Skal vi få hund?

[AnonymBruker]

Ok, vi kommer definitivt til å vente med å få hund, til barna er store og kan delta aktivt. Og det å dra på norgesferie er ikke avskrekkende, men må jo av og til dra til mannens hjemland. Og da kan vi i teorien ta hunden med oss, på danskebåten og kjøre videre. Er ikke så langt. Om vi skulle tatt en ferie uten hunden så tror jeg det skulle gått an. Men det får vi se i fremtiden. Takk for meg, blir ingen husky her.😉🐶

Anonymkode: 88422...d2a

[The Kitten]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi har god plass, bor landlig. Vi er aktive folk, liker å gå på tur. Har to aktive gutter som jeg er sikker på vil bli gode venner med hunden og ta den mye med på tur i årene fremover. Jeg jobber ikke fullt og har god tid til turer. Nei en hundegård kan ikke erstatte turer, men tenker den ene kveldsturen der kun en av oss er hjemme kanskje kan erstatte det en gang i blant. Føler at her kan vi gi masse til hunden og den gi mye til oss, vinn-vinn. Jeg blir lykkelig av å tenke på den hunden og livet vi kunne fått sammen, men ja vet at virkeligheten kan være annerledes enn det man ser for seg. Jeg synes det var krevende med katten til å begynne med, hun var overalt, rev ned ting og klort i stykker møbler. Hun krever mye kos og er veldig sosial, lystrer til navnet sitt. Nå er hun endel av familien og synes det er så kos å komme hjem til henne. Vi skal ikke ha flere barn heller, (jeg kunne tenkt meg å adoptere, men mannen vil ikke). Så jeg har absolutt rom for et barn/hund. Ja det er ikke det samme, men begge krever mye. Du må lese litt nøyere det jeg skriver om mulig allergi.

Anonymkode: 88422...d2a

Barna dine er 2 og 5 år gamle. Det er mange år til de kan ta med seg en alaskan huskey på tur, alene. 

 

Jeg vil selv adoptere alle hunder, men i den livssituasjonen jeg er i nå har jeg ikke mulighet til det. Rett og slett fordi jeg ikke kan gi hunden det den trenger. 

Vokste opp med hund selv, og en dag skal jeg ha hund igjen, men ikke før: 

A. Livet er slik at hunden får det bra hos meg. 

B. Jeg har undersøkt hvilke rase som passer meg best. (Les, hvilke rase som jeg kan tilby mest.) 

Ikke at jeg skjønner hvorfor vi prøver å argumentere mot deg, for du har tydeligvis bestemt deg allerede. 

[Trulteskogen]

Jeg tror det er lett å la seg rive med av illusjonen om hvor koselig det er å ha hund. Særlig argumentet om at "barn har godt av å lære seg ansvar for et annet individ.." er jo forlokkende. Det virker så "riktig". Men hverdagen kommer fort, og selv om man er en aktiv familie får man virkelig kjørt seg med ansvar for hund på toppen av å ha små barn. Man må jo tenke på at man skal klare være tilstede for både barna og partneren sin, OG hunden sin. Er det realistisk, når man lever et aktivt liv med barn på 2 og 5 år? Hva gjør din familie annerledes, enn alle de andre aktive familiene som ser seg nødt til å omplassere hunden fordi de "får allergi" (les:tidsklemma). Henvender meg ikke kun til deg nå TS, men kommer bare med et generelt hjertesukk. Vil ikke at du skal angre på å sitte med en hund og føle deg sliten og dratt i alle retninger. Og ikke minst er det uretteferdig for hunden, og barna dine også. Du klarer sikkert mye, men for din del og hundens del så er mitt beste tips å vente noen år til barna blir større. Råder deg også til å finne en hund dere kan passe i helger og ellers når det passer, så får dere litt mer feeling på hvordan det faktisk er! 

 

[AnonymBruker]

38 minutter siden, The Kitten skrev:

Barna dine er 2 og 5 år gamle. Det er mange år til de kan ta med seg en alaskan huskey på tur, alene. 

 

Jeg vil selv adoptere alle hunder, men i den livssituasjonen jeg er i nå har jeg ikke mulighet til det. Rett og slett fordi jeg ikke kan gi hunden det den trenger. 

Vokste opp med hund selv, og en dag skal jeg ha hund igjen, men ikke før: 

A. Livet er slik at hunden får det bra hos meg. 

B. Jeg har undersøkt hvilke rase som passer meg best. (Les, hvilke rase som jeg kan tilby mest.) 

Ikke at jeg skjønner hvorfor vi prøver å argumentere mot deg, for du har tydeligvis bestemt deg allerede. 

Tror ikke du har lest mitt siste svar? Rett over deg.🙄

Anonymkode: 88422...d2a

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Trulteskogen skrev:

Jeg tror det er lett å la seg rive med av illusjonen om hvor koselig det er å ha hund. Særlig argumentet om at "barn har godt av å lære seg ansvar for et annet individ.." er jo forlokkende. Det virker så "riktig". Men hverdagen kommer fort, og selv om man er en aktiv familie får man virkelig kjørt seg med ansvar for hund på toppen av å ha små barn. Man må jo tenke på at man skal klare være tilstede for både barna og partneren sin, OG hunden sin. Er det realistisk, når man lever et aktivt liv med barn på 2 og 5 år? Hva gjør din familie annerledes, enn alle de andre aktive familiene som ser seg nødt til å omplassere hunden fordi de "får allergi" (les:tidsklemma). Henvender meg ikke kun til deg nå TS, men kommer bare med et generelt hjertesukk. Vil ikke at du skal angre på å sitte med en hund og føle deg sliten og dratt i alle retninger. Og ikke minst er det uretteferdig for hunden, og barna dine også. Du klarer sikkert mye, men for din del og hundens del så er mitt beste tips å vente noen år til barna blir større. Råder deg også til å finne en hund dere kan passe i helger og ellers når det passer, så får dere litt mer feeling på hvordan det faktisk er! 

 

Takk for tips, det skal vi gjøre! Har ellers skrevet et siste innlegg at vi ikke kjøper husky og utsetter drømmen om en hund til vi har store barn.🙂

Anonymkode: 88422...d2a

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi vurderer å skaffe oss hund. Har to små barn, 2 og 5 år, samt en meget sosial utekatt som er 1,5 år. Jeg jobber deltid i nabolaget, mannen fullt et stykke unna.

Grunnene for:

-vi er glade i dyr, ønsker det ekstra selskapet en hund gir (mannen vokst opp med hund), har lyst til å gå på turer med hunden og være aktiv,

-tror guttene våre hadde hatt godt av å vokse opp med en hund og lære seg ansvar for andre,

-vi har stort hus og uteplass (bor på landet, jeg er husredd men tror jeg hadde følt meg tryggere med en hund i huset om natten når mannen er borte

Mot:

-mannen er utenlandsk så derfor drar vi til hans hjemland noen ganger i året, vi vil derfor mest sannsynlig være bortreiste 2-3 ganger i året, alle samtidig og vil da trenge kennel for hunden (mulig andre i familien vil passe hunden, men det vil vi ikke basere oss på. Katten har luke, kommer og går som hun vil, og alltid noen som passer på at hun har mat når vi er vekke)

-jeg er visstnok litt allergisk mot hund (har litt utslag ved testing), men aldri reagert når vi har vært med hunder ellers. Er veldig allergisk mot pollen om sommer og vår.

-ungene er små, vil det bli for mye å påta seg ansvar for hund?

Vi har sett på en Alaska husky valp som trenger omplassering. Hva tenker dere erfarne hundeeiere?

Anonymkode: 88422...d2a

Ikke husky! IKKE velg en brukshund, om dere vil ha hund. Velg en selskapshund og gå på kurs!

Men slik du beskriver dere så tenker jeg at dere ikke bør skaffe dere hund. Du har utslag på hundeallergien. Du viser lite kunnskap om hva en hund fortjener, trenger og krever. Dere reiser for mye. Og barna deres er for små.

Hilsen hundeinstruktør

Anonymkode: 88784...710

[AnonymBruker]

Velg en mindre hund .

og vær forberedt på et travelt halvår. 

Mer bra for barna med dyr. Men venter du et par tre år vil det være mer gøy for barna...

Anonymkode: 29ead...d29

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har to aktive gutter som jeg er sikker på vil bli gode venner med hunden og ta den mye med på tur i årene fremover.

Har selv en trekkhund og mitt barn på ti kan ikke gå tur med hunden på flere år fremover, den er for sterk. Jeg går turer med min to timer daglig, pluss to mindre lufteturer. Hunden får ikke dekket sine behov i luftegård. 

Anonymkode: a518f...8d9

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har selv en trekkhund og mitt barn på ti kan ikke gå tur med hunden på flere år fremover, den er for sterk. Jeg går turer med min to timer daglig, pluss to mindre lufteturer. Hunden får ikke dekket sine behov i luftegård. 

Anonymkode: a518f...8d9

Glemte å få med at jeg nå har en hund som er veldressert. Hadde jeg hatt unghund måtte jeg satt at ekstra tid til dressur, minst en halvtime til pluss kurs. 

Anonymkode: a518f...8d9

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke husky! IKKE velg en brukshund, om dere vil ha hund. Velg en selskapshund og gå på kurs!

Men slik du beskriver dere så tenker jeg at dere ikke bør skaffe dere hund. Du har utslag på hundeallergien. Du viser lite kunnskap om hva en hund fortjener, trenger og krever. Dere reiser for mye. Og barna deres er for små.

Hilsen hundeinstruktør

Anonymkode: 88784...710

Leste nå svarene dine i tråden, og at du synes kattungen var krevende. Kattunger er INGENTING mot en valp, og da særlig en huskyvalp. Bare ikke skaff dere hund. Det er altfor mange hunder til omplassering allerede. Og mistenkelig mange av dem er brukshunder i puberteten fra familier med «allergi».

Anonymkode: 88784...710

[AnonymBruker]

Her var det jaggu mye rart. Jeg føler for å nyansere huskydebatten -noe-.

Jeg har en omplassert husky som kommer fra et topptrent hundespann. Han har løpt Finnmarksløpet, og regnes som "toppidrettsutøver". Han har bodd ute hele livet frem til jeg fikk overta han. (Grunnen til at han ble omplassert var fordi jeg falt pladask for han, eierne visste jeg ønsket meg hund og de hadde mange av "hans type" i stallen, så ergo: ikke noe fysisk eller psykisk galt med han). Han er rundt fire år, altså i "toppalderen" hva gjelder energi og arbeidsevne.

Han er den største sofapoteten. EVER.

Han ELSKER å rusle rundt i nabolaget og snuse på tisper og lyktestolper en times tid om dagen. Han ELSKER å springe løs og leke med andre hunder, men kommer alltid på innkalling. Han ELSKER å gå tur og han ELSKER å gå inn igjen. Han er generelt en lykkelig hund. Selv om han ikke løper milevis hver dag og trekker 200 tunge sleder med 7 andre huskykompiser annen hver dag, som det blir gitt inntrykk av at er det eneste verdige husky-livet her.

 

Denne tråden gir inntrykk av at huskyene er helt umulige hunder man tilnærmet må være hundehvisker og eid hund i 150q539 år for å få til å gi et verdig liv. Det vil jeg bare fortelle at er tullball fra ende til annen. Huskyen er en konge familiehund.

 

... Men innen huskyrasen er det så enorm individuell forskjell, du kan få en hund som blir deprimert av å måtte bo inne, og du kan få hund som aldri setter sin fot i hundegården igjen etter en natt inne hos menneskene. Men hvis eierne av huskyvalpen her mener at han går godt overens med familien og er en flott familiehund så er vel denne valpen en flott familiehund, da.

 

Jeg vil heller ikke anbefale TS en husky, men det har ingenting med huskyrasen i seg selv å gjøre, men enkelt og greit at hun er allergisk. Det er tullete å skaffe seg hund når det slår ut på allergi, og hvis du har pollenallergi kan du banne på at du reagerer på bikkja. Kryssallergi er noe dritt. Dette er en så stor faktor som ikke kommer til å gå seg til, dette er et evigvarende problem for deg, TS. Og allergenene forsvinner ikke ved å støvsuge to ganger i uken. Det vil bosette seg i møblene dine og klærne dine og jeg kødder ikke, i den verste røytetiden vil du finne hundehår inni hermetikken du har i kjøkkenskuffene.  

 

 

Anonymkode: 04418...6cf

[AnonymBruker]

Folkens, vi skal ikke skaffe oss hund, så ta det med ro, jeg har tatt alle råd til etterretning! Men, finnes det mulighet for å være avlastingshjem for andres hunder, eller passe andres hunder i perioder? Tenker det kanskje kunne vært en mulighet for oss, med tid og stunder når barna er større. 

Anonymkode: 88422...d2a

[AnonymBruker]

Jeg ville aldri i verden ha skaffet meg enda ett kjæledyr hvis jeg hadde vært i din situasjon! 

Dere har vel allerede hendene fulle med de barna og katten som dere har fra før. Kanskje vente i 10+ år, når barna er eldre og kan hjelpe til litt?    

Anonymkode: c45b7...1b3

[Majott]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke så opptatt av helt spesifikke hunderaser eller katteraser, aner ikke hva slags katt vi har nå engang. Godt mulig det er en cocker spaniel de har, den er nå ganske lik. Så har ikke hatt et behov for å spørre. Synes ikke det er så spesielt akkurat. Mannen min er ikke mye borte, kanskje 1-2 ganger i året. Ja utgifter har jeg tenkt på, vi har god økonomi så det er null problem. At ikke en hund kan være lenge på kennel, det visste ikke jeg, men skjønner at det ikke er så ideelt mer enn 1 uke av gangen kanskje. Jeg vet godt at man ikke skal kvitte seg med en hund for å dra på ferie nei, det er heller ikke noe jeg kunne tenkt meg overhodet. Får vi en hund så blir den lillebror/søster i familien.

Ja jeg/vi er beredt til å stå tidlig opp og sent på kveld og gå tur med hunden. Vi er en veldig aktiv familie fra før med VELDIG aktive barn, er vandt med krevende forhold. Men jeg ser det er problematisk med det å skulle gå tur på kveldene etter barna har lagt seg dersom kun en voksen er hjemme. Men går det ikke an å slippe den ut i hundegård? Vi har god plass til det. Pluss det at jeg muligens er allergisk.

Anonymkode: 88422...d2a

Vi har to hunder, og det krever endel i hverdagen. En hund vil alltid bety ekstra ansvar og jobb, og en må se om en har energi til enda mer enn jobb og unger. For hunder krever mye. I valpetida så er det som en ekstra baby. Du må regne med å gå ut minst to ganger om natta i begynnelsen, og ca hver time på dagen. Det roer seg når valpen blir omtrent 4 mnd. Da kan dere forhåpentligvis ta opp den døgnrytmen dere hadde fra før. 

Når det gjelder tur, så er våre ute og tisser på morgenen (vi går ikke tur da), deretter er de i ro i mange timer, men så vil de gjerne ha tur eller noe å gjøre på ettermiddagen. Så for vår del så hadde det gått helt fint med barn og jobb sånn sett. Men jeg merker at de blir rastløse om de ikke får nok, enten det er trening eller tur. Mye trening kan man gjøre hjemme på stuegulvet, men det krever jo også oppmerksomhet og energi.

Hundene våre trenger en god tur hver dag, men de kan også være i ro i flere dager i strekk dersom vi er syke. Det skjer veldig sjelden, så som regel får de gode turer hver dag, og også annen trening i hverdagen. Nå har jeg hatt influensa i en uke, og hundene har ikke fått tur på 4 dager. Mannen har også vært syk. Hundene ligger i ro, og er faktisk tålmodige, men dette er unntakstilstand. Jeg har så dårlig samvittighet for hundene som nå ligger der 24 timer i døgnet, og ikke får utfoldet seg, løpe i skogen eller trene. Men med feber og diverse så er det helt umulig. Det er 5 år siden jeg var så syk som jeg er nå, og jeg orker ingenting.

Jeg ville ikke skaffet hund om jeg ikke kunne gå tur eller trent den hver dag normalt sett. Altså om du stort sett er alene med barna, og ikke har mulighet til å trene/gå tur med hunden i løpet av dagen, så ville jeg utsatt det. Det blir bare ekstra stress i hverdagen å skulle ha tid til enda mer. Om du er alene med barna bare av og til, så går det helt fint å slippe den ut i hundegård om kvelden, om den har fått tur og trening tidligere på dagen. 

Vi har hunder på kennel minimum en gang i året. Vi drar på utenlandsreiser selv om vi har to hunder, og de har det helt fint på kennelen vi bruker. Det koster endel, men det er verdt det. De har det fint der, og vi får oppleve litt mer. Det har jeg ikke dårlig samviittighet for. 

Når det gjelder husky, så ville jeg ikke valgt den rasen. Men det er meg. Jeg vil ha hunder som kan løpe løse når jeg er i skog og fjell, og jeg ville følt meg veldig låst hvis jeg hadde en hund som alltid måtte være i bånd. Og det må de fleste huskyer være, for de stikker av, og jakter. Da krever de også mer av tur i bånd, og det kan bli litt mye. Derfor har jeg valgt raser som er nær meg når de er løse, og uten stort jaktinstinkt, så jeg går hver dag i fjellet med løse hunder. Det krever jo endel trening på innkalling da.

Men mine hunder er alltid rundt meg når de er løse, og de stikker aldri av. Jeg er så ærlig at jeg gidder ikke å gå tur med en hund i bånd hele tiden. En hund som ikke kan slippes løs, må du gå i bånd med hele tiden, og den får langt mindre mosjon enn en hund som kan springe løs enten alene eller med andre hunder. Her er jeg heldig, for jeg har to som springer løse, og trimmer hverandre. Og som holder seg nært meg hele tiden, og kommer når jeg kaller de inn.

Jeg vil råde deg til å ta en nærmere sjekk på hva du ønsker av hunden, og finne en rase utfra det. Vil du at den skal kunne gå løs i fjellet og ikke skal stikke av, så velger du ikke husky. Hva passer best for deres familie? Det finnes mange raser som er komfortable med en småbarnsfamilie, men det tror jeg ikke huskyen er.

 

 

 

[AnonymBruker]

Jeg ville undersøkt hunder, hva slags aktivitetsnivå dere legger dere på og hva dere kan gi den! Og ikke alltid stol på de som gir hunden bort.

Venninen min tok imot en rolig, familievenlig husky som ikke helt passet i en familie med spedbarn. Den trivdes med å gå på turer, snuse og ta livet med ro isped hjernetrim her og der. En dag kom veninnen hjem og på vei bortover gangen stikker hunden huet ut døra 😂 Da hadde hunden i løpet av en arbeidsdag gnag i stykker en innerdør i en gammel blokk. Hunden ble omplassert til en som drev med hundekjøring og er nå en rimelig aktiv lederhund.

Anonymkode: 779ab...08a

[AnonymBruker]

15 hours ago, AnonymBruker said:

Ok, vi kommer definitivt til å vente med å få hund, til barna er store og kan delta aktivt. Og det å dra på norgesferie er ikke avskrekkende, men må jo av og til dra til mannens hjemland. Og da kan vi i teorien ta hunden med oss, på danskebåten og kjøre videre. Er ikke så langt. Om vi skulle tatt en ferie uten hunden så tror jeg det skulle gått an. Men det får vi se i fremtiden. Takk for meg, blir ingen husky her.😉🐶

Anonymkode: 88422...d2a

Takk for det!

Jeg har aldri hatt hund, men har lest en del om raser og hundehold, fordi jeg som dere har litt lyst på hund. Og for meg hørtes det litt ut som oppskrift på "katastrofe", med en husky i deres livssituasjon.

Barna bør bli litt større, og så finner dere en hund som passer deres livsstil, når den tid kommer.

Anonymkode: 214bc...484

[AnonymBruker]

Kjære vene! Er det noen som i det hele tatt leser gjennom postene? Har skrevet flere ganger nå at vi skal IKKE kjøpe hund! Har tatt til meg alle råd her !!🐶🙂

MEN, jeg lurer på mulighet for å ha hunder på avlasting, «låne» hunder, er det en mulighet som finnes?

Mvh Ts

Anonymkode: 88422...d2a

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjære vene! Er det noen som i det hele tatt leser gjennom postene? Har skrevet flere ganger nå at vi skal IKKE kjøpe hund! Har tatt til meg alle råd her !!🐶🙂

MEN, jeg lurer på mulighet for å ha hunder på avlasting, «låne» hunder, er det en mulighet som finnes?

Mvh Ts

Anonymkode: 88422...d2a

Har ikke lest hele tråden så mulig du har nevnt det tidligere, men hvis dere ikke har noe erfaring med å ha hund så er det nok greit å starte med å låne en en stund. Har inntrykk av at det stadig vekk trengs "fosterhjem/ kriseplass", så finn ut hvem som driver med omplassering av dyr der du bor og hør med dem  

Ellers synes jeg tråden er overdrevent negativ, det er faktisk ikke så vanskelig å kombinere hund og små barn. Jeg tenkte aldri at det var et problem, men så har jeg også hatt hund nesten hele livet.  Og hund kan være så mangt, så det er viktig å finne en rase som passer inn i familien. Helt enig med de som fraråder Husky selv om det er en flott hund. Det er en "jobbe-hund" som bør få større utfordringer/ oppgaver enn å rusle en tur i familietempo  

Anonymkode: a833c...ec7

[Brimi]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjære vene! Er det noen som i det hele tatt leser gjennom postene? Har skrevet flere ganger nå at vi skal IKKE kjøpe hund! Har tatt til meg alle råd her !!🐶🙂

MEN, jeg lurer på mulighet for å ha hunder på avlasting, «låne» hunder, er det en mulighet som finnes?

Mvh Ts

Anonymkode: 88422...d2a

Selvsagt. Legg ut en annonse på Finn.no

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her var det jaggu mye rart. Jeg føler for å nyansere huskydebatten -noe-.

Jeg har en omplassert husky som kommer fra et topptrent hundespann. Han har løpt Finnmarksløpet, og regnes som "toppidrettsutøver". Han har bodd ute hele livet frem til jeg fikk overta han. (Grunnen til at han ble omplassert var fordi jeg falt pladask for han, eierne visste jeg ønsket meg hund og de hadde mange av "hans type" i stallen, så ergo: ikke noe fysisk eller psykisk galt med han). Han er rundt fire år, altså i "toppalderen" hva gjelder energi og arbeidsevne.

Han er den største sofapoteten. EVER.

Han ELSKER å rusle rundt i nabolaget og snuse på tisper og lyktestolper en times tid om dagen. Han ELSKER å springe løs og leke med andre hunder, men kommer alltid på innkalling. Han ELSKER å gå tur og han ELSKER å gå inn igjen. Han er generelt en lykkelig hund. Selv om han ikke løper milevis hver dag og trekker 200 tunge sleder med 7 andre huskykompiser annen hver dag, som det blir gitt inntrykk av at er det eneste verdige husky-livet her.

 

Denne tråden gir inntrykk av at huskyene er helt umulige hunder man tilnærmet må være hundehvisker og eid hund i 150q539 år for å få til å gi et verdig liv. Det vil jeg bare fortelle at er tullball fra ende til annen. Huskyen er en konge familiehund.

 

... Men innen huskyrasen er det så enorm individuell forskjell, du kan få en hund som blir deprimert av å måtte bo inne, og du kan få hund som aldri setter sin fot i hundegården igjen etter en natt inne hos menneskene. Men hvis eierne av huskyvalpen her mener at han går godt overens med familien og er en flott familiehund så er vel denne valpen en flott familiehund, da.

 

Jeg vil heller ikke anbefale TS en husky, men det har ingenting med huskyrasen i seg selv å gjøre, men enkelt og greit at hun er allergisk. Det er tullete å skaffe seg hund når det slår ut på allergi, og hvis du har pollenallergi kan du banne på at du reagerer på bikkja. Kryssallergi er noe dritt. Dette er en så stor faktor som ikke kommer til å gå seg til, dette er et evigvarende problem for deg, TS. Og allergenene forsvinner ikke ved å støvsuge to ganger i uken. Det vil bosette seg i møblene dine og klærne dine og jeg kødder ikke, i den verste røytetiden vil du finne hundehår inni hermetikken du har i kjøkkenskuffene.  

 

 

Anonymkode: 04418...6cf

En hund på 4 år har tvert imot roet seg veldig ned og er ikke på topp når det kommer til energi.. Den er jo voksen. Ekstremt mange hunder og raser er et helvete de første 1,5 året. Du skulle sett min på 8 mnd :P 

Anonymkode: ff250...838