Det er ikke lett å bli frisk fra bulimi ...

[AnonymBruker]

Jeg har holdt på så lenge jeg kan huske, men ingen vet. Har lært meg å få opp all mat på kveldstid uten å lage en lyd. Kommer så mye opp at frokosten kommer opp igjen er jeg fornøyd. Får jeg ikke opp mye blir jeg skuffet.

Jeg har jobbet intenst med meg selv det siste året og jeg har kommet langt!! Fra å kaste opp flere ganger daglig til nå et par dager i uken. Jeg merker at tvangsspisingen er sjelden og jeg er ikke så hard mot meg selv lenger.

Det er vanskelig og en lang prossess for å bli frisk, men jeg ser lyset i tunnelen og vet jeg en dag snart blir frisk selvom det helt sikkert blir ett steg frem og to steg tilbake i lang tid fremover!

Anonymkode: f316a...ab2

[AnonymBruker]

Det er en del selvmotsigelser i dette innlegget.... men det er bra for deg at du ser lyset der fremme

Anonymkode: 772e3...dd1

[blomaden]

Kjenner meg igjen. Den gode følelsen man får når man har kastet opp all maten og kjenner at magesekken vrenger seg. Er nesten litt sånn lykkefølelse for meg. Jeg holdt heldigvis ikke på så lenge, og sluttet når jeg merket at det begynte å gå utover kroppen. Jeg ble oppblåst i annsiktet, mye hår på kinnene og tennene mine begynte å bli dårligere. 

Du er kjempe flink som klarer det, stå på! Hvis du ikke er i kontakt med helsevesenet, så anbefaler jeg å gjøre det. Du får mye støtte og hjelp på veien! Du får også masse «verktøy» som du kan bruke når det blir vanskeligere

[AnonymBruker]

Hvordan har du jobbet med det?
 

Jeg sliter med å bli frisk. Fra overspisingen, først og fremst. Kaster ikke så mye opp lenger

Anonymkode: 8a2df...57b

[AnonymBruker]

Jeg har vært der du er, og det er fælt, TS! Jeg holdt på i nesten 20 år. Lærte meg å kaste opp lydløst. Og lynraskt. Som regel uten å komme i kontakt med tennene. Skylle i vann etterpå, aldri pusse. Bruke munnskyllevann osv. Det gikk så bra, atte...

Men til slutt ble jeg så sliten. Jeg hadde ikke energi og tennene mine begynte omsider å bære preg av det. Men det verste var at jeg fikk hjerterytmeforstyrrelser. Noen ganger trodde jeg at jeg kom til å dø, og til slutt sa en lege til meg at det ikke var usannsynlig. Jeg søkte hjelp, og etter et par år i terapi har jeg ikke kastet opp en eneste gang 😊

Anonymkode: 4e201...fb0

[AnonymBruker]

2 timer siden, blomaden skrev:

Kjenner meg igjen. Den gode følelsen man får når man har kastet opp all maten og kjenner at magesekken vrenger seg. Er nesten litt sånn lykkefølelse for meg. Jeg holdt heldigvis ikke på så lenge, og sluttet når jeg merket at det begynte å gå utover kroppen. Jeg ble oppblåst i annsiktet, mye hår på kinnene og tennene mine begynte å bli dårligere. 

Du er kjempe flink som klarer det, stå på! Hvis du ikke er i kontakt med helsevesenet, så anbefaler jeg å gjøre det. Du får mye støtte og hjelp på veien! Du får også masse «verktøy» som du kan bruke når det blir vanskeligere

Har du blitt frisk? Ble du "normal" i ansiktet igjen? Sliter med det samme selv, og er hoven i ansiktet. Jobber med å bli frisk, og har blitt bedre. Men er fremdeles hoven.

Anonymkode: f88b3...696

[AnonymBruker]

Dette må du ta med medisinsk personell. Vi har ikke lov til å diskutere spiseforstyrrelser. Dessverre

Anonymkode: 66592...c8c

[blomaden]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du blitt frisk? Ble du "normal" i ansiktet igjen? Sliter med det samme selv, og er hoven i ansiktet. Jobber med å bli frisk, og har blitt bedre. Men er fremdeles hoven.

Anonymkode: f88b3...696

Ja, ble normal igjen, men det tok litt tid. Er fortsatt litt hårete i ansiktet, og tennene ble aldri helt de samme. 

Jeg er helt frisk nå, men det var tungt å stå i det og jobbe med det. Er du i kontakt med noe helsepersonell nå? 

[Perelandra]

Kjære trådstarter!

Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få. Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym.

Du kan også ta kontakt med  Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. De kan du kontakte på både mail og telefon. De har bred erfaring med spiserelaterte problemer, og kan være gode å snakke med når man er i en vanskelig situasjon, slik du beskriver. Snakk også gjerne med legen din eller noen du kjenner om problemene, det er vondt å sitte med slike ting alene. Hvis du synes det er vanskelig å ta opp, kan du vise dem det du har skrevet her. Håper du får hjelp til å bli frisk, ingen skal måtte ha det sånn som du har det nå. 

Lykke til!

Med vennlig hilsen Perelandra, mod.