Hvordan slutte å se svart på fremtiden?

[AnonymBruker]

Var en av de personene som jobbet i mange år fulltid, og mye ekstra fordi jeg ikke hadde bedre ting å finne på når noen var sykemeldt eller vi ble for få. Så kjente jeg at depresjonen var på vei tilbake, jeg ignorerte det og tenke at "dette sitter bare i hodet" og at man skal kollapse før en får sykemelde seg. 
Så nå har jeg gått 1 år uten noe å gjøre, men planen er jo at jeg skal ut igjen såklart. Det er bare at jeg ikke ser frem til noe lenger. finner ikke mening med noen ting og jeg ser ikke vitsen med det meste. 
Venner er jeg ikke så bekymret for da jeg ikke orker venner bare for å ha venner. trenger liksom ikke en sånn stor gjeng som samles hver uke.
Kjæreste kunne jeg tenkt meg, men faller liksom aldri for noen, og når jeg gjør det kommer bare noe i veien. 
Føler jeg bare går her og eldes, og at jeg ser enda eldre ut nå som jeg er så nedstemt. er også så flau over meg selv. nå er det jul og jeg må møte familiemedlemmer . føler jeg må forklare hva jeg driver med og hvorfor jeg er hjemmeværende. det har ikke vært slik med noen av dem selv. Føler også at dette stenger for kjærlighetslivet. ingen vil ha en kvinne som ikke er noe nyttig, er dum, deprimert og tilbaketrukket.
jeg kommer meg mest sannsynlig aldri inn på boligmarkedet heller. 
føler livet liksom bare skjedde, nå er det snart mye som er for sent. 

Anonymkode: 90219...4d4

[AnonymBruker]

Finn deg en mann og få barn.

Anonymkode: 39d28...eb0

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Finn deg en mann og få barn.

Anonymkode: 39d28...eb0

Jævla lurt ja, når du er psykisk dårlig. Og så må man være så kritisk til hvilken type forelder en velger også.

Anonymkode: 90219...4d4

[AnonymBruker]

Livet er ikke noe som bare skjer. Du er med på å forme livet ditt selv. Noen ting kan man selvsagt ikke endre, som hvor og når du er født, hvilke foreldre man har osv. Men du kan endre holdningen din til ting, du kan ta ansvar for å skape deg en meningsfylt hverdag og du kan gjøre en innsats for å ha god helse. 

Anonymkode: cded1...be2

[AnonymBruker]

På 17.12.2018 den 23.41, AnonymBruker skrev:

Var en av de personene som jobbet i mange år fulltid, og mye ekstra fordi jeg ikke hadde bedre ting å finne på når noen var sykemeldt eller vi ble for få. Så kjente jeg at depresjonen var på vei tilbake, jeg ignorerte det og tenke at "dette sitter bare i hodet" og at man skal kollapse før en får sykemelde seg. 
Så nå har jeg gått 1 år uten noe å gjøre, men planen er jo at jeg skal ut igjen såklart. Det er bare at jeg ikke ser frem til noe lenger. finner ikke mening med noen ting og jeg ser ikke vitsen med det meste. 
Venner er jeg ikke så bekymret for da jeg ikke orker venner bare for å ha venner. trenger liksom ikke en sånn stor gjeng som samles hver uke.
Kjæreste kunne jeg tenkt meg, men faller liksom aldri for noen, og når jeg gjør det kommer bare noe i veien. 
Føler jeg bare går her og eldes, og at jeg ser enda eldre ut nå som jeg er så nedstemt. er også så flau over meg selv. nå er det jul og jeg må møte familiemedlemmer . føler jeg må forklare hva jeg driver med og hvorfor jeg er hjemmeværende. det har ikke vært slik med noen av dem selv. Føler også at dette stenger for kjærlighetslivet. ingen vil ha en kvinne som ikke er noe nyttig, er dum, deprimert og tilbaketrukket.
jeg kommer meg mest sannsynlig aldri inn på boligmarkedet heller. 
føler livet liksom bare skjedde, nå er det snart mye som er for sent. 

Anonymkode: 90219...4d4

Huff, høres virkelig ikke ut som du har det helt greit! Går du i noe form for terapi? Høres ut som du hadde trengt noen å lufte disse tankene med. Utifra måten du skriver på høres det for meg ut som du sliter med depresjon enda. Du ser ikke fremover, klarer ikke glede deg over ting, ser bare problemer og omtaler deg selv som dum og uønsket. Det er jeg helt sikker på at du ikke er! De problemene du tar opp med jobb, kjæreste/familie og boligmarkedet er store ting som ikke skjer over natten. Begynne med jobb feks, så har du en god plattform for både å finne en kjæreste og jobbe mot å komme inn på boligmarkedet. 

Hvis du ikke går i terapi, så ville jeg absolutt forsøkt dette slik at du sammen med fagfolk kan nøste opp i ting og legge en steg-for-steg plan. 

Og prøv å starte i det små uten for store krav til deg selv. Du må prøve å finne tilbake litt mening i hverdagen, feks bare det å gå en tur. Ikke la tankene styre alt du gjør. Sier tankene at det er teit og meningsløst å gå tur, så gjør det likevel! Du må prøve å "lure" hjernen ut av den negative spiralen du er i nå.

Anonymkode: 2e0a4...af5