Kona er i overgangsalderen, et mareritt!

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg synes det hadde vært fint om tråden kunne holdes saklig, og være til reell hjelp for ts. Diskusjon som går ut over det ts og hans kone konkret sliter med kan vel tas annet sted?

Anonymkode: 77e57...8ca

Enig. Men jeg synes han skal google dette. Det kan være store forskjeller fra kvinne til kvinne og hva som kan hjelpe. Det vil han finne ut om han googler.

Anonymkode: 4bd13...14a

[AnonymBruker]

Det er ikke enkelt for din kone. Kroppen hennes forandrer seg og dette er ikke noe hun selv vil eller velger. Hun burde dra til legen for det er ting man kan ta for å roe det ned. Det siste hun trenger er nok at du dømmer henne. 

Anonymkode: 1a300...413

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Overgangsalderplager, slik du lister dem opp, kommer lenge før kvinnen er 55 år gammel. Så her har du nok bommet stygt. 

Anonymkode: 17f6e...14d

Hun sier selv at det er overgangsplager.. Jeg forholder meg til det. 

Ts

Anonymkode: 82cdb...707

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun sier selv at det er overgangsplager.. Jeg forholder meg til det. 

Ts

Anonymkode: 82cdb...707

Og det synes jeg du skal gjøre. Hvordan overgangsalder fortoner seg er individuelt, også når den starter, og hvor lenge den varer. 

Håper dere kan finne ut av dette i fellesskap, og komme greit igjennom det.

Anonymkode: 77e57...8ca

[Million]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor lenge varer dette da?

TS

Anonymkode: 82cdb...707

Mine hetetokter som er forårsaket av overgangsalderen har holdt på i 5 år nå...

Men humørsvingninger har jeg ikke merket noe til. Noen får vel det også.

[AnonymBruker]

3 timer siden, Marie90 skrev:

Unnskyld meg, men kan vi en eneste gang akseptere at kvinner kan være slitsomme partnere? Er det rart menn blir antifeminister med dette konstante gnålet om at det alltid er de som ikke strekker til?

Moren min var et helvete gjennom overgangsalderen. Det er ingen annen måte å si det på. Jeg er sikker på at det var verre for henne, men det var også ille for oss. Alle gjorde sitt, det hjalp ikke. Det var hormoner blandet med hennes litt turbulente natur, og hadde ingenting med mangel på omsorg å gjøre. 

Dette tror jeg må være det klokeste jeg har lest på KG av en ung kvinne. 

Anonymkode: 483a6...fcf

[kisskissbangbang]

Åhei, så mange drit sure kvinnfolk Stålsatte meg litt før jeg åpna tråden, regna med TS hadde fått juling. 

Har aldri skjønt meg på damer som bruker hormoner som unnskyldning for å oppføre seg som troll. Påvirka blir man, selvfølgelig, enten det er PMS, svangerskap eller overgangsalder, men man er da voksen og kan da fortsatt ta seg sammen.

Når dét er sagt: TS, du sier at kona har vært et mareritt i "en måneds tid" og at du vurderer å gi opp. Det er litt (veldig) voldsomt, tenker jeg. Dere har vel vært gift ei stund, har dere ikke noen gode mestringsstrategier for tøffe tider? Har dere vært gjennom svangerskap sammen, og kan du huske tilbake til hva dere gjorde for å komme dere gjennom dét? Hvordan er kommunikasjonen rundt denne problematikken, kan dere prate skikkelig om det på en rolig måte? Et langt samliv tar ikke slutt av noen måneder med drittoppførsel fra den ene, tenker jeg, men man må kanskje jobbe litt ekstra med ekteskapet i slike perioder. 

[AnonymBruker]

Påtide å skifte beite mann, lykke til.

Anonymkode: 79c54...568

[Ella Ellefantella]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS, snakker dere sammen om dette i det hele tatt, du og kona di?

Jeg er selv midt i overgangsalderen, og jeg kan forsikre deg om at det ikke er en dans på roser. Ikke alle blir like hardt rammet, og noen heldiggriser slipper unna plager. Selv har jeg vært plaget av hetetokter, humørsvingninger, søvnproblemer, og tørre, såre slimhinner, derav manglende sexlyst. Jeg kan plutselig bli totalt overmannet av vonde følelser som jeg ikke aner hvor kommer fra, og til og med kjenne at jeg ikke orker å leve mer.

I mitt tilfelle finnes det heldigvis en forståelsesfull mann. Vær den mannen. Dere trenger å snakke sammen om det som skjer, og hun må trygges på at hun fortsatt er kvinnen i ditt liv. Dette er ikke noe hun gjør med vilhe, og jeg kan love deg at den som har det aller vondest er henne.

Mange blir bedre med hormonbehandling, men en slik behandling innebærer helserisiko. Vi snakker blodpropp, kreft, osv. Ikke spesielt hyggelig å måtte forholde seg til. Jeg var selv helt fortvilet over tanken på å måtte bekymre meg for helserisiko for å greie å gjennomføre samleie med mannen min uten smerter fra helvete. For meg ble løsningen lokal behandling, dvs en stikkpille som føres inn i skjeden ti ganger i uka. Reseptfritt. Rimelig. Forsvinnende liten helserisiko. Og underlivet fungerer i det minste som før. Når det gjelder de andre symptomene, så forsvinner ikke de med lokal behandling, men for meg har de blitt mindre plagsomme, fordi følelsen av total håpløshet minsket betraktelig da vi kunne gjenoppta sex.

Spør meg gjerne hvis det er noe du lurer så, så skal jeg svare så godt jeg kan.

Anonymkode: 77e57...8ca

Du har sikkert fått mange råd som jeg ikke orker å lese igjennom, men jeg ville foreslått akupunktur, det var som å slå av en bryter for en jeg kjenner. Fikk balanse i hormonene el.l.

Jeg er nyseparert og det er ca 5-10 år til jeg kommer dit din kone er, og jeg har lyst til å holde meg singel for å slippe å la en mann gå igjennom det du gjør og for at jeg selv skal slippe å måtte ta hensyn. Som man jo MÅ, det er ikke lov å være et helvete selv om man har hormoner.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Ella Ellefantella skrev:

Du har sikkert fått mange råd som jeg ikke orker å lese igjennom, men jeg ville foreslått akupunktur, det var som å slå av en bryter for en jeg kjenner. Fikk balanse i hormonene el.l.

Interessant! Ettersom akupunktur er 100% placebo!

Anonymkode: 00d04...2f7

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Interessant! Ettersom akupunktur er 100% placebo!

Anonymkode: 00d04...2f7

Wow! Til og med landets sykehus bruker det.

Anonymkode: 7752c...078

[Gjest HarryDotter]

4 timer siden, Era Vulgaris skrev:

Du har ikke tenkt tanken at hun kan trenge litt godhet og omtanke? Prøvd å vise det?

Ja for det er enklere for han å vise dette mot en person som bare gir dritt tilbake? 

Overgangsalder er litt det samme som puberteten. Det er en fase og det er ikke nødvendigvis det "marerittet" det blir hauset opp til å være. Dette, i likhet med andre naturlige faser og sykluser i livet, blir fort en hvilepute til å kunne rase fra seg og oppføre seg som et rasshøl. Ja nesten lisens/klippekort til å gjøre og si ting man ellers ikke ville gjort til en partner. Man bør kunne ta seg sammen. At hormoner raser gir en ingen unnskyldning på drittsekkoppførsel. Det blir som å unnskylde gutter i puberteten for tjafsing på jenter, fordi "hormonene raser". Det holder bare ikke!

Jeg tror det hadde vært litt mer medfølse fra kg's skare, dersom TS var en kvinne som klaget over mannens midtlivskrise. Jeg klarer ikke se for meg at setningen "men ta nå hensyn til ham da! Hormonene raser jo og dette er 10x så ubehagelig for han enn for deg!"

[Era Vulgaris]

17 minutter siden, HarryDotter skrev:

Ja for det er enklere for han å vise dette mot en person som bare gir dritt tilbake? 

Overgangsalder er litt det samme som puberteten. Det er en fase og det er ikke nødvendigvis det "marerittet" det blir hauset opp til å være. Dette, i likhet med andre naturlige faser og sykluser i livet, blir fort en hvilepute til å kunne rase fra seg og oppføre seg som et rasshøl. Ja nesten lisens/klippekort til å gjøre og si ting man ellers ikke ville gjort til en partner. Man bør kunne ta seg sammen. At hormoner raser gir en ingen unnskyldning på drittsekkoppførsel. Det blir som å unnskylde gutter i puberteten for tjafsing på jenter, fordi "hormonene raser". Det holder bare ikke!

Jeg tror det hadde vært litt mer medfølse fra kg's skare, dersom TS var en kvinne som klaget over mannens midtlivskrise. Jeg klarer ikke se for meg at setningen "men ta nå hensyn til ham da! Hormonene raser jo og dette er 10x så ubehagelig for han enn for deg!"

Puberteten er en "walk in the park" sammenliknet med overgangsalderen for mange. En mann kan faktisk ikke forstå hvor ille det kan føles når kroppen herjer slik med deg. Når TS attpå til har måttet holde ut med dette en hel måned får ikke jeg særlig medfølelse, hvert fall. En måned. 

Overgangsalder og midtlivskrise er for øvrig to helt vidt forskjellige ting. Da jeg var i overgangsalder, følte jeg meg fysisk syk mer eller mindre hver dag i 10 år. Influensavondt i kroppen, hetetokter fra helvete, nattesvette og depresjoner. I en midtlivskrise får man behov for sportsbil, en yngre dame, ny stil eller hårfrisyre. Ikke veldig sammenliknbart.

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun syns absolutt jeg er dritt nå. Nesten så jeg tror forholdet vårt ryker. 

Jeg har medfølelse men sliter meg gjennom dette. 

Anonymkode: 82cdb...707

Tror det lureste du gjør er en blanding av å si fra hardt at sånn kan det ikke fortsette, og samtidig vise omsorg ved å sette deg inn i saken og foreslå lege, akupunktur etc. 

Anonymkode: 65217...9c5

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan love deg at det er mye verre for henne. Å kjenne hormonene rase er virkelig dritt! Man prøver å holde igjen, men det er søren meg ikke enkelt. 

Hva med å snakke med legen din om det. H*n kan fortelle deg hva som skjer og hvorfor hun er som hun er. 

Hvor lenge det varierer er forskjellig.

Anonymkode: bf63e...3c2

hvordan kjenner man hormonene rase?

Anonymkode: 4e292...5c3

[AnonymBruker]

Har din kone alltid vært psykisk ustabil til en viss grad? Det er ikke alle som går bananas når de går gjennom overgangsalderen. Hun kan få hormontilskudd av legen, bl.a. østrogen, og testosteron, som gir økt libido, og energi for en del.

Anonymkode: 836bc...601

[AnonymBruker]

Jeg har ramlet av for lenge siden. Tar til meg det dere skriver som handler om overgangsalderen. Takk til dere som forklarer godt og forstår at det er tøft.  Alt annet, utroskap, kritikk for å ikke støtte henne (noe jeg gjør) og mannehat, det kobler jeg ut.

Ts

Anonymkode: 82cdb...707

[AnonymBruker]

Har ingen råd, vil bare si at min mor har holdt på i 10 år nå og endelig begynner det å gi seg LITT. Hun tar det ut på meg som er eneste barn. Kjæresten hennes slipper unna. Så jeg vil bare si at jeg forstår veldig godt hvordan du har det. Mamma har vært ei jævla heks i flere år. 

Anonymkode: e6be9...ee5

[AnonymBruker]

Les og spør på https://www.overgang.no/

Anonymkode: 714c3...1d9

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har ingen råd, vil bare si at min mor har holdt på i 10 år nå og endelig begynner det å gi seg LITT. Hun tar det ut på meg som er eneste barn. Kjæresten hennes slipper unna. Så jeg vil bare si at jeg forstår veldig godt hvordan du har det. Mamma har vært ei jævla heks i flere år. 

Anonymkode: e6be9...ee5

Og det er da må man sette foten ned. Det er lettere sagt enn gjort når det er noen i nær familie, men det er helt nødvendig. En klok person fortalte meg en gang at man i livet blir behandlet slik en lar andre behandle en. Det er mye sant i det, og i det ligger det at dersom man aldri setter grenser der man også fastsetter konsekvenser dersom de brytes, så vil man ofte bli behandlet dårlig i livet. I tilfeller som dette må man sette dem ved å ikke tillate sjikane/dårlig oppførsel. Hvis mor eller andre familiemedlemmer slenger dritt og oppfører seg urasjonelt, så skal man bare gå derfra, og ignorere i en tid. Send melding om at de kan ta kontakt når de oppfører seg ordentlig, og vær 100% konsekvent på det. Alle kan ha en dårlig dag der det sies ting man ikke mener, men ingen skal finne seg i vedvarende dårlig oppførsel uten konsekvenser. 

Anonymkode: 30253...683