Hva er deres definisjon på ordet «sutring»?

[AnonymBruker]

Leser stadig folk si til andre i kommentarfelt, «slutt å sutre». Men hva kaller dere sutring? 

Å være i sorg, være lei seg og slite psykisk er ikke å sutre. Å sutre er vel å jamre seg og klage for å oppnå noe, litt som manipulering som barn gjør, sutrer litt ekstra i håp om at foreldrene skal gi dem godteri. 

Synes det blir rart å si til voksne mennesker som tydelig sliter eller er i vanskelig situasjoner at de sutrer. Det er jo ikke det samme! Hva tenker dere? 

Anonymkode: 7512a...eac

[stan]

Jeg tenker at sutring er en slags ukonstruktiv klaging, gjerne for å få oppmerksomhet og medlidenhet. Sutring dveler ved det triste uten å bearbeide det, eller komme seg videre. 

 

[AnonymBruker]

Folk som dveler ved samme sak og ikke klarer å slippe den. Folk som synes altfor synd på seg selv for bagateller

Anonymkode: c2b4b...402

[Gjest Blondie65]

Jeg ser at en del psyker seg selv ned ved å sammenligne seg selv med andre. De har helt urealistiske krav, og så klager de høylytt over at de ikke har kjæreste, eller ikke eier bolig, eller ikke har fullført studier. De sammenligner seg gjerne med folk som er yngre som har alle disse greiene og det uten å ta ansvar for sine egne liv.

Så har du de som har helt reelle problemer som de er uforskyldt i og som aldri klager, men kanskje spør konkret om hvordan de skal løse et problem - eller de kan komme med et hjertesukk over at de har det vanskelig.

Forskjellen er at "sutreren" er styrt av misunnelse over alt de tror andre har fått gratis.

[AnonymBruker]

Selvmedlidende syting.

Anonymkode: d0301...596

[AnonymBruker]

Gråte og klage for barnslige og trivielle ting.

Anonymkode: ea95c...54f

[Chantielle]

Selvmedlidende gnåling over bagateller ,for å få sympati,er sutring.
 
 

[Gjest supernova_87]

Sutring for meg er når man gnåler/uffer seg/snakker negativt om det samme dag ut og dag inn uten noen som helst innsats for å endre på tingenes tilstand. 

Mennesker som er i sorg, er lei seg, eller fortvilet over hvordan livet er blitt er helt OK. Kom gjerne til meg med følelsene dine! Slipp det ut, gråt, bli sint, slå i bordet, ligg på sofaen og ikke ork å gjøre noe! Og gjerne gjør det igjen og igjen over samme ting, fordi det blir ikke bedre, du har f.eks fortsatt et vanskelig forhold til din mor, eller fortsatt MS. Sutring derimot er noe helt, helt annet. Det er en pessimistisk og negativ spiral der alle forsøk på løsninger blir slått ned og tungsinnet smitter, der man gjør ingenting for å endre ting. 

Jeg vil si at sutring er verre enn depresjon. Det er mange depressive som sutrer, men ikke alle. Mange depressive er pessimistiske, og negative og snakker om det samme om og om igjen, men de gjør noe samtidig for å endre ting, selv om de kan si "men det funker ikke", så fortsetter de jo å gå tur, eller gå i terapi. De som sutrer vil bare sutre virker det som. 

[Gjest supernova_87]

17 minutter siden, Blondie65 skrev:

Jeg ser at en del psyker seg selv ned ved å sammenligne seg selv med andre. De har helt urealistiske krav, og så klager de høylytt over at de ikke har kjæreste, eller ikke eier bolig, eller ikke har fullført studier. De sammenligner seg gjerne med folk som er yngre som har alle disse greiene og det uten å ta ansvar for sine egne liv.

Så har du de som har helt reelle problemer som de er uforskyldt i og som aldri klager, men kanskje spør konkret om hvordan de skal løse et problem - eller de kan komme med et hjertesukk over at de har det vanskelig.

Forskjellen er at "sutreren" er styrt av misunnelse over alt de tror andre har fått gratis.

Den der med å ikke ta ansvar for endring er klassisk, og når det attpåtil kommer med en forakt for alle som lykkes da er sutringen "komplett". Som om andres fremgang er ment for å spotte.