Fått innvilget keisersnitt, og skammer meg

[AnonymBruker]

Jeg har fått planlagt ks 2 ganger, og min første fødsel var vel ikke akkurat det folk flest ville kalt traumatisk (den var det for meg da). 

Merker at folk lurer, men ingen har turt å si noe til meg direkte. Når de spør sier jeg bare at det er (var) det beste for både mor og barn. 

Nå siste gang var det sykt mye vondere enn første. Må si at ks nr 2 var en helt annen opplevelse enn 1, når det gjelder formen etterpå.. 

Anonymkode: 6d620...95c

[AnonymBruker]

Helt ærlig, velg det DU er mest komfortabel med, ungen kommer ut uansett. Men husk at du har fått innvilget keisersnitt av en god grunn! Å gå inn i en fødsel med angst, redsel og stress ender forti et nytt hastesnitt, det er jo ikke noe du ønsker å oppleve igjen.

Husk det er stor forskjell på hastekeisersnitt og planlagt keisersnitt! Hastesnitt er sjelden en god opplevelse, vil jeg tro. Jeg hadde planlagt keisersnitt selv og det var ganske avslappet stemning, mannen var med på operasjonsstua og jeg var våken hele tiden (epidural). Det var litt sånn ut av kroppen opplevelse, men jeg var aldri redd eller syntes jeg gjorde en dårlig jobb som mamma fordi jeg ikke risikerte liv og helse ved å føde vaginalt... Rekonvalesenten var egentlig ok, det var ikke spesielt vond og brukte bare vanlig smertestillende i en ukes tid. Det verste var egentlig at magemusklene føltes som tidenes verste gangsperre i et par uker! 

 

Anonymkode: 33c4c...b6c

[Gjest Blondie65]

Hvem er det som skal blande seg i hva du velger å gjøre? Velg det som er best for deg. Medisinsk personell har vurdert det slik at du kvalifiserer til keisersnitt. Da skal vel resten av verden la være å bry seg.

Hvorfor må du fortelle hva du velger? Det er det da ingen som har noe med. 

Og så vil jeg si litt om dette med hva KG'ere synes: Jeg ser at enkelte er helt ekstremt opptatt av at deres syn skal nå gjennom og at man av den grunn ikke går av veien for ganske sterke uttrykk og virkemidler. Det må du la prelle av. Du har fått innvilget keisersnitt av medisinske årsaker - ingen på KG var tilstede under den konsultasjonen - eller for den slags skyld under forrige fødsel.

Jeg synes også at man må skille mellom den store diskusjonen om hvordan samfunnet skal forholde seg til fødekvinner og deres ønske om keisersnitt og deg som enkeltperson. Du må kunne tåle at noen diskuterer det store bildet der forskjellige meninger om keisersnitt fremkommer, uten at du tar det personlig. Riktignok mener jeg at enkelte er veldig dramatiske i sin argumentasjon, men utover det er det viktig å diskutere store linjer og samfunnsutvikling.

Lykke til med valget ditt - det *riktige* valget for DEG.

[KatyP]

I en situasjon med ekstrem angst er kroppen i total beredskap. I fight or flight modus. Dette er fryktelig hemmende for den som rammes. I en fødsel vil jo kroppen jobbe mot deg, fødselen kan trekke ut og det kan være svært ugunstig for både deg og babyen. Mildt sagt. Fødselsangst er ikke til å spøke med eller ta lett på. Du er fader meg tøff som gjør dette igjen og som tør å sette ord på din angst. Ved å gjøre det har du ivaretatt både din og ditt barns helse og sikkerhet. Vær stolt av det! 

Og folk mener alskens mulig om alt hele tiden. Særlig rundt svangerskap og fødsel. For stor mage, for liten mage, for mange ul, for få ul. Også dette med smertelindring da. Gud forby epidural liksom. Da har du ikke født ordentlig. Da er du ikke kvinne nok. Herregud! Du er verdens beste mor og deg selv som ivaretar egne og barnets interesser på den måten du mener er best! Lykke lykke til med fødsel og gratulerer som snart mamma til to😊

[Jadzia]

Nå er det sikkert ikke sånne som meg du vil ha svar av, siden jeg har en fødsel og et hastekeisersnitt bak meg. Men den som tror keisersnitt er en lett løsning, har ikke vært gjennom det før! Og ungen skal ut, på den ene eller andre måten. Hvordan spiller faktisk ingen trille! Det er ingenting å skamme seg over! Til tross for en grei fødsel første gangen, så var jeg livredd andre gangen. Faktisk var jeg mer redd da enn ved første. Hadde jeg mot all formodning blitt gravid igjen nå, hadde jeg aldri klart å gå gjennom en normal fødsel. Den siste satt et så hardt støkk i meg at det psykisk ikke er forsvarlig å prøve igjen. Jeg synes det krever mot å innrømme at man sliter med tanker og følelser rundt fødsel. Og be om hjelp for å gjøre det lettere. Det valget du tar, er et valg for deg og for babyen. At dere begge skal få en best mulig start sammen. Og det er virkelig ikke noe å skamme seg over! 

[AnonymBruker]

På 16.12.2018 den 0.11, AnonymBruker skrev:

Ja alle skriver hvor fælt det er, og det var fælt sist .. men jeg vil være mer forberedt nå, og i tillegg er det planlagt ! 

Anonymkode: f3765...1a1

Jeg har hatt to planlagte ks pga medisinske årsaker. Gikk helt fint begge to og langt fra fælt, to fine opplevelser. Ikke ha dårlig samvittighet!

Ønsker deg masse lykke til.

 

Anonymkode: 01964...4da

[Frostrose]

Selvsagt er ikke dette noe å skamme seg over! Vi har et godt system i Norge hvor de som trenger KS får KS. Da sier man ja takk, og trenger ikke å tenke mer på det. Om noen hadde spurt meg hvorfor jeg valgte KS, ville jeg svart "hva har du med det å gjøre?". Får være grenser for hva folk legger seg opp i. 

[Kitcat]

Jeg tror du overtenker dette, og legger alt for mye vekt på hva andre folk vil synes. Realiteten er vel at folk flest ikke bryr seg! Det viktige er jo at du skal få et barn 😍. 

Jeg tenker at du har to valg. Enten slår du deg til ro med valget om KS og begynner å tenke positive tanker om det. Et planlagt KS vil bli en fin og rolig opplevelse. Hvis folk spør og du ikke vil fortelle detaljer så sier du at KS ble valgt pga seteleie.

Eller, hvis du har et ønske dypt innerst inne om vaginal fødsel, så går du i terapi hos en jordmor som har spesialisert seg på fødselsangst. Slikt tilbud finnes i hvert fall i større byer. Da kan du få hjelp til å bearbeide traumer fra forrige fødsel, og utover i svangerskapet ta stilling til fødselsmetode. 

Uten hjelp til å bearbeide din angst tror jeg dessverre ikke du vil få noen god opplevelse av en vaginal fødsel igjen, sjansen er stor for at du vil motarbeide kroppen din. 

[AnonymBruker]

Kjenner meg helt igjen Ts, opplevde en dramatisk fødsel som endte i hasteks, og fikk innvilget et planlagt ks etter flere samtaler på sykehuset. Den første legen jeg møtte (en kvinne) forsøkte å skremme meg med alt som kunne gå galt med ks, og at jeg burde velge vanlig fødsel. Men de andre legene jeg møtte var helt fantastiske, og kunne ikke helt tro på meg når jeg fortalte om det kollegaen deres hadde sagt.

Så jeg var veldig i tvil etter jeg hadde fått ks innvilget. Jeg slet psykisk og hadde mye angst, sov dårlig om nettene. Da mannen og den eldste skulle reise vekk i bryllupp var jeg sikker på at de kom til å dø og at jeg aldri ville se dem igjen. Jeg satt og gråt hjemme hver dag. Og jeg var livredd for å dø uansett, vanlig fødsel eller ks. 

Men da dagen kom, så endret det seg. Jordmoren som tok i mot meg var veldig usympatisk, hun fant ut at ungen lå i tverrleie og ikke hadde festet seg, noe som er ganske alvorlig i seg selv. Og når hun leste min tidligere journal hvor det stod at jeg hadde mistet 2 liter blod, så sa hun bare tørt: «ja det var jo rikelig». Så kom jeg opp til operasjonsstuen og ble møtt av de fantastiske profesjonelle folkene som jobber der, og jeg følte meg SÅ trygg og glad. Og så lå jeg på bordet der, mannen satt ved siden av, og jeg slappet sakte men sikkert helt av. Så da barnet kom ut gråt vi av glede, det var en fantastisk lykkelig opplevelse. Så da tenkte jeg bare i ettertid; skulle ønske jeg hadde slappet mer av på forhånd og bare gledet meg til opplevelsen, for det var virkelig en nydelig opplevelse. 

Jeg skammet meg ikke på forhånd, men var veldig i tvil, og følte jeg måtte forklare så mye til enkelte folk. Og det er noe jeg ikke hadde giddet å gjøre igjen, men det er slik man lærer etterhvert, man blir tryggere med erfaringene man får og som man blir eldre. Ikke bry deg om andre og ikke si mer enn du har lyst til, for ingen har noe med det likevel😊

Anonymkode: 18e70...49e

[Sizz-]

Folk i den virkelige verden ser ikke ned på deg om du får keisersnitt.

Her på KG derimot er noe annet. Men KG er ikke «folk», men fylt av gribber og mammapoliti som tror de vet hva som er best for alle andre og dømmer alt de kommer over ved første mulighet. 

Men det skal du ikke bry deg om! KG er ikke den virkelige verden, og hadde du truffet disse gribbene face to face så hadde mesteparten ikke turt å sagt noe til deg om sine egentlige meninger uansett. 

Du velger det som er best for deg. Ferdig snakka  

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

3 minutter siden, Sizz- skrev:

Folk i den virkelige verden ser ikke ned på deg om du får keisersnitt.

Her på KG derimot er noe annet. Men KG er ikke «folk», men fylt av gribber og mammapoliti som tror de vet hva som er best for alle andre og dømmer alt de kommer over ved første mulighet. 

Men det skal du ikke bry deg om! KG er ikke den virkelige verden, og hadde du truffet disse gribbene face to face så hadde mesteparten ikke turt å sagt noe til deg om sine egentlige meninger uansett. 

Du velger det som er best for deg. Ferdig snakka  

Så enig! Jeg hadde aldri dømt noen som tok KS. Vil tippe at det blir den beste løsningen for meg også når den tid kommer. 

Lykke til ts

[AnonymBruker]

Jeg har akkurat samme erfaring som deg! Fikk innvilget ks på nr.2, men gikk mange runder med meg selv på om det var det beste valget. Tvilte helt til jeg lå på operasjonsbordet, og angrer ærlig talt bittelitt nå, med vakreste dattera mi på 2 uker på fanget. Men jeg hadde nok ikke vært 100% sikker uansett. Er så glad for at det gikk bra, ingen komplikasjoner, at jenta vår er sterk og frisk, og at det alt i alt ble en rolig, trygg og fin opplevelse, i motsetning til sist. Jeg føler meg også mye mer uthvilt, og ammingen har gått som en drøm. Men så "sørger" jeg litt fordi jeg nå har satt en øvre grense på hvor mange barn jeg kan få, om i det hele tatt noen fler. Syns også det er fælt å tenke på at jeg nuka immunforsvaret hennes med antibiotika under ks, og evt komplikasjoner som kan oppstå senere hos både henne og meg. Fikk også litt hetta av å lese om mor og baby som ble smitta av mrsa under keisersnittet sitt her på kg😵

Anonymkode: 60a69...a1d

[AnonymBruker]

7 timer siden, Kitcat skrev:

Jeg tror du overtenker dette, og legger alt for mye vekt på hva andre folk vil synes. Realiteten er vel at folk flest ikke bryr seg! Det viktige er jo at du skal få et barn 😍. 

Jeg tenker at du har to valg. Enten slår du deg til ro med valget om KS og begynner å tenke positive tanker om det. Et planlagt KS vil bli en fin og rolig opplevelse. Hvis folk spør og du ikke vil fortelle detaljer så sier du at KS ble valgt pga seteleie.

Eller, hvis du har et ønske dypt innerst inne om vaginal fødsel, så går du i terapi hos en jordmor som har spesialisert seg på fødselsangst. Slikt tilbud finnes i hvert fall i større byer. Da kan du få hjelp til å bearbeide traumer fra forrige fødsel, og utover i svangerskapet ta stilling til fødselsmetode. 

Uten hjelp til å bearbeide din angst tror jeg dessverre ikke du vil få noen god opplevelse av en vaginal fødsel igjen, sjansen er stor for at du vil motarbeide kroppen din. 

Har gått o terapi både forrige svangerskap og dette , frem til nå... Hjelper lite... 

Anonymkode: f3765...1a1

[Brunello]

Å ta keisersnitt bør forbeholdes de tilfellene det er medisinsk nødvendig. Keisersnitt er vesentlig dyrere enn normal fødsel. At noen som ikke trenger keisersnitt tar det, går til syvende og sist utover andre som ikke får den behandlingen de trenger.

[AnonymBruker]

40 minutter siden, Brunello skrev:

Å ta keisersnitt bør forbeholdes de tilfellene det er medisinsk nødvendig. Keisersnitt er vesentlig dyrere enn normal fødsel. At noen som ikke trenger keisersnitt tar det, går til syvende og sist utover andre som ikke får den behandlingen de trenger.

Fødselsangst gjør KS medisinsk nødvendig. Å forsøke å presse seg gjennom vaginal fødselsangst, kan medføre komplikasjoner som setter mor og barn i fare. Hvilket ofte vil medføre hastesnitt eller katastrofesnitt. Da er det bedre, både helsemessig og økonomisk, å innvilge planlagt snitt.

Anonymkode: 59efa...c6a

[AnonymBruker]

*vaginal fødsel med fødselsangst.

Anonymkode: 59efa...c6a

[Brunello]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fødselsangst gjør KS medisinsk nødvendig. Å forsøke å presse seg gjennom vaginal fødselsangst, kan medføre komplikasjoner som setter mor og barn i fare. Hvilket ofte vil medføre hastesnitt eller katastrofesnitt. Da er det bedre, både helsemessig og økonomisk, å innvilge planlagt snitt.

Anonymkode: 59efa...c6a

Mitt svar var på generelt grunnlag. Det kan godt hende at Ts trenger keisersnitt. Jeg stiller meg imidlertid undrende til at fødselsangsten er økende samtidig som det er tryggere å føde på norske sykehus. Tidligere fikk man bare keisersnitt dersom det var medesinsk nødvendig. Da var det langt færre keisersnitt enn det det er i dag. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Brunello skrev:

Mitt svar var på generelt grunnlag. Det kan godt hende at Ts trenger keisersnitt. Jeg stiller meg imidlertid undrende til at fødselsangsten er økende samtidig som det er tryggere å føde på norske sykehus. Tidligere fikk man bare keisersnitt dersom det var medesinsk nødvendig. Da var det langt færre keisersnitt enn det det er i dag. 

Over halvparten av de som søker elektiv snitt på bakgrunn av fødselsangst, gjør det med tidligere fødsel bak seg. At det er trygt å føde ved norske sykehus betyr ikke at det bare er gode fødselsopplevelser. En fødsel kan være uten store komplikasjoner på papiret, men oppleves traumatisk for fødekvinnen. Manglende smertelindring er også ofte en faktor. Det er flere som må føde uten smertelindring fordi man må vente på anestesilegen eller at jordmor drøyer med å bestille. Eller at den ikke virker. 

Anonymkode: 6bf53...e1e

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg helt igjen Ts, opplevde en dramatisk fødsel som endte i hasteks, og fikk innvilget et planlagt ks etter flere samtaler på sykehuset. Den første legen jeg møtte (en kvinne) forsøkte å skremme meg med alt som kunne gå galt med ks, og at jeg burde velge vanlig fødsel. Men de andre legene jeg møtte var helt fantastiske, og kunne ikke helt tro på meg når jeg fortalte om det kollegaen deres hadde sagt.

Så jeg var veldig i tvil etter jeg hadde fått ks innvilget. Jeg slet psykisk og hadde mye angst, sov dårlig om nettene. Da mannen og den eldste skulle reise vekk i bryllupp var jeg sikker på at de kom til å dø og at jeg aldri ville se dem igjen. Jeg satt og gråt hjemme hver dag. Og jeg var livredd for å dø uansett, vanlig fødsel eller ks. 

Men da dagen kom, så endret det seg. Jordmoren som tok i mot meg var veldig usympatisk, hun fant ut at ungen lå i tverrleie og ikke hadde festet seg, noe som er ganske alvorlig i seg selv. Og når hun leste min tidligere journal hvor det stod at jeg hadde mistet 2 liter blod, så sa hun bare tørt: «ja det var jo rikelig». Så kom jeg opp til operasjonsstuen og ble møtt av de fantastiske profesjonelle folkene som jobber der, og jeg følte meg SÅ trygg og glad. Og så lå jeg på bordet der, mannen satt ved siden av, og jeg slappet sakte men sikkert helt av. Så da barnet kom ut gråt vi av glede, det var en fantastisk lykkelig opplevelse. Så da tenkte jeg bare i ettertid; skulle ønske jeg hadde slappet mer av på forhånd og bare gledet meg til opplevelsen, for det var virkelig en nydelig opplevelse. 

Jeg skammet meg ikke på forhånd, men var veldig i tvil, og følte jeg måtte forklare så mye til enkelte folk. Og det er noe jeg ikke hadde giddet å gjøre igjen, men det er slik man lærer etterhvert, man blir tryggere med erfaringene man får og som man blir eldre. Ikke bry deg om andre og ikke si mer enn du har lyst til, for ingen har noe med det likevel😊

Anonymkode: 18e70...49e

Godt med forståelse , og at vi er flere som har vært i samme situasjon! Det er ikke lett , selv om mange tenker « du er jo redd for å føde så nå er du vel lykkelig med å få ks», så er ikke det et lett valg heller.. gruer meg også, men skal prøve som du sier å slappe mer av of glede meg... ikke lett ! Gleder meg bare til formen er bedre etter ks og baby er ute osv.... da skal jeg aldri gå igjennom dette igjen ! Puuuh..... 

Anonymkode: f3765...1a1

[AnonymBruker]

9 timer siden, KatyP skrev:

I en situasjon med ekstrem angst er kroppen i total beredskap. I fight or flight modus. Dette er fryktelig hemmende for den som rammes. I en fødsel vil jo kroppen jobbe mot deg, fødselen kan trekke ut og det kan være svært ugunstig for både deg og babyen. Mildt sagt. Fødselsangst er ikke til å spøke med eller ta lett på. Du er fader meg tøff som gjør dette igjen og som tør å sette ord på din angst. Ved å gjøre det har du ivaretatt både din og ditt barns helse og sikkerhet. Vær stolt av det! 

Og folk mener alskens mulig om alt hele tiden. Særlig rundt svangerskap og fødsel. For stor mage, for liten mage, for mange ul, for få ul. Også dette med smertelindring da. Gud forby epidural liksom. Da har du ikke født ordentlig. Da er du ikke kvinne nok. Herregud! Du er verdens beste mor og deg selv som ivaretar egne og barnets interesser på den måten du mener er best! Lykke lykke til med fødsel og gratulerer som snart mamma til to😊

Tusen takk !! 

Jeg har fått så mange fine svar i denne tråden , godt det finnes gode folk her inne også , ikke bare de som slenger stygge kommentarer eller nedvergende ting ! 

Anonymkode: f3765...1a1