Gå til innhold

Konfliktsky, hvordan håndterer dere vanskelige temaer?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Ja ja. Så er jeg konfliktsky da, og unngår derfor helt å snakke om ting som skaper konflikter, eller negativ stemning generelt, men noen ganger må man snakke om vanskelige ting. Jeg unngår det selv om jeg egentlig vil snakke om tingen, og tenker ofte over hvordan jeg skal snakke om slikt når vi kommer i situasjoner hvor det passer.

Jeg lurer på hvordan folk «angriper» slike temaer? (Nevn gjerne om du er eller har vært konfliktsky)

Ønsker ikke å gå inn på hva jeg ønsker å «angripe» i denne omgangen for da blir tråden om det i stedet for en generell tråd om hvordan håndtere vanskelige temaer.

Har vært sammen med samboer i 4 år. Jeg har også noen temaer jeg unngår med moren min. Har ikke lyst å krangle med dem, og kan tenke meg å ha en ordentlig rolig prat, men det går jo ikke når de blir så sure.

Anonymkode: eed51...13d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Problemet er at hvis man nesten aldri tar opp vanskelige ting, blir ikke folk rundt vant til det og tror kanskje at ting er helt bra. Da føler man seg kanskje lurt når problemet kommer på bordet. 

Anonymkode: 96cb0...cbf

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må si hva konflikten gjør med deg. Ikke angrip, hold deg til dine følelser og tanker hele tiden. 

‘Jeg synes dette er vanskelig. Det er vondt for meg når... Når dette skjer, føler jeg meg ikke respektert, usikker osv..’

Din opplevelse har du rett til. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er at hvis man nesten aldri tar opp vanskelige ting, blir ikke folk rundt vant til det og tror kanskje at ting er helt bra. Da føler man seg kanskje lurt når problemet kommer på bordet. 

Anonymkode: 96cb0...cbf

Ja, jeg ønsker jo egentlig å snakke om slike ting, men ønsker også å kunne ha hyggelige samtaler dagene etterpå. Her blir det bare til at alt føles kunstig og vi bare snakker om hva vi skal ha til middag og om vi har nok dopapir. Tar jeg opp noe noe, så snakker vi nesten ikke før jul igjen. Det er utrivelig, og derfor blir det til at jeg unngår det.

Ser jo at det er et problem. Han er forresten også konfliktsky. Veldig bra kombinasjon dette her, gitt. Men bare så det er sakt så har vi det fint på de fleste andre områdene.

TS.

Anonymkode: eed51...13d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når dere unngår å snakke om problemer eller ting som plager dere, om de er små eller store så vil det med tiden samle seg opp og ein av dere vil eksplodere. Bare prøv å snakk med partneren din at dere må bli flinkere og ikke ta det inn til dere. 

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg ønsker jo egentlig å snakke om slike ting, men ønsker også å kunne ha hyggelige samtaler dagene etterpå. Her blir det bare til at alt føles kunstig og vi bare snakker om hva vi skal ha til middag og om vi har nok dopapir. Tar jeg opp noe noe, så snakker vi nesten ikke før jul igjen. 

TS.

Anonymkode: eed51...13d

Vanskelige tema må synke inn. Det er bare ei uke til jul. Og dere må jo snakke videre om dette, følge det opp. 

Anonymkode: 96cb0...cbf

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg ønsker jo egentlig å snakke om slike ting, men ønsker også å kunne ha hyggelige samtaler dagene etterpå. Her blir det bare til at alt føles kunstig og vi bare snakker om hva vi skal ha til middag og om vi har nok dopapir. Tar jeg opp noe noe, så snakker vi nesten ikke før jul igjen. Det er utrivelig, og derfor blir det til at jeg unngår det.

Ser jo at det er et problem. Han er forresten også konfliktsky. Veldig bra kombinasjon dette her, gitt. Men bare så det er sakt så har vi det fint på de fleste andre områdene.

TS.

Anonymkode: eed51...13d

Da må dere sammen jobbe for å bli bedre på å snakke om vanskelige ting. Mange tror at uenigheter er farlige, men det trenger de ikke å være om man har respekt for hverandre.

Jobb med reaksjonen dere får/har som gjør at stemningen blir så dårlig. Noen tror at man ikke er glade nok i hverandre eller et eller annet annet (jeg har ikke det problemet, så jeg vet ikke hvorfor folk er så konflitskye.) I mitt forhold er vi enige om at det er greit å være sint, men man går ikke fra situasjonen før man er rolige, og har kommet til en slags enighet. Det kan være at vi er enige om å være uenige, og at vi tar opp temaet senere, eller at vi ser at vi egentlig er enige om utfall, men ikke om gjøremåte. Eller at vi får forholde oss til at den andre ikke liker noe og at man viser respekt for det uten å gå på akkord med seg selv. Vi får ikke fra hverandre uten at vi er enige om hvem vi gjør/prøver å gjøre for å få det bedre. Så gir vi hverandre en klem eller et kyss og avslutter. Det skjer ikke før vi er helt ferdige med diskusjonen. Da er det ikke lov å gnage eller glefse videre.

Det er viktig at begge får si alt de har lyst til å si i selve samtalen. I tillegg er det viktig at vi gir hverandre beskjed om "at nå roper du, dette liker jeg ikke" om temperaturen blir veldig høy. Diskusjonen skal ikke fortsette om man ikke er saklig. Altså er det lov å si "nå tar det sånn av her at jeg tror vi tar en time out og diskuterer dette senere". Dette gjelder også gråting. Når følelsene tar overhånd gir vi hverandre tid til å samle seg. Man skal ikke "vinne" diskusjonen fordi den ene bare vil ha fred og ikke tåler den andres følelser, eller fordi den ene lager nok utrivelig stemning.

Som regel kommer vi frem til et godt resultat, for vi har som mål å gjøre det bedre for begge, ikke at en skal vinne diskusjonen. Og vi prøver å være rause med hverandre, slik at den som opplever problemet som størst gjerne får mer gjennomslag enn den som det egentlig ikke er så viktig for. Noen diskusjoner er rett og slett ikke så viktige når alt kommer til alt. 

 

Anonymkode: 5850d...cf9

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg angriper det ikke, men tar det opp stille og rolig og saklig shmuck shmuck dette er et problem, sånn påvirker det/føles det og det må ta slutt for sånn kan vi ikke ha det/føle oss. 

Ikke vær redd for å ta opp ting som gnager eller ting du har på hjertet. En kjæreste skal man kunne være åpen og fortrolig med, jeg liker den engelske betegnelsen mange par bruker "transparent" som betyr gjennomsiktig i direkte oversetting men som blir mer som åpen og ærlig. Ingenting løser seg av å legge lokk på det og i et partnerskap skal man samarbeide, se hverandre og lytte til hverandre og det skal ikke være flaut å ta opp hva som må endres for at dere skal ha det fint i forholdet og/eller hverdagen. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har bodd sammen i 22 år, og er konfliktsky begge to. Mitt problem er at når jeg forsøker å ta opp noe, så tar hun alt veldig personlig, og går i forsvar. Hun kommuniserer generelt veldig lite, også om hyggelige tema. God sex, og et aktivt sosialt liv de første årene, maskerte det faktum at vi ikke passer sammen.  Så ts; tenk gjennom om du vil være i forholdet. 

Anonymkode: a40f1...7b8

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter også mye med det. Har funnet ut at det beste er å bare hoppe i det og ikke utsette. Eventuelt skrive det ned på en lapp og gi den til han, så stiller han spørsmål. Det er ubehagelig, men det er mer ubehagelig at det bygger seg opp. Problemet da er jeg gjerne tar opp ting på et tidspunkt som passer dårlig, men det får bare være. 

Anonymkode: df909...9da

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har bodd sammen i 22 år, og er konfliktsky begge to. Mitt problem er at når jeg forsøker å ta opp noe, så tar hun alt veldig personlig, og går i forsvar. Hun kommuniserer generelt veldig lite, også om hyggelige tema. God sex, og et aktivt sosialt liv de første årene, maskerte det faktum at vi ikke passer sammen.  Så ts; tenk gjennom om du vil være i forholdet. 

Anonymkode: a40f1...7b8

Jo, vi passer godt sammen. Men han tar ting som det kommer, mens jeg ønsker å planlegge og å begynne på enkelte ting nå. Det er litt mere der mine «issues» ligger.

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sliter også mye med det. Har funnet ut at det beste er å bare hoppe i det og ikke utsette. Eventuelt skrive det ned på en lapp og gi den til han, så stiller han spørsmål. Det er ubehagelig, men det er mer ubehagelig at det bygger seg opp. Problemet da er jeg gjerne tar opp ting på et tidspunkt som passer dårlig, men det får bare være. 

Anonymkode: df909...9da

Blir ikke det litt kleint å skrive det på en lapp? Da får han jo med seg hva jeg prøver å si uten å lukke ørene halvveis, men likevel..

Det passer aldri bra å ødelegge resten av dagen/uka, men jeg ser poenget. Man må nesten bare hoppe i det. Det er bare så ubehagelig å gå rundt slik.

Vi har jo uenigheter vi kan snakke om.. for eksempel stemmer han FRP, mens jeg stemmer Venstre og de partiene har en del forskjeller. Dét går helt greit, men enkelte ting er litt mere sårbart. Det er ikke noe problem i det daglige. Kun når jeg begynner å snakke om det. Her og nå er det av typen: jeg har det travelt, han føler vi har god tid/må avvente litt og nå har kameraten gjort noe relatert som potensielt sett åpner for en naturlig grunn til å prate om det.

Kommer stadig i denne situasjonen (også med andre folk), og det var derfor jeg ville ha tråden mere generel.

Tror kanskje for min del at det er mere «frykten» av å leve noen dager i ubehag som gjør meg konfliktsky. Er redd for sprøyter også, selv om det bare er et lite stikk og føler det blir litt i samme bane. Tror ikke forholdet rakner av det, men samtidig tror jeg ikke det blir noe bedre, siden han har så lite interesse av å snakke ordentlig om det.

Anonymkode: eed51...13d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jo, vi passer godt sammen. Men han tar ting som det kommer, mens jeg ønsker å planlegge og å begynne på enkelte ting nå. Det er litt mere der mine «issues» ligger.

Blir ikke det litt kleint å skrive det på en lapp? Da får han jo med seg hva jeg prøver å si uten å lukke ørene halvveis, men likevel..

Det passer aldri bra å ødelegge resten av dagen/uka, men jeg ser poenget. Man må nesten bare hoppe i det. Det er bare så ubehagelig å gå rundt slik.

Vi har jo uenigheter vi kan snakke om.. for eksempel stemmer han FRP, mens jeg stemmer Venstre og de partiene har en del forskjeller. Dét går helt greit, men enkelte ting er litt mere sårbart. Det er ikke noe problem i det daglige. Kun når jeg begynner å snakke om det. Her og nå er det av typen: jeg har det travelt, han føler vi har god tid/må avvente litt og nå har kameraten gjort noe relatert som potensielt sett åpner for en naturlig grunn til å prate om det.

Kommer stadig i denne situasjonen (også med andre folk), og det var derfor jeg ville ha tråden mere generel.

Tror kanskje for min del at det er mere «frykten» av å leve noen dager i ubehag som gjør meg konfliktsky. Er redd for sprøyter også, selv om det bare er et lite stikk og føler det blir litt i samme bane. Tror ikke forholdet rakner av det, men samtidig tror jeg ikke det blir noe bedre, siden han har så lite interesse av å snakke ordentlig om det.

Anonymkode: eed51...13d

Det er litt kleint, men det er bedre enn å ikke si noe. Vi kan også diskutere «ufarlige» temaer, men begynner det å gå inn på personlige tanker og følelser avsluttes samtalen ganske raskt. Min har også lite interesse av å snakke ordentlig om ting (om jeg forsto deg riktig) og det er jo gjerne noe jeg skulle tatt opp. Blir bare en ond sirkel det her...

Anonymkode: df909...9da

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg ønsker jo egentlig å snakke om slike ting, men ønsker også å kunne ha hyggelige samtaler dagene etterpå. Her blir det bare til at alt føles kunstig og vi bare snakker om hva vi skal ha til middag og om vi har nok dopapir. Tar jeg opp noe noe, så snakker vi nesten ikke før jul igjen. Det er utrivelig, og derfor blir det til at jeg unngår det.

Ser jo at det er et problem. Han er forresten også konfliktsky. Veldig bra kombinasjon dette her, gitt. Men bare så det er sakt så har vi det fint på de fleste andre områdene.

TS.

Anonymkode: eed51...13d

Så problemet er både at du synes det er vanskelig å ta opp vanskelige ting, og at den andre parten furter? Da blir det et mønster begge har skyld i.

Jeg foreslår at du starter med å forklare situasjonen. At du synes det er vanskelig å ta opp problemer, og hvorfor. Og spør, så åpent som mulig, om den andre har noen forslag til hvordan dere kan løse dette. Dere må sammen legge til rette for god kommunikasjon.

Utover det handler det om å øve seg, og da kommer man ikke utenom å kaste seg uti det. Det vil føles mindre skummelt etterhvert.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har vokst opp i en familie hvor man ikke snakker om vanskelige ting, og det har sittet veldig langt inne for meg. Alt som kan skape vonde følelser, eller dårlig stemning, har vært skummelt.

Helt "kurert" er jeg ikke. Men det har kommet seg vet at jeg har fokusert på å akseptere mine egne følelser, og være åpen om dem. Og ofte bare hoppe i det. Som flere nevner, så tenker jeg også at å fokusere på deg selv i stedet for å angripe den andre minsker sjansen for dårlig stemning.

Her i huset funker ting bedre når jeg tør si ting som "jeg blir irritert/usikker/såret når du sier (sett inn det som passer), fordi jeg opplever det som (sett inn det som passer)" i stedet for "du tar feil!" o.l. Eller som jeg pleide tidligere, bite irritasjonen i meg og være stille eller snakke om noe annet.

 

Anonymkode: 87db2...fbb

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff TS. Jeg kjenner meg så sykt godt igjen. Jeg klarer som regel å ta opp en god del ting. Men enkelte temaer er for vanskelige. Jeg er en ekspert på å svelge kameler for å slippe ubehagelige samtaler...

Jeg har så lyst til å si til kjæresten min at jeg skulle ønske han fokuserte mer på min nytelse under sex... men det er et sykt vanskelig tema. Har grått en del frustrasjonstårer pga jeg ikke har turt å snakke ut om dette med typen. Snart vært sammen i et år. Og jeg er ikke fornøyd med sexlivet i det hele tatt. Føler det er kvantitet fremfor kvalitet....

Veldig mye bra svar i denne tråden. Får se hvordan jeg løser dette. Mange gode tips til oss som er konfliktsky. Lykke til TS. Fra en annen konfliktsky jente.

Anonymkode: 5ea65...ed4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uff TS. Jeg kjenner meg så sykt godt igjen. Jeg klarer som regel å ta opp en god del ting. Men enkelte temaer er for vanskelige. Jeg er en ekspert på å svelge kameler for å slippe ubehagelige samtaler...

Jeg har så lyst til å si til kjæresten min at jeg skulle ønske han fokuserte mer på min nytelse under sex... men det er et sykt vanskelig tema. Har grått en del frustrasjonstårer pga jeg ikke har turt å snakke ut om dette med typen. Snart vært sammen i et år. Og jeg er ikke fornøyd med sexlivet i det hele tatt. Føler det er kvantitet fremfor kvalitet....

Veldig mye bra svar i denne tråden. Får se hvordan jeg løser dette. Mange gode tips til oss som er konfliktsky. Lykke til TS. Fra en annen konfliktsky jente.

Anonymkode: 5ea65...ed4

Hva med å si at du ønsker at dere skal prøve ut noe sammen? 

Anonymkode: 96cb0...cbf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Hvis dere er konfliktsky begge to, da ville jeg gått på kurs!

Når mannen min og jeg trenger å snakke om noe ubehagelig, så er vi ikke sure når vi er ferdige å snakke om det. Så dagen etter har vi det oftest bedre. Å kunne krangle på en konstruktiv måte synes jeg at er fantastisk og befriende, det frigjør masse energi. For oss trengte vi det først skikkelig etter at vi fikk barn, i starten av forholdet hadde vi ikke lært oss hvordan krangle "effektivt". 

Hvis du har lite trening i hvordan håndtere problemer sammen med andre, da tenker jeg at en gjennomgang av teori og praksis i konfliktløsning for par er vel verdt tiden.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS her:

Ja det er absolutt et vond sirkel. Og ja, han furter når jeg går inn på visse temaer. Det er bestandig jeg som begynner disse ubehagelige samtalene. Det og synes jeg egentlig er litt irriterende, men så kommer han med utsagn nå og da, som hinter til at vi har samme målet, bare at han har det ikke travelt i det hele tatt og forstår ikke at tiden renner ut.

Må også si at jeg har vokst opp slik. Moren min eksploderer bare man sier noe på feil måte, og da har det gått ut over alle i huset. Ikke hyggelig. Har også hatt vanskelig for å akseptere en god del av egne følelser. Føler det er irrasjonelt av meg å bli irritert på enkelte ting og føler ofte at jeg blir misforstått. Ofte at folk eskalerer det jeg sier, og at jeg kanskje utrykker meg feil.

Men finnes det kurs i konflikthåndtering? Med teori og praksis? Har aldri hørt om det.

 

Anonymkode: eed51...13d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert ikke noe bra råd dette, men om noen ikke vil snakke om vanskelige temaer som trengs å snakkes om så hjelper det å være på gråten og fortvilet. Da legger de seg litt mer i selen for å hjelpe. 

Men ja, slitsomt med mennesker som bare skal late som om vanskelige temaer ikke finnes og ignorere disse. 

Anonymkode: 00a00...770

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

finnes det kurs i konflikthåndtering? Med teori og praksis? Har aldri hørt om det.

 

Anonymkode: eed51...13d

Ja, det finnes. Men det er ofte innstilt på megling mellom andre folk. Noen har fokus på egne følelser. 

Et kurs i å uttrykke følelser kunne kanskje passe for deg. Stikkord: empati, hjertespråk, giraffspråk, ikke-voldskommunikasjon. 

Anonymkode: 96cb0...cbf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...