Felles økonomi når den ene har dårlig råd.

[AnonymBruker]

Total felles økonomi kunne jeg ikke tenke meg å hatt. Men en felles konto for regninger, mat og kanskje "annet" hadde vært bra. Men jeg må samtidig ha en konto som er MIN.. der jeg kan bruke hva jeg vil på hva jeg vil. 

Anonymkode: 0ba4a...1d7

[AnonymBruker]

Takk for mange gode svar! 

Dette syns jeg er kjempevanskelig. Han tjener veldig godt og betaler mer enn meg for noen ting allerede,  men det er liksom ingen struktur i det. Det er ikke noe jeg vet og jeg har ofte dårlig samvittighet for at jeg ikke tar frem kortet oftere. Men dette handler ofte om ting som jeg ikke hadde tatt meg råd til nå, men siden han vil at vi skal gjøre de tingene så betaler han litt mer. 

Hvordan gjør dere det helt konkret med felles økonomi? Alle pengene på en konto og to kort? Delvis felles økonomi? Noen som vil dele fremgangmåte. Kanskje jeg kan få forklart han dette så han forstår det.

TS

Anonymkode: 6487f...a93

[AnonymBruker]

Så klart skal du ikke få et barn til verden når du ikke har råd til det. Du kan ikke forvente at samboeren din skal betale for alt.

Anonymkode: aeb64...825

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for mange gode svar! 

Dette syns jeg er kjempevanskelig. Han tjener veldig godt og betaler mer enn meg for noen ting allerede,  men det er liksom ingen struktur i det. Det er ikke noe jeg vet og jeg har ofte dårlig samvittighet for at jeg ikke tar frem kortet oftere. Men dette handler ofte om ting som jeg ikke hadde tatt meg råd til nå, men siden han vil at vi skal gjøre de tingene så betaler han litt mer. 

Hvordan gjør dere det helt konkret med felles økonomi? Alle pengene på en konto og to kort? Delvis felles økonomi? Noen som vil dele fremgangmåte. Kanskje jeg kan få forklart han dette så han forstår det.

TS

Anonymkode: 6487f...a93

Venninne av meg og mannen har alt felles. Jeg og min x forsøkte å ha regningskonto.

Hvilken løsning dere velger er jo helt opp til dere. Men for meg hadde total felles økonomi vært helt feil. Dvs.. jeg må h noe penger jeg kan disponere selv uten å ende med dårlig samvittighet. Hvor mye en betaler inn til regningskontoek må en jo være enig om også, men naturlig at den som tjener mest betaler mest.

Anonymkode: 0ba4a...1d7

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Total felles økonomi kunne jeg ikke tenke meg å hatt. Men en felles konto for regninger, mat og kanskje "annet" hadde vært bra. Men jeg må samtidig ha en konto som er MIN.. der jeg kan bruke hva jeg vil på hva jeg vil. 

Anonymkode: 0ba4a...1d7

Er enig i den - men betaling av alle felleskostnader/utgifter ut fra inntekt mener jeg er en grei fordeling. 

Anonymkode: 45ec1...778

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Så klart skal du ikke få et barn til verden når du ikke har råd til det. Du kan ikke forvente at samboeren din skal betale for alt.

Anonymkode: aeb64...825

Det forventer jeg heller ikke, jeg forventer at vi begge skal betale etter evne. Jeg kommer helt fint til å kunne "betjene" 50% av et barn når jeg er ferdig studert. Men han har veldig lyst på barn NÅ. 

TS

Anonymkode: 6487f...a93

[Fluffe]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så klart skal du ikke få et barn til verden når du ikke har råd til det. Du kan ikke forvente at samboeren din skal betale for alt.

Anonymkode: aeb64...825

Er han som vil ha barn NÅ og vet at TS ikke har råd. Hva mener du hun skal gjøre? Trylle frem penger?

[AnonymBruker]

Vil han ha barn NÅ så må han også betale mer. Det sier seg selv. 

Anonymkode: ccebd...f95

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, han er en flott fyr altså. Men vi er bare litt uenige om dette. Eller, jeg forstår hvertfall ikke helt hvordan han tenker eller hvordan jeg skal legge det frem for han så han forstår hva jeg tenker. Har liksom alltid sett for meg at når man får barn sammen så er det ikke noe som er mitt eller ditt, men han har tydeligvis ikke helt samme tankegang. 

TS

Anonymkode: 6487f...a93

Hei TS,

Sånn er det hos oss... Jeg tjener ca 300 000kr mer en kona i året, men vi har felles økonimi. Heldigvis har vi lik tankegang begge to angående dette. Jeg hadde aldri orket ett forhold der det er deling på mitt og ditt. og i allefall ikke ha barn sammen.

Jeg bryr meg ikke om at jeg tjener mer, det har absolutt ingenting å si. Det som er viktig er at vi fungerer bra som en familie, og at barna og kona har det bra! Noe mer ønsker ikke jeg meg..

Jeg klarer rett og slett ikke å se for meg at jeg skal måtte diskutere med kona om hvem som skal kjøpe hva eller lage noen slags avtaler. Det blir bare useriøst. Her tar vi og bruker hverandres bankkort, nettbank, samme hva...

Anonymkode: 01577...0a7

[Sensi]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, han er en flott fyr altså. Men vi er bare litt uenige om dette. Eller, jeg forstår hvertfall ikke helt hvordan han tenker eller hvordan jeg skal legge det frem for han så han forstår hva jeg tenker. Har liksom alltid sett for meg at når man får barn sammen så er det ikke noe som er mitt eller ditt, men han har tydeligvis ikke helt samme tankegang. 

TS

Anonymkode: 6487f...a93

Men altså dere trenger ikke ha felles økonomi før du er ferdig med studiene, men dere bør ha en avtale på hvordan dere fordeler utgiftene fremover. Du vil også blir forsinket i studieløpet noe som betyr tapt inntekt for deg. Er han intressert i å være hovedforsørger frem til du er ferdig å studere? Eller hvordan ser han for seg at dere skal klare dette økonomisk?

[Kicki_90]

Vi har vært sammen i over 10 år uten at økonomien vår er "felles", og vi venter vårt første barn. 

Måten vi har løst det på er en felles regningskonto og en felles sparekonto. Vi setter inn samme sum hver mnd på felleskontoen, også overføres det til sparekontoen når mulig. 

Når jeg var student betalte han mer inn på felleskontoen enn meg, men vi visste begge at jeg ville tjene like mye som han når jeg var ferdigstudert, og etterhvert kommer jeg til å tjene mer. 

For meg har det vært viktig å ha penger til eget bruk uten å måtte spørre han om "lov" til å bruke penger. Vi prioriterer forskjellig, og det er helt greit så lenge alle regninger blir betalt, vi har mat på bordet og en buffer på konto. Vi legger oss ikke opp i hvordan den andre bruker sine penger, så lenge husholdningen alltid prioriteres først.

Dette er den måten jeg mener er den beste måten å løse det på. Men vi kan også bruke hverandres kort om det trengs.

[AnonymBruker]

22 timer siden, Rucula skrev:

Jeg og mannen hadde felles økonomi i åresvis før vi ble gift og fikk barn. 

Jeg var student, tok ikke lån og hadde null i inntekt i flere år. 

Han tjente godt over millionen på den tiden.. 

Vi hadde totalt felles økonomi. Han betalte min andel av huslånet og alle mine regninger. 

Nå er vi gift og jeg betaler hele min lønn i hus lånet mens han dekker resten

Har vært sammen med mannen min i nesten 15 år, vi flyttet sammen etter under en mnd som kjærester. Det var aldri noen tvil om at det skulle være oss, så vi gikk rett på felles økonomi. 

Var begge studenter det første året, så fikk han jobb med millionlønn (han er noen år eldre og var ferdig med studiene først). Vi slo sammen bankkontoene, og selv om jeg i praksis hadde null i inntekt i to år etter dette, hadde vi bare to kort til samme konto, felles regningskonto og felles sparekonto.

Etterhvert fikk jeg jobb, så fikk vi barn og valgte at jeg skulle være hjemme med dem, og jeg fikk meg deltidsjobb da ungene ble større. Nå tjener jeg en femtedel av han, vi har fortsatt 100% felles økonomi, og krangler aldri om penger.

Hadde aldri vært interessert i å dele livet mitt med en fyr som ikke delte mitt syn på at det finnes ulike måter å bidra i et forhold på, hvor lønn kun er én type. ❤️

Anonymkode: d6b88...bb5

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Total felles økonomi kunne jeg ikke tenke meg å hatt. Men en felles konto for regninger, mat og kanskje "annet" hadde vært bra. Men jeg må samtidig ha en konto som er MIN.. der jeg kan bruke hva jeg vil på hva jeg vil. 

Anonymkode: 0ba4a...1d7

Dette funker jo veldig bra når begge har god råd.

Jeg kjenner til et tilfelle der han tjener enormt mye penger, godt over millionen. De har felles økonomi, og deler dermed 50/50 på alle fellesutgifter, naturlig nok. Etter dette sitter han med tiervis av tusen til overs, og bruker det på seg selv, reiser på flere gutteturer i året, og investerer i dyre saker, og lever i sus og dus generelt. Hun har akkurat nok til å betale hennes del av fellesutgiftene, og da sitter hun igjen med et par hundrelapper. Ikke engang nok til å spare seg opp med andre ord. Årsaken er at hun er ufør, og lever på lav uføretrygd.

Jeg synes ikke dette høres ok ut, og jeg begriper ikke hvordan man kan leve i harmoni når man har det slik. Og hvordan kan han med god samvittighet holde på slik?

Hos oss går alt sammen i et felles sluk, rett og slett. Vi er godt gift, og jeg kunne aldri ha tenkt meg å hatt separat økonomi. Vi har begge gode lønninger, så vi gjør sånn sett hva vi vil med egne penger, ingen driver og spør den andre hva vi bruker pengene på, men vi sørger alltid for at man har nok til fellesskapet, og setter av nok penger til ferier og sparing. Ingen av oss klinker til med svindyre investeringer uten at dette er diskutert med partner først.

Anonymkode: 48e0f...464

[AnonymBruker]

Vi ble sammen og visste det var oss, så vi har også bare hatt «våre» penger fra starten av forholdet. Vi har ulike kontoer der noe går til sparing, noe til kjøp av aksjer, noe til forbruk osv. Begge tjener ca det samme og vi kjøper det vi trenger og ønsker. Store kjøp snakker vi om og blir enige om, men ellers så er begge veldig like mtp forbruk og hva som er fornuftig. Nå er vi gift og har barn, og det er helt utenkelig for oss å tenke at noe er «mitt» og noe er «ditt». Alt er vårt, og det fungerer best for oss. Hadde den ene villet studere igjen, mistet jobben eller av andre grunner fått redusert inntekt, hadde holdningen vært det samme. Vi er én familie, og én økonomi. 

Anonymkode: 6cd44...426

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette funker jo veldig bra når begge har god råd.

Jeg kjenner til et tilfelle der han tjener enormt mye penger, godt over millionen. De har felles økonomi, og deler dermed 50/50 på alle fellesutgifter, naturlig nok. Etter dette sitter han med tiervis av tusen til overs, og bruker det på seg selv, reiser på flere gutteturer i året, og investerer i dyre saker, og lever i sus og dus generelt. Hun har akkurat nok til å betale hennes del av fellesutgiftene, og da sitter hun igjen med et par hundrelapper. Ikke engang nok til å spare seg opp med andre ord. Årsaken er at hun er ufør, og lever på lav uføretrygd.

Jeg synes ikke dette høres ok ut, og jeg begriper ikke hvordan man kan leve i harmoni når man har det slik. Og hvordan kan han med god samvittighet holde på slik?

Hos oss går alt sammen i et felles sluk, rett og slett. Vi er godt gift, og jeg kunne aldri ha tenkt meg å hatt separat økonomi. Vi har begge gode lønninger, så vi gjør sånn sett hva vi vil med egne penger, ingen driver og spør den andre hva vi bruker pengene på, men vi sørger alltid for at man har nok til fellesskapet, og setter av nok penger til ferier og sparing. Ingen av oss klinker til med svindyre investeringer uten at dette er diskutert med partner først.

Anonymkode: 48e0f...464

En trenger ikke betale det samme beløpet til regningskontoe. Den som tjener mest, betaler mest. 

Anonymkode: 0ba4a...1d7

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En trenger ikke betale det samme beløpet til regningskontoe. Den som tjener mest, betaler mest. 

Anonymkode: 0ba4a...1d7

Vel, da er det ikke snakk om "felles økonomi" lenger......

Anonymkode: 48e0f...464

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Vel, da er det ikke snakk om "felles økonomi" lenger......

Anonymkode: 48e0f...464

*"separat økonomi" skulle det stå

Anonymkode: 48e0f...464