ikke legene kaste bort tida!

 

Det ble dobbelt, eller trippelt opp, og både PET, vanlig CT av hode, hals og thorax, alt uten pause og MED maske på. Merkelig nok var det fortsatt ikke noe som helst problem, selv om jeg var svimmel etterpå og så ut som jeg hadde ligget i et vaffeljern. Totalt lå jeg der boltet fast i bordet i 45 minutter. Lengste hittil! Midt inni fikk jeg jo den kjente og kjære kontrastvæska i blodet, som gjør at kroppen føles som den skal brenne opp innvendig og at jeg tisser på meg. Det radioaktive stoffet kjente jeg ikke noe til, men jeg er radioaktiv i noen timer til og må holde meg unna barn og ammende...

Strålemannen sa på forhånd at de ikke trodde at det var videre metastaser, men at siden kreften min er så vanvittig sjelden så er det helt umulig å si før de har fått sett på bildene. For meg funker det ikke å ikke ta sorgene på forskudd, så jeg både forbereder meg på og antar det verste. Det gjør meg mye mer rolig enn å sitte og håpe.

I morgen blir det en ny MR (lurer på hvor mye jeg har kostet helsenorge hittil jeg...), og de satser på å sette i gang ny behandling allerede på mandag. Fordi det haster noe voldsomt. Nå er de dritkjappe rett og slett.

Det er så rart å være dødssyk samtidig som jeg går rundt og føler meg fullstendig frisk. Helt absurd, faktisk.

Legger ved et bilde av maska jeg prater om. Ikke min maske eller bilde, men den er akkurat lik bare at jeg ikke har hull til munn, bare nesebor.

https://goo.gl/images/hHsRre

[Jessica Hamby]

Håper virkelig at du får så gode nyheter som overhodet mulig. Jeg kjenner meg veldig igjen i være forberedt på det absolutt verste. Når man står der i bokseringen og allerede har fått flere kraftige slag i trynet, så virker det liksom litt merkelig å skulle sette seg ned og vente på at motstanderen skal komme med en bukett blomster. Nei, man stålsetter seg, og så får de eventuelle blomstene heller bli en hyggelig overraskelse.

Utrolig bra at de vil gå i gang med behandling så fort som mulig. Økonomi eller ikke økonomi, de har ventet lenge nok nå.

Stor klem

[SchrödingersKatt]

1 time siden, Jessica Hamby skrev:

Håper virkelig at du får så gode nyheter som overhodet mulig. Jeg kjenner meg veldig igjen i være forberedt på det absolutt verste. Når man står der i bokseringen og allerede har fått flere kraftige slag i trynet, så virker det liksom litt merkelig å skulle sette seg ned og vente på at motstanderen skal komme med en bukett blomster. Nei, man stålsetter seg, og så får de eventuelle blomstene heller bli en hyggelig overraskelse.

Utrolig bra at de vil gå i gang med behandling så fort som mulig. Økonomi eller ikke økonomi, de har ventet lenge nok nå.

Stor klem

Hehe, liker metaforene dine, spot on.

Jeg sovnet da jeg kom hjem i dag, og våknet av flere ubesvarte anrop fra sykehuset. Oopps! Jeg fikk ringt til resepsjonen da, og de hadde en beskjed til meg om at ØNH-legen vil ta flere sprøyteprøver av meg i morgen. Jeg vet ikke hvorfor... Men det kan jo ikke være gode nyheter. Flere nåler i halsen, altså. Yaay.

[Lollybby]

Krysser fingrene for deg TS!!💕